NR.

4-2007 • ISSN 0807-7002

Organ for Norsk Sykepleierforbunds Landsgruppe av Sykepleieledere
Lederen
Kjære medlemmer
Takk for den tillitt jeg ble vist ved å bli valgt
som sentral leder for LSL i generalforsamlingen
i Trondheim i september.
Jeg måtte nøye vurdere om det ville være mulig
å kombinere vervet ved siden av en svært travel
jobb som virksomhetsleder i Stavanger Kom-
mune.
Imidlertid ble svaret ja, fordi det gir mulighet til
å påvirke ved store og viktige utfordringer.
Nylig avviklet Norsk Sykepleierforbund sitt
landsmøte i Oslo hvor mange og viktige saker
for sykepleiere og norsk helsevesen var på agen-
daen.
Ledere av fagruppene deltok på landsmøtet med
tale og forslagsrett og de kom med mange gode
innlegg. Møtene var lange og varte til over mid-
natt hver dag!
Landsmøtet bekreftet at utfordringene står fort-
satt i kø !
Morgendagens helsevesen vil og skal
sykepleieledere være med å utforme.
Sykepleieledere har en av de viktigste nøkkelpo-
sisjoner i norsk helsevesen. Lederansvaret inne-
bærer å være rollemodell i både faglige, etiske og
kommunikasjonsmessige sammenhenger. Dag-
lig balanserer vi mellom stramme økonomiske
rammer og det å tilby en faglig forsvarlig helse-
tjeneste.
Ansvarlig utgiver: Redaktør
Styret i NSF´s Landsgruppe Karl Henrik Nygaard
av Sykepleieledere Tlf.: 55 90 39 27
E-post: karl.henrik.nygaard@
Forsidebilde er tatt av sykepleierforbundet.no
Karl Henrik Nygaard
K I R S T E N H A R S TA D
Ledersatsing har vært prioritert område i Norsk
Sykepleierforbund siden opprettelsen i 1912.
Det er NSF sin klare oppfatning at sykepleiere,
som er ledere, har et betydelig ansvar for kvalitet
og god praksis. Ledere har en nødvendig rolle
for at helsetjenesten skal nå sine mål og drive
faglig forsvarlig. Landsgruppen for sykepleieledere
øns-ker å være en premissleverandør og drøf-
tingpartner for vår moderorganisasjon. Bruk oss,
vi har mye kunnskap og erfaring å bidra med!
I dag er det mange sykepleieledere som melder
seg ut av NSF. Det er svært uheldig og vi må
gjøre en innsats for å averge dette. Det er av stor
betydning at sykepleieledere og organisasjonen
Norsk Sykepleierforbund kan tale med ”samme
stemme”. Det vil si gi forente innspill som kan
være med å styrke økonomiske rammer og sørge
for muligheter til en reell faglig forsvarlig helse-
tjeneste i Norge. NSF kan blant annet være med
å gi oss verktøy til å dokumentere slik at politi-
Layout og produksjon:
Designtrykkeriet AS
Postboks 3171 Årstad, 5829 Bergen
Tlf.: 55 20 77 88 Faks: 55 20 77 89
E-post: firma@designtrykkeriet.no
ISDN: 55 29 61 00
kere og myndigheter forstår våre krav. Det må LSL samarbeider godt med de nordiske landene
jobbes ut normer som vi som ledere kan bruke i i Ledarnas Nordiske Netverk, LNN
våre budsjettkrav. Er det akseptabelt å ha en Det gir store muligheter for å utveksle kunn-
sykepleier med ansvar for 100 pasienter eller skap,kompetanse og erfaring innen organisasjon
mer ved et sykehjem i 2007? Mitt svar er klart og lederskap. Årets lederseminar i LSL blir der-
nei! for i år sammen med de nordiske landene!
Håper derfor dere vil benytte den flotte mulig-
I bildet med begrensede ressurser må også nev- heten til å reise på:
nes sykepleiermangelen, som er økende i flere
Leder konferanse i Stockholm 8 og 9 mai 2008
kommuner. Til daglig må flere benytte seg av
sammen med nordiske sykepleieledere i LNN .
innleiebyråer. Det er en lite hensiktsmessig, dår-
lig og dyr løsning. På landsmøtet ble det opplyst Tema: Nye tanker-nye løsninger.
at 5000 sykepleiere ønsker andre jobber. Det er
Få med leder kollegaer og kombiner det med
helt uakseptabelt, i en tid hvor vi har behov for
en weeken hvor dere får både kunnskap og
å øke sykpleiekompetansen! Alle virkemiddel
kosetur! Vær tidlig med å melde dere på,
må settes inn i kampen for å få beholde og
(www.ledarskapkonferensen.se) Bestill fly nå så
rekruttere sykepleiere! Lønn er ett av dem, og
kan du en få en rimelig fly tur.
det er arbeidsgiverorganisasjonene som må og
kan sørge for å få økt rammen slik at den gir
Til slutt vil jeg få takke Karl-Henrik Nygaard for
mulighet for reell likelønn! Også (og ikke minst)
flott tidskrift og det avgående styret for deres
for ledere!
innsats!
Skolen fikk i sin tid en ekstra milliard, nå er det
sykpleierene sin tur!
Nå står julen for tur
og jeg vil bare ønske dere alle:
I samarbeid med flotte sykepleieledere i det nye
styret i LSL skal jeg stå på!
Vi er et nytt kapittel i en 40 år gammel fagrup- Riktig
pe, som ønsker å være med på utvikling av fag og
organisasjon. I disse data-tider vil vi nok også
God Jul og
legge om noe av driften! Vi vil blant annet endre Godt Nyttår.
fra tidskrift til medlemsblad som sendes via net-
tet. Vi anmoder dere alle å sende inn stoff som
kan være interessant for lederkollegaer. Vi ber KIRSTEN HARSTAD
dere alle sende oss e-mail adressen sin til sekre- Leder
tær/web ansvarlig:
kirstin.bruland@helse-forde.no

3
INNHOLD

2 leder

5 nytt styre i NSG LSL

10 redaktøren har ordet

11 Jubileumskonferanse i
Trondheim

37 Forfatterportrettet Eva Gjengedal

og Ragnar Fjelland

49 Stor aktivitet og interesse for

POLIS aktivitet på Vestlandet.

50 Erfaringer med sykehusreformen

54 Kronikk. Forflyttning - en del

av helheten

61 Aktuelle bøker.
Det nye styret i NSF LSL, fra venstre Mona S. Oppedal, Kirsten Harstad, Hanne Ness Eidsvik, Kirsten Bruland og Rita
Jørgensen. Marta F. Holtet og Kari Krosby var ikke tilstede da bildet ble tatt.
Det nye styret i NSF LSL
Kirsten Harstad LEDER
Utdannet sykepleier ved Stavanger Sanitetsfor-
enings Sykepleierskole i 1975. Videreutdannelse
og en rekke kurs innen ledelse, kommunikasjon
og avtaleverk.
Bred praksis fra i hovedsak kommunehelsetje-
nesten i Rogaland. Har vært avdelingssykepleier,
soneleder, virksomehetsleder og helse og sosial-
sjef i Stavanger kommune. Har også vært fylkes-
leder i NSF Rogaland fra 1995 til 2002. Har i
tillegg bred politisk kompetanse fra en rekke
politiske verv.
Er opptatt av at sykepleierlederen har en av de
viktigste nøkkelposisjoner i Norsk Helsevesen.
Mener at morgendagens lederne skal være med å
utforme morgendagens helsevesen!
NSF ledelse må verdsette lederne, gi dem innfly-
telse og lytte til hvordan det er å ha ansvar for
helsevirksomheter sett fra arbeidsgiversiden. Er
opptatt av å få til en tettere dialog med ledelsen
i NSF slik at vi får være premissleverandører og
delta i prioriterings- og fordelingsdebatter. Vi
må kunne forvente at NSF ledelse selv er repre-
sentert på de arena som vi som ledere blir invi-
tert til og sørge for en direkte dialog.
Er ellers opptatt av at sykepleiere med lederan-
svar må ta utfordringen og det lederansvar som
ligger i å være rollemodell både for faglige, etis-
ke og kommunikasjonsmessige sammenhenger.
I balansen mellom stramme økonomiske ram-
mer og det å tilby en faglig forsvarlig tjeneste er
det en utfordring å sørge for et arbeidsmiljø
hvor dette er mulig. Hun mener det er viktig
med støtte fra NSF for å få rammer hvor dette
er mulig!
5
 Marta F. Halset NESTLEDER
I tillegg til sykepleierutdanningen har hun ut-
dannelse innen helserett, ledelse, sykepleieviten-
skap (mellomfag) pedagogikk og veiledning.
Har også en rekke andre kurs, blant annet innen
familiterapi og revisjonsmetodikk.
Har bred bakgrunn fra arbeidslivet. Har vært
sykepleier, avdelingssjef/ seksjonsledere ved medi-
sinsk klinikk i Helse Førde, fagkonsulent i NSF
sentralt, fylkessykepleier i Sogn og Fjordane. Har
bred erfaring fra politiske fora og har også vært til-
litsvalgt i NSF. Har også vært ordfører (inntil høs-
ten 2007) i Vik kommune. Er blant opptatt av at
sykepleiere må være engasjerte i den offentlige
debatten. I forhold til ledere ser hun det som
naturlig at styret i landsgruppen har nær og tett
kontakt med den sentrale ledelse i NSF.
Kirstin Bruland SEKRETÆR/WEB-ANSVARLIG
Ferdig utdannet sykepleier i Førde i 1986. Har
arbeidet både i sykehus og hjemmebaserte tje-
nester både som sykepleier, avdelingssykepleier,
institusjonsstyrer, soneleder, oversykepleier og
avdelingssjef. Er nå avdelingssjef for lærings og
mestringssenteret i Helse Førde.
Hun har utdanning i helse og sosialadministra-
sjon, arbeids og organisasjonspsykologi, veiled-
ning og medisinsk statistikk. Har ellers vært aktiv
deltaker i prosjektet “God på fag og ledelse” og
har være med i ressursgruppen til LSL fra starten.
Som medlem i styret ønsker hun et særlig fokus
på nettverksbygging for sykepleieledere, å synlig-
gjøre sykepleieledere som viktige premissleve-
randører, ledelse som fag og at god ledelse er vik-
tig for god sykepleie. Er ellers opptatt av ledel-
sesutvikling.
6
Hanne Ness Eidsvik SEMINARANSVARLIG
Utdannet sykepleier i 1994, har ellers utdan-
nelse innen dokumentasjon og saksbehandling
og faglederutdanning. Var hjelpepleier før hun
begynte tok sykepleiertudannelsen. Har arbedet
som sykepleier på universitetssykehuset i Nord-
Norge. Er nå virksomhetsleder i pleie og omsorg
i Lenvik kommune.
Er opptatt av at arbeidsforholdene for ledere skal
være gode. Det gjelder ikke minst i tider med
sterkt fokus på økonomi. Mener det er viktig å
sette fokus på veiledning for ledere. På det helse-
politiske plan er hun særlig opptatt av samhand-
ling mellom kommunehelsetjenesten og spesia-
listheletjenesten. Hvordan takle press fra syke-
hus og stadig tidligere utskriving av pasienter, ser
hun på som en særlig utfordring.
Rita Jørgensen KASSERER
Er utdannet ved Finnmark sykepleierhøyskole
med eksamen 1987.
Desentralisert lederutdanning via BI - siste eksa-
men 2001 og tok del i nasjonalt topplederpro-
gram i 2005/ 2006.
Har bred praksisbakgrunn både som sykepleier,
avdelingssykepleier og avdelingssjef fra de ulike
nivåene i helsesektoren. Siden 2004 har hun
arbeidet som avdelingssjef ved sykepleiertjenes-
ten ved Kirkenes sykehus.
I LSL er hun særlig opptatt av å videreføre den
satsningen som NSF har startet med i forhold til
“God på fag og ledelse”, altså kompetanseheving
innen for ledelse for sykepleieledere. Å heve
lønnsvilkårene for sykepleieledere og da spesielt
avdelingssykepleiernivået, er et annet område
hun vil prioritere høyt.
 Styret i Landsgruppa for sykepleieledere
Mona Solrun Oppedal MEDLEMSANSVARLIG
NSF LSL
valgt på GF 10. september 2007
Har sykepleiereksamen fra Haukeland syke-
Kirsten Harstad leder (LNN-ansv.)
pleierhøyskole i 1984 og videreutdanning i anes-
Adresse: Forane 17
tesisykepleie i 1991. Har ellers utdannelse innen 4033 Stavanger
pedagogikk, arbeidslivspsykologi, ledelse og Tlf. 917 04 793
forskningsmetode. E-post: kharstad@stavanger.kommune.no
kirsten.harstad@lyse.net
Har i hovedsak arbeidet ved Haukeland sykehus,
Nevrokirurgisk avdeling, sykepleier, assisterende Marta Halset nestleder
avdelingssykepleier, avdelingssykepleier på seng- Adresse: 6893 VIK I SOGN
Tlf. 905 92 566
eavdeling, på poliklinikk, anestesiavdeling og E-post: maha@vik.kommune.no
akuttmottak. Marta.finden.halset@sogn.no
Har ellers arbeidet på Hammerfest sykehus og
Kirstin Bruland, Sekretær / web-ansvarlig
Diakonissehjemmet Haraldsplass i Bergen.
Adresse: Moldtaksvegen 23
6800 Førde
Tlf. 41615102
Kari Krosby STYREMEDLEM E-post: kristin.bruland@helse-forde.no

Mona Solrun Oppedal

Utdannet sykepleier på Haukeland Sykepleier- Medlemsansvarlig
skole i januar 1974. Jobbet som sykepleier i Nordahl Rolfsens vei 1
5094 Bergen
sykehus og kommunehelsetjenesten i Tromsø
Tlf. 55281699
fram til 1981. Videreutdannelse i operasjonssy- E-post: mona.oppedal@helse-bergen.no
kepleie. Har hatt en rekke lederstillinger som m.s.opp@online.no
avdelingssykepleier, oversykepleier, avdelingssjef,
Hanne Ness Eidsvik
styrer, sykepleiekoordinator og legevaktsleder. Er Seminaransvarlig
nå ass. Avdelingssjef i et felles akuttmottak med Tårnelv
legevakt og sykehusets akuttmottak i Bærum. 9302 Rossfjordstraumen
Tlf. 957 71 890
Kari Krosby har jobbet innen offentlig og privat Hanne.nes.eidsvik@lenvik.kommune.no
helsetjeneste, med administrasjon og ledelse, fag,
kvalitet, endringer og omorganiseringer. Rita Jørgensen
Kasserer
Hun har utdannelse innen ledelse og endringsled-
Parnassveien 29
else. Har vært tillitsvalgt i NSF og aktiv som styre- 9900 Kirkenes
medlem i Landsgruppen av operasjonssykepleiere. Tlf. 97156807
Hun er opptatt av å bidra til at sykepleielederen E-post: rita.jorgensen@helse-finnmark.no

skal få en bedre og respektfull hverdag, med res- Kari Krosby Styremedlem

surser nok til å møte de oppgaver og utfordringer Bjørnebærstien 65
som kommer. At lederen har mulighet til å gi 1348 Rykkin
Tlf. 970 23 631
pasientfokuset større plass og at faglig utfordring- E-post: kari.krossby@gmail.com
er møtes med velkvalifisert personell han/hun har
bidratt til å utvikle, er også viktig for henne.
 inviterer til SEMINAR FOR LEDERE
30. januar – 1. februar 2008
på Quality Hotell Fagernes
TEMA: LEDELSE + FAG = SANT ???
ONSDAG 30. JANUAR
FAGET I FOKUS I EN TRAVEL HVERDAG
Foreleser: Lege/forsker Per Olav Vandvik.
Sykehuset-Innlandet
• Hva betyr kunnskapsbasert praksis?
Fra spørsmål til svar i en travel hverdag.
• Hvordan kan jeg som leder motivere og legge
til rette for kunnskapsbasert praksis der jeg
jobber?
Årsmøte i NSF – LSL Lokalgruppe i Oppland
TORSDAG 31. JANUAR
MOTIVERENDE LEDELSE – FRA TEORI TIL
PRAKSIS
Foreleser: Psykolog, coach og motivator
Trond Haukedal
Bergen kompetanseutvikling AS
• God kommunikasjon – ”kommunikasjonspsy-
kologi” – hva, hvorfor, hvordan?
• Om samarbeid, teamarbeid og teamutvikling
• Hvordan bygge et omdømme som ”god
leder”?
• Om holdningers rolle for vår atferd og våre
prestasjoner.
• ”Endringspsykologi”
8
• Forholdet mellom IQ, EQ og SQ – verdiers rolle i
jobbhverdagen
• Om egenutvikling, selvledelse og egenverdi –
hva, hvorfor og hvordan?
• Om positivitet og humor som strategisk virke-
middel for å bygge en god organisasjonskultur!
Festmiddag og sosialt samvær = NETTVERK
FREDAG 1. FEBRUAR
DIVISJON SYKEPLEIE – GODT NYTT OM FAG-
LEDELSE
Divisjon for sykepleie,- en ny organisasjonsmodell
og ikke keiserens nye klær.
Foreleser: Janne Sonerud, direktør, divisjon
for sykepleie
Akershus universitetssykehus
Divisjon for sykepleie – en mulighet til å ta faget
tilbake?
Foreleser: Kristin Bang, direktør helsefag,
Akershus universitetssykehus
Hva kan vi lære av det som er skjedd på Akershus
universitetssykehus?
I plenum lufter vi synspunkter, spørsmålsstillinger
og forslag på hvordan vi kan ta faget vårt tilba-
ke både på sykehus og i kommunene!
Oppsummering og avslutning.
 PÅMELDING TIL LEDERSEMINARET PÅ FAGERNES
30. JANUAR – 1. FEBRUAR 2008

NAVN:

ADRESSE:

POSTNR. OG POSTSTED:

ARBEIDSSTED: TLF. ARBEID :

TITTEL:

TLF. PRIVAT: MAIL:

Sett et kryss i høyre kolonne for ditt valg

DELTAKERAVGIFT KR. 1500,- FOR MEDLEMMER I NSF-LSL

KR. 2000,- FOR ANDRE
HOTELLPAKKE KR. 2510,- I ENKELTROM M/FULL PENSJON UNDER HELE SEMINARET
KR. 2150,- I DOBBELTROM M/FULL PENSJON UNDER HELE SEMINARET
DAGPAKKE KR. 425,- SOM INKL. 3 KURSDAGER MED ALLE KAFFEPAUSER,
NB: Betales av alle SAMT LUNSJ 31/1
som bor privat
FESTMIDDAG, 31.01, KR. 495,- 3 RETTERS MIDDAG OG 3 GLASS VIN/ØL ELLER MINERALVANN
For de som bor privat
For medlemmer av NSF-LSL Oppland:
Ønsker å delta på årsmøtet 30.01. :

VIKTIG OPPLYSNING:

Mange vil gjerne delta på lederseminaret og styret har derfor besluttet å benytte de fleste av
rommene på Fagernes Hotell som dobbeltrom. Suitee kan med fordel benyttes av tre personer.
Håper du også kan tenke deg å dele rom, slik atr flest mulig får plass på seminaret.

Oppgi her hvem du ønsker å dele rom med:

BINDENDE PÅMELDING SENDES INNEN 6. januar 2008 til:

Anne Gine Kristiansen
Bakkalykkja 1 b
2614 Lillehammer
Tlf./fax: 61 25 38 76, Mobil: 482 66 812
DERSOM DU BRUKER FAX., MÅ DU SENDE KOPI PR. BREV.

Ta kontakt snarest! Det er rift om plassene.

9
Redaktøren har ordet
Finale
I bokmålsordboken er finale definert som ”slutt,
avslutning, sluttscene av sonateverk, sluttscene i
en operaakt og avsluttende kamp i en konkur-
ranse”. Jeg er usikker på hvilken av disse betyd-
ningene som nærmest å bruke nå. Dette er det
siste nummeret av tidsskriftet Sykepleielederen.
Det som begynte som et medlemsblad for
Landsgruppen av sykepleieledere og som mer
eller mindre planlagt endret seg til et tidsskrift
med bredt fokus på ledelse, avsluttes med dette
nummeret. Dette er slutten på et tidsskrift som
har nådd bredt med sin innfallsvinkel med å se
ledelse av sykepleien og helsevirksomheter, i en
større kulturell og politisk sammenheng. Vi har
hatt mange lesere og vi vet at vi har inspirert
mange til selv å gjøre studier, forske og søke
kunnskap med basis i tips og ideer de har hen-
tet fra tidsskriftet. Det har imidlertid vært en
utfordring og vanskelig å få ledere til selv å for-
fatte artikler. Her bør lederne skjerpe seg. Å syn-
liggjøre sine erfaringer slik det nå er gjort i hef-
tet Kloke grep, viser at det finnes fortellinger fra
lederhverdagene som bør fortelles. Taus kunn-
skap er lite verdt om det ikke formidles slik at
andre kan høre det som formidles. Det ikke
lenger så mange som tror på nytten av å ”gjøre
det i det stille”, slik Sanitetskvinnene i sin tid
hadde det som sin ledetråd.
Selv om vi ikke har klart å få så mange til å skri-
ve, har vi likevel klart å løfte frem ledere i repor-
tasjer og intervjuer. Det er ledere som har vært
viktige for både faget og for ledelse i turbulente
tider. Det gjør også godt å vite at en del forsk-
ningsmiljøer innen ledelse og organisasjon, har
hatt nytte av tidsskriftet og aktivt bruker det i
forhold til sine studenter.
For meg som redaktør og leser, har det vært ni
lærerike år. Det var Målfrid Litlere som for ni år
10
siden var redaktør og lurte på om det var mulig
å publisere en kronikk jeg hadde hatt i Bergens
Tidende om Nina Karin Monsens bok Velferd
uten ansikt. Senere var det hyggelig å kunne sam-
arbeide med Jorunn Liland, før jeg selv tok på
meg oppdraget som redaktør. Det siste året har
det vært en avtale mellom meg, LSL og NSF om
at LSL dekker 25 % av lønnen min for redaktør-
arbeidet. Redaktørens 25 % stilling knyttet til
prosjektene litteratur og ledelse og forskning og
ledelse, har også kommet tidsskriftet til gode i
stor grad. Likevel – vekst og kvalitet har sin pris.
Omfanget på bladet har økt, trykkerikostnadene
og porto har også steget. Det har vært vanskelig
å få annonsører og inntektene til landsgruppen
har ikke klart å kompensere for utgiftene. Det er
synd.
Nå overtar Kirstin Bruland. Hun vil være
ansvarlig for medlemsblad som publiseres på
nettsidene til NSF LSL. Kirstin er en solid leder
som kjenner organisasjonen. Hun er en ressurs
der lederskap er tema. Det er derfor all grunn til
å tro at det hun leverer på nettstedet blir bra.
Før jeg forlater åstedet, vil jeg takke dem som
har trodd på prosjektet, de som har gitt gode
tilbakemeldinger, som har skrevet og latt meg og
leserne få ta del i deres
kunnskap. Jeg vil også
takke Designtrykket og
Sigmund Tunes, som
gjennom disse årene har
gjort det meste av jobben
med layouten. Takk til
dere! Takk for meg.
NSF LSLs lederkonferanse i
Trondheim 10 til 12.september
Tekst og foto: KARL-HENRIK NYGAARD

På de følgende sider gis det en omfattende presentasjon av innholdet i forelesningene som ble
presenterte på den årlige lederkonferansen til NSF LSL som i 2007 ble arrangert i Trondheim
10 til 12. september. Årets arrangement var spesielt. Denne gangen feiret ledergruppen sitt 40
års jubileum. Konferansen ble åpnet av Trondheims populære ordfører Rita Ottervik.

11
 Morgendagens helsetjeneste
– Hvilke utfordringer står vi overfor?

Kommunaldirektør Tor Åm

Kommunaldirektør Tor Åm er utdannet lege og har hatt vik-

tige posisjoner i norsk samfunnsliv. Han har blant annet
vært medlem av Wisløff- utvalget. Som foreleser ved konfe-
ransen hadde han fått utfordringen om å snakke om utfor-
dringene i morgendagens helsevesen.

Han tegnet et bilde av en velferdsstat med store
utfordringer. Den dramatisk økingen i antall
eldre vil øke presset på tjenester og gi mer kon-
kurranse om arbeidskraften. Rekrutteringen til
helsesektoren vil bli vanskeligere og økte for-
ventninger til velferdsstaten i forhold til kvalitet
vil også komme. Dette krever omfattende effek-
tiviseringstiltak om velferdsstaten skal opprett-
holdes på dagens nivå.
Krav til effektivisering
Tor Åm mente at det ikke var mulig å komme
videre uten effektiviseringstiltak. Det er urealis-
tisk å tenke seg at vi kan bygge ut dagens tjenes-
tetilbud i takt med utfordringene! Det er ikke
mulig å bygge ut både når det gjelder kvalitet og
kvantitet.
Å frigjøre arbeidskraft til helsesektoren ser han
på som en nødvendighet. Det må vurderes nye
måter å arbeide på på alle plan. Budsjettene må
styre. Vi må tenke nytt. Åm viste selv til eksem-
pler fra psykiatrien. Å legge ned plasser i institu-
sjonene for å frigjøre ressurser ved å bygge opp
ambulante tilbud i psykiatrien kunne være en
god ide, mente han.
Effektiviseringsmuligheter
Tor Åm presenterte en modell med 8 ulike stra-
tegier for å fremme effektivitet. Han la vekt på å
fremme mestring gjennom helsefremmende og
forebyggende tiltak, aktivitet og sosialt felles-
skap. Videre at det er nødvendig med god kon-
troll på tildeling av tjenester og ressursbruk.
Tilbudet om utredning, behandling og rehabili-
tering må også styrkes og målrettes i større grad.
Han la ellers vekt på at nødvendige tjenester sik-
res og har tilstrekkelig kapasitet og kvalitet. Å
skape et bedre samarbeid og samordning med
aktuelle instanser, er også nødvendig. Han
mente det var viktig også å trekke inn frivillige
lag og organisasjoner. Åm la vekt på viktigheten
av å bygge tjenestetilbudet i dialog med ansatte,
brukere, pårørende og samarbeidspartnere i til-
legg til å drive et aktivt kompetanse- og rekrut-
teringsarbeid. I dette arbeidet blir det også viktig
å sikre god informasjon og avklare og påvirke
forventninger. Dette innebærer også at man i
større grad arbeider med eget omdømme.
Kommunene og helse- og omsorgssektoren er
ofte dårlige på informasjon, sa han.
Organisering og ledelse
– for å møte framtidas krav
Når det gjelder utviklingstrekke i offentlig sek-
tor, ment Åm at vi har fått et system som er min-
dre autoritært enn før. Den økonomiske styring-
en er også blitt bedre. Det er blitt mer åpning for
kritikk, mente han. Brukernes posisjon er blitt

12
endret. De møter mer respekt nå og involveres
mer i de prosessene som er knyttet til tjenestene.
Det er også blitt mer viktig med økonomisk fri-
het innenfor gitte rammer, åpenhet og dialog.
Forventninger til lederne
Forventningene er store til dagens kommunale
lederne. Å beherske fag, økonomi og personal og
samtidig ha innsikt i egen rolle og helst være
usynlig er krevende. Å kunne rekruttere fremra-
gende medarbeidere og samtidig kunne motivere,
utvikle og myndiggjøre dem, er også et viktig
trekk som kreves av den ”gode” leder, ifølge Åm.
Det å ha autoritet uten å være autoritær, å kunne
kommunisere mål og gjøre de rette prioritering-
ene er andre kvaliteter som kreves. Den ideelle
leder skal også kunne gjøre de rette prioritering-
er, være etisk uklanderlig, gå foran i miljøkam-
pen, være der viktige ting skjer, ha kontroll og
ikke være opptatt av egen lønn.
Dagens ledere må ha tillit, være troverdig, kon-
sistente og gode til å kommunisere, overbevise
og lytte. Det er slik makt kan utøves i fremtiden,
sa Åm.
Pekefingeren er ikke lederens viktigste arbeids-
redskap, sa han.
Han mente ellers at innflytelse forutsatte kunn-
skap knyttet til fag, evne til å argumentere faglig,
og være kreativ når det gjelder å finne løsninger.
Den gode lederen bør også være utholdende og
ha styrke til å tåle kritikk. Evne å se fremover,
kunne være ydmyk og lyttende, tålmodig, men
også utålmodig når det kreves, er andre viktige
lederkvaliteter. Åm la vekt på lederens motive-
rende evner og evne til å bygge opp kompetanse
rundt seg selv, som kan supplere den kunnskap
han selv mangler. Egenskaper som god folke-
skikk og det å ikke bli ”tatt” av hverdagens
utfordringer blir også vesenlig.
I tillegg til de nevnte kvalitetene, la han vekt på
ledernes evne til å være nær og tilgjengelig.. God
økonomistyring, brukerinnflytelse, nedgang i
sykefravær, jobbe frem flere heltidsstillinger, for-
nøyde brukere og effektiv drift og kvalitetsutvik-
ling var andre forventninger til ledere på Åms
lange liste.
Brukerne i Trondheim
Brukerundersøkelser som er gjort i Trondheim
har vært viktige for å måle kvaliteten på tjenes-
tene. De har gitt viktig kunnskap til endrings-
prosessene. Endringene innebar blant annet at
det var utviklet målbare standarder for hva bru-
kerne kunne forvente av tjenester. Brukermed-
virkning var sentral i disse prosessene. Både bru-
kere og interesseorganisasjoner har vært repre-
sentert i brukerråd.
Fremtidens medarbeider
Fremtidens medarbeidere vil være mer utålmo-
dige, mer endringsorienterte og ha mindre
respekt for autoriteter og tradisjoner. De vil også
være preget av mindre lojalitet, mer individua-
lisme og mindre vilje til å dele den innsikt og
kompetanse de har med andre. Kravene til job-
ben vil også bli større. Et økende ønske om fri-
het og autonomi for den enkelte vil kjennetegne
den nye medarbeideren, som også motiveres
mer av lyst enn av plikt, mente Tor Åm.
Myndiggjøring
Er det mulig å dempe presset på velferdsstaten?
Åm trakk frem dette som et særlig viktig spørs-
mål. Han mente det stiller krav til å vurdere vår
egen arbeidsform. Det handler ikke bare om å
produsere tjenester, men i større grad om å sette
innbyggerne i stand til å takle egne problemer.
Ifølge Åm måtte det innføres tiltak for at inn-
byggerne i større grad enn før skal ha mulighet
til å mestre livets utfordringer. Begreper som
myndiggjøring og mestringsstrategi blir viktige i
denne sammenhengen. Myndiggjøringsper-
13
 spektivet må gjelde både for brukerne av tjenes-
tene og ansatte. Som eksempler på tiltak for å
skape myndiggjøring og å utvikle mestringsstra-
tegier, pekte han på; folkehelsearbeid, godt sosi-
alt arbeid, rehabilitering og tilrettelegging for
brukerinnflytelse.
Myndiggjøring av ansatte kan skje gjennom
utvikling av flate strukturer og selvstyre. Ansvar
og myndighet må ut i organisasjonen. Det må
bli mindre fokus på reglement og stillingsbeskri-
velser og mer fokus på målstyring, mente han.
Redskaper i en ny personalpolitikk er medarbei-
derundersøkelser og bedre internkontroll.
Åm la også vekt på at delegering ikke automatisk
betyr myndiggjøring.
Samordning og samhandling
Det er mange utfordringer knyttet til samhand-
ling og samordning mellom første og andrelinje-
tjenesten, og føringene fra sentrale myndigheter.
Omsorgsmeldingen og Nasjonal helseplan ble pekt
på som særlig viktig premissleverandører for
kommende års utfordringer i helsesektoren.
De åtte strategiene som Trondheim kommune
forsøker å følge er:
• Fremme mestring gjennom helsefremmende
og forebyggende tiltak, aktivitet og sosialt fel-
lesskap
14
• God kontroll på tildeling av tjenester og res-
sursbruk
• Styrke og målrette tilbud om utredning,
behandling og rehabilitering
• Sikre nødvendige tjenester med nødvendig
kapasitet og kvalitet
• Sikre samarbeid og samordning med aktuelle
instanser – inklusive frivillige lag og organisa-
sjoner
• Bygge tjenestetilbudet i dialog med ansatte,
brukere, pårørende og samarbeidspartnere
• Drive aktivt kompetanse- og rekrutteringsar-
beid
• Sikre god informasjon – avklare/ påvirke for-
ventninger og jobbe aktivt med omdømme
Indikatorer for måloppnåelse
Tor Åm mente at økt brukertilfredshet, rappor-
ter om bedre service, tilgjengelighet, felleskaps-
holdninger og færre propper i systemet er indi-
katorer på om man hadde nådd målene. Han
oppfordret til ballansert ressursinnsats og felles
drøftinger om forholdet mellom kostnader og
nytte. Avgjørende for valgene er om man ville
lykkes i økt mestringsevne, økt livskvalitet, økt
funksjonsnivå, redusert dødelighet og bedre
helse, sa han på slutten av sitt lange foredrag.
Hodet over vann,
eller vann over hodet
Seksjonsleder i GRUK Anders Vege
Anders Vege1 er seksjonsleder i GRUK- seksjon
for kvalitetsutvikling, Nasjonalt Kunnskapssen-
ter for helsetjenester. Han hadde med seg ferske
inntrykk fra Anchorage i Alaska der han har
fulgt helsetjenesten gjennom en uke og studert
erfaringen med en brukestyrt helsetjeneste. Han
tok utgangspunkt i de utfordringene som er
knyttet til den demografiske utviklingen i Norge
og trakk inn viktige perspektiver fra sitt
Alaskabesøk.
De overveldende utfordringene innen eldreom-
sorgen krever nytenking. Han mente at det var
all grunn for lederne til å spørre seg selv om de
hadde en organisasjon og et system som naturlig
kunne endres etter behov og som sikret at de
fortsatt kunne ha hodet over vannet. Hva skal i
så fall til for at ledere kan ha hodet over vannet
i fremtiden, spurte Anders Vege.
Southcentral Foundation, Alaska
Southcentral Foundation er en helseorganisasjon
som eies av innbyggerne og som gir helsetjenes-
ter til urbefolkningen i Anchorage og seksti min-
dre landsbyer i området. Det Anders Vege hadde
sett i Anchorage hadde imponert ham.
Tjenesten til Southcentral Foundation har ca.
45000 brukere. 14-15 forskjellige kulturer er
representert. Området er preget av langvarig
undertrykkelse av urbefolkningen. Det gjelder
både mennesker og kultur. Området er også pre-
get av høy arbeidsledighet med tilhørende rus og
sosiale problemer.
I Anchorage har de klart å løse store utfordring-
er på en god måte. Vege beskrev en situasjon der
det hadde vært svært lang ventetid for behand-
ling og legevaktsvurdering. Koordineringen av
helsetjenestene var dårlig og det var en uperson-
lig behandling av pasientene. Det ble rapportert
at det var en ny behandler ved hver konsultasjon
slik at pasientene måtte gjenta sin sykehistorie
ved hver gang de møtte legen. Brukerne ble
sendt rundt i systemet.
Det fantes ikke noe felles mål for tjenestene, som
kunne samle eller vise retning i Anchorage.
Systemet var dårlig formet i forhold til utfor-
dringene som skulle løses. Det var en kultur pre-
get av avstand mellom helsepersonell og bru-
kere. Et system preget av en ”de og vi” - hold-
ning. Svikten i det overordnede systemet var
også påfallende. Primærhelsetjenestene fokuser-
te heller på helsetjenester enn på helse. Det var
mangelfull koordinering mellom tilbudene,
sterkt fokus på økonomi og det manglet en hel-
hetlig politisk visjon for tjenesten.
For å løse utfordringene ble det satt i gang løs-
ningsorienterte prosesser. Det handlet om å
påvirke folks daglige valg.Dersom det profesjo-
nelle helsevesenet skulle kunne endre folks dag-
lige rutiner og valg, krevde det langvarig, per-
sonlige, tillitsfulle, åpne, respektfulle og ansvar-
lige relasjoner. Barrierer måtte bort for at relasjo-
ner skulle kunne bygges.
Anders Vege la vekt på viktigheten av å bygge en
visjon og holde den visjonen ved like. I
Southcentral Foundation var visjonen å utvikle et
urbefolkningssamfunn som følelsesmessig,
fysisk, mental og åndelig kan gi god helse. Dette
skulle gjennomføres gjennom samarbeid med
urbefolkningens eget samfunn.
I arbeidet ble det satset på deling av ansvar, for-
pliktelse til kvalitet og god helse for familien.
Prosjektet som startet for omtrent 10 år siden
synes å ha lykkes langt på vei. Tjenestemodellen
er nå endret. Nå har de en produksjonsmodell
som er lineær, tjenestestyrt, stedbunden og
objektiv. Tjenestene som leveres er synlige. I
Southcentral Foundation er det en servicemodell
som både er relasjonell, menneskelig, kompleks
og sirkulær. Tjenesteytere er blitt et hovedpro-
dukt og ansettelse, opplæring, veiledning og
modellering for å skape gode relasjoner er blitt
gjennomført.
Den omfattende reorganiseringen har medført
redusert medisinbruk, mindre inngrep og tiltak,
mindre påtrengende behandlinger, større følelse
av kontroll og mer informerte avgjørelser.
15
 Visjonen
Mye av lærdommen fra Alaska, mente Anders
Vege lå i det å ha en klar visjon. De viktigste
nøkkelbegrepene som også vi her burde ta til oss,
mente Vege var knyttet til at de i Alaska ikke
hadde fokus på omorganisering, men på en flek-
sibel utvikling, nye brukerroller og en ny medar-
beiderrolle. Stolte og bevisste medarbeidere byg-
get nå gode relasjoner gjennom sterke verdier.
Tydelig lederskap med mer ledelse og mindre
administrasjon og tilgjengelige metoder og verk-
tøy for å endre organisasjonen, var også sentralt.
Vege presenterte en modell for endring der de
viktigste spørsmålene er: Hva ønsker vi å oppnå?
Hvordan kan vi vite at endring er en forbedring?
Hva kan vi gjøre for å få til en endring? , er de
viktigste spørsmålene.
NSFs satsing for ledere
Fagsjef i NSF, Mette Ramstad Dønåsen
Hva skal til for at sykepleielederen fortsatt skal
være modig, tydelig, stolt og sterk og hvilke pla-
ner har og strategier har NSF?
Denne lange tittelen var utgangspunkt for
bestillingen og forventningen konferansedelta-
kerne hadde til fagsjef Mette Ramstad Dønåsen.
Hun innledet med å peke på at NSFs visjon om
å være modig, tydelig, stolt og sterk måtte være
mer enn en floskel.
Det innholder et krav om klarhet i hvordan vi
skal markedsføre sykepleien positivt, sa hun.
16
Bygge på det vi har
Å bygge på det vi har, er et viktig premiss for
endring. Fastlegeordningen, individuell plan og
nasjonal helseplan fremhevet han som viktige.
Nasjonal helseplan viser vei, mente han. Ellers la
Vege vekt på nasjonal strategi for kvalitetsutvik-
ling som viktig når det gjelder kompetanseutvik-
ling. Økt samarbeid mellom brukere og helsear-
beidere er en forutsetning for skape gode proses-
ser. For å oppnå dette må helsepersonen gi fra
seg autonomi og makt. Den enkelte helsearbei-
der og leder må tillate innsyn i egen praksis og
utvide bildet av egen verden. Det er viktig å
besøke den andres verden og være åpen for
endring, sa han og oppfordret de tilstedevæ-
rende til selvrefleksjon etter et tankevekkende
foredrag.
Vi ønsker at vi skal være stolte og at sykepleie
skal bety en forskjell for pasientene.
Fagsjefen pekte på det hun oppfattet som noen
av de viktigste utfordringene sykepleierlederne
har. Hun la vekt på det en rekke utfordrende
rammebetingelser for å kunne utøve et helhetlig
ansvar. Disse utfordringene er knyttet til både
pasienter, medarbeidere, organisasjon, fag og
økonomi. Hun var også inne på utfordringer
knyttet til omstillingsprosesser og tidsklemmen
som sykepleierne ofte står i. Flerfaglig samarbeid
og forbedringer når det gjelder samarbeidet
mellom de ulike nivåene i helsetjenesten, la hun
også vekt på.
Fire pilarer
For henne og NSF er det fire pilarer som er sær-
lig viktig når det gjelder sykepleiefaglige ledelse.
Det er helhetsperspektiv, pasientens behov,
ansvar for kvaliteten på sykepleien og en lærings-
fokusert praksis.
Det faglige ansvaret var naturlig i fokus for fag-
sjefen. Hun la vekt på sykepleiekunnskap som et
sentralt fundament i en helsetjeneste som satser
på effektivitet og kvalitet. Det er viktig at syke-
pleiere med lederansvar er orientert mot helhet,
koordinering og samarbeid slik at helsetjenesten
fungerer til det beste for pasientene og skaper til-
lit til befolkningen.
Sykepleiere med lederansvar må kunne vurdere
hvilken kompetanse, bemanning og faglig utvik-
ling som er nødvendig for at pasientene skal få
best mulig behandling og for at tjenesten drives
faglig forsvarlig, sa hun.
NSF og lederne
Det har i perioder vært hevdet at ledere melder
seg ut av NSF i stor grad. Dette medfører i liten
grad riktighet. Mange av de som har meldt seg
ut, ønsker også å melde seg inn igjen. Det er
gjort en frafallsundersøkelse for å avklare hvor de
som har meldt seg ut har forlatt organisasjonen.
Mette Ramstad Dønåsen gjorde rede for noen av
resultatene av undersøkelsen. Hun pekte blant
annet på at det at noe av kritikken mot NSFs
politikk, kan ha sammenheng med at mange
sykepleieledere har mistet sine posisjoner i fore-
takene.
Undersøkelen viser også at en del sykepleiere i
sentrale lederposisjoner ikke opplever seg som
sykepleiere. Noen føler at NSF ikke gjør noe for
dem.
Fagsjef Dønåsen mente at det var viktig at NSF
jobber aktivt for at sykepleiere i lederposisjoner
har rammebetingelser som sikrer at de kan utøve
ledelse. Videre var det for henne viktig at NSF er
pådriver for at sykepleieledere sikres støtte, kom-
petanseheving og faglig oppdatering tilpasset sitt
nivå, som særlige utfordringer.
Hun tok opp noen av de utfordringene ligger i
helsesektoren. Det synes blant annet å bli skar-
pere prioriteringskkonflikter og større helsemes-
sige ulikhet i befolkningen. Det er også slik at
dilemmaer i større grad desentraliseres og at
ansvar skyves fra politikere til ansatte. Dette

KLOKE GREP
På landsmøtet i november presenterte ble heftet Kloke grep – fortellinger fra sykepleiere med lede-
ransvar, presentert. Heftet innholder fortellinger som ledere som deltok i prosjektet God på fag
og ledelse, skrev i 2006. Over 300 ledere deltok da på regionale samlinger. En viktig del av sam-
lingene var å bevisstgjøre, dele og reflektere og over gode eksempler på lederkompetanse for
siden å kunne bruke denne innsikten i praksis. I dette heftet har Trulte Konsmo fra GRUK/
Kunnskapssenteret, samlet og kommentert en rekke av de historiene ledere har skrevet.
Historiene er delt inn i tre hovedområder: betydningen av sykepleiefaglig kompetanse, betyd-
ningen av kompetanse i ledelse og betydningen av kunnskap om forbedring. Konsmo setter his-
toriene inn i et helhetlig og teoretisk perspektiv. Det gis også en presentasjon av den såkalt IA-
teknikken , Appreciative Inquiry, som lå til grunn for prosjektet. Heftet er gratis og kan bestil-
les fra NSF.

17
 Bok om kunnskapsbasert praksis
NSF har hatt sterkt fokus på kunnskapsbasert praksis. Det har vært et nært samarbeid mellom
fagmiljøet på Senter for kunnskapsbasert praksis, Høgskolen i Bergen, og NSF de siste årene.
Det er derfor naturlig at NSF nå gir ut boken Å arbeide og undervise kunnskapsbasert – en
arbeidsbok for sykepleiere. Bente G.H. slaatten har skrevet bokens forord. Her legger hun vekt på
viktigheten av å basere den praktiske sykepleien på anerkjente metoder i overensstemmelse med
de krav til kvalitet som offentlige myndigheter har satt. Boken er forfattet av Monica W.
Nortvedt, Gro Jamtvedt, Birgitte Graverholt og Liv Merete Reinar. Den har en kortfattet og grei
introduksjon om hva kunnskapsbasert sykepleie innebærer. Her legges det vekt på å inkludere
både forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap. De øvrige delene av boken tar for seg
sammenhengen mellom spørsmål og design, å søke etter forskningsbasert kunnskap, vurdering
og tolkning av forskning, anvendelse av forskningsbasert kunnskap, evaluering, faglige retnings-
linjer og formidling av kunnskapsbasert praksis. Boken har en brukervennlig og lekker layout.
Den er praktisk og ikke kritisk rettet. Den har gode litteraturhenvisninger i hvert kapitel. Her
er også en god ordliste i forhold til ord og begreper som den forskningsorienterte sykepleieren
kan ha bruk for. Boken er en nødvendighet i avdelingen og kan bestilles fra NSF.

innebærer nye arenaer, funksjoner og oppgaver
for sykepleiere.
Avtaleverket og ulike roller
Ramstad Dønåsen la vekt på hvor viktig det er
at sykepleieledere har god kjennskap til avtale-
verket som gjelder egen virksomhet. Det er også
viktig at både arbeidsgiver og tillitsvalgte er sine
roller bevisste når det oppstår konflikter på
arbeidsplassene. Sykepleielederen er i arbeidsgi-
verrolle og er i denne rollen forpliktet til å for-
holde seg lojalt til de beslutninger, vedtak,
instrukser, retningslinjer etc. som styrende orga-
ner har fatttet for virksomheten. Hun mente det
var viktig at lederne bruker sine muligheter til
legge premisser for utviklingen og kvaliteten på
sykepleiertjenesten og tar del i de faglige debat-
tene som foregår.
På forrige landsmøte ble det satt et viktig fokus
på NSFs tiltak for ledere. Ledersatsingen God på
fag og ledelse, kom som en viktig oppfølging av
dette. Mette Ramstad Dønåsen la vekt på at
høstens landsmøte var særlig viktig for hvordan
denne satsingen skal følges opp i de kommende
fire år. Hun la også vekt på samarbeidet mellom
sykepleierorganisasjonene i Norden. Her er det
blant annet satt fokus på kvalitetsindikatorer og
normering av sykepleie knyttet til smerte, ernæ-
ring, trykksår og pasientfall. Hun la også vekt på
det europeiske samarbeidet.
Det satses på ledere
Mette Ramstad Dønåsen presenterte noe NSFs
planer for ledere. Dialogkonferansen som NSF
skulle arrangerte i slutten av oktober i samarbeid
med andre organisasjoner, var ett viktig tiltak.
Målet med denne konferansen er blant annet å
styrke sykepleieledernes kompetanse når det
gjelder å iverksette og lede systematisk forbe-
dringsarbeid i egen virksomhet. I dette arbeidet
må både brukere og medarbeidere fra ulike
yrkesgrupper være representert.
Av andre viktige ledertiltak la hun vekt på heftet
med kloke grep for ledere. Det er også laget en
bok om kunnskapsbasert praksis som vil kunne

18
 Nyttig om klassifikasjonssystemer
I 2002 vedtok Norsk Sykepleierforbund (NSF) å oversette de amerikanske sykepleieklassifika-
sjonene NANDAC. (Nursing Diagnosis Association), NIC (Nursing Intervention Ciassification)
og NOC (Nursing Outcome Ciassification) til norsk. Formålet med vedtaket var å skaffe til veie
offisielle norske oversettelser som kunne benyttes til forskning, evaluering, utprøving og tilpas-
rung til norsk sykepleiepraksis. Norske oversettelser av NANDA og NTC ble utgitt av Akribe i
henholdsvis 2003 og 2006. Nå foreligger NOC i norsk utgave.
I forordet heter det:
”Sykepleiere har gjennom bruk av sykepleieplaner dokumentert målsettinger for pasienter i
mange år. Målsettinger skal vurderes som oppnådd eller ikke oppnådd. Standardiserte pasientre-
sultater kan ses på som en videreutvikling av dette, med utviklete indikatorer og graderingsska-
ler. NOC er et klassifikasjonssystem for sykepleieresultater. Hensikten med NOC er å doku-
mentere resultater av sykepleie ved konkrete og målbare data for å synliggjøre sykepleiens kunn-
skap og bidrag og muliggjøre videre teoretisk utvikling. I tillegg vil NOC kunne bidra til helse-
politisk utvikling og å påvirking. Mangelen på et felles språk har hindret aggregering av data for
analyser og sammenstilling av informasjon om virkningene av sykepleietiltak (intervensjoner) og
sykepleiepraksis.”
NOC er direkte oversatt fra engelsk og ikke lagt til rette for norske forhold. Oversettelsen er
finansiert av Sosial- og helsedirektoratet og NSF i fellesskap.
De tre bøkene bør inngå som en naturlig del av sykepleielitteratur tilgjengelig i avdelingen.

ha stor betydning for ledere. Mette Ramstad
Dønåsen la videre vekt på det såkalt KOM-
PASS- prosjektet som Marit Sundquist har vært
prosjektleder for. I dette kompetansebaserte sty-
ringssystemet har formålet vært å heve kvaliteten
for pasientene, motivere arbeidstakerne og skape
en effektiv tjeneste gjennom en mer riktig bruk
av ressurser. ELIN-k prosjektet knyttet til sam-
handling i helsetjenestene, utviklingen klassifi-
kasjonssystemer og PPS, praktiske prosedyrer i
sykepleie, var andre av de pågående prosjektene
hun la vekt på.
Mette Ramstad Dønåsen pekte også på kom-
mende prosjekter som fokus på lederlønninger,
omstillinger i arbeidslivet, avlønning for ulike
spesialutdanninger, Magnetsykehus, bedre nett-
sider, samarbeid med legeforeningen og det fer-
ske karrierenavigatør - tilbudet som har gått ut
som et spesielt tilbud til medlemmer i NSF LSL.
Hun avsluttet med å uttrykke et håp om at
lederne fortsatt har engasjement og motivasjon
til å stå i sine stillinger. NSF ønsker å bidra til at
lederne blir tydeliggjort både i organisasjonen og
ellers. Etter hennes mening har NSF LSL og fag-
politisk avdeling mye å samarbeide om i tiden
fremover. Dessuten er det et stort potensial for
flere medlemmer i landsgruppen. Totalt er det
ca. 5000 sykepleiere med lederansvar i Norge.
Av disse er vel 750 medlemmer i landsgruppen.
Her bør det være muligheter for medlemsvekst,
fikk hun godt frem i sitt vel mottatte innlegg.

19
 Fra stykkevis til helt -
et helhetlig helsevesen uten
skranker
Kommuneleder i Arendal Kjell Sjursen

Kjell Sjursen. kommuneleder i Arendal mente at kompetanseutvikling og gode tiltak på tvers av

helsevesenet i større grad kan utnytte sine totale
ressurser. Disse ressursene blir dårlig utnyttet,
mente han. Dersom dette er riktig, betyr det at
helsevesenet egentlig har tilgjengelig ressurser til
å styrke tjenestene om vi blir mer effektive, sa
han.
Bruken av ny teknologi vil utfordre fagene våre.
Det vil gi muligheter for effektivisering – og ikke
minst flytte fokus ut fra sykehusene og inn i
kommunehelsetjenesten. Dette vil også bety at
ressurser må omdisponeres og nye løsninger
utvikles. En slik nytenking vil utfordre vår egen
kompetanse, måten systemet er organisert på og
finansieringsordningene. Han var opptatt av at
hele pasientkjeden måtte bli preget av innova-
sjon og utviklingsarbeid.
Fokust til Sjursen var i hovedsak forholdet
mellom Sørlandets sykehus (SSHF) og kommu-
nene i området. Her er det en rekke store utfor-
dringer.
Han nevnte blant annet at forskjellige finansie-
ringsordninger med mangel på incitamenter til å
bidra til helhetlige løsninger. Sterkt økonomiske
fokus på egen bunnlinje og ulike kulturer, orga-
nisasjonsstruktur og ulike virkelighetsoppfat-
ninger, var andre faktorer han trakk frem. Ulike
virkelighetsoppfatninger går ut over helhetsper-
spektivet, mente han. Selv om man har felles
pasienter, var det likevel mangel på målrettet
nivåene. Forbedringspotensialer når det gjelder
utnyttelse av IKT-baserte støttesystemer og sam-
ordning av strategiske planer er stort.
Utfordrer profesjonene
Han mente at det var nødvendig å utfordre både
organisasjonsstruktur og organisasjonskultur.
Profesjonstenkingen må også utfordres. Vi må
tørre å prioritere langsiktige tiltak.
Lederne er sentrale aktører i endringene. De må
være pådrivere når det gjelder å sikre fremdrift
og bevegelse. Endringene krever prosesser der
både ledere, fagansvarlige, ansatte, tillitsvalgt og
brukere er sterkt involvert.
Erfaringene med prosjektet som siden 2005, har
vært gjennomført i Kristiansand og Arendal i
samarbeid med Sørlandet sykehus HF har vært
gode. De viser vei i forhold til utfordringene.
Toppledelsen og tillitsvalgt både i kommunene
og sykehuset har vært representert. I tillegg til de
to største bykommunene har seks andre kom-
muner vært med i prosjektet. Fra i høst er pro-
sjektet videreutviklet og det er etablert en nytt
organ med ansvar for det overordnede strategis-
ke arbeidet. Her er kommunene i Agderfylkene
er representert via KS Agder.
En rekke aktiviteter i forprosjektet er på gang i
Arendal.

20
Sentrale aktiviteter i et forprosjektet i Arendal:
• Skaffe oversikt over eksisterende systemer og
rutiner for samhandling
• Beskrive sentrale pasientstrømmer og rutiner
gjennom relevant metodikk (flytdiagrammer,
prosessmodellering).
• Analysere og vurdere sterke og svake sider ved
dagens samhandling
• Identifisere kvalitetsvikt i eksisterende sam-
handling
• Identifisere barrierer for god samhandling på
systemnivå, tjenestenivå og individnivå.
• Utarbeide forslag til tiltak
• Planlegge hovedprosjekt for implementering
av tiltak
• Definere suksesskriterier og parametere for
evaluering av tiltakene i hovedprosjektet
Vårt prosjekt fokuserer på tiltak som kan forbe-
dre praksis i forhold til følgende:
• Barn med multifunksjonssvikt
• Psykiatri og psykiatri kombinert med rus
• Behandlingskjeder i forhold til sykehjemspasi-
enter og hjemmeboende med behov for medi-
sinsk behandling
• Elektronisk samhandling
Det legges vekt på en løsningsorientert tilnær-
ming. I tillegg legges det opp til god sektorkunn-
skap. Arbeidsgruppene får faglige innspill og
hjelp til å skaffe en oversikt over eksisterende
samhandling og bistand til beskrivelse og vurde-
ring av samhandling mellom de ulike behand-
lingsnivåene. Konsulentfirmaet Agenda har vært
en viktig samarbeidspartner i prosessen.
Sykehjemspasienter og hjemmeboende
Identifisering og iverksetting av tiltak innenfor
målområdet har vært viktig. Involverte aktører
som er motiverte og opplever eierforhold til de
tiltak og prosesser som skal implementeres, har
vært viktig.
I tillegg til leger fra ulike avdelinger på sykehu-
set og i primærhelsetjenesten, er også avdelings-
sykepleiere fra de samme avdelingene vært med
i prosjektgruppen.
Kjell Sjursen var tydelig stolt av prosjektet. Han
mente det var kommet godt i gang og hadde
oppnådd mye. Han pekte blant annet på betyd-
ningen av å ha en felles arena, faste utviklings-
møter mellom ledere på ulike nivåer, bedre
informasjonsflyt, bedre kompetanseutveksling
og en intermediæravdeling i Arendal.
Det er fortsatt mye som gjenstår. Det arbeides
videre med å utvikle samarbeid med tilsynsle-
gene i forhold til at leger skal kunne jobbe mer
på tvers av nivåene. Videre skal det innføres et
avvikssystem som griper over nivåene. Det har
kommet viktige innspill fra Fylkeslegen. Et
ambulant palliativt team i Arendal og omlig-
gende kommuner er planlagt.
Det politiske grunnlaget for det store prosjektet
på Sørlandet, er blant annet St. prp 1( 2004-
2005). Her er det slått fast at når det gjelder bru-
kere som har store hjelpebehov, skal kommune-
ne og helseforetak samarbeide om faglige opp-
legg, organisering av det samlede tilbudet og
gjerne også om økonomiske løsninger. Sjursen
gjorde rede for hvordan man arbeidet for å få
dette til.
Dialog og ”brukerskoler”
Dialog med brukerne er viktig i denne proses-
sen.
Vi må ha et system for dialog med brukerne, sa
han og la vekt på at det er brukerne som vet hvor
skoen trykker. De vet imidlertid lite om ”selve
skoen”. Han mente derfor at såkalte ”brukersko-
ler” kunne være nyttige. Her læres brukerne opp
i hvordan ”systemet” fungerer. Brukermedvirk-
ning et viktig virkemiddel for å utvikle og kvali-
tetssikre tjenestene.
Sjursen vekt på viktigheten av fleksibilitet når
det gjelder bemanning. Han tok også opp for-
hold knyttet til ambulante tjenester og rusom-
21
 sorgen. Utfordringene når det gjelder rus er sær-
lig knyttet til at disse brukerne ofte er lite moti-
verte og mottaglige for behandling. Her er også
mange vanskelige enkeltsaker. I forhold til spørs-
mål knyttet til helse og rusavhengighet la han
vekt på de statlige forventingene til at kommu-
nene og helseforetakene skal se disse områdene i
større sammenheng. Det må nødvendigvis gjen-
speile seg i det kommunale planverket, sa han.
Han trakk fram forhold som ventetid for avru-
sing og akuttplasser, lang ventetid på behandling
og at flere burde vurderes i forhold til psykiatrisk
behandling etter endt rusbehandling, som særlig
utfordrende.
En annen stor utfordring er barn med multi-
funksjonshemninger. Her er det også en aktiv
arbeidsgruppe.
Målsetningen med arbeidet er blant annet å
oppnå større trygghet hos foreldre og personale
og å videreutvikle en verdifull personalgruppe.
Virkemidlene skal her blant annet være å utvik-
le en kompetanseplan tilpasset målgruppen
innen grunnleggende anatomi/fysiologi, syk-
domslære, epilepsi, lungemedisin, ernæring,
etikk, m.m.
Det har også vært et sterkt ønske om å styrke
den sykepleiefaglig kompetansen. Dette betyr
blant annet at man ønsker å omgjøre stillinger
ved ledighet.
Individuelt fokus
Prosjektet har fokus på det enkelte barn. Her
ønsker man også større grad av kompetanseut-
vikling og informasjonsutveksling, slik at det
kan overføres kompetanse mellom sykehus og
kommune. En rekke virkemidler vil her bli tatt i
bruk. Undervisning på tema og diagnoser, vei-
ledning på det enkelte barn for foreldre, fastleger
og ansatte i kommunen, at personalet føler bar-
net inn på sykehusopphold og bedre samarbeid
mellom habiliteringstjenestene og kommunen i
overgangsfaser, ble blant annet nevnt.
22
Når det gjelder legetjenester trakk Sjursen frem
en rekke viktige tiltak.
Delprosjekt knyttet til elektronisk informasjons-
utveksling i pleie og omsorgsektoren i kommu-
nene er viktig i Arendal. Kommunen er valgt ut
som en av flere pilotkommuner. Dette inngår
som en viktig del av den nytenkingen som nå
skjer på Sørlandet. Sjursen mente at Arendal
kommune langt på vei har lykkes i den interne
innføringen av elektronisk pasientjournal og
PDAer som sikrer god informasjonsflyt internt.
Alkymisten
Kjell Sjursen er optimisti når det gjaldt mulighe-
tene for å skape noe nytt og bedre. Han mente
at det gjelder å tenke nytt, gjøre ting smartere,
våge å satse og ikke minst å kunne prioritere.
Forfatteren Paulo Cohelo har vært viktig inspi-
rator i den visjonære nytenkingen i Arendal.
Arendal kommune hadde derfor funnet det
naturlig å gi boken Alkymisten, til de ansatte.
Tanken var at boken skulle inspirere kommune-
ansatte i Arendal til nye tanker. Alkymisten er
historien om Santiago, en andalusisk gjetergutt,
som følger sin drøm om å finne en av verdens
rikeste skatter. Historien om de skattene
Santiago finner på sin vei lærer oss om det vikti-
ge i å lytte til sitt hjerte, å forstå tegnene på livets
vei og fremfor alt å følge sine drømmer. Dette
var et viktig budskap for Arendal kommune. I
forlaget gjorde man store øyne da kommunen
bestilte 3.000 bøker for noen år siden.
 Karrierenavigatøren
Nytt tilbud til ledere
som er NSF-medlemmere

Øystein Gloslo

Øystein Gloslo fra firmaet Tennebø & Partners bedre personalledere etter gjennomført pro-
gjorde rede for karriereplanleggingsverktøyet gram.
Karrierenavigatøren, som firmaet har inngått en Programmet er en kombinasjon av et datapro-
samarbeidsavtale med NSF om. Tilbudet om gram, individuelle samtaler og 5 samlinger. De
slik veiledning er sendt ut til alle medlemmene i første samlingene startet opp i oktober. Det har
NSF LSL. Dette er i første omgang et pilotpro- vært god respons på invitasjonen som ble sendt
sjekt der 20 sykepleieledere fra hver region er ut.
invitert til å delta. Dersom prosjektet er vellykket og blir prioritert,
vil de bli fulgt opp med nye samlinger senere.
Programmet som Gloslo presenterte er utviklet
for å kunne brukes til kompetanseutvikling og
som et personalpolitisk tiltak, som forberedelse
til og gjennomføring av medarbeidersamtaler og
i forbindelse med omstillingsprosesser. Dette er
et verktøy som blant er testet ut i Staten og i
Moderniseringsdepartementet. I NSF har et lik-
nende verktøy blitt brukt i forhold til fylkesle-
dere.

Gloslo mente at programmet burde være svært

relevant for sykepleieledere. Tidligere deltakere
har gitt tilbakemeldinger om at de opplever økt
bevisstgjøring, selvtillit rundt egen kompetanse
og bevisstgjøring av muligheter både internt og
eksternt. Ifølge Gloslo fremhever også mange
betydningen av å bli mer bevisst egen arbeidssi-
tuasjon, og at nye arbeidsoppgaver kan være per-
sonlig utfordrende. Ellers går faktorer som økt
motivasjon, økt trygghet og større bevissthet om
egne muligheter og eget ansvar igjen. Han hev-
det også at medarbeidere til ledere som hadde
vært igjennom programmet har gitt positive
tilbakemeldinger. De har ment at lederne er blitt

23
 Elektronisk samhandling
Prosjektleder Sissel Skarsgaard
Sissel Skarsgaard er Prosjektleder for ELIN-k-
prosjektet. Dette er et treårig program under den
nasjonale strategien kalt ”S@mspill 2007”. På
jubileumskonferansen gjorde hun rede for det
omfattende programmet som hun er sterkt enga-
sjert i.
I det landsdekkende programmet skal 4 såkalte
fyrtårnskommuner bidra til å realisere en visjon
om et helhetlige pasient- og brukerforløp for
elektronisk samarbeid innen kommunal helse- og
sosialtjeneste og med spesialist-helsetjenesten.
Prosjektet har sin forankring i Sosial og helsedi-
rektoratets satsing Kommuneprogrammet
S@mspill 2007, nasjonal IKTs strategi for 2006-
07, KS sin IKT-strategi eKommune 2009, og -
Strategi og handlingsplan for pleie- og omsorgs-
sektoren i kommunene. NSF er en svært viktig
aktør i dette arbeidet med grunnlag i forbundets
strategi for IKT i sykepleie og helsetjenesten.
Ansvar
Norsk Sykepleierforbund og KS er ansvarlige
for prosjektet i fellesskap. Det finansieres i felles-
skap av KS, Sosial- og helsedirektoratet, Inn-
ovasjon Norge, Norsk Sykepleierforbund og
Nasjonal IKT.
Sissel Skarsgaard pekte på prosjektets overordne-
te mål og organisering.
Overordnede mål for ELIN-k prosjektet:
• Bidra til bedre og mer samhandling for å sikre
24
pasientene helhetlige forløp helse- og omsorg-
kjeden.
• Bidra til rett informasjon til rett tid og til rett
person.
• Være premissleverandør og samarbeidspart i
forhold til IKT-leverandørene for å sikre faglig
forsvarlig innhold og struktur i de elektronis-
ke løsningene.
Hun la vekt på det sterke engasjementet som
NSF har i dette prosjektet. Forbundet er med
sine mer enn 80 000 medlemmer en viktig hel-
sepolitisk aktør. Hun pekte på dokumentasjons-
plikten til sykepleierne som særlig viktig, og den
rolle elektronisk databehandling har i denne
sammenhengen. Tilgang på nødvendig informa-
sjon er en forutsetning for faglig forsvarlig helse-
tjeneste, sa Sissel Skarsgaard.
Økende behov for
mer og bedre samhandling
Skarsgaard la vekt på et økende behov for mer og
bedre samhandling i helsetjenesten. Dette
begrunnes med den demografiske utviklingen i
samfunnet, liggetid i sykehus og tidligere utskri-
velser til den kommunale pleie- og omsorgstje-
nesten. Hun la imidlertid også vekt på økning i
antall yngre brukere.
ELIN-metoden innebærer at målgruppen er
aktører med relativt like funksjonsbehov. Det er
brukerstyrte prosjekter. Det er også stort lønns-
omhetspotensial i å samordne funksjonsforbed-
ringer og utvikling, og at finansieringen er for-
ankret hos de ulike aktørene.
Forprosjektene viser at det er utarbeidet gode
samhandlingsmeldinger mellom spesialisthelse-
tjenesten og pleie- og om-sorgstjenesten, fastle-
gen og pleie- og omsorgstjenesten og legevakt og
pleie- og omsorgstjenesten.
Det ligger klare kravspesifikasjoner i systemet på
at det skal bygge på myndighetskrav, etablerte
nasjonale standarder og kravspesifikasjoner. Det
kreves også at det er tatt hensyn til krav i fyr-
tårnsprosjektene, at det er kvalitetssikret av re-
daksjonsutvalget og at disse spesifikasjonene har
vært ute til høring
Flere faser
Den første fasen i ELIN-k – prosjektet hadde
fokus på elektronisk samhandling mellom pleie-
og omsorgstjenesten og fastleger. Det ble inngått
avtale med 6 kommuner og 11 legekontor.
Arendal, Bergen, Sandefjord, Stavanger, Tromsø
og Trondheim deltar i prosjektets første fase.
Prosjektets andre fase har fokus på elektronisk
samhandling mellom Pleie- og omsorgstjenesten
og sykehus. Her er det planer om 4-5 piloter
innenfor en tidsramme på vel ett år (01.09.07 –
31.12.08).
Kommersielle aktører er sterkt inne prosjektet.
Skarsgaard la stor vekt på leverandørenes sterke
engasjement og samarbeid seg imellom. Dette
til tross for at de innbyrdes er konkurrenter.
Det stilles store krav til aktørene i prosjektet.
Det gjelder både anskaffelse av løsninger, at det
er forankret høyt i organisasjonen og at det er
satt av tid til opplæring og testing. De har også
et viktig koordineringsansvar når det gjelder rap-
portering om feil, mangler, fremdrift, erfaringer
og evaluering.
Hva bidrar prosjektet med?
Prosjektledelse, samordning og oppfølging av
sektorens krav til leverandørene er en viktig opp-
gave i prosjektet. Det innebærer også at det eta-
bleres avtaler og skaffes midler til utvikling og
utprøving av utstyr og programvare. Her hand-
ler det også om å utvikle nasjonale løsninger og
koordinere selve pilotutprøvingen. Prosjektet er
tenkt utviklet gjennom tre faser.
Inkludering av 20 nye kommuner
NSF har fått prosjektlederansvar i oppdrag av
SHdir. Deltakerkommunene skal gjennomføre
de nødvendige forberedelser som må til for å
komme i gang med elektronisk samhandling.
Den første prosjektperioden som avsluttes
medio februar 2008, har fokus på helhetlig pasi-
entforløp.
Dokumentasjonsplikt - lederansvar
Skarsgaard la stor vekt på sykepleiernes og virk-
somhetenes dokumentasjonsplikt slik den er for-
ankeret i Helsepersonelloven. Hun pekte blant
annet på kravet til at virksomheten skal organi-
sere, legge til rette for og gi tid til dokumenta-
sjon. Herunder er det også et krav om at det
utarbeides rutiner og retningslinjer. Sissel
Skarsgaard er opptatt av at lederne må være
tydelige på sitt ansvar, stille krav og være på
banen. Det er et ledelsesansvar å utarbeide fagli-
ge retningslinjer for dokumentasjon og bruk av
EPJ .Lederne må synliggjøre krav og forvent-
ninger til helsepersonell.
Når det gjelder krav til innholdet i journal viste
hun til Helsepersonellovens § 40 om at:
”Journalen skal føres i samsvar med god yrkesskikk
og skal inneholde relevante og nødvendige opplys-
ninger om pasienten og helsehjelpen, samt de opp-
lysninger som er nødvendige for å oppfylle melde-
plikt eller opplysningsplikt fastsatt i lov eller i med-
hold av lov.” Videre stiller Pasientjournalfor-
skriften § 8 minimumskrav til journalens innhold.
Skarsgaard mente ellers det er tankevekkende at
så mange kommuner (400) som har PRO-sys-
25
 tem i dag, i liten grad bruker det til helhetlig
dokumentasjon av de tjenestene brukerne får.
Systemene brukes mest til logistikk, vedtaksdo-
kumentasjon, fakturering og IPLOS-registre-
ring. De fleste kommuner bruker fremdeles
håndskrevet papirdokumentasjon, sa hun.
skal bruke EPJ og samhandle må ha kompetan-
se til å sikre at formelle og faglige krav til jour-
nalføring ivaretas.
Hva må prioriteres nå?

Sissel Skarsgaard avsluttet med å peke på områ-

Helsetilsynets årsmelding for 2005 konkluderer
med at dokumentasjonen mange steder er mang-
elfull og det pekes på manglende bevissthet om
viktigheten av god dokumentasjon både hos
ledere og personale, som en mulig forklaring.
Områder som må prioriteres i påvente av elek-
tronisk samhandling, er i følge Sissel Skarsgaard
systemkvalitet og faglig kvalitet. Hun er opptatt
av at ansvarlige ledere må sørge for at virksom-
heten tilrettelegger for bruk av EPJ. I forhold til
faglig kvalitet er det viktig at helsepersonell som
der som må prioriteres i påvente av elektronisk
samhandling. Hun pekte på tilgang, sikkerhet,
utstyr, opplæring og tilgangsstyring som særlig
viktige. I tillegg la hun vekt på nødvendigheten
av gode dokumentasjonsrutiner, meldingssyste-
mer og kvalitetsarbeid. For ledere blir det viktig
at de benytter avviksregistreringene systematisk i
forbedringsarbeidet, sa hun før hun oppfordret
til nytenking og gjorde forsamlingen oppmerk-
som på at ”Hvis du fortsetter å gjøre det du all-
tid har gjort, vil du få det du alltid har fått. ”

Samhandling og
kompetanseoverføring mellom
Ullevål universitetssykehus
og Oslo kommune
Oversykepleier Arne Mæhlum,
Ullevål universietssykehus

Oversykepleier Arne Mæhlum fra Medisinsk Bakgrunn

divisjon ved Ullevål universitetssykehus gjorde
rede for samhandlingsprosjekt mellom Oslo
kommune og divisjonen der han selv har ansva-
ret for sykepleietjenesten. I alt var 10 sykehjem
i Oslo involvert i prosjektet. Sykehjemmene er
ofte dårlig bemannet. Når sykehjemsbeboere
blir akutt syke, er det ikke uvanlig at en syke-
pleier er alene på vakt med ansvar for opptil
100 pasienter. Det blir da viktig for sykepleie-
ren å vite hvem man skal kunne søke råd hos.
Tidligere måtte sykepleieren på sykehjemmet søke
råd hos Oslo kommunale legevakt. Det førte ofte
til innleggelse i sykehus på kveld og natt. Det ble
registrert en økende tendens til at sykehjemsbebo-
ere blir innlagt ved Medisinsk divisjon. Dette gjaldt
i hovedsak sykehjemspasienter som av naturlige
årsaker ble akutt syke i livets sluttfase og pasienter
som trengte akutt medisinsk behandling på grunn
av akutte sykdommer; hjertesvikt, lungesvikt, hjer-
neslag, infeksjoner, eller akutt funksjonssvikt.

26
Mæhlum viste til følgende tall: er. Sykepleiere her fra skal kunne reise ut og bistå
174 sykehjemsbeboere ble innlagt Medisinsk sykepleier i sykehjemmet ved behov for råd, vei-
divisjon ledning og en ”second opinion”. Han la ellers
Fra 37 sykehjem i Oslo kommune vekt på den veiledning som gjøres i sykehjem-
53 % ble innlagt på kveld og natt met i forhold til sykepleiefaglige prosedyrer og at
42 % ble innlagt på mandag OBS-posten sykepleiere ikke kan erstatte syke-
73 % av innleggelsene kom via Oslo kommuna- hjemmets personell.
le legevakt (OKL)
Som en del av samarbeidet arrangerer sykehuset
For skape en bedre situasjon ble det satt i gang en rekke kurs. Det gjelder blant annet kurs i
tiltak. Det ble opprettet en stilling som sykeplei- observasjoner og vurderinger ved akutte syk-
er for oppsøkende virksomhet med base i Obs- domssituasjoner, i intravenøs medikamenthånd-
posten, Medisinsk divisjon på kveld – Ambulant tering, væskebehandling, setting av perifer
team. 17 senger i Medisinsk dagpost ble øremer- venekanyle og smertebehandling.
ket for den aktuelle pasi-
entgruppen. Det ble
videre satset på hospite-
ring, legeseminar, under-
visning/kurs i sykehjem-
mene, felles miniseminar,
utvikling av standardpro-
sedyrer og det ble gjort en
grunnleggende kartleg-
ging.

Hva skjer?

Obs-posten mottar nå
pasientene direkte fra
Mottagelsen på Ullevål.
Her blir det gjort en
utredning og kartlegging
av pasientenes medisinske
tilstand i løpet av 24
timer før de skrives ut
eller overflyttes de medi-
sinske spesialavdelingene.

Mæhlum la vekt på at
Obs-posten skal være en
ressurs for sykehjemmets
sykepleiere og pasienter i
forhold til sykepleiefagli-
ge spørsmål og vurdering-

27
 Myndiggjorte mennesker –
Der livet leves og samarbeidet
fungerer

David Kvebæk

David Kvebæk har holdt mange foredrag for

ledere opp gjennom årene. Den pensjonerte 74
år gamle presten og familieterapeuten innledet
avslutningsforedraget på kongressen med reflek-
sjoner over det å bli gammel. Å være 60 er å være
gammel. Når man er 75 blir man gammelgam-
mel, sa den veltalende foreleseren som i tillegg til
å holde foredrag også er amatørmaler. Han har
skrevet en rekke bøker knyttet til det som er
hans hovedemne; det myndiggjort mennesket.
David Kvebæk tar gjerne utgangspunkt i sitt
eget liv når han foreleser. Han startet sitt yrkes-
liv som tømmerfløter i Glomma, fortsatte som
elektriker ved Strømmen Verksted, studerte
senere teologi og ble ordinert til prest i
Metodistkirken. Han tok konsekvensen av sin
store interesse for psykiatri og samliv, og ble
ledende familieterapeut under oppbyggingen av
familieterapien ved Modum Bads Nervesanato-
rium. Startet eget konsulentfirma, INSAM, og
arbeidet med personal og lederutvikling i store
og mellomstore bedrifter og institusjoner fram
til år 2000, da han pensjonerte seg, for å vie sin
tid til billedkunst og litteratur.
Med sin rolige og myndige stil klarte Kvebæk
raskt å skape kontakt med sitt publikum. Han
påstår at han ikke har lært noe etter 1968. Etter
1968 har han kun systematisert det han tidligere
hadde lært.
David Kvebæks forfatterskap
Bøker på Verbum forlag:
Far, hvor er du? Verbum, cop. 1998,
Bønn for barna Verbum, cop. 2000,
Bøker på Aventura forlag:
Alt som betyr noe
lærte jeg som barn. 1989;
Det myndiggjorte mennesket 1990;
Skulpturtesten: en veiledningsbok i
bruken av The Kvebæk family sculpture
technique (KFST)1991;
Ta tid til kjærlighet. 1993 og
Ekteskapet: duett eller duell? 1993.
Med utgangspunkt i egne erfaringer som famili-
eterapeut tok Kvebæk raskt den lyttende forsam-
lingen med inn i det kommuniserende rom der
mann og kvinne, ektefeller, snakker til, men
også forbi hverandre. De er ikke nære hverandre.
De karakteriserer hverandre og utsagn møter
reaksjon som igjen møter reaksjon osv. Det er
det han i sin bok Ekteskapet – duett eller duell
kaller vond kommunikasjon. Her skriver han at
”all vond kommunikasjon starter med å fortelle
hvordan ektemaken er og hvordan han burde
være. Dette skaper forsvar og avstand.” Det fikk

28
han også godt frem i sin presentasjon i
Trondheim. Dialogen han presenterte var preget
av utsagn som ” Vet du ikke det engang!” og fra
mannens side en tendens til å konvertere verdier
til penger. Å være tilstede hos hverandre fysisk
innebærer ikke nødvendigvis nærhet, sa han.
Han presenterte også mannen som en person
preget av myndighet og kvinnen (ektefellen)
preget av omsorg. Kvebæk trakk perspektiver til-
bake til 1968 med den tid tilhørende emansipa-
sjon for kvinnene.
Det myndiggjorte menneske
Det myndiggjorte menneske er et sentralt begrep i
David Kvebæks tilnærming til forholdet mellom
mennesker og menneskelige relasjoner. Det
myndiggjorte mennesket fremstår for han som
det ansvarlige mennesket. Ansvar er det etiske
elementet (moralen) i din myndighet, din
omsorg, sa han. Det er en kunst. Kunst handler
om å gjøre det maksimale ut av det minimale. I
forhold til ansvarlighet pekte han på at den
enkelte, også ledere, konfronteres med sin
omsorgsdel og at omsorg aktiveres av omsorg.
For lederen gjelder det å balansere mellom myn-
dighet og omsorg. Den gode lederen er ikke
bredskuldret, sa han. Hun/ han står ikke alene.
Det hele mennesket balanserer mellom makt
(myndighet) og omsorg. Han var også inne på
bruken av ”fallskjermer” i næringslivet da han
kom med utsagnet: ”Fallskjermer er for de redde
og udugelige”. Ellers mente han det var trist at
folks dugelighet skulle måles i penger. Det er
imidlertid slik at penger demonstrerer betydelig-
het. Den gamle myndighetsprofilen blir ikke
bedre enn det du kan – det du er.
Å kunne be om hjelp
For å illustrere noen av sine poenger, refererte
han til egen erfaring som lærer i en hjelpeklasse
i barneskolen. Her hadde han gjennom å være
åpen, stille spørsmål og å satse på at elevene selv
hadde kunnskap de kunne bruke og utvikle,
skapt en hjelperklasse ut fra en hjelpeklasse. Dette
brukte han som poeng da han la vekt på at det å
være leder ikke handler om å gi bort, men å
hente ut.
Det er bare selvstendige mennesker som våger å
røpe at de ikke vet.
”Den dag du kan be om hjelp, er du på den gode
veien. Da er du en myndig leder.” , sa David
Kvebæk.
Riv pyramidene!
Han var ellers opptatt av at ”pyramider” måtte
rives, men også at de først måtte bygges. Det
gjelder å gjøre umyndiggjorte medarbeidere til
myndige medarbeidere. Det er viktig å ha tiltro
til andre og tro på ressursene folket har. Å telle
de som er over, teller ikke. De er de som er
under, som teller, sa Kvebæk og oppfordret de
nærmere to hundre lederne til spørre dem som
arbeidet på golvplanet. Spør gutta på gulvet! Det
er de som bruker økonomien til behandling som
skal spørres, sa han.
I forhold til ledelse, mente han at det handler
om å kunne koordinere, samordne forventning-
er, fra et marked, fra medarbeidere og foresatte.
Han mente at det ville gi trygghet hos den
enkelte ledere når man visste hva de tre nivåene
forventet. Det er viktig å realitetsorientere seg i
forhold til markedet og vite hva som er rimelig
å forvente fra vår bedrift ut fra de ressursene som
er tilgjengelige. Hva som er realistisk, vet som
regel medarbeiderne best. De foresatte stiller
ofte urimelige krav. De trenger å vite fakta. Det
går ikke an å forvente mer enn det som er realis-
tisk, avsluttet den myndige David Kvebæk.
29

Pleie og omsorgssjef Vigdis Galaaen
Vigdis Galaaen er pleie og omsorgsjef i Hamar
kommune. Hun var invitert til konferansen for
å snakke om sin egen lederhverdag og de utfor-
dringene hun der står overfor. Vigdis Galaaen
har vært leder siden 1984. Hun føler at hun er
blitt mer bevisst sin egen lederrolle de siste
årene. Nå har hun ansvar for er stor kommune.
Hun leder mange faggrupper og kan ikke lenger
ha fokus på én faggruppe. Hun er leder for alle
og mener at sykepleiere blir best når de kan
bryne seg i forhold til andre faggrupper. Ledelse,
mente hun, er en miks av utfordringer, mulighe-
ter og forventninger. Som leder har hun en
misjon. Mulighetene knyttet hun til de verktøy
hun hadde som leder, media og den autoritet og
myndighet hennes medarbeidere var villige til å
gi henne. Når gjelder forventninger la hun vekt
på viktigheten av at mange tror på det hun og
hennes medarbeidere kan uttrette.
Galaaen så sin hovedoppgave i å skape entusias-
me og gi mening til det arbeidet som skal utfø-
res. Det handler om å skape eierforhold til felles
mål innenfor en ramme der medarbeiderne blir
sett, hørt og respektert. For henne var det viktig
å dele sine erfaringer og synspunkt med medar-
beiderne for å få ta del i deres kunnskap og egen-
skaper.
Tilby mening
Å utfordre og å involvere de ansatte er viktig, sa
30
MIN LEDERHVERDAG
Å kunne – ville – tørre!
den entusiastiske lederen, som også la vekt på at
det å bli sett er det viktigste i et menneskes liv.
Hun mente at lederen må kunne tilby de ansat-
te en mening i det skal gjøre. Utfordringene er
mange. Hun synes også selv det er viktig å bli
utfordret av de ansatte selv. En av favorittbøkene
om ledelse, er for henne boken til Arne Selvik
Omgitt av løgnere. Vigdis Galaaen vil ikke bare
ha ja-mennesker i sin organisasjon. Hun vil også
dem som kan utfordre henne. Hun vil ha dem
som stiller de kritiske spørsmålene i sin stab.
Dette er jo også noe av poenget hos Selvik at;
dersom man ikke har kritiske røster og kun de
som jatter med eller legger vekt det positive i en
organisasjon, vil organisasjonen etter hvert forvi-
tre, miste kontakten med virkeligheten og der-
med også markedet. Det er døden for en organi-
sasjon. Selv tok hun dette på alvor og fremhevet
at den hun ansatte sist i sin stab på Hamar, var
den som var mest kritisk til henne selv. Hun for-
ventet tydelighet av de ansatte og å være tydelig
på det hun selv formidlet.
Verdier
Jobben er ikke alt. Å ha et “liv” utenom, mente
hun var helt nødvendig. Hun var selv bevisst på
sine egne verdier, sin arbeidstid og prioritering-
er. Dersom hun skulle gjøre en god jobb var fri-
tiden viktig. Hun la selv vekt på familien og
opplevelsene og turene i naturen med bikkjer,
som særlig viktige. Det var det som ga henne mente hun de hadde lykkes i Hamar. Det var et
påfyll og ladet henne i en travel hverdag. arbeid de også hadde fått en pris for. En pris det
var viktig å feire. Feiringen i seg selv forsterket jo
Å være leder handler ikke alene om å holde ut, også det de hadde fått prisen for.
men å utvikles, sa hun. Med dette som perspek-
tiv la hun vekt på viktigheten av å få ærlige
tilbakemeldinger. Selv la hun vekt på å ha og å
utvise relasjonelt mot og tørre å gå inn i vanske-
lige situasjoner - være tett på folk.

- Jeg må kjenne en grunnleggende trygghet

slik at jeg tør å tørre, ikke bare kopiere. Jeg
må ha det moro, sa hun.

Vigdis Galaaen fikk godt frem det positive synet

hun har på sine medarbeidere. Hun virket tro-
verdig da hun pekte på at det er den enkelte
medarbeider som jobber ut som er den viktigste
ressursen i å representere kommunen. Som leder
var det viktigste å holde de store linjene og ikke
henge seg opp i detaljer, men samtidig være åpen
for lokale dialoger.

Stolt

Det var mye Vigdis Galaaen mente hun kunne

være stolt av. Hun la vekt på at hun følte en
stolthet av å lede en levende organisasjon hvor
medarbeidere tør å vise kreativitet, sårbarhet,
ansvar og stolthet.
- Når det blåser fra alle kanter klarer vi å holde
på noen kjerneverdier og vedtatte kjøreregler, sa
hun.

Hun opplevde at hun hadde myndiggjorte med-

arbeidere som følte seg trygge og kompetente.

Vigdis Galaaen formidlet godt hvor viktig gle-

den er i et arbeidsfellesskap. I denne sammen-
heng la hun vekt på å få frem de gode historiene
og være stolt av det de hadde fått til. Å skape en
organisasjon der medarbeiderne er en del av en
helhet så hun på som en viktig utfordring. Her

31
 Er det fortsatt
meningsfylt det vi gjør?
Om verdibasert ledelse
Førsteamanuensis Einar Aadlandi,
Diakonhjemmets høyskole.

Einar Aadland innledet sitt foredrag med å lese
høyt fra boken Den truverdige leiaren som kom
ut i 2004.
Edwin Moses var ein fabelaktig hekke-
løpar. Han hadde eit frykteleg steg og
ein spenst som ei springfjør. Moses
vann alt og sette uslåelege rekordar. Eg
såg han på Bislett på nært hald og vart
slått med ærefrykt. Då eg like etter
trong nye joggesko, kjøpte eg det mer-
ket som Edwin brukte. Han hadde til
og med ei personleg helsing til meg - og
til alle andre som sprang med skomer-
ket hans. Og noko av magien tok plass
i steget mitt; eg kjende meg lett og
spenstig. Eit par månader ut på hausten
var eg ikkje så sikker lenger. Beina
hadde byrja å bli vonde, og var ikkje
skosålane blitt litt skeive og flate? Eg
heldt tvilen på fråstand inntil dei ver-
kande og vonde leggane mine fjerna
siste rest. Dei neste joggeskoa eg kjøpte,
hadde ikkje Edwin Moses
noko med.
Fra Den truverdige leiaren.
Samlaget 2004.
Han reflekterte høyt over hva som kjennetegner
troverdighet; Løfter? Er de innfridde? Vil man
holde ord?
Troverdighet er viktig å etterstrebe for en leder.
Troverdighet kan man ikke påstå selv. Den blir
funnet av andre. Den forutsetter tillit. Uten tro-
verdighet er lederen uten hoff. Det er som en
konge uten land. Tillit og troverdighet henger
derfor nært sammen.
Det er en rekke eksempler fra næringslivet på at
ledere har mistet tillit. Han nevnte en rekke eksem-
pler på dette også fra norsk næringsliv. Aadland
gjorde også et poeng av at mange av de selskapene
som har mistett troverdigheten, har hatt etiske
regler, som de har forbrutt seg mot.
Ådland la vekt på betydningen av verdier som
spilleregler i det menneskelige fellesskapet. Det
handler om felles spilleregler. Han stilte spørs-
mål ved om vi egentlig trenger etiske regler. Er
det ikke bedre med visjoner?
Det er bare tillit som kan skape selvstendighet og
kreativitet. Det kan ikke gjøres gjennom å
instruere.
I diskusjonen om troverdighet pekte han på at
det handler om at andre kan stole på den aktu-
elle person. Det innebærer at utvikling av infor-
masjon med andre og man gjennom dette byg-
ger også egen verdighet. Denne verdighet gir
man seg ikke selv. Den gis av andre. Vi må være
i samsvar med det bilde vi gir av oss selv og det
må samsvare med det andre ser.

32
Den lederen som alltid kjører safe, kan aldri inn-
kassere den store gevinsten, sa han.
Organisasjonsmodellen
Aadland tok for seg hvordan bildet av en organi-
sasjon kan tegnes. Det tradisjonelle organisa-
sjonskartet er en rommelig måte å tenke på. Det
er et kart uten pasienten i sentrum. Det har en
hierarkisk struktur og bærer i seg en selvoppfyl-
lende profeti. I en slik modell blir lederen løftet
opp på en pidestall og representerer dermed en
særskilt holdning til hva ledelse er. Aadland gikk
så langt som å trekke paralleller til 1930-tallets
raseteorier, som hevdet at noen mennesker
hadde høyere intelligens enn andre vurdert ut fra
høyden og vinkelen på skallen deres. Han mente
å finne trekk av denne tenkemåten i de hierarkis-
ke organisasjonsmodellene.
Aadland anbefalte en annen måte å tegne orga-
nisasjonen på. For å forstå kulturen i en organi-
sasjon må man i større grad ha fokus på kommu-
nikasjonslinjene. Med utgangspunkt i blant
annet systemteori, mente han det var viktig også
å trekke inn omgivelsene og samhandlingen med
disse i en ny organisasjonsmodell. Han presen-
terte en spindelvevmodell der trådene symbolise-
rer kommunikasjonslinjer. Det vil være en
modell som i større grad fanger opp kontekstens
påvirking og krav i en organisasjon.
Hva er ledelse?
Einar Aadland tok for seg en rekke definisjoner
av ledelse. Det er ulike oppfatninger av hva som
er en leders funksjoner. Å nå mål; utøve autoritet
og ta beslutninger; nå mål gjennom andre: plan-
legge, organisere, koordinere og kontrollere; gi
informasjon, ta beslutninger og ivareta mellom-
menneskelige oppgaver; produksjon, adminis-
trasjon, integrasjon og entrepenørskap, var for-
hold han trakk frem som eksempler.
Alle disse karakteriserer lederollen som det å
beherske et håndverk.
Rollen som lederen inntar blir ellers gjerne styrt
av forventninger, rammer og fortellinger. Han
viste til professor Torodd Strand som i boken
Ledelse, organisasjon og kultur tar opp dette.
Forventningene fra de ansatte er gjerne at lede-
ren skal utføre bestemte oppgaver og utføre visse
handlinger, men i tillegg forventes det at ved-
kommende har bestemte personlige egenskaper.
Rammene utgjør selve konteksten der lederska-
pet skal foregå. I Den truverdige leiaren skriver
Aaland med referanse til Strand at : ”Rammene
ligg nedfelte som ulike ”scener” som leiinga skal
spelast ut på. Eit anna ord for dette er kontekst.
Det er ikkje berre organisasjonsscenen som er
konteksten for leiing, men også forhandlingssce-
nen, møtescenen, jubileumsscenen osv. Kvar
scene har sine eigne spelereglar som leiarrolla må
ta omsyn til.”
Videre skriver Aadland at ”Forteljingane utgjer
det ”stykket” som skal spelast. Det kan vere tra-
gedie, komedie eller drama – til vanleg litt av
alle desse – og innhaldet er utforma gjennom
forhistoria. Det er ikkje ein forfattar som har
skrive teksten for leiarrolla; å vere leiar er ikkje å
spele Hamlet eller Peer Gynt. I staden er det
mante aktørear som har vore med på å skissere
soga til organisasjonen og å utforme leiarforven-
tingane. Det handlar både om kva som er bren-
naktuelt nett no, korleis dei ymse medarbeida-
rane bør taklast,og kva som er ”den vanlege
måten å gjere sakene på her hjå oss”. Såleis er
slike rolleforteljingar ein vesentleg del av kultu-
ren i organisasjonen.”ii
Aadland viste også til Strand da han pekte på fire
ulike roller lederen kan inngå i. Det er; en for-
mell rolle, en uformell rolle, en iscenesatt rolle
som for eksempel klovn eller kverulant eller det
han kaller en dyprolleiii. Konteksten skaper for-
ventningene til den enkelte leder.
Den forståelsen av ledelse som ligger Einar
Aadland nærmest, er såkalt verdibasert ledelse.
33
 Verdibasert ledelse Farvannet som dagens leder beveger seg i, og der
beslutninger skal tas, har mange skjæringspunkt,
Dette er ledelse gjennom verdier og som har for-
som det gjelder å ha oversikt over. Aadland
flyttet seg bort fra tradisjonell regelstyring, slik
nevnte de store økonomiske forventningene og
vi blant annet kjenner det i en den tayloriske tra-
kravet til kvalitet som eksempel. Verdiklemma er
disjonen. Verdiledelse legger størst vekt på moti-
fremtredende for de fleste som arbeider i helse-
vasjon. Den legger vekt på personlig ansvar og
sektoren. Det har lenge vært en dobbeltkommu-
frihet og dermed også fleksibilitet. Verdiene som
nikasjon fra offentlig myndigheters side. Den
lederen styrer etter må være integrert og interna-
sterke verdifokuseringen som myndighetene
lisert i den daglige virksomheten og lederens
ønsker kom særlig godt frem i Verdimeldinga
handlinger. Lederen som styres av verdier legger
som Geir Sverre Braut forfattet. Samtidig er det
i følge Aadland, til grunn en inngående selvref-
mange eksempler på en slags offentlig schizofre-
leksjon over egen atferd. Det forutsetter samti-
ni i helsesektoren. Aadland nevnte eksempel fra
dig en nærkontakt med brukere.
Helse Øst der kravet om effektivisering, å arbei-
Verdibasert ledelse handler i stor grad om å eta-
de raskere og å spare penger, kom samtidig med
blere en organisajonsidentitet og en visjon for
at de satte fokus på verdibasert endringsledelse.
virksomheten. Lederen har en viktig oppgave i
En slik dobbeltkommunikasjon mente han
sette tonen, fremme dialog og å delegere ansvar.
kunne karakteriseres som schizofreni. Budskapet
I forhold til de ansatte ligger det i henhold til
om innsparinger blir sendt nedover i organisa-
Aadland, en forventning om selvkontroll, verdi-
sjonen og havner til slutt ved sengen der syke-
fokuserte holdninger, lojalitet og egenutfoldelse
pleieren arbeider. Den enkelte blir krevd til
i en verdi og praksiskultur. Slik sett står vi her
ansvar og kommer dermed i en skvis, verdiklem-
langt fra den autoritære og hierarkiske holdning-
me, i forhold til de verdier (etiske) som skal for-
en, som har preget regelstyrt ledelse og målsty-
valtes.
ring. Her har det vært fokus på å sette mål og
finne midlene for å nå målet og deretter styre
ved hjelp av makt og kontroll. Einar Aadland Økte ressurser –
fremhevet verdibasert ledelse som en internasjo- ikke nødvendigvis kvalitet
nal suksessfaktor med røtter tilbake til 1980-tal-
let. Einar Aadland pekte også på at øke ressurser
ikke nødvendigvis ga bedre kvalitet. Økte ressur-
ser, kan også være en sovepute og lammende for
Den beste leia innføring av påkrevde nye og bedre løsninger.
Han kom inn på utviklingstrekk i samfunnet
Einar Aadland trakk linjene tilbake til viking-
knyttet til at man beveget seg bort fra opptatthet
enes leting etter den beste leia og det norrøne
av indre kvaliteter hos mennesket til et økende
ordet leid, når han skulle finne lederordets emy-
fokus på det ytre. Å ta seg ut og å overfokusere
tologiske opphav. Leiarsteinen var vikingenes
på det som ”viser seg”, å iscenesette seg selv hel-
primitive kompass når de skulle seile fra ett sted
ler enn å finne seg selv, har blitt en dominerende
til et annet. De var nødt til å ta hensyn til kys-
trend i tiden. Denne endringer ville lett kunne
tens skjær og farer for å komme trygt frem. På
komme i konflikt med den ønskede etiske
samme måte er det viktig at den verdibaserte
dimensjon. Aadland pekte på viktigheten av en
leder bruker verdier som kompass for å avdekke
ballanse mellom det etiske og det estetiske fokus.
hvor man står i forhold til uønskede verdier og
Det første møtet mellom mennesker handler
samtidig motivere med basis i ønskede verdier.

34
mye om estetikk. Det tiltalende ytre skaper kon-
takt, men den langvarige relasjonen må begrun-
nes i og opprettholdes i verdier.
Dygd
Etikk kan, ifølge Aadland, være ledeteori på to
nivåer; strategisk og som et daglig verktøy.
Det er imidlertid også viktig å kunne skille ulike
etiske tradisjoner fra hverandre. Han pekte på
noen av de utfordringene som ligger i plikt-
etikken.iv Dersom fokuset på hvordan man som
handlende aktør skal unngå å gjøre feil og på hva
som er grenselinjene i forhold til instruksen, kan
man lett fristes til å ta avstikkere. Det kan lett bli
slik at det om ikke er galt, er rett.
Einar Aadland står i en dydsetisk tradisjon.
Begrepet dyd eller det nynorske ordet dygd, som
han og andre etiker heller bruker, referer til det
greske ordet arete. På engelsk har ordet virtue en
samme betydning. Aadland viste også til at ordet
virtuos henspeiler også på dette begrepet ved at
det viser til en som behersker sitt instrument på
en særdeles god måte.
Einar Aadland trakk perspektivene langt tilbake
i filosofihistorien. Den dydsetiske tradisjon er
særlig knyttet til oldtidsfilosofen Aristoteles.
Den var ifølge Aadland dominerende i Vesten
helt framt il Kant og opplysningstiden. Da fikk
det å realisere seg selv, i seg selv, en dominerende
plass i etikken.
Den gylne middelvei
Aadland advarte mot å forstå dyd som det å bli
prippen. Det handler ikke om å bli dydsmøn-
stre, men om å være dygdig i betydningen av å
finne balansen, den gylne middelvei. For
Aristoteles handlet dette om å finne en balanse.
Sykdomsforståelsen i antikken var således knyt-
tet til at elementene i kroppen var ute av ballan-
se. Ild og vann var motsetninger, slik også dum-
dristighet og feighet var det. Det ballanserende
punkt var mot. Aadland trakk frem ”den beste
leia” som et slikt ballanserende punkt – en mid-
delvei.
Tillit til andre i forhold til kontroll står for Einar
Aadland som en viktig utfordring. Det ligger
også en risiko med å gi for mye tillit. Tillit kan
misbrukes.
En livslang prosess
For Einar Aadland er det å bli en god leder en
livslang prosess. Livet er en øvelse i dygd. Her
handler det også å finne ballansepunktet mellom
ekstrem tillit og ekstrem kontroll. For Platon var
lederen en godt voksen mann som gjennom livet
hadde utfordret sin telos. For Aristoteles frem-
stod telos som det mål som vi alle og alle ting
bærer i seg. Alt har en hensikt. Denne hensikten
betegner han som telos – det endegyldige målet.
Alle ting utfordres på sin telos. Som eksempel fra
sykepleien trakk Aadland frem Patricia Benners
oppfatning om sykepleierens bevegelse fra novi-
se til ekspert. ’
Hvordan bli troverdig?
Når det gjelder spørsmålet om hvordan trover-
dighet skapes, trakk Einar Aadland frem viktig-
heten av å ballansere mellom idealer og virkelig-
het, holde det man lover, følge opp det man sier,
innrømme egne svakheter, vise interesse og inn-
levelse i forhold til andre, vise sunn dømmekraft
og å finne balansen mellom tillit og kontroll.
Aadland la vekt på at verden ikke er entydig.
Andre mennesker blir ofte slik vi forventer. Med
utgangspunkt i et gruppebilde fikk han godt
frem hvordan vi tillegger andre mennesker
bestemte egenskaper ut fra hvordan vi ser dem.
Han oppfordret til å tenke annerledes om ”de
andre”. Her har lederen et særlig ansvar. Det er
lederen som har den viktigste rolle for hvordan
den enkelte medarbeider utvikler seg og ”blir”.
I avslutningen trakk Aadland også frem viktig-
35
 Bøker av Einar Aadland
Etikk for helse og sosialarbeidere. Det Norske Samlaget 2000
Dette er en etikkbok som har kommet i flere opplag. Den er skrevet på et godt nynorsk og tar
opp aktuelle problemstillinger i helsesektoren. Det gis en grei innføring i grunnlagsetikk, yrkes-
etikk og praksis. Leseren presenteres for syv aktuelle dilemma. Her er gode oppsummeringer
etter hvert kapitel, god referanseliste og godt register. Kan anbefales.

Og eg ser på deg … Vitenskapsteori i helse og sosialfag. Universitetsforlaget 2002.

Boken legger vekt på vitenskapsteori som er aktuell for helse og sosialfagene. Den er kommet
i flere opplag og tar for seg de viktigste forholdene en sykepleier bør kjenne til når det gjelder
filosofi og teori.

Den truverdige leiaren. Det norske samlaget 2004

Grundig bok om verdibasert ledelse. Det legges vekt på hvor viktig det er at lederen utvikler
egne karakteregenskaper og personlig dømmekraft. Interessant og velskrevet bok som tar for
seg mye det Aadland foreleste om i Trondheim.

heten av å være kritisk til verdifokuset. Verdiene
i seg selv er ikke magiske, sa han. De kan lett blir
diffuse i forhold til praksis. Verdier kan også
være skjulte for oss selv. De kan ligger der som
taus kunnskap. De kan være positive eller nega-
tive. Det vil være avhengig av øynene som ser.
Verdier kan være idealer. De kan være tause,
men de reelle verdiene kommer til uttrykk
gjennom atferd.

1 Se intervju med Anders Vege i Sykepleielederen nr. 3, 2006

i Den truverdige leiaren. s. 44

ii Dyprolletenkingen er forankret i en jungsk tradisjon. En representant for denne måten å tenke orga-
nisasjonskultur på er professor Paul Moxnes ved BI.

iii Pliktetikken (deontologi) har fokus på selve handlingen.Den tar utgangspunkt i moralske normer
og prinsipper for å bedømme en handling og finne den rett eller gal. I pliktetikken går altså de moral-
ske normene, reglene, foran.

36
Forfatterportrettet

Eva Gjengedal
og Ragnar Fjelland
Et bibliografisk portrett

Tekst og foto:
KARL-HENRIK NYGAARD

I denne artikkelen
presenteres professorene
Eva Gjengedal og
Ragnar Fjelland. Noen
bøkene de har skrevet
innen forskning, filosofi,
vitenskap og sykepleie,
blir også presentert.

Eva Gjengedal og Ragnar

Fjelland er et viktig par i norsk
forsknings - og sykepleiersam-
menheng. Paret har hver for
seg og sammen skrevet og
redigert viktige bøker innen
forskning, filosofi og syke-
pleie. De har en bred og tilsy-
nelatende sammenfallende
innfallsvinkel til helsefagene.
Dette kom godt frem da de i
mai 2005 på en nordisk konfe-
ranse sammen foreleste om
”Helseinstitusjoner som mate-
rialisert sykdomsforståelse”.
Her klarte de på en fascine-
rende måte å koble forholdet
mellom moderne arkitektur,
moderne sykehus (med

37
 Haukeland universitetssykehus i Bergen som
eksempel) med endringer når det gjelder hold-
ninger og menneskesyn i medisinen. Opp mot
det instrumentalistisk rettete sykehuset satte de
den antroposofiske Vidarklinikken i Sverige som
i større grad samspiller med landskapet rundt og
dermed den kulturelle og naturlige ramme, livs-
verden, som pasientene lever i.
Eva Gjengedal
Eva Gjengedal er sykepleier og dr. polit. Fra
2007 er hun ansatt om professor ved Seksjon for
sykepleievitenskap, Institutt for samfunnsmed-
isinske fag, Universitetet i Bergen. Her har hun
arbeidet i rekke år som forsker og førsteamanu-
ensis og har veiledet mang en sykepleier frem til
mastergrad. Hennes forskningsinteresser er hel-
sefagenes vitenskapsfilosofi og etikk, og fenome-
nologisk forståelse av sykdom og sykdomsopple-
velser. Både faglig og geografisk har hun en
sammensatt fortid. Noe som merkes på en litt
ubestemmelig dialekt. Som datter til en omrei-
sende emissær er det kanskje ikke så rart. Røtter
i Nordfjord, oppveksten fordelt mellom
Nordfjord, Mosjøen og Gjøvik og flere år i
Tromsø før hun dro til Bergen, har gjort henne
litt ”stedløs” når det gjelder dialekt.
Hun ble utdannet sykepleier på Gjøvik og syke-
pleielærerutdannelsen tok hun i Tromsø. Senere
ble det spesialutdannelse som intensivsykepleier
– et felt der hun som sykepleier stod midt i et
rom der livet kontinuerlig er avhengig av avan-
sert teknikk og profesjonell kunnskap hos helse-
personellet. Hun følte det ble mange etiske
dilemmaer. Etikk var viktig for henne. Veien var
derfor ikke lang til filosofistudier på
Universitetet i Tromsø og mellomfag med etikk
som spesialområde. Utfordringene på intensiv-
avdelingen skulle senere danne grunnlaget for
hennes doktorgradsarbeid Understanding a
World of Critical Illness. A Phenomenological
38
Study of the Experiences of Respirator Patients and
their Caregivers fra Universitetet i Bergen i 1994.
Sykepleiefaget forandrer seg
Eva Gjengedal er opptatt av hvordan sykepleie-
faget har forandret seg. Dette er noe som skjer
uten av vi er helt klar over det, tenker hun. Hun
har derfor søkt etter kjernen i faget i sin forsk-
ning. Det er det mye av hennes fokus som for-
sker har dreiet seg om. Forskning skal ha en vik-
tig plass i sykepleiefaget, mener hun. Hun deler
imidlertid en kunnskapskritisk innfallsvinkel
med ektemannen Ragnar. De er begge opptatt
av at det finnes ulike kunnskapstradisjoner, som
det bør være plass til innen sykepleieforskning-
en. Sykepleie handler ikke bare om prosedyrer
som det kan dokumenteres effekt av. Pasienten
forventer å bli møtt med mer enn prosedyrer.
Og om jeg forstår henne rett i de samtaler vi har
hatt, er det i slike møter mye av sykepleiens kjer-
ne ligger. For å gripe denne kjernen er det behov
for ulike forskningstilnærminger. Denne hold-
ningen finnes også i hennes studie fra 1994. I til-
legg er det også viktig å være klar over at vi ikke
kan forske oss fram till alle typer kunnskap.
Understanding a World of Critical Illness
Studien tar for seg teknologi og etikk. To områ-
der som har fått stor oppmerksomhet i moderne
samfunn.
Selv om hensikten med teknologi er å tjene
mennesker, kan det oppstå konflikt mellom tek-
nologi og verdier. Moderne medisin er et områ-
de der slike konflikter ofte forekommer.
Et hovedanliggende i studien var å undersøke
om pasienter i respiratorer og sykepleiere opple-
ver spenningen mellom teknologi og omsorg i
en høyteknologisk sykehusenhet.
Dataene ble hentet inn gjennom dypintervjuer
med atten tidligere respiratorpasienter og tjue
sykepleiere. Dataene ble analysert ved hjelp av
Giorgi`s firetrinns modell, som er inspirert av
fenomenlogisk tenking. Hensikten med analy-
sen var å avdekke de viktigste karakteristika ved
respiratorbehandling fra et pasient- og sykepleie-
perspektiv.
De viktigste funnene knyttet til pasientene var;
1. Stemmetap, 2. Viktigheten av personlig for-
hold, 3. Angst og usikkerhet 4. Forvirret når det
gjelder tid 5. Forandret kroppsopplevelse.
Disse er alle grunnleggende forandringer i for-
hold til pasientens hverdagsliv.
Selv om sykepleierne var klar over disse viktige
aspektene i pasientenes opplevelser, syntes de
ikke å ta inn over seg hvor viktig disse erfaring-
ene var for pasientene. I noen tilfeller var de hel-
ler ivrige etter å finne tekniske løsninger. I tillegg
til å legge vekt på viktigheten av personlig kon-
takt, anså sykepleierne også kontakt med pasien-
tenes pårørende og kliniske observasjoner som
svært viktig del at deres funksjon i forhold til
disse pasientene.
Videre avdekket pasientdataene både direkte og
indirekte indikasjoner på opplevd spenning
mellom teknologi og omsorg. Blant andre for-
hold fant noen av pasientene maskinene og alar-
mene knytte til dem direkte skremmende.
Usikkerhet var også knyttet til sykepleiernes
kyndighet til å håndtere utstyret. Pasientenes
beskrivelser av uvirkelige opplevelser og mareritt
ble identifisert som indirekte indikasjoner der
teknologi også synes å ha en svært viktig rolle.
Intervjuene med sykepleierne støttet også anta-
gelsen om spenningen mellom teknologi og
omsorg (care). Sykepleierne beskrev situasjoner
der teknologi hadde en tendens til å komme i
fokus av deres oppmerksomhet og at de til tider
hadde en tendens til å bli avhengige av teknolo-
gien. Slik fremsto teknologien i seg selv som en
kilde til etiske problemer.
Eva Gjengedal konkluderer sin studie med at
den viser resultater som bør få ulike følger for
sykepleien. Blant de viktigste trekker hun frem
at sykepleierne bør gjenkjenne den eksistensielle
karakter i de forandringene som pasientene
gjennomgår, gjenkjenne hvor fremmed omgi-
velsene i en høyteknologisk sykehusavdeling er
for pasientene, gjenkjenne den potensielle trus-
sel det er å stole for mye på det tekniske utstyret,
ta ansvar i etiske diskusjoner og i beslutnings-
prosessen.
Ragnar Fjelland
Ragnar Fjelland er både sivilingeniør og filosof.
Han er professor i vitenskapsfilosofi ved Senter
for vitenskapsteori, Universitetet i Bergen. Hans
hovedfokus er sammenhengen mellom viten-
skap og teknologi, problemer i forbindelse med
kompleksitet og usikkerhet i vitenskapen, etiske
problemer i forbindelse med vitenskap og tekno-
logi, og økologi som en utfordring for vitenska-
pen.
Filosofi- og moralprofessor Harald Ofstad viet
flere sider i boken Vi kan ändra världen ( 1987)
til Ragnar Fjelland som militærnekter. Han set-
ter blant annet fokus på den rettsprosessen og de
argumentene som Fjelland møtte i rettsapparatet
da han ble dømt til fengsel fordi han var ærlig.
Ofstad gjengir mye av begrunnelsen Fjelland ga
da saken ble behandlet av norske domstoler.
Den ble til slutt behandlet av Høyesterett i ple-
num. Motstanden til Fjelland mot å gå inn i det
militæret, var i hovedsak begrunnet i motstand
mot å delta i et militærvesen som gjennom
NATO var villig til å bruke atomvåpen. Han tok
imidlertid ikke reservasjonsløst avstand fra bruk
av gevær. I boken til Ofstad er Fjelland sitert (på
svensk) : ”Kärnvapen skiljer sig… från konven-
tionella vapen genom att folkmord finns inbyggt
i strategin. Ett gevär kan tex anvandas både till
mord och till forsvar. Jag tar därfor inte reserva-
tionslost avstånd från anvandning av gevär.
Kärnvapen kan bara anvandas till folkmord. Jag
tar darfor reservationslost avstånd från i varje
anvandning av kärnvapen.” Ofstad mente at
39
 Fjelland ble dømt på feil grunnlag. Han skriver:
”Slutsats: Fjelland tar for egen del klart avstånd
från vapenbruk. Han gör vissa reservationer,
men de går inte längre än reservationer som
Högsta Domstolen har accepterat i tidigare fall,
tex att en varnpliktsvägrare som en sista utvag
måste kunna säga att han är villig att lyda kom-
mando och ta del i gerillaaktioner.”
Det endte med at Fjelland ble dømt til fengsels-
straff, og sonet to perioder i fengsel, til sammen
fem måneder.
Vernepliktalderen er for lengst forbi for Fjelland.
Det moralske og etiske engasjementet har han
imidlertid beholdt. Den kritiske holdningen til
den teknologiske utviklingen fikk han allerede
som student ved det daværende NTH i
Trondheim (nå NTNU). Han så klare dilemma
i det teknologiske imperativ, om at det som var
mulig å produsere skulle produseres. En skepsis
som førte han inn i filosofistudier og etter hvert
en sterk kritisk holdning til naturvitenskapens
omnipotente holdning til at alt kan forstås og alt
kan løses ved hjelp av teknologi. I samtalen jeg
har sammen med han og Eva en sommerdag i
Bergen, enes de begge om at teknologien aldri
kan være det endelige svaret. Det gjelder i for-
hold til pasientene, på samme måte som det gjel-
der de store utfordringene – for eksempel miljø-
spørsmål, som vi konfronteres med i vår tid. De
er begge skeptiske til en overspesialisering. Det
gjelder også i helsevesenet. Det som skulle bli et
gode, kan bli et onde. De kommer begge med
eksempler. Eva nevner at det å vite at man har
prøvd alt når det gjelder behandling og opplever
dette som en moralsk plikt, kan føre til at man
ofrer noe på veien. Vi blir hjelpeløse der det ikke
lenger finnes muligheter for behandling, fordi vi
ikke lenger får erfaring med slike situasjoner. De
nevner noe av den behandlingen som skjer ved
livets slutt som eksempel. Her er det mye over-
behandling som ikke har noen annen hensikt
40
enn å forlenge livet i en kort periode. Vi skal jo
alle dø. Denne erkjennelsen synes noen ganger å
forsvinne. Det fins ingen mirakelkurer, enes vi
om. Vi lever i et samfunn som bærer i seg en
oppfattelse om at det ”alltid” vil komme noe
nytt i morgen, som skal løse våre problemer. Det
er så vanskelig å innrømme at vi ikke kan gjøre
noe. Ragnar advarer både mot den holdningen
at alt var bedre før, men er like skeptisk til at vi
skal late som om vi kan eller vet mer enn det vi
kan eller vet.
NTH ga ikke Ragnar Fjelland de innsiktene han
hadde forventet. Det var for mye skoleopplegg
og for lite tid til refleksjon over grunnleggende
spørsmål. Denne tiden falt da også sammen med
studentopprøret, der man stilte spørsmålstegn
ved vedtatte sannheter. Men til tross for at han
befant seg på venstresiden politisk, falt han aldri
for fristelsen til å underkaste seg nye autoriteter,
som for eksempel marxisme-leninismen.
Spørsmålene vi stiller blir viktige. Stille spørs-
mål, spørsmål til spørsmålene – alltid være kri-
tisk også til sin egen kritikk. En evig søken etter
det som ligger bak. Selve grunnlaget i det sokra-
tiske sinn. Da han var ferdig utdannet siv.ing.,
begynte han derfor å studere filosofi ved
Universitetet i Bergen. Etter hvert havnet han i
Tromsø, hvor han ble ansatt som stipendiat,
amanuensis og førsteamanuensis. Det ble flere
bøker fra hans hånd. Han skrev bok om viten-
skapsteori. Den kom i flere opplag. I 1985 skrev
han kritisk om vitenskap i Vitenskap som livssyn?
Problemstillingene i boken er fortsatt aktuelle –
ja, kanskje enda mer aktuelle enn den gang. I et
foredrag i Filosofisk poliklinikk, som drives av
leger og medisinerstudenter i Bergen, holdt han
i fjor foredrag med samme tittel.
Ragnar og Eva har begge en kritisk holdning til
evidensfokuset som har vokst frem i medisin og
sykepleie de siste årene. De avviser det ikke, men
mener det er en del spørsmål som ikke blir stilt
og at det ikke er så enkelt å vise til fakta og bruke
begrepet ”kunnskapsbasert”. Begrepet er kom-
plisert og for å sitere tittelen på filosofiboken
Ragnar har skrevet: ”Universet er ikke slik det
synes å være.”. Eva er generelt opptatt av at det
også er viktig å bli god på det som ikke kan
dokumenteres ved tradisjonelle vitenskapelige
metoder. Noe som godt fremkommer flere ste-
der i det hun har skrevet.
Vitenskapsteoretikeren Fjelland hevder ikke å
sitte inne med sannheten. Han åpner gjerne opp
for det nye, men møter det med skepsis. Slik var
det også da han i 1989 bidro med en artikkel i
boken Vitenskap og verdensbilder. Temaet var
aktuelt i forbindelse med at Erik Damman
hadde gitt ut boken Bak tid og rom med fokus på
den ”nye” fysikken. Fjellands artikkel hadde tit-
telen ”Nytt håp bak tid og rom?” Her viser han
sin dype vitenskapelige innsikt i kvantefysikk og
filosofi. Han sammenligner Dammans bok med
Platons Timaios. Han legger vekt på at de begge
er opptatt av etikk, som Fjelland, den gang –
som nå, mente det var for lite av i den politiske
debatt. Han skriver: ” Begge vil grunnlegge en
etikk på en kosmologi. Platon tok utgangspunkt
i sin tids mangelfulle vitenskapelige kunnskap,
mens Dammann tar utgangspunkt i noe av det
mest avanserte av moderne naturvitenskap. Men
det spørs om ikke Platons utgangspunkt likevel
er bedre. Som hans samtidige hevdet Platon at
jorden er sentrum i universet, og dette var
grunnlaget for hans verdensbilde. Dette verdens-
bildet kan vi naturligvis ikke godta i dag. Men
det er like fullt et ugjendrivelig faktum at jorden
er sentrum i «vårt univers». ”Den gang som nå er
Ragnar Fjelland engasjert i de store utfordring-
ene menneskeheten står overfor. Vi kan ikke
flykte fra verken miljøutfordringer eller sykdom.
Det er imidlertid ikke vitenskapen alene som
kan løse disse utfordringene, slik legekunsten
heller ikke kan redde oss fra døden eller all syk-
dom.
Han deler ikke den nærmest totale avvisning av
moderne medisin som Ivan Illich kom med i
boken Medisinsk nemesis. Illich går for langt,
men har likevel noen viktige poeng. Fjelland
fremhever sterkt en profesjonskritisk holdning
og at det er viktig ikke å bygge skott mellom
profesjonene. Når det gjelder kunnskapsbegre-
pet og det sterke fokuset på evidensbasert medi-
sin og sykepleie, har han en rekke kritiske kom-
mentarer.
Vitenskap som livssyn
Hvor rasjonell er troen på at vitenskap og tekno-
logi skal løse våre viktigste problemer? Fjelland
stilte en rekke spørsmål ved den teknologiske
fremtidsoptimismen som har vært så domine-
rende i vår kultur. Han trakk perspektivene helt
tilbake til Francis Bacon (1561-1626) og Rene
Descartes (1596-1650). Bacon hevdet at viten-
skapen skal ...utvide grensene for menneskets
kontroll, ved å frembringe alle ting som er
mulig.” Descartes hevdet at vitenskapen skal gi
oss ”… innsikt i de krefter og virkemåter som
finnes i ilden, vannet, luften, stjernene og him-
melen” og på den måten gjøre oss til ” … natu-
rens herre og mester”. Denne visjonen mener
Fjelland på mange måter for alvor først er blitt
satt på dagsorden etter 2. verdenskrig. Men en
slik tro på teknologien savner et rasjonelt grunn-
lag. Innen medisinen nevnte han Ivan Illich som
radikalt stilte spørsmål ved om man overhodet
oppnådde noe fremskritt gjennom alle de inter-
vensjoner som ble utført i den medisinske viten-
skapens navn. En annen som stilte spørsmål ved
den behandlingsmessige effekten av moderne
medisin var den engelske legen Archibald
Leman Cochrane.
Archibald Leman Cochrane
Cochranes erfaring som lege for medfanger i fire
års krigsfangenskap hadde endret hans syn på
41
 medisinen. Leger synes å være overflødige når
deg gjaldt fangenes helsetilstand. Historiske sta-
tistiske studier viste at kun miljøfaktorer (ernæ-
ring, hygiene osv.) hadde betydning for helsetil-
standen. Inntil godt ut på 1900-tallet har medi-
sinsk behandling hatt svært liten virkning på
dødeligheten. Ifølge Fjelland mente Cochrane
at man skulle være gledelig overrasket hvis medi-
sinsk behandling i det hele tatt har noen betyd-
ning, og vi må alltid anta at medisinsk behand-
ling ikke har noen virkning inntil det motsatte
er bevist. Cochrane var sterkt politisk engasjert
på 1930 tallet. Han hadde blant annet vært del-
taker i den spanske borgerkrigen på republik-
kens side. Kampen mot Franco og fascismen var
en historisk nødvendig kamp. Medisinen så han
på som et politisk prosjekt. Han mente at all
behandling som fungerte, burde være gratis for
pasientene. “All effective treatment must be free”
var et slagord som ble brukt i demonstrasjon på
1930-tallet for å opprette National Health
Service (NHS ) i England. Det ble opprettet i
1948 og innebar gratis behandling for alle.
Cochrane fikk oppgaven å evaluere NHS på
slutten av 1960-tallet. Det var ikke så lystelig.
“The picture is a depressing one”, refererte
Fjelland Cochrane.
Det interessante er at mens Illich og Cochrane
omtent på samme tid ga omtrent den samme
beskrivelse av moderne medisin, trakk de helt
forskjellige konklusjoner. Illich avskrev medisi-
nen fullstendig, men Cochrane hadde imidlertid
fast tro på vitenskapen. Spørsmålet ble nå hvor-
dan medisinen kunne gjøres mer vitenskapelig.
Svaret på dette ble en systematisk bruk av rando-
miserte kliniske forsøk. Noe som ga grunnlaget
for evidens-basert praksis.
Evidensbasert praksis
Fjelland peker på problemer knyttet til evidens-
basert praksis. For å begrunne dette går han
42
veien om John Stuart Mills såkalte “forskjellsme-
tode” som skriver at : ”Når tilfeller der et feno-
men forekommer og tilfeller der det ikke fore-
kommer, har alt felles unntatt én ting, som fore-
kommer i de tilfellene fenomenet forekommer
og ikke i de andre tilfellene, er dette enten en
årsak til fenomenet eller en virkning av det.” For
å sikre at ”alt annet er likt” prøver man, i følge
Fjelland, i forskningen å kontrollere beting-
elsene ved å forenkle og idealisere (fremfor alt i
laboratoriet).
Hva gjør forskeren når vi ikke kan sikre at “alt
annet er likt”? Da må han gi opp kravet om sik-
kerhet, og nøye seg med sannsynligheter:
Forskerne bruker statistikk. De fordeler forskjel-
lene tilfeldig mellom “eksperimentgruppen” og
“kontrollgruppen”. Forskjellige typer undersø-
kelser rangeres etter graden av kontroll.
Randomiserte laboratorieforsøk, randomiserte
kliniske forsøk, prospektive studier og retrospek-
tive studier. Fjelland refererer til Daniel Sarewitz
s bok Frontiers of Illusion. Science, Technology,
and the Politics of Progress (1996) Som bokens
tittel antyder, setter Sarewitz et kritisk søkelys på
det som tilsynelatende er vitenskapelige og tek-
nologiske fremskritt. Men problemet er at det
som isolert sett kan være et fremskritt, ikke nød-
vendigvis er det i en større sammenheng: ”When
a new process or product emerges from the labo-
ratory, it undergoes a profound transition –
from well-behaved, insular idea or object to
dynamic component of a complex interactive
social system.”, siterer Fjelland Sarewitz.
Hovedpoenget til Sarewitz i denne boken er i
følge Ragnar Fjelland, at vitenskapelig forskning
ikke har innfridd de forventningene som tidli-
gere har vært skapt. Som eksempler på dette nev-
ner han at USA har etter 2. verdenskrig satset
enormt på medisinsk forskning, men skårer lavt
på en del helseindikatorer (for eksempel barne-
dødelighet). Det viser at andre faktorer (spesielt
sosiale) spiller en viktigere rolle.
 En kontrarevolusjon? nemlig tilfeldigvis være sann, uten at den derved
kan regnes som kunnskap. Man må kunne gi en
Han reiser spørsmålet om den vitenskapelige
grunn for at den er sann for at den skal represen-
revolusjonen virkelig var en revolusjon eller om
tere kunnskap.” Etter kapitlet om vitenskap som
det ikke heller er tale om en kontrarevolusjon.
teoretisk virksomhet, fokuseres det på vitenskap
Den virkelige revolusjonen, mener han, var
i praksis. Deretter omtales de matematiske
renessansehumanismen på 14 – 15 - hundretal-
naturvitenskapene grundig før fokuset rettes
let. Den grunnleggende innsikt den gang var at
mot den humanistiske vitenskapstradisjonen.
mennesket er endelig, og at vår kunnskap er
Boken har flere kapitler om etiske problemstil-
usikker og begrenset. Denne erkjennelsen inne-
linger. Det settes særlig fokus på områdeetikk og
bærer at det blir viktig å spørre hvordan vi kan
teknologi og etikk. I kapitlet om den humanis-
gjøre det beste ut av situasjonen her og nå, når vi
tiske vitenskapstradisjonen gis det en god pre-
tar våre begrensninger i betraktning. Fjelland
sentasjon av den hermeneutiske og fenomenolo-
konkluderer med at både toleranse og verdier
giske vitenskapstradisjonen. Et spennende
derfor blir viktige. Det finnes andre måter å se
utgangspunkt er her boken The Primacy of
ting på enn den som tilsynelatende virker riktig.
Caring av Patricia Benner og Judith Wrube som
Det er all grunn til å hevde at den vitenskapeli-
er kritiske til den kvantitative forskningstradisjo-
ge revolusjonen i like stor grad var en kontrare-
nen. God praksis kan utvikles med et annet
volusjon. Sikkerhet ble garantert gjennom et
utgangspunkt. ”Det trengs en teori som beskri-
matematisk vitenskapsideal og verdier ble eks-
ver, tolker og forklarer, ikke minst sykepleieide-
kludert fra vitenskapen. Vi får dermed en slags
al, men virkelig ekspert-sykepleie slik den prak-
«teknisk-vitenskapelig fundamentalisme».
tiseres til daglig.”, siteres det fra Benner og
Konklusjonen i foredraget til Fjelland var derfor
Wrubel. I den videre diskusjonen refereres det til
at troen på at vitenskap og teknologi skal løse
både Martin Heidegger og Maurice Merleau-
våre viktigste problemer, er irrasjonell.
Pontys fenomenologi. Dette er et vanskelig filo-
sofisk område som her behandles eksemplarisk
Vitenskap på egne premisser på en lett forstålig måte. Avslutningsvis i kapit-
let diskuteres hvilke konsekvenser de fenomeno-
Boken Vitenskap på egne premisser skrev han
logiske forståelsen vil kunne få for sykepleien.
sammen Eva. Den kom første gang i 1994 og var
Det legges vekt på at å forstå pasientens livsver-
en videreføring av Sykepleie som vitenskap
den gir et bedre utgangspunkt for omsorg og
(1989). Boken er kommet i en rekke opplag og
god pleie.
er fortsatt aktuell. Den tar for seg vitenskapsteo-
retiske spørsmål. Vitenskapelig kunnskap defi-
neres historisk som teoretisk, sann og systema- Fjellands første bok om vitenskapsteori er senere
tisk. ”Vitenskapelig kunnskap er teoretisk i den blitt etterfulgt av flere bøker. Den siste Universet
forstand at den er løsrevet fra umiddelbar prak- er ikke slik det synes være (2004) fanger opp mye
tisk nytte”. Linjene trekkes tilbake til Platon når av det han har skrevet om emnet tidligere. I inn-
det gjelder skille mellom tro og kunnskap. ”En ledningen trekker han en linje fra Platon til
viktig forskjell mellom de to er at tro kan være Einstein. På veien er han innom Gallileo Galilei.
sann eller falsk, mens kunnskap bare kan være Det som er felles for de tre, er at de alle hevder
sann.”. Ut over dette hevder Platon også at at universet ikke er slik det synes å være.
kunnskap må kunne begrunnes. ”En tro kan Tidsbegrepet fremstår som et spesielt utfor-
drende område. ”I vår vanlige tidsoppfatning

43
 gjør vi fundamentalt skille mellom fortid og
fremtid. Det som hører til fortiden til, er avslut-
tet. Det kan vi ikke gjøre noe med. Men fremti-
den byr på nye muligheter. Den kan vi gjøre noe
med. I fysikken er det derimot ikke noe slikt
fundamentalt skille mellom fortid og fremtid.
Einstein sa det slik: ” For oss som er overbeviste
fysikere, har ikke skillet mellom fortid, nåtid og
fremtid noen annen betydning enn en illusjon,
selv om den er seiglivet.” Det problematiske
med dette synet er imidlertid at fysikkens verden
gjøres absolutt, slik at verden slik den fremtrer
for oss, ikke får noen plass. Men selv Einstein,
som trivdes best når han i ro og fred kunne
arbeide med sine teoretiske problemer, levde i en
verden med andre mennesker. Denne spenning-
en, mellom det teoretiske og det praktiske, går
som en rød tråd gjennom den vestlige filosofi og
vitenskap, og gjennom Fjellands bok. Universet
er ikke slik det synes være er en spennende filoso-
fibok, som dekker de viktigste områdene innen
feltet naturvitenskap og filosofi.
Omsorgstekning
Gjengedals sterke engasjement for omsorgsten-
kingen i sykepleien kommer godt frem i boken
Omsorgstekning En innføring i Kari Martinsens
forfatterskap som hun redigerte sammen med
Herdis Alvsvåg i 2000. Boken gir en god over-
sikt over Martinsens spennende forfatterskap.
Her gis det blant annet gode omtaler av
Martinsens menneskesyn, omsorg, kall, livsyt-
ring og etikk, praksis, sanselig sykepleie, lidelsen
og livsmot og profesjonalisering. I tillegg til å
være redaktør bidrar Eva Gjengedal med artikke-
len Omsorg og sykepleie.
Omsorgstenkningen hos Kari Martinsen, Her gis
det en oversiktlig og lettfattelig fremstilling av
utviklingen av Kari Martinsens omsorgteori fra
1970 og frem til årtusenskiftet. Det filosofiske
grunnlaget til Martinsen er utgangspunktet for
44
artikkelen. Det gis konkrete eksempler fra syke-
pleiepraksis. Artikkelen tydeliggjør godt hvor-
dan Martinsen har vært influert av filosofer som
Husserl, Heidegger, Løgstrup og Juul Jensen. De
tre sistenevnte har på mange måter ulike ståsted,
men er felles om å bygge på et kollektivistisk
menneskesyn. Med dette menes, skriver
Gjengedal at:”de anser mennesket som grunn-
leggende relasjonelt eller avhengig av fellesskap
med andre for å overleve og utvikle seg. En slik
grunnlegende avhengighet forutsetter omsorg
for hverandre. Omsorg forstått på denne måten
uttrykker en positiv avhengighet. Dette står i
motsetning til en individualistisk menneskefor-
ståelse, også kalt borgerlig eller liberalt mennes-
kesyn, hvor mennesket betraktes som grunnleg-
gende fritt og setter behovstilfredsstillelse frem-
for alt annet. Avhengighet blir her betraktet som
noe negativt, en svakhet ved mennesket som
uttrykker hjelpeløshet. Følgelig blir også omsorg
og omsorgsarbeid oppfattet som en negativ inn-
gripen i eller hinder for andres frihet.”
Etter å ha tatt for seg omsorgens filosofiske
dimensjon hos Martinsen analyserer Gjengedal
omsorgens praktiske dimensjon. Hun får godt
frem hvordan meningen med omsorgen tapes av
syne om den ikke er forankret i praksis. Det
praktiske skjønn er viktig i denne sammenheng.
Dette ble fremhevet i Martinsens omsorgsteori
etter at hun orienterte seg i retning av den dan-
ske presten Løgstrup. Livsytringer er et sentralt
begrep hos Løgstrup. Dette er et viktig begrep
når Gjengedal skriver om omsorgens moralske
dimensjon. Hun diskuterer blant annet livsyt-
ringen tillits konsekvenser og hva utarting av
omsorg kan medføre. Med basis i Løgstrup skri-
ver hun: ” I følge Løgstrup har denne utarting
(utarting av omsorg) sin opprinnelse i en etikk
der man framfor alt må vise respekt for den
andre og hans selvstendighet. Men slik kan vi stå
i fare for å overlate den som trenger nærvær og
genuin forståelse til seg selv og sin verden. På
den andre siden står vi også i fare for å gjøres oss
skyldige i overgrep idet vi ønsker å forme den empowerment. Bokens andre del har fokus på
andre etter vårt eget hode, når vi opptrer pater- det å leve med kronisk sykdom. De to redaktø-
nalistisk. I helsevesenet er kanskje nettopp rene skriver oversiktlig om metodene som er
denne type utarting av omsorgen den mest brukt. Av sykdommer som blir berørt kan nev-
utbredte. Ofte handler man utelukkende syk- nes; hjerte – kar lidelser, hjerneslag, lungeli-
domsorientert og ”glemmer” å være situasjonso- delser, muskel- og skjelettlidelser, hudlidelser og
rientert.”
nevrologisk sykdom. Det siste delen handler om
I avslutningen på sin interessante artikkel analy-
hjelp til kursendring. Her er det blant annet satt
serer Gjengedal to ”case” fra sykepleiepraksis ut
fokus på veiledning, lindring av kronisk smerte,
fra et fenomenologisk ståsted. Hun oppsumme-
rer med at Kari Martinsen har hatt stor betyd- psoriasisbehandling og mestring av psykiske hel-
ning for oppvurderingen av det praktiske seproblemer. I tillegg til redaktøroppgaven, inn-
omsorgsarbeidet i sykepleien og andre profe- ledningskapitlet og oppsummeringen har
sjonsgrupper. Gjengedal bidratt som medforfatter i artiklene
om Kropp og kroppslighet – erfaringers kropps-
lighet, kroppslighetens erfaringer. Eksempler fra
Å leve med kronisk sykdom
studier om å leve med cystisk fibrose og fibro-
Å leve med kronisk sykdom har Eva Gjengedal myalgi; metodiske overveielser; Å leve med cys-
redigert sammen med professor Berit Rokne tisk fibrose.
Hanestad. Boken kom første gang ut
i 2001. Den var et resultat av at
redaktørene inviterte hovedfagsstu-
denter ved helsefag, Universitetet i
Bergen, til å delta i et paraplyprosjekt
om kronisk sykdom. Den nye utga-
ven (2007) er sterkt omarbeidet. Her
er en rekke doktorgradsarbeider
knyttet til kronisk sykdom kommet
med. Boken er først og fremst ment
som en innføringsbok for sykepleier-
studenter og andre helsefagstudenter
om hvordan livet arter seg for dem
som har en kronisk sykdom.
I innledningen og avslutningen skri-
ver de to redaktørene om henholds-
vis kronisk sykdom og tanker om
fremtiden. Den første delen av
boken tar for seg sentrale begreper
ved kronisk sykdom. Her er artikler
om livskvalitet, stress og mestring,
kronisk smerte, håp, kroppslighet og

45
 Aktuelle bøker
Eva Gjengedal
En fullstendig publikasjonsliste for Eva Gjengedal
finnes på nettstedet til NNSF LSL.

BØKER – MEDREDAKTØR:

Alvsvåg, H., Anderssen, N., Gjengedal og Råheim,

M. (red.) (1997) Kunnskap, kropp og kultur.
Helsefaglige grunnlagsproblemer. Oslo: ad Notam
Gyldendal.
Alvsvåg, H. og Gjengedal, E. (red.) (2000)
Omsorgstenkning. En innføring i Kari Martinsens for-
fatterskap. Bergen: Fagbokforlaget.
Alvsvåg, H. og Gjengedal, E. (red.) (2000)
Omsorgstænkning. En indføring i Kari Martinsens for-
fatterskab. København: Gads Forlag.
Flatås, T., Fløysvik, T. Gjengedal, E. og Lystad,
A.(red.) (1989) ”Fra etisk refleksjon til handling”.
Sykepleiernes faglig/etiske ansvar. Oslo: Norsk syke-
pleierforbund.
Gjengedal, E. og Hanestad, B. R. (red.) (2001): Å
leve med kronisk sykdom. En varig kursendring. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Revidert utgave
2007.
Gjengedal, E. og Jakobsen, R. (red.) (2001) Sykepleie praksis og utvikling (bind 1, 2 og 3). Oslo:
Cappelen Akademisk Forlag.
Nåden, D., Fredriksson, L., Gjengedal, E. og Hansen, S.R. (2006) Nordic College of Caring Sciences.
Jubileumsskrift. Helsingfors.
Gjengedal, E., Blåka, G., Blystad, A., Martinsen, K. og Schiøtz, A. (red.) Helse i rom og tid. Oslo:
Cappelen Akademisk Forlag, planlagt utgivelse høsten 2007.
Gjengedal, E. og Hanestad, B. (red) Å leve med kronisk sykdom. En varig kursendring. Boken er
omarbeidet og til dels nyskrevet fra første utgave. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag 2007.

BØKER OG KAPITLER I BØKER:

Fjelland, R. og Gjengedal, E. (1990) Sykepleie som vitenskap Vitenskapsteori og etikk for sykepleier.
Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.
Fjelland, R. og Gjengedal, E. (1994) A Theoretical Foundation for Nursing as a Science (s. 3-25). I
Benner, P. (red.) Interpretive Phenomenology. Embodiment, Caring, and Ethics in Health and Illness.
Thousand Oaks: Sage Publications.

46
Fjelland, R. og Gjengedal, E.(1995) Vitenskap på egne premisser. Vitenskapsteori og etikk for helsearbei-
dere (202 sider). Oslo: ad Notam Gyldendal.
Fjelland, R. og Gjengedal, E. (1996) Videnskab på egne præmisser.(199 sider) Videnskabsteori og etikk
for sundhedspersonale. København: Munksgaard (oversatt av Amstrup, K.).
Gjengedal, E. (1993) Pasientopplevelser som grunnlag for kunnskapsutvikling (s. 190-200). I
Kirkevold, M., Nortvedt, F. og Alvsvåg, H. (red) Klokskap og kyndighet. Kari Martinsens innflytelse på
norsk og dansk sykepleie. Oslo: ad Notam Gyldendal.
Gjengedal, E. (1997) Kriser i helsevesenet: Utfordringer for omsorgsarbeideren (s. 147-166). I
Alvsvåg, H., Anderssen, N. Gjengedal, E. og Råheim, M (red.). Kunnskap, kropp og kultur.
Helsefaglige grunnlagsproblemer. Oslo: ad Notam Gyldendal.
Gjengedal, E. (2000) Omsorg og sykepleie (s. 37-55). I Alvsvåg, H. og Gjengedal, E. (red.)
Omsorgstenkning. En innføring i Kari Martinsens forfatterskap. Bergen: Fagbokforlaget.
Gjengedal, E. og Fjelland, R. (2006): Sanatoriets betydning for den tuberkuløse pasientens
livsverden (s.141 -168). I Bengtsson, J., (red.) Å forske i sykdoms- og pleieerfaringer:
Livsverdensfenomenologiske bidrag. Kristiansand: Kunnskapsforlaget.
Gjengedal, E. og Hanestad, B. R. (2001): Sykepleieres møte med kronisk syke pasienter (s.311 –
327). I Gjengedal og Hanestad (red.) Å leve med kronisk sykdom En varig kursendring. Oslo:
Cappelen Akademisk Forlag.
Gjengedal, E., Klopstad Wahl, A., Rustøen, T. og Hanestad, B. Å leve med cystisk fibrose.I . I
Gjengedal, E. og Hanestad, B.(red.) Å leve med kronisk sykdom – en varig kursendring. Oslo:
Cappelen Akademisk Forlag 2007.
Gjengedal, E. og Hanestad, B. Metodiske overveieleser. I Gjengedal, E. og Hanestad, B.(red.) Å leve
med kronisk sykdom – en varig kursendring. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag 2007.
Råheim, M. og Gjengedal, E. Kropp og kroppslighet – erfaringers kroppslighet, kroppslighetens
erfaringer. Eksempler fra studier om å leve med cystisk fibrose og fibromyalgi. I Gjengedal, E. og
Hanestad, B.(red.) Å leve med kronisk sykdom – en varig kursendring. Oslo: Cappelen Akademisk
Forlag 2007.

BØKER UNDER BEARBEIDELSE:

Gjengedal, E., Schou, K. Alvsvåg, H. Blåka, G. Death in the institution – an ethical challenge. I
Schou, Alvsvåg, H., Blåka, G. og Gjengedal, E. (red.) Nursing the dying in Norwegian hospital and
nursing home. Manuskript for utgivelse i bokform, våren 2008.
Gjengedal, E., Blystad, A. og Schiøtz, A. (red.) Helse i tid og rom.
Manuskript for utgivelse, høsten 2007/våren 2008

47
Utvalgte bøker og artikler av
Ragnar Fjelland.

I tillegg har han publisert en rekke vitenskapelige

artikler i norske og utenlandske tidsskrift.
Fullstendig publikasjonsliste finnes på nettstedet til
NSF LSL.

• Vitenskap og livssyn, Dyade 3/1984: 4.

• Vitenskapelige fremskritt nye moralske problemer,
Kirke og kultur, 3/1987
• Kunnskapsbegrepet i informasjonssamfunnet.
Uartikulert kunnskap og betydning for informa-
sjonsteknologien. Samtiden, 5/1987.
• Th. Science Wars, Natur & Vitenskap 3/April
1999
• Vitenskapene: Fra mangfold til enhet, Nature.
6/1999: 291298.
• Vitenskapene det 21. århundre: Fra enhet til
mangfold, Nature. 6/2000
• Videnskabelig usikkerhet som udfordring,
Magasinet Humaniora København, nr. 3/2003:
• Einstein og vitenskapen. moralske ansvar, Forskningsetik. 2005.
• Vitenskapsteori, Oslo: Universitetsforlage. 1981. revidert utgave 1987, 1995.
• Vitenskap som livssyn? Livssynsspørsmål i teknikkens tidsalder, Oslo: Universitetsforlaget 1985
• Sykepleie som vitenskap. Vitenskapsteori og etikk for sykepleiere (m. Eva Gjengedal), Oslo:
Gyldendal Norsk Forlag 1990.
• Nytt håp bak tid og rom? Essays om vitenskap, teknologi og verdier, Bergen: Ariadne forlag
1993.
• Vitenskap på egne premisser. Vitenskapsteori og etikk for helsearbeidere (med Eva Gjengedal),
Oslo: Ad Notam Gyldendal 1995.
• Innføring i vitenskapsteori, Oslo: Universitetsforlage. 1999.
• Vitenskap, mellom sikkerhet og usikkerhet, Oslo: Ad Notam Gyldendal 1999.
• Universet er ikke slik det synes å være. Filosofi og naturvitenskap i historisk perspektiv, Oslo:
Universitetsforlage. 2004.
Forskning og ledelse
Stor aktivitet
og interesse for
POLIS aktivitet
på Vestlandet.
Tekst og foto: KARL-HENRIK NYGAARD
De siste årene har vi presentert en del av den
forskningen som gjøres ved Rokkansenteret i
Bergen. Her er et av de mest spennende akada-
miske forskningsmiljøene i Norge. En rekke
sykepleiere har også tatt sine masteroppgaver
her. En drivkraft i dette arbeidet har vært Haldor
Byrkjeflot. Et av de viktigste prosjektene i for-
hold til helse er det såkalte POLIS. Det er både
en nettside og et forskningsseminar der
Adm.org-instituttet og andre institutter ved
Universitetet i Bergen, Rokkansenteret,
Høyskolen i Bergen og Helse Bergen samarbei-
der. På nettsiden presenteres nyheter, forskning
og masteroppgaver omkring politikk, ledelse og
organisasjon i spesialiserte kunnskapsorganisa-
sjoner, med spesiell vekt på helsevesenet.
POLIS-seminaret har flere formål. Noen ganger
er det brukt eksterne forskere eller bidragsytere
fra praksisfeltet, forøvrig kommer bidragene fra
forskere og studenter i tilknytning til prosjek-
tene Autonomy, Transparency and Management
– reform dynamics in healthcare finansiert av
NFR, og Omstilling og Ledelse i helseforetak
finansiert av Helse Vest, LIHCOM finansiert av
NFR og KnowAndPol finansiert av EU. Høsten
2007 skal særlig nettverksseminaret i Molde
trekkes frem.
POLIS – Vest Nettverkseminar i Molde
Rektor Solfrid Vatne ( bildet ) ved Høyskolen i
Molde var en av innlederne da både forskere,
studenter, byråkrater og sykehusdirektører var
samlet på Høyskolen i den vakre vestlandsbyen
de siste dagene i september. Dette var det fjerde
nettverkseminaret som POLIS – Vest har arran-
gert. I tillegg til høyskolen var Helse Nordmøre
og Romsdal medarrangør. POLIS Vest- samar-
beidet tar sikte på å utvikle et mer målrettet pro-
gram for forskning og undervisning omkring
organisasjon og ledelse i Spesialisthelsetjenesten.
Dette er en satsing der utdanningsinstitusjoner,
forskningsinstitusjoner og helseforetak i helsere-
gionene Helse Vest, Helse Midt og Helse Sør
inngår. Tema for årets seminar var blant annet
organisasjons- og ledelsesutvikling i sykehus. Et
nesten fullsatt auditorium tydet på stor interes-
se. Fra flere av de deltakende praktikere og ledere
ble det lagt stor vekt på viktigheten av at forskere
innen samfunnsfagene og organisasjonsviten-
skap, årlig kunne utveksle erfaringer gjennom
denne typen seminarer. Ubeskjedent vil vi også
trekke frem at tidsskriftet Sykepleielederen i ple-
num ble trukket frem som et viktig organ for å
formidle denne type forskning i møtestedet
mellom praksis og akademia. Tidsskriftet har de
siste årene også hatt en viktig plass på nettsiden
til POLIS; www.polis.no.
49
 Erfaringer med
sykehusreformen
- Hvordan har
sykehusreformen
påvirket arbeids-
miljø og
sykefravær?

Olav B. Myhre, master i Offentlig politikk

og ledelse på Universitetet i Agder.
Han leverte 3. desember masteroppgave om
konsekvenser Sykehusreformen har medført
for ansatte på et sykehus i Østlandsområdet.
I sin utdanningsportefølge har Olav
også grunnfag i pedagogikk og bachelor
i statsvitenskap/utviklingsstudier.
For videre interesse av hele masteroppgaven
send mail på obmyhr03@stud.uia.no
Vi leser daglig om hvordan Helse-Norge har
blitt. Sykehussektoren sliter med et høyt sykefra-
vær, samtidig har sykehusene et samlet under-
skudd på 4.3 milliarder kroner i 2007
(Aftenposten 22.09.07). I media fremstår det
ofte at det er krisestemning i sykehussektoren.
Arbeidstilsynet konkluderer med store brudd på
arbeidsmiljøet i ”God Vakt” kampanjen i 2005.
Sykehussektoren har vært gjennom en ”tid med
omfattende endringer av sykehusvesenet fra
oven” (Jespersen 2005). Det er dette som er
årsak til at jeg valgte å skrive min masteroppga-
ve om dette temaet. Jeg hadde interesse av å
finne ut mer hvordan sykefraværet og arbeids-
miljøet har blitt påvirket av endringene. Studiets
hovedmål er å komme med forslag til ledelsen på
hvordan sykefraværet kan senkes, og forsknings-
spørsmål til fremtidige studier. Oppgavens tre
hovedspørsmål er:
1. Er det noe skiller i synene på sykehusreformen
blant de fire profesjonene (leger, hjelpepleiere,
sykepleiere og fysioterapeuter)
2. Har sykefraværet økt etter at sykehusreformen
ble en realitet i 2003?
3. Hvilke tiltak skal til for å få ned sykefraværet?
Den teoretiske basisen har vært motivasjon,
endringsledelsel, Human Resourche Manage-
ment og New Public Management.
Studiet er foretatt på et middels stort sykehus på
Østlandet. Sykehuset har hatt en funksjonsfor-
deling med de andre sykehusene i sykehusforeta-

50
ket. Funksjonsfordelingen ble gjennomført
måneder etter opprettelsen av sykehusforetaket i
2004. Interessen er hvilke skille det er mellom
studiets profesjoner på hva de mener er konse-
kvensene av funksjonsfordelingen. Siden dette
studiet ikke har som mål å generalisere til å gjelde
andre enn studiets informanter var det eneste
utvelgelseskriteriet at de hadde jobbet i sykehus-
sektoren fra før 2001. Dette som følger av at de
hadde sammenligningsgrunnlag med hvordan det
var før sykehusreformen. Til sammen inkluderer
studiet 21 intervjuobjekter på kirurgiske avde-
linger fra profesjonene hjelpepleiere, sykepleiere,
leger og fysioterapeuter. I tillegg ble enhetslederne
på de ulike avdelingene intervjuet. Disse vil i
artikkelen bli betegnet som avdelingsledere.
Studiets informanter:
Profesjon: Totale antall
Leger 6 titet med det lokale sykehuset de er tilknyttet.
Sykepleiere 5 Det er skiller mellom de ulike profesjonene i
Hjelpepleier 3 hvor stor grad de er misfornøyde til endringene
Fysioterapeuter 3 de siste årene og hva som er årsakene til misnøy-
Avdelingsledere 4 en. Alle informantgruppene med unntak av
TOTALT: 21
Jeg har valgt å anonymisere sykehuset studiet har
blitt foretatt på som følge av at jeg har verken
som mål å generalisere til å gjelde alle ansatte på
det gitte sykehus eller ellers i landet. Studiet vil
allikevel bli sett opp mot andre studier, og se om
mine funn samsvarer med disse studiene. Den
enkelte sykehusansatte kan også se om dette
stemmer med deres egne tanker.
”STERK MISNØYE”
Mine funn viser en meget sterk misnøye med
sykehusreformen. Det er opprettelsen av syke-
husforetaket informantene mente i første rekke
var konsekvensen av sykehusreformen. De
mener den har medført en lengre avstand
mellom de ansatte og ledelse. De følte at beslut-
ningene ble ”trukket over hodene deres” uten at
de hadde anledning til å være med i prosessen.
Avdelingslederne føler seg mellom ”barken og
veden”. De skal være både lojale oppover og ned-
over i systemet, men føler de har lite støtte i peri-
odene de har måtte nedbemanne. Samtlige infor-
manter med unntak av fysioterapeutene uttaler
stor omstillingstrøtthet og mener endringene har
bare vært ”slit og kostet penger, men ikke med-
ført bedre tilværelse for de ansatte”.
Endringene har medført stor mistro mellom
både ansatte og avdelingslederne, og mellom
ansatte og sentralledelsen. De føler de ikke har
hatt noe å si og de svarer de har ”overlevd” som
følge av det gode arbeidsmiljøet innad på sine
avdelinger. Informantene har også en sterk iden-
fysioterapeutene er negative til de siste års
endringer. Fysioterapeutene viser også misnøye,
men de ser også positive effekter av sykehusre-
formen og opprettelsen av helseforetaket.
Fysioterapeutene er en forholdsvis liten profe-
sjon på sykehusene, og funksjonsfordelingen
medførte et samarbeid på tvers av sykehusene.
Dette har både styrket deres fagmiljø og medført
at de i sterkere grad mener de blir hørt på fore-
taksnivå. Ved siden av har ikke fysioterapiavde-
ling måtte nedbemanne etter 2003. Det er over-
raskende er det at kun informanter fra denne
profesjonen som mener funksjonsfordelingen
medførte mer faglig samarbeid på tvers av syke-
husene. En lege kan illustrere sitatene fra de
andre profesjonene:
51

” ….en trenger ikke å slå seg sam-
men for å samarbeide. Vi har i alle
de årene jeg har vært her samarbei-
det med sykehus både innad i fylket
og i andre fylker”.
De fire andre informantgruppene er i gjengjeld
mest kritiske. De er kritiske av tre ulike årsaker.
Hjelpepleierne skiller seg ut som den mest kritis-
ke profesjonen. Et sitat som kan illustrere mis-
nøyen er ”Jeg kan ikke se noe positivt som
endringene de siste årene har medført”.
Hjelpepleierne uttaler den største frustrasjonen
sammen med sykepleierne. De er både frustrert
over at endringene har funnet sted, men i frem-
ste rekke er frustrasjonen rettet mot redselen for
hvilke konsekvenser det vil ha for deres egen
jobbfremtid. Legene er kritiske til ledelsen, samt
at flere beslutninger har gått på bekostning av
hva de mener er ”god medisinsk tjeneste”. I
dette mener de at det økte økonomiske fokuset
bryter med deres legeetikk. Avdelingslederne er
frusterte som følge av en følelse av å stå mellom
ledelsen og de ansatte. De må være lojale ”opp-
over og nedover i systemet” og hovedproblemet
er etter deres oppfatning dårlig kommunikasjon
mellom ledelsen og de ansatte. De mener den
dårlige kommunikasjonen medfører større
følelse av avmakt for avdelingslederen, som blir
kritisert av ansatte på at de sitter inne med mer
informasjon enn det de gjør.
”Sykefraværet har godt ned”
I andre kvartal 2007 var sykefraværet samlet sett
i Norge på 6.5 prosent (SSB 2007b), men i syke-
hussektoren er det et høyere gjennomsnitt. En
hypotese i studiet var at sykehusreformen har
medført et høyere sykefravær. Sykefraværet blir
her definert til kun å gjelde kort- og langtidssyk-
52
meldinger. Denne hypotesen viser seg ikke å
stemme. Statistikk er ikke å oppdrive for kun
sykehussektoren på SSB, derfor vil dette bli
besvart ved bruk av sykefraværsstatistikk fra
Helse Sør-Øst i perioden 2002-207. Tabellen
viser en nedgang. Statistikken viser kun sykehu-
sene i Helse Øst fra 2002-2006, og sykehusene i
hele Helse Sør-øst i 2007.
Årstall Det totale sykefravær kort- og lang-
tids (%)
2002 8,9
2003 8,8
2004 8,4
2005 8,3
2006 8,5
2007 8,4
(Kilde Helse Sør-Øst)
Dette er særlig overraskende som følger av den
store misnøyen avsnittene ovenfor har gjort rede
for. Riktignok viser statistikken kvartalsvis at
under tider med nedbemanningene og omstil-
lingsprosesser var det et høyere sykefravær. Dette
samsvarer også med andre studier som FAFO-
rapporten ”Den nye staten” og Arbeidstilsynets
”God Vakt”undersøkelse. Det er allikevel et
interessant fenomen her som ikke samsvarer
med disse studiene. De store omstillinger over
tid medfører høyere sykefravær var en hoved-
konklusjon til Fafo-rapporten ”den nye staten”.
Dette samsvarer ikke med sykefraværet på ver-
ken det respektive sykehuset, sykehusforetaket
eller i Helse Sør-Øst. Hovedfunnet med at de
fleste respondentene er misfornøyde med refor-
men kan derfor stille spørsmålet om at de var
mer misfornøyde før reformen? Det kan også
stilles spørsmål om det er andre forhold som har
medført lavere sykefravær. En forklaring kan
være at Sykehusforetaket er en Inkluderende
arbeidsliv (IA) organisasjon. Dette medfører økt
ansvar for både arbeidstaker og arbeidsgiver å
følge opp sykefravær. En annen hypotese er at
sykefraværet holdes langt nede som følge av at de
ansatte frykter for egne arbeidsplasser. Dette kan
bli studert videre i et fremtidig studie.
Tiltak for å senke sykefraværet
Et mål med studiet var at de ansatte skulle få
komme med forslag på hvordan sykefraværet
kan senkes i fremtiden. Mine studier viser at de
ansatte føler de i liten grad blir tatt med på råd.
De føler beslutningene er tatt før deres respekti-
ve tillitsvalgte og avdelingsledere blir hørt. Det
er særlig ønske om at avdelingslederen blir hørt
tidligere i prosessen. Dette sammen med mer
synlig ledelse, hvor sentralledelsen kommer til
de ulike avdelingene og støtter opp om avde-
lingslederne i tider de skal foreta endringer. I dag
føler som påpekt avdelingslederne at det er for
stor avstand til ledelsen. Denne avstanden med-
fører at avdelingslederne føler seg ”små og mak-
tesløse”. De ansatte på avdelingene blir også kri-
tiske til sin nærmeste ledelse som de mener vet
mer enn de gjør rede for. Å styrke apparatet
rundt avdelingslederen fremtrer derfor som et
godt redskap for å bedre kommunikasjonen,
som kan medføre lavere sykefravær.
Et annet tiltak er å gjennomføre en organisa-
sjonsutviklingsprosess, hvor de ansatte i større
grad blir tatt med på råd. Dette kan styrke tilhø-
righeten mellom de ansatte innad på sykehus-
foretaket på sykehusene. Med å ta med de ansat-
te på råd vil dette medføre en større trygghetsfø-
lelse for de ansatte. Dette kan også gi økt legiti-
mitet til beslutninger tatt av ledelsen.
Til slutt er det et ønske om å øke grunnbeman-
ningen og innføre en seniorpolitikk som det var
på det ”gamle Fylkessykehuset”. Seniorpolitikk
var et eget program som var for ansatte over 55år.
Programmet lå til rette for at disse kunne bli fri-
tatt for eksempelvis nattvakter. Dette for å holde
de i arbeid i flere år. En hjelpepleier påpekte at
”humoristisk nok har jeg blitt tvunget til å jobbe
flere nattvakter nå enn før, og jeg er 56 år”.
Konklusjon:
Arbeidsmiljøet på de ulike avdelingene fremstår
som årsaken de ansatte legger til grunn for at
sykefraværet ikke har økt for de ansatte. De
utrykker stor jobbtilfredshet, hvor de både trives
med sine kollegaer og med pasientkontakt.
Dette gjelder for samtlige av informantgrup-
pene. De viser stor frustrasjon over ledelsen, og
det er de som blir brukt som ”syndebukk” på alle
endringene som sykehusreformen har medført.
Sykepleierne, avdelingslederne, legene og fysio-
terapeuter påpeker at de siste års endringer har
medført større krav om rapportering og mer
administrative ansvarsoppgaver. Hjelpepleierne
mener den eneste forskjellen sykehusreformen
har medført av administrative endringer er
lavere bemanning. Frustrasjonen er stor blant
samtlige informanter. Endringene har medført
et større økonomisk effektivitetskrav og etter
deres mening mindre fokus på pasienttilbudet.
Overraskende nok viser statistikken at sykefra-
været har gått marginalt ned siden sykehusrefor-
men ble en realitet i 2003. Dette overraskende
sett i forhold til misnøyen profesjonene har med
de siste års endringer. Sykehussektoren har like-
vel et høyere gjennomsnitt enn det totale
gjennomsnitt for alle næringer i Norge. Studiet
kom derfor opp med tre forslag som kan medfø-
re et lavere sykefravær.
1. Mer synlig ledelse
2. Styrke av apparatet rundt avdelingslederen
3. Seniorpolitiske tiltak.
53
 KRONIKK

Forflytning
- en del av helheten

Sammendrag

Økt satsning på helhetstenkning,

der kunnskap om forflytning er
en av flere viktige faktorer, kan
redusere utviklingen av muskel-
skjelettplager hos kvinner i helse
og sosialsektor.
Godt kvalitetsnivå i behandlingen
av pasienter ses som en viktig
effekt av å arbeide systematisk
med slik helhetstilnærming.
Dette er en påstand som
ønskes belyst og reflektert i denne
kronikken. Det skisseres ulike
faktorers påvirkning på utvikling
Stikkord
av muskelskjelettplager og mulige
innfallsvinkler som bør vurderes i Forflytning, helhetstenkning, helse.
arbeidet for å bidra til å fremme
helse hos ansatte i omsorgsyrkene.
Forfatter:
Cathrine Enstrøm Simonsen.
HMS-rådgiver / fysioterapeut.

54
 Forflytning - en del av helheten.
Kvalitet for pasientene og opprettholdelse av
helse hos ansatte i omsorgstjenester er en utfor-
dring vi står overfor i dag. Ansatte som kan opp-
rettholde god helse og som er tilstede på jobb, vil
heve kvaliteten på tjenestene. Kan helhetstenk-
ning der forflytning er integrert bidra til dette?
Kunnskap om forflytning har vært og er sterkt
fokusert for å sikre pasienter en trygg og skån-
som bistand og for å forebygge uheldige belast-
ninger hos ansatte i omsorgsyrker. Kunnskap om
forflytning er i utgangspunktet ikke tenkt som et
sykdomsforebyggende tiltak, men en mer hel-
hetlig måte å se utfordringene i arbeidet med
pasienter på. Både som en tilnærming for å
bedre og opprettholde funksjon hos pasientene
og å sikre at ansatte ikke får feilbelastninger på
grunn av uheldige arbeidsmåter. Grunnleggende
prinsipper om å flytte horisontalt, unngå å løfte,
utnytte kunnskap om friksjon, utnytte pasien-
tenes ressurser og å kopiere det naturlige beve-
gelsesmønsteret, har vært beskrevet og undervist
i en årrekke(Lunde 2003)
Antall ansatte med belastningsplager og sykefra-
vær øker(NAV 2007). Opplæring, sykefraværs-
oppfølging og andre tiltak har ikke hatt styrke
nok til å bremse denne utviklingen.
Hensikten med denne artikkelen er å bidra til
diskusjon om hvordan arbeid med forflytning
kan være en del av en mer helhetlig og systema-
tisk tilnærming og dermed være en viktig faktor
som kan bidra til å fremme helse hos ansatte i
omsorgsyrkene. Med mitt ståsted som fysiotera-
peut og som ofte blir bedt om å bistå med opp-
læring for ansatte og gi konkrete forslag til løs-
ninger på forflytningsproblemer, ønsker jeg å
invitere til en refleksjon rundt faktorer jeg har
observert. Disse faktorene blir vurdert i forhold
til litteratur og forskning og som jeg mener er
vesentlige for at vi i samarbeid kan fremme helse
hos ansatte i omsorgsyrkene.
At bevisste holdninger og økte ferdigheter på
dette området, også kan heve kvaliteten på tje-
nestene, mener jeg er en gevinst som må telle
med når prioriteringer skal tas.
FORFLYTNING
”Forflytningsteknikk” og ”Kunnskap om forflyt-
ning” er begreper som begynner å bli innarbeidet
blant ansatte som arbeider i omsorgsfag. Det dri-
ves opplæring i sykepleieutdannelsen og mange
har kjennskap til de grunnleggende prinsippene
nevnt over. (Lunde 2003) I tillegg betyr den
ansattes måter å arbeide på; forskyve vekten,
bruke tyngdeoverføring, utnytte kunnskap om
friksjon og utnytte fysiske lover for å unngå løft ,
også mye for hvor stor fysisk belastning en får.
Ved å bruke hensiktsmessig teknikk vil ansatte
redusere ren mekanisk belastning på ryggen.
Schibye m.fl. har målt kompresjon i ryggvirvels-
øylen hos ansatte, før og etter intensiv opplæring
av forflytningsteknikk. Ved å bruke teknikker
som å forskyve vekt, rulle og trekke og å utnytte
redusert friksjon, i stedet for å løfte, reduseres
kompresjonen i ryggvirvelsøylen betraktelig
(Schibye, 2003).
Mange gir tilbakemeldinger om at opplæring er
nyttig og at det gir en ny måte å løse både lette og
tunge forflytningssituasjoner på. Andre opplever
at det er tidskrevende, vanskelig og tungvint.
Det utvikles stadig nye hjelpemidler som skal
bidra til å forflytte pasienten på måter som er
skånsomme for både pasienten og pleieren.
Personløftere tilpasset ulike funksjonsnivåer hos
pasientene blir stadig forbedret og hjelpemidler
55
 som skal bidra til å redusere friksjon utvikles i
stadig nye utforminger. Det må være tilstrekke-
lig antall hjelpemidler i en avdeling for at perso-
nalet skal kunne nyttegjøre seg av dem. Dette,
kombinert med økt kunnskap om forflytning vil
være viktig for at ansatte skal oppleve forflyt-
ninger tryggere og med mindre fysisk
ubehag(Yassi m.fl. 2001 og Arbeidstilsynet
2006). Hjelpemidler uten annen form for tiltak
har kun moderat effekt på fysiske belastninger,
sykefravær og rapporterte skader(Hignett 2003).
Så lenge ansatte har kunnskap, god teknikk og
nok hjelpemidler, skulle en tro at dette var til-
strekkelig for at de kan unngå utvikling av mus-
kelskjelettplager når de arbeider i omsorgsyrker.
Satsning på opplæring og trening i teknikk
burde gi god effekt. Det er tydeligvis ikke så
enkelt.
Intensiv og langvarig opplæring i bio-mekanikk,
forflytning- og løfteteknikker og enkle ergono-
miske hjelpemidler ble i en undersøkelse av J.
Hartvigsen m.fl., sammenlignet med en 3 timers
instruksjon i tilsvarende temaer(kontrollgrup-
pe). To år etter oppstart av prosjektet var det
ingen signifikant forskjell i antall dager med
registrert korsryggsmerter i intervensjonsgruppe
og kontrollgruppe. Begge gruppene syntes at
opplæring i forflytningsteknikker var nyttig
(Hartvigsen m.fl. 2005)
Hignett(2003) påpeker i en systematisk oversikt
fra 2003 at trening i forflytningsteknikk kun har
kortvarig eller moderat effekt på skader eller
hvordan forflytningen utføres.
Erfaringer fra ryggskole viser at trening og opp-
læring bør foregå så realistisk som mulig i for-
hold til selve arbeidssituasjonen(Heymans
m.fl.2006). Derfor kan det være av betydning at
56
det finnes kompetanse i avdelinger/ enheter som
kan veilede de andre ansatte i konkrete forflyt-
ningssituasjoner og kunne bistå der forflytning-
ene oppleves belastende.
Til tross for sprikende resultater fra forskning vil
jeg allikevel påstå at; uten kunnskap og reflek-
sjon om forflytning av pasienter, uten å være
bevisst hvilke valg vi tar som fagutøvere, vil vi
utsette både pasienter og oss selv for skader og
uheldige belastninger over tid. Allikevel er det
også andre viktige elementer som må tas med i
betraktningen for at vi skal forebygge helseplager
og å øke antallet av de helsefremmende arbeids-
plassene i helse og omsorgssektoren.
FYSISKE OG PSYKOSOSIALE FAKTORER
Det er gjort flere undersøkelser som har sett på
årsaker til utvikling av muskelskjelettplager hos
ansatte i omsorgsyrker(Sykepleiere, hjelpepleiere
og ufaglærte). Det pekes både på stort arbeids-
press og fysiske belastninger med tunge løft.
Høye arbeidskrav og liten kontroll over arbeidet
blir ofte trukket frem som en av flere
faktorer(Lagerstrøm 2000). Dette ses også i
sammenheng med liten mulighet til å påvirke
beslutninger. Videre er det i flere undersøkelser
påpekt at manglende tilbakemeldinger, ensidige
arbeidsoppgaver og liten medvirkning i tillegg til
fysiske faktorer er viktige for om ansatte utvikler
fysisk helseplager (Hignett 2003, Brulin,
2001,Lagerstrøm, 2000 og Eriksen, 2004)
Eriksen fant at lavere krav, variasjon, konkrete
tilbakemeldinger, støtte og positive utfordringer
i jobben bidro til bedring av tilstanden hos
ansatte som allerede hadde utviklet kronisk trett-
het (persistent fatigue). I forhold til utvikling av
ryggsmerter påpeker Eriksen at ikke bare meka-
niske belastninger, men også organisatoriske,
psykologiske og sosiale faktorer, som for eksem-
pel nattarbeid, opplevd manglende støtte fra
leder og opplevd manglende støttende og opp-
muntrende kultur på arbeidsstedet ble relatert til
risiko for utvikling av ryggplager og sykefra-
vær(Eriksen 2006).
Ansatte som har hatt lignende plager tidligere
eller hatt langvarige helseproblemer og ansatte
som bor alene har større risiko for å utvikle hel-
seplager senere. (Brulin, 2001 og Eriksen, 2006)
Slike faktorer har arbeidsstedet liten innflytelse
på, men det kan ha betydning å kjenne til risiko-
faktorene for å legge til rette for en best mulig
arbeidssituasjon.
Betydningen av disse faktorene underbygges av
Arbeidsmiljøloven med forskrifter. Det settes
krav til arbeidsmiljøet som skal sikre at ansatte
opplever utvikling, medvirkning, trygghet mot
trakassering, variasjon i oppgaver og at integritet
og verdighet ivaretas (Arbeidstilsynet 2006 og
2005).
Jeg har en antagelse om at det gir positiv gro-
bunn for konstruktivt arbeid med forflytning i
miljøer som har arenaer der de tar opp vanskeli-
ge saker, snakker om samarbeid og beslutninger,
der de har høyt løsningsfokus og lavt konfliktni-
vå, der det er lojalitet mot beslutninger og der
trivselen er høy.
INDIVIDUELLE FAKTORER
Røyking, trening og andre livsstilsfaktorer bør
også tas med i betraktning når en vurderer hel-
hetlige tiltak på en arbeidsplass, til tross for at
Brulin ikke fant signifikante sammenhenger
mellom utvikling av nakke og skulderplager og
disse faktorene(Brulin m.fl. 2001) Hignett trek-
ker frem fysisk trening som en av flere faktorer i
sin systematiske oversikt (Hignett 2003). Det å
holde seg i god fysisk form er i hovedsak et per-
sonlig ansvar, men samtidig kan en jo se for seg
at jo mer et arbeidssted klarer å stimulere til
fysisk aktivitet hos de ansatte, jo større sannsyn-
lighet er det for at flere ansatte velger en mer
aktiv livsstil og dermed får mer overskudd til å
utføre arbeidet og til å mestre sammensatte
belastninger. Vi har kun ett liv – privat og
arbeidslivet påvirker hverandre gjensidig
(Johnsson m.fl. 2006)
ORGANISERING / LEDELSE
Utfordringene lederne i omsorgsyrkene står
overfor er store. De skal være fagledere, adminis-
tratorer, støtte og veilede ansatte, ha oppføl-
gingsansvar for sykmeldte, drive store virksom-
heter med stramme budsjetter og samtidig har
de store krav fra brukere, pårørende og organisa-
sjoner. Støttende, lyttende og rådgivende leder-
skap er nevnt som viktige positive faktorer for å
hindre utvikling av muskelskjelettplager hos
ansatte(Johnsson 2006, Eriksen 2006 og
Lagerstrøm 2000) Videre er leders evne til kon-
flikthåndtering og evne til å gi konstruktive
tilbakemeldinger også nevnt som egenskaper
som har betydning for ansattes helse
(Arbeidstilsynet 2006 og Eriksen 2006).
Vi vet også at opplevelsen av å bli tatt med på
råd, utvikling av tydelige mål, påvirkning av
beslutninger og planer er viktige for å forhindre
utvikling av muskelskjelettplager. Tydelige mål,
rutiner, vurderinger av risiko med tiltak er også
medvirkende til å skape sunne arbeidsmiljøer
(Hignett 2003 og Lagerstrøm 2000). Lederne
har ansvar og er pådrivere i dette arbeidet.
Lederne må sikres kompetanse og handlingsrom
til også å gjøre dette arbeidet.
57
 Hvis disse faktorene blir prioritert og fokusert,
mener jeg at forutsetningene for å lykkes med å
løse forflytningsutfordringene øker sterkt. Det
vil også gjenspeiles i måten disse utfordringene
løses på. Beslutninger og bruk av hjelpemidler
blir fulgt opp og evaluert. Slik jeg ser dette vil
det også gi positive effekter på kvalitet og effek-
tivitet. Hvis disse faktorene blir neglisjert tror
jeg at mye ressurser brukes på opplæring blant
annet i forflytning uten at det gir ønsket effekt.
Noen avdelinger gjennomfører sine beslutninger
til tross for at det kan ta noe lenger tid, de
gjennomdrøfter saker før de finner beslutninger
og de følger opp beslutningene. De lærer av
hverandre og utnytter hverandres kompetanse.
Andre steder oppleves ”kaos” nesten daglig, pla-
nene er mangelfulle og alle utfører arbeidet slik
de ”tror” er best.
Det systematiske og langsiktige arbeidet, både
når det gjelder samarbeid, rutiner og fysiske
belastninger, gir positiv gevinst. Det å bruke
risikovurderinger, både på overordnet nivå, men
også i forhold til utfordringer når det gjelder
enkeltpasienter, kan bidra til å synliggjøre nød-
vendige tiltak (Hignett 2003,Arbeidstilsynet
2005 og 2006). Arbeid med rutiner vil sikre at
ansatte vet hvordan de skal handle når det opp-
står noe uforutsett. Dette krever fora der de
ansatte kan samhandle for å finne løsningene
sammen(Lagerstrøm, 2000).
Mange organiserer seg med egne ryggombud
eller forflytningskontakter som kan bistå lederen
og kollegaer med å løse forflytningsutfordringer.
Disse må ha en kompetanse som bidrar til at de
kan vurdere sammensatte utfordringer og på
bakgrunn av dette finne løsninger. Refleksjon og
diskusjon bør danne grunnlaget for de gode løs-
ningene.
58
I tillegg til at kompetansen finnes, må det også
være arenaer der denne kompetansen blir etter-
spurt og brukt(Lunde,2003 og Lagerstrøm
2000)
Et godt organisert HMS arbeid med en helhet-
lig risikovurdering som utgangspunkt, klare mål,
tydelige rutiner, forutsigbarhet og tydelig ansvar
og rollefordeling, bl.a. ved bruk av forflytnings-
kontakter/ veiledere, vil ha effekt på hvordan
avdelingen løser sammensatte problemstilling-
er(Hignett 3003).
For å møte utfordringene mener jeg at vi må
tenke sammensatt for å finne de gode tiltakene
som ikke bare forebygger skader og belastning-
splager, men faktisk kan fremme helse til de som
arbeider med omsorg av andre mennesker.
Kanskje vi må ”snu” tankene – slik Langtids-
frisksatsningen i Sverige har gjort. Det er ikke
sikkert at vi finner løsningen til ansattes belast-
ningsplager ved å lete etter årsakene til dem. Vi
må kanskje begynne å lete etter det som funge-
rer, de avdelingene som har lavt fravær og heller
fokusere mer på antallet friske enn på antallet
syke. Johnny Johnsson m.fl. arbeidet for å iden-
tifisere friskfaktorer hos ansatte (Johnsson
2006). Disse ansatte viste seg å være samlet i
visse arbeidsmiljøer og refererte 4 viktige helse-
faktorer: 1. Bevisst organisasjon med klare mål.
2. Kreativt miljø. 3. Rådgivende lederskap. 4.
Åpent arbeidsklima. Arbeidet med de frem-
mende faktorene, både når det gjelder kvalitet,
effektivitet og helse, har gitt positive effekter.
Hovedspørsmålet de stiller er: ” Hvordan skal vi
ha det når det er som best”(Johnsson.2006)?
Kanskje vi kan stille det spørsmålet når det gjel-
der forflytningsutfordringene også?
Kanskje svaret blir; vi har kunnskap, vi bruker
kunnskapen, det er tilstrekkelig med hjelpemid-
ler, ansatte blir hørt og får påvirke beslutning-
ene, vi har arenaer for diskusjon, vi er lojale mot
beslutninger, det er tydelige mål, vi får konstruk-
tive tilbakemeldinger og lederen er en aktiv
pådriver og støttespiller.
VEIEN VIDERE
Ved å skissere disse forskjellige innfallsvinklene
til å arbeide med forflytning sett i et helhetsper-
spektiv, håper jeg at flere vil velge å sette utvik-
ling og opplæringsarbeid inn i en større
sammenheng. Når det satses ressurser på opplæ-
ring i forflytning, bør det alltid være et resultat
av en helhetlig drøfting omkring psykososiale,
individuelle og fysiske faktorer der organisering-
en av arbeidet er gjort på bakgrunn av systema-
tisk tenkning og langsiktig planlegging. Lykkes
vi med en slik helhetlig tilnærming, er det jo
nærliggende å tenke at vi får flere friske ansatte,
økt rekruttering til omsorgsfagene, ansatte som
er i stand til å arbeide til pensjonsalder og at kva-
liteten på tjenestene er enda bedre.

LITTERATUR

Arbeidstilsynet. Arbeidsmiljøloven. Lov av 17 juni 2005. Oslo Gyldendal akademisk 2005

Arbeidstilsynet. Veileder om arbeidsmiljø i helseinstitusjoner. Oslo Gyldendal akademisk 2006
Brulin Christine , Höög Jonas, Sundelin Gunnevi. Psychosocial Predictors for Shoulder/Neck and Low Back Complaints
among Home Care Personnel. Advances in Physiotherapy. Taylor & Francis. Volume 3, Number 4/December
1, 20011403-8196.
Eriksen W:Work factors as predictors of persistent fatigue: a prospective study of nurses’ aides. Occup. Environ. Med.,
Jun 2006; 63: 428 - 434.
Lagerstrøm M. Prevetion av ländryggbesvär hos vård och omsorgspersonal. Vård. Nr 3 2000 s. 75- 83.
Eriksen W., Bruusgaard.D, Knardahl S. Work factors as predictors of intense or disabling LBP; a prospective study of
nurses aides. Occupational and environmental medicine, 2004; 61(5):398 - 404 .
Hartvigsen J, Lauritzen S, Lings S, Lauritzen T. Intensive education combined with low tech ergonomic intervention does
not prevent low back pain in nurses. Occup.Environ.Med. 2005.62; 13-17.
Heymans MW, van Tulder MW, Esmail R, Bombardier C, Koes BW Back schools for non-specific low-back pain.
Cochrane Database of Systematic Reviews 2006 Issue 4
Hignett S. Intervention strategies to reduce musculoskeletal injuries associated with handling patients: a systematic
review Occup. Environ. Med., Sep 2003; 60: 6
Johnsson J, Lugn B, Rexed B, Langtidsfrisk. 1 utgave. Oslo Genesis Forlag 2006.
Lunde PH. Forflytningskunnskap. 3 utgave. Oslo Gyldendal akademisk 2003.
NAV. Statistikk hentet fra NAV: Sykefraværsprosent 3 kvartal 2002-2006. Totalt, næring, kjønn og Ia-avtale.
http://www.nav.no/ 805333200.cms
Schibye B, Hansen AF, Hye-Knudsen CT, Essendrop M, Böcher M, Skotte J. Biomechanical analysis of the effect of chang-
ing patient-handling technique. Appl Ergon 2003; 34:115-123.
Yassi A, Cooper JE, Tate RB, Gerlach S, Muir M, Trottier J, Massey K. A randomized controlled trial to prevent patient lift
and transfer injuries of health care workers. Spine 2001 Aug 15;26(16):1739-1746.

59
 Nye tanker –
gir nye løsninger
LNN arrangerer stor nordisk kongress i
Stockholm 8-9.mai 2008
Nettadressen for informasjon og påmelding er
http://ledarskapskonferensen.se

På nettstedet til kongressen skriver Malin Larsson som er

leder fornetterverket av ledere i Norden:

Nya tankar - ger nya lösningar!

Kongressen besöks av 300-350 deltagare. Alla våra nordiska grannländer finns
representerad med såväl deltagare som föreläsare.

Kongressen syftar till att skapa en arena för erfarenhetsutbyte mellan de

nordiska länderna. Programmet innehåller den senaste forskning och aktuella
frågeställningarna inom ämnesområde; ledarskap inom vård och omsorg.

LNN bildades i Oslo den 5 december 1998.

LNN har genomfört fyra nordiska ledarkongresser;
Malmö 2000, Oslo 2002, Köpenhamn 2004 och i Reykjavik 2006.

LNN är en sammanslutning de nordiska ländernas chefsföreningar.

Föreningarna organiserar chefer och ledare inom vård och omsorg
för såväl offentliga som privata vårdgivare.
Medlemsländerna är Färöarna, Danmark, Norge, Island och Sverige.

Malin Larsson
Ordförande i Ledarnas Nätverk i Norden

60
Litteratur og ledelse
Aktuelle bøker og forfattere
Tekst og foto: KARL-HENRIK NYGAARD
Inntil for få år siden var heftet Årets bøker en
etterlengtet trykksak. Den ble sendt ut til alle
husstander og var også tilgjengelig i bokhand-
lerne i slutten av november. Heftet ga et godt
overblikk over aktuell litteratur innen de fleste
emneområder. Her kunne man også finne gode
tips når det gjaldt julepresanger til familiens
bokormer. Det var samarbeidsprosjekt mellom
de ulike forlagene. Målgruppen var den opplys-
te allmennhet og lesere over det ganske land. Å
gi en oversikt over aktuell litteratur for ledere,
har vært en viktig oppgave også for
Sykepleielederen de siste årene. Siden dette er
det siste nummeret av Sykepleielederen, har vi
utvidet antall titler i forhold til tidligere. Vi
håper at dette kan fungere som veiledning i en
bokflora som til tider kan virke uoversiktlig.
Utvalget kunne selvsagt ha vært annerledes.
Men også denne gang har det vært viktig å
sette ledelse i et bredt politisk, kulturelt og his-
torisk perspektiv.
Machiavelli enda en gang
Fyrsten av Machiavelli er ingen ny bok. Den ble
første gang utgitt i Firenze i 1532, På norsk har
den kommet i flere utgaver. Den er også behørig
kommentert av Hans Kinck i et lengre essay.
Det er ikke mer enn et par år siden Cappelen ga
den ut i serien Cappelens upopulære i oversettelse
av Jon Bingen, kanskje vår fremst Machiavelli-
ekspert. Nå forligger Bingens oversettelse som
illustrert praktutgave i skinnende gul silke fra
Damm forlag.
Vi har tidligere gitt en grundig omtale av
Machiavelli i Sykepleielederen nr. 1, 2006. Når
vi trekker boken frem enda en gang, skyldes det
bokens evne til å overleve gjennom århundrer og
nå på nytt har fått en renessanse, er et interessant
trekk ved vår kultur. Tema for boken er makt –
hvordan komme til makten og hvordan holde på
makten. I årene undertegnede har skrevet i og
redigert Sykepleielederen, står nettopp spørsmå-
let om makt frem som det mest sentrale temaet
i vår tid. Machiavelli hadde et realistisk syn på
makt og politikk. I boken beskriver han hvordan
makten kom til uttrykk og ble vedlikeholdt i
61
 Italia på midten av 1500-tallet. Senere har andre
maktpersoner og ledere funnet tilbake til boken
for selv å bygge makt i strategiske spill om posi-
sjoner. Machiavelli ga råd til sin samtids makt-
personer og fyrster – i dag leses han både av poli-
tikere og næringslivstopper – og – kanskje –
sykepleieledere. Interessen for denne byråkraten
og historikeren fra middelalderens Italia har vært
økende de siste årene. Jon Bingen som også har
skrevet forordet til boken skriver: ” Interessen
for Machiavelli har ofte falt sammen med histo-
riske ”krisetider”. Machiavelli blir lest når men-
neskene opplever sin samtid som dramatisk
usikker; når etablerte sannheter står for fall uten
at noen føler seg for sikre på hvilke nye som mel-
der seg. Når Machiavelli på ny utgis og kom-
menteres på stadig flere språk, er nok dette et
tegn på at vi atter føler ubehag ved samtiden og
usikkerhet om fremtiden.” Denne begrunnelsen
passer godt som argument å løfte boken frem
nok engang. I boken skriver også Jon Bingen om
Machiavelli og hans samtid og her er et interes-
sant essay av Isaiah Berlin om Machiavellis ori-
ginalitet.
PSYKOLOGI
OG ORGANISASJON
Nå – tilstedværelse i hverdagen
Michael de Vibe var en viktig aktør i lederpro-
sjektet God på fag og ledelse. Med sitt rolige
vesen, sine dikt og avstressingsøvelser gjorde han
de regionale ledersamlingene i 2006 til en anner-
ledes opplevelse. Michael de Vibe er godt skolert
innen feltet mindfullnes – en terapiform som
har fått vind i seilene den siste tiden. De Vibe
har selv fått pris av legeforeningen for arbeidet
med denne mestringsteknikken. Det var mange
som også gledet seg over diktene Michael leste
på ledersamlingene. Nå er noen dem tilgjengeli-
62
ge i en egen bok
han har skrevet
sammen med
Ragnar Karem.
Boken synliggjør
godt den venn-
lighet i ord, tone
og handling som
de Vibe repre-
senterer. Den
hvilende ro,der
fokuset er på ens
egen pust – det Michael de Vibe
som er i nuet og
ikke i fortid eller i fremtid – er et budskap han
formidlet godt på de regionale samlingene. I
denne boken kommer det særlig godt frem. Her
er gode forklaringer på hva oppmerksomhetstre-
ningen innebærer og en rekke eksempler på
hvordan vi kan bruke ulike anledninger i hver-
dagen til å øve oss i å være tilstede i nuet. Her i
ligger muligheten til å ”stresse ned”, finne orden
i egen tilværelse og kanskje være mer tilstede i
eget liv både for seg selv for andre. Boken er vak-
kert illustrert med bilder fra det levende livet
som omgir oss og som vi selv er en del av. Et liv
som vi i større grad kan være tilstede i om vi bru-
ker de teknikkene som her formidles. Sammen
med de avslappingsøvelsene som ble presentert
på samlingene i 2006 ( som også foreligger på
CDer, som kan bestilles fra Michael de Vibe)
bør boken ha en sentral plass i lederens forsøk på
å gi rom til fred og tilstedeværelse i eget liv og
arbeidshverdag. Det gjør godt å åpne denne
boken og la budskapet slippe inn i et åpent sinn
– her og nå.
Mestring og myndiggjering
Mestring og myndiggjering1 er en ny bok fra
Gyldendal akademisk forlag. Forfatterne er stor
grad knyttet til fagmiljøet ved Høgskolen i
Volda. Den har undertittelen reform eller reto-
rikk? og gir et kritisk blikk på begreper som
mestring, myndiggjøring og brukermedvirk-
ning. Det blir blant annet pekt på at det er noe
paradoksalt i at samtidig som det legges vekt på
disse begrepene, blir det innført nye måter å
styre og organisere helsesektoren, som hemmer
den fleksibiliteten som er nødvendig. Det blir
også sett kritisk søkelys på om det er mulig å
snakke om myndiggjøring når pasienten selv er
alvorlig syk og avhengig av sine hjelpere. Boken
legger vekt på kommunikativ praksis som en for-
utseting for at myndiggjøring av brukerne skal
kunne realiseres.
Boken blir grundigere anmeldt i tidsskriftet
Sykepleien like over nyttår.
Det flerkulturelle arbeidslivet
I møtet mellom ulike kulturer, forårsaket av glo-
balisering og migrasjon, stilles vi alle overfor
store utfordringer knyttet til forståelse, toleran-
se, kommunikasjon og verdier.
I en slik sammenheng har sykepleielederen en
viktig rolle i å formidle kunnskap og gjennom-
føre de nødvendige tiltak. Dette krever kunn-
skap både om kultur og livssyn. Her skal det
pekes på noen bøker som bør være av interesse.
Kultursensitivitet
Om å finne likhetene i forskjellene
Ragnhild Magelsen har skrevet Kultursensitivi-
tet.2 Det er en lærebok i sosiologi og sosialantro-
pologi beregnet på grunnutdanningen i sykepleie
og de treårige helse- og sosialfagutdanningene.
Målsettingen med boken er å forebygge kultur-
kollisjoner ved å heve kompetansen hos helsear-
beidere, både når det gjelder innvandreres kultur
og vår egen kultur.
Boken omhandler sykepleie sett i lys av kultur-
sensitivitet, antropologi, medisinsk antropologi,
kulturbegrepet, innvandring, migrasjonshelse og
bruk av tolk. Sentrale samfunnsvitenskapelige
begreper blir forklart og anvendt for å analysere
sykehuset og sykepleie, virkelighetsopplevelse og
identitetsforståelse. Boken gir også en innføring
i ulike profesjonelle medisinske systemer, folke-
medisin og alternativ medisin. Til slutt blir
sammenhenger mellom makt, kultur og helse
drøftet.
Helsearbeid i et flerkulturelt
samfunn3
Helsearbeid i et flerkulturelt samfunn er skrevet av
Ingrid Hanssen. Hun er sykepleier med yrkes-
praksis blant annet fra De forente arabiske emi-
rater. Hun har arbeidet både praktisk og teore-
tisk innenfor feltet interkulturelt helsearbeid i
mange år. Hun har doktorgrad knyttet til prak-
tiske og etiske problemer og dilemmaer som kan
oppstå i møte mellom norske sykepleiere og
pasienter med etnisk minoritetsbakgrunn. Hun
er i dag førsteamanuensis ved Lovisenberg dia-
konale høgskole.
De syv første kapitlene utgjør en generell innfo-
ring i sentrale temaer når mennesker med ulik
kulturbakgrunn motes. De seks neste kapitlene
tar opp temaer som ligger i skjæringspunktet
mellom religion og kultur. Religionene har fått
særlig oppmerksomhet. Det siste kapitlet
omhandler pasienter med samisk-kulturell bak-
grunn.
Boken er velskrevet og har en logisk god opp-
bygging. Forfatteres høye kompetanse blir for-
midlet på den lett forståelig måte. Leseren får
godt innblikk i noe av det mangfold av kulturel-
le uttrykk vi også i større grad vil møte her i
Norge. Også ulike kristne miljøer er omtalt.
63
 Den levende erfaring
Den levende erfaring Samisk kultur4, av Jens-Ivar
Nergård handler om hvordan kunnskap lagres,
formidles og holdes levende i fortellinger i den
samiske tradisjon.. Den samiske erfaringverde-
nen diskuteres ut fra kulturfaglige, dybdepsyko-
logiske og kunnskapsteoretiske synsvinkler. Et
bredt empirisk materiale blir presentert både i
tekst og bilder. Forfatteren presenterer et stort
empirisk materiale og tar leseren med inn i et år
med reindrift ved hjelp av bilder og illustrasjo-
ner. For alle som vil vite mer om hvordan samisk
kunnskap skapes, videreføres og brukes i dag er
dette en verdifull bok.
Smerteopplevelse og atferd
Smerte. Smerteopplevelse og atferd 5 er redigert at
Arild Aambø. I boken belyses smerte fra ulike
sosiokulturelle ståsteder. Et av utgangspunktene
for boken er at smerten er kulturspesifikk i den
forstand at en finner stor miljømessig variasjon
når det gjelder hvilke aspekter ved smerten som
får oppmerksomhet og hvordan man velger å
formidle den. Dermed blir det også naturlig å
spørre hvor egnet de begrepene som vi bruker i
vår omtale av smertetilstander er til å begripe
selve smerteerfaringen. 12 spennende kapitler
belyser smerteproblemet på en god og bred
måte. Psykologiprofessor Nora Ahlberg skriver
blant annet om smerte i et livssynsperspektiv.
Hennes hovedpoeng er blant annet at smerte
både har individuelle og kollektive dimensjoner
som sjelden blir problematisert innenfor helse-
vesenet. Videre at det er viktig å kjenne til hvor-
dan religiøse og kulturelle forståelsesmodeller
kan ligge til grunn for mye av det tankegodset vi
opererer med også i behandlingssammenhenger.
64
Hvordan krenkede
barn blir syke voksne
Allmennlege Anna Luise Kirkengen tar i boken
Hvordan krenkede barn blir syke voksne6 for seg
medisinens dilemma knyttet til forholdet
mellom den objektive, medisinske sannhet og
pasientens subjektive erfaringer. Hun mener at
den tradisjonelle medisinske tilnærmingen til
kroppen ofte gjør det vanskelig å forstå hva som
feiler pasienten. I boken bruker hun en rekke
pasienthistorier for å vise hvordan krenkelser
som omsorgssvikt og seksuelt misbruk i ung
alder kommer til uttrykk i tilsynelatende ufor-
ståelige lidelser i voksen alder. De autentiske
pasienthistoriene presenteres parallelt med teo-
retiske drøftelser og tallbasert dokumentasjon
fra norsk og internasjonal forskning.
Boken innledes med en samtale mellom filoso-
fen Arne Johan Vetlesen og forfatteren.
Forfatteren og filosofen deler skepsisen til deler
av den medisinske forskningen. Vetlesen peker
her på at ” det medisinske blikket på mennesket
(betraktet som den biologiske, organdelte krop-
pen, en kompleks maskin med mange funksjo-
ner per del) er det blikket som ser og gir relevans
til det teknologisk håndterbare; relevans identi-
fiseres med tanke på inngripernes mulighet,
skjønt uten at denne affinitet, denne gjensidige
henvisning, egentlig tenkes, det vil si er bevisst-
gjort som et av flere mulige perspektiver hos
profesjonsutøveren.” Forfatteren peker ellers på,
noe hun utdyper godt i boken med kildehenvis-
ninger, at det en nær sammenheng mellom opp-
levd smerte, redsel og avmakt og fremvist smer-
te, angst og avmektighet. Hun knytter også
begrepet å krenke til det tyske ordet krank, som
betyr syk. De seks kapitlene tar ellers for seg
menneskers individuelle erfaringer, sosiale ram-
mer og strukturelle fenomener knyttet til det å
bli krenket som barn. Det er sterke skildringer
av krenkelser i boken og mange viktige påpe-
kinger av forhold, som ikke alltid er så lett å få
øye på. Her skal det kun vises til det Kirkengen
peker på når hun skriver om vold. Hun viser her
blant annet il WHOs rapport om vold fra 2002.
Her blir vold i WHOs typologi delt i tre katego-
rier i forhold til hvem som utøver volden; vold
rettet mot seg selv, vold rettet mot andre og vold
rettet mot grupper. Forfatteren peker også på en
annen kategori (det er det som poenget) ved at
finnes en form for strukturell vold som er knyt-
tet til samfunnsformer som legitimerer kollektiv
krenkelse i form av marginalisering og stigmati-
sering. ”Det gjelder kjennetegn på etnisitet, tro,
kjønn, seksuell identitet eller alder. The Lancet
publiserte en artikkel med tittelen ”Racism and
Health”. Artikkelen tematiserte at en bevissthet
om å bl konstant undervurdert, og derved hin-
dret i utfoldelse av ens evner, fordi ens hud har
”feil farge” etter rådende samfunnsnorm, skaper
skam og selvforakt med alle de konsekvenser en
slik tilstand medfører. Strukturelle krenkelser
som resulterer i en konstant underlegenhetsfø-
lelse spiller muligens også en rolle i en studie av
målt smerteerfaring.” Boken bør ha bred rele-
vans for alle som ønsker å gjøre seg kjent med
menneskers følsomhet og de lidelser som ikke
har en tydelig, objektiv årsak som ligger klart i
dagen.
Valgfrihet og sårbarhet
To bøker av Nina Karin Monsen skal her nev-
nes; Det sårbare menneske7 og Det innerste val-
get8.
Hennes bok om det sårbare mennesket omhand-
ler skam. Hun peker her på at det som i vår post-
moderne tid er mye av det som tidligere var en
skam, blitt mote. Det moderne livet åpner for en
dypere skam enn den seksuelle, mener hun.
Skammens opphav finner vi i menneskets forstå-
else av kroppen selv og dens funksjoner.
Hun trekker i boken opp linjene mellom kropp,
sjel og ånd, mellom massemennesket, det dan-
nede menneske og det dyriske mennesket.
Skam, skyld og synd er både fiender og venner
av mennesket, hevder hun. Men kanskje er de
våre viktigste hjelpere? Det er menneskets sår-
barhet som gjør det menneskelig, den gjør men-
nesket vakkert, sårbarheten veier opp for inn-
trykk av likegyldighet, brutalitet og ondskap,
hevder Monsen. Hun mener også at skammen,
skylden og synden dør ut i samfunnet, må den
innføres igjen. Erkjennelsen av sårbarheten er
det eneste som gjør livet til en personlig sak,
hevder hun. ”Det er når det gjør vondt, at vi
oppfager hvem vi og de andre er, da kjenner vi
smerte og oppdager hvem vi og de andre er, da
kjenner vi smerte og opplever enten hevngjerrig-
het eller tilgivelse. Men smerten forteller oss av
ti er i liv.
Nina Karin Monsen er filosof, statsstipendiat,
forfatter og en engasjert samfunnsdebattant som
tar opp spørsmål på en uredd måte. Hun tør
være personlig og direkte, uten å gi slipp på sin
faglige kompetanse i utlegningene om de mest
vesentlige trekk ved det å være menneske. I
denne boken gjenskjenner vi mye av det hun
også har skrevet om tidligere i bøker som Det
elskende menneske, Velferd uten ansikt, en filoso-
fisk analyse av velferdsstaten, Kunsten å tenke og
Den gode sirkel, en filosofi om kjærlighet og
helse. I 2007 er hun for øvrig aktuell med boken
Det innerste valget. Hun følger her opp sine tan-
ker om det hun siden Det elskende menneske, har
kalt en personalistisk filosofi. Hun mener at
tiden er mer moden for denne filosofien nå, enn
det som var tilfellet i 1987, da boken kom ut
første gang. Hun mener at interessen for perso-
nalismen er voksende over hele verden og referer
til avdøde pave Johannes Paul II som personalist.
Monsen skriver at personen er det essensielle i
personalismen. Her er: ” personen, sett på som
en egen tankekategori, like viktig som begrepene
tid og rom. At personbegrepet ikke har en sen-
tral plass i filosofi og fagdisipliner, er etter min
oppfatning en avgjørende tankefeil. Det er som
å skrive historiebøker uten å bruke årstall.”
65
 Nina Karin Monsen skriver godt og levende.
Hun fremfører sitt budskap på en lett forståelig
måte – noe som nok forklarer hennes store suk-
sess som filosofisk skribent. Monsen konklude-
rer i boken blant annet med at personlig mening
er nødvendig for et klart språk, en klar tanke, et
godt liv og et godt fellesskap. Hun skriver at:
”Mening er overordnet i forhold til logikk og
tanke.” Et annet sted at: ”Premissene for boken
er at menneskets valg av tenkning ( og dermed
følelser) går dypt og kan endres. Mennesker er
ensomme som sjømannen alene i sin båt. Noen
må styre, og styrer man ikke, driver båten allike-
vel videre. Jo mer personen kan styre selv, jo
bedre sjanser er det for et bedre liv. Noen garan-
ti har man ikke for noe, men det gjelder også om
mennesker lever i passivitet og fatalisme og over-
later alt til bølgene eller redningsmannskapet.”
Nina Karin Monsen klarer til stadig å hisse på
seg meningsmotstandere i kronikker og debat-
tinnlegg. Hennes evne til å provosere er god og
også noe befriende i et norsk landskap der vi
helst vil ha enighet og idyll. Det er alltid grunn
til å lese det hun skriver. Her er noen bøker
nevnt, som det er verdt å kjøpe.
Religion og politikk
Det britiske ukemagasinet The Economist har
hovedoppslag om religion og politikk i sitt
novembernummer i 2007. The New Wars of
Religion er tema for en 18 siders spesialrapport
om hvordan det står til i den religiøse sfære i ver-
den. Om situasjonen er positiv eller negativ, om
den gir grunnlag for glede eller bekymring, vil
være avhengig av øyene som ser. Det er imidler-
tid ikke noen tvil om det som også John
Micklethwait skriver i The Economist: religion vil
spille en stor rolle i de kommende tiårs politikk
på verdensplan. Det vil også inkludere Norge.
Til tross for at vitenskapen vinner nytt terreng
og vi vet stadig mer om både livets opphav, syk-
66
dom etc. øker antall religiøse mennesker. I følge
The Economist har tilhengerne av de største ver-
densreligionene økt fra 67% av verdens befolk-
ning i 1900 til 73% i 2005. Fremskrevet til 2050
vil kanskje så mange som 80% av verdens
befolkning regne seg som religiøse innenfor kris-
tendom, islam, buddhisme eller hinduisme.
Årsakene skal vi ikke komme inn på her. Det er
imidlertid et viktig poeng at det normale på ver-
densbasis er å være religiøs og ofte i en svært
ortodoks og fundamentalistisk betydning av
ordet. The Economist legger også vekt på at det
ut fra et sekulært synspunkt, kan virke som om
det er de feile religionene som utvikler seg på
feilt sted. ( …the wrong sorts of religion are
flourishing, and in the wrong places..)
Vi har også i støre grad fått religiøse og kulturel-
le polariseringer både mellom religioner og
innenfor religionene selv. De misjonerende reli-
gionene; særlig kristendom og islam, legger også
vekt på å innta institusjonene, bygge opp egne
nettverk og egne institusjoner. Representanter
for de ulike trossamfunn vil også kreve å få utøve
sin religion og kreve offentlig støtte, både som
kollektiv og som individer. Holdningen til det
annet kjønn vil også stille arbeidsgiver og ansat-
te overfor store utfordringer. Det skrives mye om
emnet. I boken Velferdsstaten møter verden.
Arbeidsplasser i endring, skriver Marie Louise
Seeberg godt om utfordringene. Boken er omtalt
i Sykepleien 17/07.
Minerva nr. 3 2007
En mer generell tilnærming til spørsmålet om
religion og politikk finner vi i tidsskriftet
Minerva nr. 3 2007. Her skriver Jan Erik
Grindheim at kjønn og religion splitter Europa
og at synet på kjønn varierer sterkt. Problemene
oppstår når prinsippet om den enkeltes indivi-
duelle religionsfrihet utvides til å bli en kollektiv
frihet for religionen til å undertrykke individet.
Med utgangspunkt i terrorangrepet mot World
Trade Center skriver Jan Arild Snoen at religion
ikke lenger er uskadelig. Den fremstår igjen som
farlig. Snoen tar opp den kritikken som blant
annet er kommet fra engelske Richard Dawkins
og andre fremtredende ateister i USA, der ateis-
tene kjemper for å komme i posisjon. Dette
nummeret av Minerva har ellers artikler av
Fracis Fukuyama (Identitet og migrasjon), Walid
al Kubaisi (Eurpas framtid i muslimenes hen-
der?), Paul Berman (Hvem er redd for Tariq
Ramadan?) og et lengre intervju med historike-
ren Hans Fredrik Dahl som etter alvorlig syk-
dom har beveget seg fra en ateistisk holdning til
å bli medlem av den katolske kirke. Ellers har
tidsskriftet gode artiler om eutanasi, musikk, lit-
teratur og filosofi. På samme måte som tidligere
gir Minerva full uttelling for den femtilappen
det koster hos Narvesen.
Det Hellige som nekter å forsvinne
Presten Owe Wikström har skrevet en bok om
det han kaller det Hellige. Et fenomen som han
mener ikke vil forsvinne. Han peker på de
omfattende forandringene som verden står over-
for og at forandringene også berører religionene.
”Det virker som om flere og flere er ”religiøse på
sin egen måte”, de stiller seg tvilende overfor
dogmer og kirkenes trosbekjennelser. Man opp-
fatter livet som en rekke prosjekter, hvor en selv
– og ingen annen – har ansvaret.”
Kirkefremmedheten i Europa betyr imidlertid
ikke at det ikke er noe som tiltrekker. Wikström
nevner det sakrale rom som et slikt tiltrekkings-
punkt. Her opplever mange en følelse av det
Hellige, samtidig som man er skeptisk til selve
tolkningen . Boken konsentrerer seg om den
enkeltes opplevelsesverden i forhold til møtet
med ”det hellige”. Boken kom første gang ut i
1993. Den er nå omarbeidet noe. Boken er lese-
verdig for de fleste som er interessert i livssyn og
som opprettholder en søken etter verdier, indre
ro og utvikling.
Gud – en vrangforestilling
Gud – en vrangforestilling er en viktig bok, skre-
vet av den engelske biologen og darwinisten
Richard Dawkins. Han har gjennom de siste
tjue årene vært en stjerne på den ateistiske him-
melen. Gjennom bøker som Det egoistiske genet
og The Blind Watchmaker har han skapt en ny
entusiasme for både Darwin og ateisme. Dette
har ikke minst vært tilfellet i USA, der atetister
har blitt uglesett og utstøtt på samme måte som
kommunister ble det på 1950-tallet. Gud – en
vrangforestilling har skapt mye internasjonal
debatt. Dawkins argumenterer her mot ulike
gudsforestillinger, om religionens røtter, moral,
religionens negative sider og religiøs indoktrine-
ring. Dawkins står i dag i spissen for en gruppe
vitenskapsfolk, forfattere og kulturpersoner som
ønsker å bekjempe religionen. Denne kampen
har blitt forsterket gjennom fremveksten av fun-
damentalistiske strømninger innen religionene
som har sitt utspring i jødedommen. Det er ikke
toleranse som preger Dawkins bok. Tvert imot
oppfordrer han til kritikk. Det er ingen grunn til
å respektere religionen mener han. Han skriver:
”Jeg er ikke for å fornærme eller krenke noen
bare for å ha gjort det. Men jeg begriper ikke, og
jeg forundres over den uforholdsmessige privile-
gerte stilling religion har i våre ellers sekulære
samfunn. Alle politikere må venne seg til
respektlese tegninger av sine ansikter, og ingen
lager opptøyer for å forsvare dem, Hva er så spe-
sielt ved religion at vi gir den en så unik privile-
gert respekt? Som H.L, Mencken sier: «Vi må
respektere et annet menneskes religion, men
bare på den måten og i den grad vi respekterer
hans teori om at kona hans er vakker og at barna
hans er gløgge.»
Det er i lys av denne enestående antakelsen om
respekt for religion at jeg framfører min egen
fornektelse i denne boken. Jeg kommer ikke til å
anstrenge meg for å fornærme, men heller ikke
skal jeg ta på meg silkehansker for a handtere
67
 religion forsiktigere enn jeg ville håndtere noe
annet.”
For den troende er nok Dawkins bok provose-
rende. Noe en opphetet debatt både her i Norge
og utlandet har vist. Det er imidlertid interes-
sant å merke seg at boken er blitt en bestselger i
USA – Guds eget land. Selv om Dawkins til
tider blir vel misjonerende på ateismens vegne,
fremstår boken likevel som et lyspunkt i en ver-
den der religionene – ofte i sine verste varianter,
vinner mer og mer innpass.
Samfunn og arbeidsliv
Tariffavtalen som formet Norge.
Verkstedsoverenskomsten 100 år.
I denne Tariffavtalen som formet Norge.
Verkstedsoverenskomsten 100 år har en rekke for-
fattere - fagforeningsfolk, jurister og historikere
- tatt for seg verkstedsoverenskomsten fra 1907.
Da møttes representanter for Norsk Jern- og
Metalarbeiderforbund og Mekaniske Verksted-
ers Landsforening Overenskomsten er en his-
torisk viktig avtale som også NSF i ettertid har
hatt nytte. Avtalen ga grunnlaget også for frem-
tidige tariffavtaler og dermed et godt regulert
arbeidsliv i Norge. Dette har igjen lagt noe av
grunnlaget for velferdsstaten. I bokas første del
forteller Toril Brekke Verkstedsoverenskomstens
hundreårige historie. Den andre delen består av
artikler som belyser overenskomsten og dens
konsekvenser for lønnsdannelsen i Norge, så vel
som ulike sider ved forholdet mellom arbeidsta-
kere og arbeidsgivere. Det er også gitt plass til
grundig drøfting av det internasjonale arbeids-
markedet i et hundreårig perspektiv. For den his-
torieinteresserte leder bør dette være en viktig
bok. Kunnskap om lov og avtaleverk bør være en
sentral del av sykepleielederens kompetanse. Et
68
historisk perspektiv,slik denne boken gir, vil også
være nyttig for å forstå hvorfor fagforeningene
(også NSF) har så sterkt fokus på landsomfat-
tende tariffavtaler. Dette er et avtalesystem som
er kjempet fram gjennom en historisk kamp.
Uten bevissthet om denne historien, vil grunnla-
get for å sikre arbeidsfolks og sykepleieres rettig-
heter i fremtiden stå på mer uttrygg grunn. Vi
ser allerede i dag, også i Norge, tendenser til at
ulike grupper, også politiske partier, ønsker svek-
ke den kollektive lønnsdannelsen og det kollek-
tive avtaleverket.
Ebba Wergeland
For noen år siden
omtalte Tidsskriftet
til den norske lege-
forening Ebba
Wergeland som
”arbeidsmedisi-
nens røde stjer-
ne”. Dette er
ingen unaturlig
betegnelse
siden den vel
seksti år gamle
professoren i
arbeidsmedisin,
har en radikal fortid i AKP og har
frontet arbeidsfolks kamp for bedre arbeidsmiljø
siden hun var student i slutten av sekstiårene.
Allerede i 1975, to år før innføringen av
Arbeidsmiljøloven, ga hun ut boken Kamp mot
helsefaglig arbeid. Boken fikk stor betydning for
andre unge leger og for fagforeningsfolk. Her
fant de godt dokumentert kunnskap som var
nyttig i kampen for bedre arbeidsmiljø.
Hennes kunnskap om arbeidsliv og sykdom er
større enn de flestes. Hun har også vært en vik-
tig kritisk røst når myndigheter og arbeidsgivere
har vært mer opptatt av den enkeltes ansvar enn
arbeidsgivers plikter. Mange har møtt henne
både som foreleser og debattant når spørsmålet
om sykefravær er satt på dagsorden. Hun har
vært en viktig forkjemper for palestinerens kamp
og sak. Hun har selv bistått palestinske flykt-
ninger som lege i felten i palestinernes herjede
land.
Ebba Louise Wergeland ble spesialist i arbeids-
medisin i 1985. Hun har arbeidet som overlege
i Arbeidstilsynet siden 1990.
I forbindelse med Ebba Wergelands 60-årsdag
kom det ut to viktige bøker i 2006. Boken
Arbeidsmiljøloven, sykefraværet og sekstimersdagen9
inneholder en rekke gode og viktige artikler hun
har skrevet innen området arbeidsliv og helse.
Det historiske perspektivet er godt representert
ved at lover knyttet til arbeidervern fra slutten av
1800-tallet er tatt med.
En rekke av hennes venner hyllet også henne
med boken Ingen kommer unnan politiken…10 I
et trettitalls bidrag utdypes og diskuteres Ebba
Wergelands liv og virke på viktige trinn i hennes
karriere. Hun fremstår her på en rekke livsområ-
der som en ærlig, rederlig og saklig forkjemper
for det lille menneskets kamp mot overmakten –
enten den er i arbeidslivet eller i Midtøsten.
Særlig aktuell for ledere er nok likevel boken
Verneombudet11, som Wergeland har skrevet
sammen med direktør ved Arbeidsmiljøsenteret
Paul Norberg. Boken henvender seg til verne-
ombud med et bredt spekter av arbeidsmiljøfag-
lige emner. De er behandlet ut fra perspektivet
til verneombudene. Det gis en rekke tips til ver-
neombudene som det også burde være viktig for
lederne å kjenne til. Verneombudets roller og
oppgaver behandles grundig før det settes fokus
på arbeidsgivers plikt til å legge til rette for et
godt arbeidsmiljø. Ungdom, eldre, kvinner, gra-
vide og funksjonshemmede er det spesielt satt
fokus på. Det er også lagt stor vekt på det psyko-
sosiale arbeidsmiljøet, arbeidstid, risiko for ulyk-
ker, fysiske og kjemiske forhold og erstatning
ved yrkesskade og yrkessykdom. Det siste
kapitlet setter kampen for arbeidsmiljøet inn
i et historisk perspektiv. Dette er en nyttig
oppslagsbok som bør ha en sentral plass i
lederens bokhylle.
Arbeidplassutvikling og
bedre arbeidsmiljø
To bøker skal her trekkes frem. Det er
Arbeidsplassutvikling og Når veven rakner.
Arbeidsplassutvikling12 er skrevet av Nanna
Eriksen. Den er oversatt fra dansk. Boken
bygger på metoden Appreciative Inquiry som
vi kjenner godt fra God på fag og ledelsespro-
sjektet. Den gir en oversiktlig og god fremstil-
ling av metoden og hvordan den enkelt kan
brukes. Etter min mening vil den fungere
som et supplement til den kunnskap som ble
formidlet på samlingene for ledere som NFS
arrangerete i 2006. Ellers viser vi til hjemme-
siden til GRUK for ytterligere informasjon
om metoden. Se www.gruk.no.
Når veven rakner13 er en klassisk bok om
mobbing på arbeidsplassen. Den kom første
gang ut i 1992. Den handler om solidaritet
og mobbing, samhold og splittelse, maktover-
grep og motstand, innlevelse og likegyldighet.
Forfatteren har en sterk tro på at arbeiderkol-
lektivet sammen kan skape en arbeidsplass
preget av raushet og omtanke. Det vil i seg
selv hindre trakkasering og overgrep. Boken
er lettlest, pedagogisk godt tilrettelagt og vel-
egnet til gruppearbeid og som inspirasjonskil-
de.
69
 Det nye arbeidslivet
Arbeidslivet er under stor forandring. Det gjel-
der både privat og offentlig sektor. Presset på
fortjeneste har økt i privat sektor de siste tjue
årene. Fondskapitalismen er en av årsakene til
dette. Det settes større og større fokus på share-
holders value – aksjonærenes gevinst og fortje-
neste. Disse forholdene har gjort styringsmulig-
hetene nasjonalt og lokalt vanskeligere.
Offentlig sektor har i stor grad adoptert mye av
de organisasjonsmessige fokus som tidligere var
forbeholdt næringslivet. Det er kommet en
rekke bøker om de endringene som skjer og har
skjedd. Noen av dem skal trekkes frem her.
Den danske forskeren Jesper Bo Jensen ga i 2001
ut boken Midt i en mellemtid14. Her gir han
interessante analyser av utviklingstrekk i sam-
funnet. I likhet med mye annen fremtidsforsk-
ning tar han utgangspunkt i kjente utvikling-
strekk. Han analyserer disse og vurderer i hvil-
ken grad de kan si noe om tiden som kommer -
fremtiden. Utviklingstrekk han legger vekt på er
blant annet: endringer i familiesituasjonen,
boligsituasjonen, selve tidsånden, arbeidets
karakter, forbrukersamfunnet, utfordringer i
næringslivet og endringer i den nasjonale kultu-
relle identitet. Begrepet mellemtid viser til det
Jensen kaller for en overgangsperiode mellom et
samfunn preget av stabilitet og et samfunn pre-
get av ustabilitet. Boken er vel verdt å lese. Den
er skrevet på et lettfatlig dansk uten for mye
fremmedord.
Arbeidsliv i omstilling
Arbeidsliv i omstilling15 er skrevet av en gruppe
forskere tilknyttet tre større forskningsprosjekter
innenfor Arbeidslivsforskningsprogrammet hos
Norges Forskningsråd. Arbeidet startet i 2003,
og sluttrapporteringen ble gitt i 2005 og 2006.
De tre prosjektene var: Endring av arbeidsfor-
hold i Norge, Fleksibilitet, arbeidsmiljø og del-
70
takelse - ansvar for mestring av arbeidsmiljøet i
det nye arbeidslivet og Mot en individualisert
personalledelse - mot et “amerikanisert” arbeids-
liv i Norge? Bokens ti kapitler gir grundige ana-
lyser av arbeidsforholdene i Norge. Noen av
hovedpoengene i boken skal kort nevnes her:
Det har vært en økt omstilling og i noen grad
større jobbusikkerhet i Norge fra midten og slut-
ten av 1990-tallet. Det har imidlertid ikke nød-
vendigvis fått store velferdsmessige konsekven-
ser. De som har vært uten arbeid har stort sett
fått seg jobb i løpet av ett år. Forskerne peker
imidlertid på at de ikke har fanget opp mulige
helsemessige konsekvenser av omstillinger og
konsekvenser på lengre sikt.
Når det gjelder organiseringen av arbeidet sies
det at det er grunnlag for å hevde at arbeidets
organisering er blitt mindre byråkratisk, og det
er mer bruk av team og prosjektarbeid. Ett kapi-
tel reiser spørsmålet om hvilken fremtid det er
for fagforeningene. Her blir det blant annet pekt
på at fagorganisering og globalisering ikke går
godt sammen. En del av internasjonaliseringen
av næringslivet kan drives av ønsket om å svek-
ke fagbevegelsens makt, og blir dermed ikke
nødvendigvis basert på hva som er best for sam-
funnet som helhet. Det er imidlertid stor fors-
kningsmessig usikkerhet om emnet. Det anbefa-
les derfor å forske videre på problemstillingen.
Når det gjelder spørsmålet om vi har fått en
omstilling til en mer angloamerikansk personal-
ledelse i Norge, blir det pekt på at i de amerikan-
ske datterselskapene avviker fra de “innfødte”
bedriftene. Det ser ut som de i betydelig grad
bringer med seg sitt eget nasjonale repertoar av
personaltiltak og iverksetter dette også i andre
land - også i Norge. Spørsmål knyttet til jobb-
trygghet og såkalte atypiske ansettelsesforhold
blir også analysert. Atypise ansettelsesforhold er
for eksempel; midlertidig ansettelse, innleie av
arbeidskraft og bruk av tjenesteleverandører. Tre
hovedfunn blir presentert. Det viser seg at nor-
ske virksomheter gjør hyppigere og mer omfat-
tende bruk av atypiske ansettelser enn virksom-
heter i USA. For det andre viser funnene at
arbeidetakere i Storbritannia og Sverige opplever
lavest jobbsikkerhet, fulgt av USA.
Arbeidstakere i Danmark og Norge bekymrer
seg minst for å miste arbeidet. For det tredje
viser analysene at midlertidig ansatte opplever
lavest jobbsikkerhet i land med relativt strengt
stillingsvern, det vil si Sverige og Norge. Både
situasjonen i arbeidsmarkedet og institusjonelle
forhold som lovgiving og utforming av velferds-
ordninger bidrar til å forklare funnene, heter det
i boken.
Andre forhold som blir belyst på en interessant
måte er kostnadene ved omstillinger, lederløn-
ninger og kompetanseressurser i norske bedrif-
ter. I det siste kapitlet analyserer professor Tom
Colbjørnsen hvilke konsekvenser de omfattende
omstillingene i arbeidslivet har for arbeidsmiljø-
et i virksomhetene. Han har sett både på
omfanget av omstillingene og konsekvenser for
arbeidsmiljø og arbeidsglede. Han hevder at det
til tross for økt prestasjonspress og omfattende
omstillinger, ikke er mulig å se noen allmenn
tendens til forverring eller “brutalisering” av
arbeidsforholdene. Colbjørnsen avviser å bruke
et generelt omstillingsbegrep når konsekvensene
av omstillinger skal belyses. Desentralisering og
nye oppgaver fører til at både arbeidsmiljø og
arbeidsglede kan bli bedre. Effektivisering som
innebærer nedbemanning har størts potensial til
å forringe arbeidsforholdene, hevedes det i
boken. “ Også blant dem som har opplevd slike
omstillinger, er det imidlertid flere som sier at
arbeidsmiljøet er blitt bedre og arbeidsgleden
større, enn det motsatte. Ressurser i bedriften er
viktige for individuell mestring av endringer.
Arbeidstakere som i løpet av en omstillingspro-
sess får tilgang til ny faglig kunnskap og veiled-
ning, som får mer frihet og innflytelse i arbeidet
sitt, og som behandles med respekt og på en rett-
ferdig måte av sine overordnede, opplever oftere
at arbeidsmiljøet forblir uforandret eller bedre,
også i perioder hvor det skjer krevende endring-
er. Et viktig funn er dermed at måten omsti-
lingsprosessen organiseres og ledes på, har betyd-
ning i seg selv, ut over det som er omstillingenes
substansielle innhold.”
Kollektiv og individ
Arne H. Rolijordet har redigert boken Kollektiv
og individ16. Dette er en debattbok om mang-
fold og fellesskap i individenes tidsalder. I boken
bidrar både fagforeningsfolk, aktivister i frivilli-
ge organisasjoner og forskere med svar på vikti-
ge problemstillinger knyttet til forholdet
mellom individ og kollektiv. Det stilles spørsmål
ved om de gamle “arbeiderkollektivene” er i ferd
med å forsvinne, eller om de har endret karakter.
Outsourcing, brutalisering av arbeidslivet, flek-
sibilitet og det kollektive avtaleverket er andre
forhold som diskuteres på en grundig måte.
Personlig synes jeg det viktig å fremheve artikke-
len om Arbeidsmiljølovens verdigrunnlag. Her
tar Paul Norberg for seg fire viktig ord som den
rød-grønne regjeringens endring av den nye
Arbeidsmiljøloven. Ordene “virksomhetenes og
samfunnets behov” ble fjernet. Norberg argu-
menterer godt for hvorfor det var viktig at disse
ble fjerne for å sikre at arbeidervernet fortsatt
skulle være det viktigste i loven. Dette er en
debattbok - noe artiklene klar gir uttrykk for.
Barbara Ehrenreich og USA
Barbara Ehrenreich er amerikansk journalist. To
av hennes bøker har kommet ut på norsk. Begge
bøkene har utgangspunkt i hun har gått inn i
ulike roller i arbeidslivet for deretter å rapportere
fra ”innsiden” av henholdsvis i lavere lønnet
arbeiderklassearbeidsplasser og der hvor hvit-
snipparbeiderne holder til. Kjøpt og underbetalt.
Om (ikke) å klare seg i Amerika17 kom på norsk
første gang i 2003. Her beskriver Ehrenreich
hvordan det er å jobbe og forsøke å overleve for
71
 ekstremt lave lønninger som servitør, vaskehjelp,
hjelpepleier og butikkansatt i ulike byer i USA.
Hun skildrer her hvordan en stor del av arbeids-
styrken i USA arbeider under uverdige forhold
med manglende organiseringsrettigheter og hele
tiden med en tilstedeværende trussel om å havne
utfor ”stupet”. I Lokket og lurt. På forgjeves jakt
etter den amerikanske drømmen18 avdekker
Barbara Ehrenreich hvitsnipparbeidernes evige
kamp for å komme i posisjon i et konkurranse-
preget næringsliv. På forsiden av den amerikan-
ske utgaven av boken ser vi en dresskledd ung
mann som står på utsiden av en skyskraperbyg-
ning i ferd med å kaste seg selv i døden. Det
Ehrenreich får særlig godt frem i boken det fal-
ske håp om individuell karriere som ulike coa-
ching-byrårer tilbyr de håpefulle fra middelklas-
sen. Hun kritiserer også individualiseringen og
den manglende solidariske holdningen i den
arbeidssøkende middelklassen.
Fagre nye arbeidsverden
Den tyske sosiologen Ulrich Beck har skrevet en
rekke bøker om endringene i moderniteten og
konsekvensene av globaliseringen. Boken Fagre
nye arbejdsverden19 er gitt ut på det danske for-
laget Hans Reitzels forlag. Han hevder her at full
sysselsetting er en saga blott fordi det moderne
arbeidsmarkedet ikke fører til økt sysselsetting
selv om veksten øker. Han oppfordrer til å finne
nye måter å forstå arbeidsbegrepet på. Han ten-
ker seg at arbeidet må skje i en form og kombi-
nasjon av betalt arbeid på den ene siden, og for-
eldreskap, arbeid i familien og lokalmiljøet på
den andre side, Dette som Beck kaller borgerar-
beid, mener han er viktig for å unngå utstøting
av arbeidslivet. Borgerarbeid må anerkjennes på
lik linje med vanlig lønnsarbeid selv om det ikke
kan eller skal erstatte dette. Han ser borgerarbei-
det som et supplement. Noe han mener er viktig
å utnytte på en positiv måte. Knappheten på tra-
disjonelt arbeid trenger ikke være noe negativt –
72
det kan også sees på som uttrykk for at man er
rik på tid. For en norsk leser som daglig kon-
fronteres med et arbeidsliv som mangler arbeids-
kraft, kan Becks utgangspunkt virke fjernt og
usannsynlig. Til det er det å bemerke at arbeids-
løsheten er stor i Europa og vi, til tross for vår
rikdom i dag, ikke kan være trygge på rikdom og
høy sysselsetting i fremtiden. Becks visjon kan
derfor godt også bli en hverdagstilstand her oss.
Outsidere og fattige
Den jødisk - polske sosiologen Zygmunt
Bauman har vært i hardt vær tidligere i år.
Påstandene om at han hadde vært agent for de
polske kommunistene i etterkrigsårene, har nok
svekket noe av hans troverdighet. Det innebærer
imidlertid ikke at hans synspunkt er uaktuelle
eller at hans bøker ikke gir oss ny og nyttig
kunnskap om etiske og politiske spørsmål i vår
tid. På dansk foreligger nå to bøker som bør
være aktuelle. Det er Arbejde, forbrugerisme og de
nye fattige og Forspildte liv20. I boken peker han
på at det ikke er det samme å være fattig i et
samfunn som har bruk for hver eneste voksen
som en produktiv arbeidsressurs, som det å være
fattig i et samfunn, som – takket være den vel-
stand som er oppnådd de siste hundre år. Vi
lever i et samfunn der velstand er det normale og
der menneskets viktigste rolle er å være konsu-
ment. Det er vanskelig å være fattig i et samfunn
med full sysselsetting. Det er imidlertid noe helt
annet å være fattig i forbrukersamfunnet. Her er
menneskenes liv bygget opp omkring det å være
forbruker og konsument mer det å være i arbeid
og ha status på grunn av faglige ferdigheter. I
boken søker Baumann og få frem disse forskjel-
lene ut fra samfunnets utvikling i et historisk
perspektiv. Han tar også opp hvordan det kan
være mulig å bekjempe fattigdomsutviklingen.
Det er liknende perspektiv han tar opp i
Forspildte liv21. Her legges det vekt på at sam-
funnets ”overflødige” tidligere kunne absorberes
i arbeidsmarkedet eller eksporteres til andre
deler av verden – til koloniene. Dermed ble de
lokale problemene løst globalt. I dag mener han
det ikke er mulig. At mennesker blir overflødige
blir dermed et større og større problem både
lokalt og globalt. Bauman er opptatt av at
moderniteten brer seg globalt og at den også
produserer stadig flere mennesker som er fratatt
sitt eksistensgrunnlag, og som ikke har noe sted
å flykte til. De som i en samfunnsøkonomisk
sammenheng er overflødige, de som bebor flykt-
ningleirer, gettoer, herberger for hjemløse og
som står i køer for arbeidsledige er ut fra
Bauman, ikke velkommen noen steder. De blir
møtt med mistenksomhet og forakt. Bauman
mener at frykten for fysiske overgrep eller sosial
smitte fra disse ”forspilte livene” blander seg
med en angst for selv en dag å havne på søppel-
dyngen. I den globale kasinokulturen hevder
han at alle er potensielle tapere.
Outsiderne
Howard Saul Becker er amerikansk sosiolog. I
2005 ga Hans Reitzels forlag ut boken Outsidere
Studier i afvigelsessociologi22. Den kom ut i USA
i 1963 og regnes som en klassiker innen feltet.
Becker tar opp noen av de problemstillingene
som også Bauman tok opp i den ovenfor nevnte
boken. Beckers bok var viktig i 1963 og er det
fortsatt. Den peker på at sosiale avvik er et mer
vanlig fenomen enn det man har antatt og at det
å oppfatte sosiale avvikere som patologiske ikke
er rett. Becker forklarer at avvik først og fremst
handler om den reaksjonen andre har. Et individ
blir stemplet som avviker, når andre observerer
hans eller hennes oppførsel og reagerer ved å
stemple vedkommende. Ingen handling er i seg
selv avvikende. Det blir den først nå en gruppe
som den sosiale definisjonsmakten definerer den
som avvik.
Respekt og anerkjennelse
Innen for det området som vi har pekt på;
arbeidsliv, fattigdom og sosial utstøting bør også
noen andre bøker nevnes. Det er Richard
Sennetts bøker Det fleksible mennesket, Respekt i
en verden af ulighed og Den ny kapitalismes kul-
tur. Viktige er også bøkene Behovet for anerkjen-
nelse og Kamp om anerkendelse av den tyske
sosiologen Axel Honneth.
Det fleksible menneske23 er en klassiker som
foreligger i en forkortet utgave på norsk, og nå i
en mer fyldig utgave på dansk. På lik linje med
de to andre nevnte bøker av Sennet har også
denne et kritisk blikk på utviklingen i kapitalis-
men. Et hovedpoeng for Sennett ligger i spørs-
målet om hvordan det er mulig å realisere lang-
siktige mål og verdier når man i det moderne
samfunn og arbeidsliv legger vekt på kortsiktig
gevinst og korte tidshorisonter. I boken gjøres
det en sammenligning mellom før og etter tiden
rundt 1968. Vi følger her Enrico, som er andre
generasjon i en familie som har innvadret fra
Italia, og sønnen Rico. Det er med utgangs-
punkt i deres livshistorier at Sennett her presen-
terer sine etiske refleksjoner.
Respekt i en verden av ulighed
Sennet tar i Respekt i en verden av ulighed24
utgangspunkt i eget liv og barndomsopplevelser.
Som gutt vokste han opp i Chicago. Moren var
alene om gutten. De levde i et multikulturelt
område dominert av sosialboliger der det også
var sterke spenninger mellom ulike etniske grup-
per. Det mest markante trekket ved livet her, var
imidlertid ikke fattigdommen, men følelsen av å
være satt under andres administrasjon. Det vil si
ikke å være respektert som person.
“Stedet nægtede folk at kontrollere deres egne
liv. De var henvist til at være tilskuere til tilfreds-
73
 stillelsen af deres behov ... Det var her, de ople-
vede den særlige følelse af mangel på respekt,
som består i ikke at blive set, ikke blive regnet
for et fuldgyldigt menneske.” , heter det i boken.
Sennett legger vekt på at det moderne samfun-
net i større og større grad minner om dette
området i Chicago. Han mener at menneskeret-
tighetene aldri har vært mer løftet frem som
ideal samtidig som det virker som om det blir
verre og verre å respektere hverandre i en tid, der
etniske, kulturelle, sosiale og økonomiske ulik-
heter blir satt på dagsorden. Sennett legger vekt
på hvor viktig det er å skape et samfunn som har
gjenreist respekten for den enkelte. Den gjensi-
dige respekten er nødvendig i et samfunn der
ulikhetene er blitt mer og mer påtrengende.
Den nye kapitalismens kultur
I den siste boken til Sennett, Den nye kapitalis-
mens kultur25, legger han vekt på en del av de
endringer han mener har funnet sted når det
gjelder arbeidsmoral i USA. Han mener at den
nye tiltroen til formell utdannelse og talent, har
fortrengt gamle forestillinger om håndverksmes-
sig kvalitet og oppnådde resultater. Det han kal-
ler unyttighetens gjenferd, forfølger både profe-
sjonsutdannede og arbeider som driver med
manuelt arbeid. Grensen mellom forbruk og
politikk er ifølge Sennett gått i oppløsning.
Sennett hevder, at den nye økonomien ved å for-
drive de gamle onder har aktualisert nye sosiale
og følelsesmessige problemer av traumatise-
rende karakter: Ikke alle kan trives i konstant
omskiftelige, fragmentariske organisasjoner,
hevdet han.
Den nye kapitalismes kultur forutsetter en per-
sonlighet, som orienterer seg kortsiktig, fokuse-
rer på potensielle muligheter snarere enn på
allerede skapte resultater og er villig til å nedskri-
ve eller helt forkaste tidligere erfaringer. Sennett
ser som alternativ en mer integrert og konsis-
tent form for personlighet og undersøker, hvilke
74
praktiske initiativer som kan settes inn i mot
“reformenes“ skadelige virkninger.
Anerkjennelse
Den tyske sosiologen Axel Honneth, som for
øvrig også etterfølger Jürgen Habermas på
Johann Wollfgangs Universitetet i Frankfurt, tar
i bøken Behovet for anerkendelse26 og Kamp
om anerkendelse27 opp liknende problemstil-
linger som det Sennett viser til i Respekt. Boken
Kamp om anerkendelse kom på tysk for første
gang i 1992. Den danske utgaven i 2003. Boken
regnes på mange måter som et hovedverk innen
sosialfilosofien. Honneth har begrepet anner-
kjennelse som utgangspunkt. Han analyserer de
formelle betingelsene for selvrealisering – det
gode liv – og viser hvordan den enkeltes selvtil-
lit, selvaktelse og vedsetting av seg selv, er
avhengig av en anerkjennelse også i privatlivet,
som rettsubjekt og i det sosiale liv i bred for-
stand. Individet kan ikke komme overens med
sitt eget indre uten anerkjennelse. Vår identitet
er avhengig av at vi blir anerkjent som den vi er.
Honneth går grundig til verks når han undersø-
ker hvordan mennesker innbyrdes anerkjenner
hverandre. Han legger vekt på de sosiale relasjo-
nenes betydning for hvordan vår identitet utvik-
ler seg. På den andre siden peker han på hvordan
manglende anerkjennelse kan slå ut i form av en
rekke patologiske bevissthetsforstyrrelser. Han er
opptatt av at dette viser godt hvordan det
moderne mennesket fremstår som skrøpelig og
at det er en stadig ubalanse i samfunnet mellom
individets frihet og sosial anerkjennelse.
Honneth er opptatt av kjærlighetsforholdet
mellom mor, far og barn, mellom ektefeller og
mellom venner utgjør de symmetriske relasjoner
der subjektet kan etablere en fortrolighet med
sine ressurser, innstillinger og verdier. Det er i
disse relasjonene vedkommende kan bli mottatt
og anerkjent. ”Ligesom den vellykkede relation
mellem forældre og barn udgør forudsætningen
for at træde ud i en konfliktfyldt verden, bliver
venskabet og familien en forlængelse og en udvi-
delse af anerkendelsesforhold, der vedligeholder
den fundamentale selvtillid. Kærlighed og ven-
skab udgør ifølge Honneth den emotionelle
anerkendelse, der sætter subjektet i stand til at
udtrykke sig og agte sig selv som èn, der kan par-
ticipere i nære fællesskaber og samfundsmæssige
forhold.”, skriver Rasmus Willig i forordet til
boken Behovet for anerkjennelse. Den innehol-
der et uvalg artikler som er viktige innenfor kri-
tisk teori, filosofi, sosiologi og psykologi.
Tekstene gir et godt overblikk over Honneths
utvikling som tenker.
Honneth bygger i stor grad på Hegels filosofi.
Anerkjennelsesbegrepet er sentralt i flere av
Hegels skrifter. Det gjelder ikke minst Hegels
rettsfilosofi. For den som ønsker å fordype seg i
problemstillingene er derfor prisverdig at
Vidarforlaget nå har gitt ut Rettsfilosofien
(1821) på norsk.
Kjønn
Kjønn og modernitet
Mag. art. i sosialantropologi og seniorforsker
ved Institutt for samfunnsforskning Jörun
Solheim, er aktuell med boken Kjønn & moder-
nitet28 på Pax forlag. Her stilles det spørsmål
som: Hvorfor er det kvinnen vi først og fremst
knytter til omsorg og den hjemlige sfære? Og
hvorfor tror vi lønnsarbeid og økonomisk ansvar
er så viktig for mannen? Har det alltid vært slik?
Eller er det forholdsvis moderne? Hva slags kul-
turelle forestillinger om menn og kvinner ligger
under og reproduserer vårt kjønnsdelte tankeu-
nivers og, ikke minst, vårt kjønnsdelte arbeids-
liv? Hvorfor endres kjønnsstrukturene så lang-
somt? Og hvor kommer de fra?
I boken viser Jorun Solheim hvordan våre fore-
stillinger om hva det vil si å være mann og
kvinne, er forbundet med fremveksten av det
moderne. Våre uendelig assosiasjonsrekker
mellom kvinne, hjem, barn, contra mann, øko-
nomi, samfunn og politikk, er uløselig knyttet
til moderniteten, hevder Solheim. Hun viser
hvordan nettopp i det øyeblikket vi tror vi blir
moderne, plasseres kvinneligheten og familien
utenfor samfunnet og skaper noe som skal bli et
økende skille mellom kvinner og intimiteten på
den ene siden, og mannen, offentligheten og
den kapitalistiske økonomien på den andre. I sin
idehistoriske gjennomgang, viser Solheim hvor-
dan vår kjønnsforståelse har blitt en del av stadig
nye symbolske koblinger og hvordan vårt syn på
ulikhetene mellom kvinner og menn dermed har
holdt seg så godt.
Tidsskrift for kjønnsforskning
Tidsskrift for kjønnsforskning kommer ut med fire
numre i året. Vi har tidligere også gitt tidsskrif-
tet god omtale. Her vil vi trekke frem nr. 3
2007. Det er et såkalt åpent nummer. Det er
med andre ord ikke noe spesielt tema som har
hovedfokus. Her er leseverdige artikler om
Carmen i Bizets opera. Hun beskrives av Hedda
Høgåsen-Hallesby som en demonstrativ opprø-
rer som nærmest rituelt drepes i siste scene.
Samtidig innehar Carmen en kraft som gjør at vi
tørker av henne blodsølet og lar henne igjen tre
inn i rampelyset, gang etter gang. Hva er det
egentlig med henne? Har hun en plass i operaens
gravkammer med døde kvinner – eller nekter
hun å la seg innordne, også der? Det er noen av
de spørsmålene artikkelen tar opp. Ut over det
analyserer artikkelforfatteren Carmenfigurens
posisjon som «den Andre» og operasjangerens
konsekvenser for denne stereotypien.
Den svenske legen Axel Munthe skrev i sin tid
boken Boken om San Michele. Hilde Bondevik
75
 tar opp temaet kjønn og medisin hos Axel
Munthe i en interessant artikkel. Hun spør om
det er slik at forestillinger om femininitet og
maskulinitet reproduseres gjennom visse syk-
dommer? Har det vi kan kalle motediagnoser og
kulturdiagnoser noe med forestillinger om femi-
ninitet og maskulinitet å gjøre? Forholdet
mellom kjønn og medisin diskuteres spesielt
med vekt på på det kvinnelige i 1800-tallets
Europa. I sentrum står forholdet mellom mote-
diagnoser og kjønnsidentitet.
Ingunn Eriksen skriver om mannlig kjærlighet i
endring og forsøker å besvare spørsmål som:
Hva skjedde med nærheten mellom menn fra
slutten av 1800-tallet og fram til begynnelsen av
1900-tallet? Og hvordan henger endringene på
denne tiden sammen med forandringer i mann-
lighetsidealer? Er spørsmål hun forsøker å
besvare. Eksempler henter hun i stor grad fra
amerikansk litteratur.
«Familiesnakk» har fått økt betydning i ameri-
kansk presidentretorikk etter at familieverdier
ble aktualisert som politisk tema på 1980-tallet.
Hvilken rolle spiller dette for presidentens sym-
bolske posisjon? I en artikkel argumenterer Stine
Helena Svendsen for at presidentens «familie-
snakk» kan leses som et retorisk rammeverk der
autoritet og makt forhandles i et kjønnet språk.
Hun peker på at disse mekanismene kan se ut til
å underbygge hvit, heteronormativ maskulinitet
som grunnlag for presidenters autoritet.
Mellom likestillingspolitikk og innvandrings-
kontroll er tema for Hilde Lidén. Hun peker på
hvordan transnasjonale ekteskap setter på spis-
sen en rekke dilemmaer knyttet til offentlig
regulering av intime relasjoner. I dag er hvert
tredje giftemål i Norge et ekteskap der en av
ektefellene kommer fra utlandet. Disse ektepa-
rene må søke om familiegjenforening etter gjel-
dende regelverk. Artikkelen tar for seg to saker
som befinner seg i familiegjenforeningens ytter-
76
kant, og diskuterer hvordan implisitte verdinor-
mer kommer til uttrykk i saksbehandlingen hos
utlendingsmyndighetene.
Et annet tema knyttet til migrasjon er spørsmå-
let om muslimske innvandrerkvinners rett til
skilsmisse. Med utgangspunkt i livshistoriene til
ti skilte muslimske innvandrerkvinner reiser
Tone Linn Wærstad en rekke problemstillinger
knyttet til skilsmissetilgangen etter norsk rett og
menneskerettighetene. På veien mot skilsmisse
møter kvinnene ulike diskriminerende praksiser
som forsterker hverandre. En forutsetning for at
menneskerettigheter skal kunne oppfylles, er at
den praktiske sammenhengen de virker i blir
kartlagt, mener hun.
I likhet med øvrige numre av Tidsskrift for
kjønnsforskning kan også nr. 3 anbefales. Nr. 1
2007 var også et åpent nummer, nr. 2 2007
hadde feminisme og politikk som tema.
Forskning
Litteraturlisteguide
Wenche Blomberg ga tidligere i år ut en littera-
turlisteguide29 på Transit forlag. Dette er en
utvidet utgave av et veiledningshefte som
Universitetet i Oslo har gitt ut for sju år siden.
Heftet ble svært etterspurt og foreligger nå i en
innbundet og utvidet utgave. På de vel 80 sidene
gis det en grunnleggende veiledning i hvordan
forskere og studenter eller andre som skriver tek-
ster skal kunne gi korrekte referanser. Boken
fremstår som et viktig verktøy for masterstuden-
ter der kravet til stringens og ryddighet i kilde-
henvisningene er stor. Her er det lett å snuble –
denne boken kan hjelpe deg til å unngå å gå ” på
trynet” i masteroppgaveskrivingen.
Filosofi
Jürgen Habermas
Jürgen Habermas har vært sentral i den norske
intellektuelle offentlighet de siste førti årene.
Han ble i 2003 hedret med Holbergprisen ved et
større arrangement i Bergen. Han har hatt stor
innflytelse på norsk samfunnsforskning og filo-
sofi. Filosofen Hans Skjervheim var blant annet
sterkt influert av Habermas. Den tyske filosofen
var også sentral i den såkalte positivismestriden
innen samfunnsfagene, som særlig var fremtre-
dende i de akademiske miljøer på 1960 og 70-
tallet. Boken Borgerlig offentlighet er en bok som
har betydd mye for norsk samfunnsforskning.
Verket ble første gang publisert i 1962.
Habermas` doktoravhandling “Strukturforvand-
lingen av offentligheten” danner grunnlag for ver-
ket. I utgangspunktet var avhandlingen hans
blitt forkastet ved universitetet i Frankfurt, etter
kritikk fra lederen ved instituttet for sosialforsk-
ning, Max Horkheimer. Ni år etter kom det i
norsk språkdrakt med tittelen Borgerlig offentlig-
het, og har vært en viktig samfunnsvitenskaplig
referanse i mer enn førti år.
Med utgangspunkt i dikotomien offentlig og
privat analyserer han de historiske, økonomiske
og politiske forhold som har preget framveksten
av den offentlige sfæren. For Habermas er 1700-
tallet nøkkelperioden for når tanken om offent-
ligheten, som en sammenslutning av privatfolk,
oppsto. Ifølge Habermas kunne denne opinio-
nen i beste fall prege en rasjonell debatt og være
med på å bestemme hva staten kunne tillate seg
av maktutøvelse, men smuldret sakte opp i løpet
av 1900-tallet. Boken foreligger blant annet i
Bokklubbens kulturbibliotek.
Blant sykepleiere er det særlig Habermas sin
teori om diskursetikk som har vært i fokus.
En rekke av Habermas sine bøker foreligger i
norsk oversettelse. Boken Den menneskelige
naturs fremtid; bidrag til den etiske debatten om
genteknologi ble omtalt grundig av etikeren Lars
Gunnar Lingås i Sykepleielederen nr. 4, 2003.
Habermas er grundig omtalt i en rekke andre
bøker. Det gjelder blant annet i Dimensjoner i
moderne sosialteori30. Her blir det blant gjort en
sammenligning mellom Habermas og en annen
tysk samfunnsforsker Niklas Luhmann når det
gjelder deres forståelse av kommunikasjon,
rasjonalitet og differensiering. En annen bok
som anbefales for den som ønsker å få et inn-
blikk i denne type sosial og samfunnsfilosofi er
Pedagogikkens mange ansikter Pedagogisk fra
antikken til det postmoderne31. Her er det gode
artikler om både Habermas, Luhmann. Arendt,
Levinas, Foucault og Derrida for å nevne noen
av de 45 personene i pedagogikkens idéhistorie
som er grundig beskrevet. Den første som omta-
les i dette verket er Platon – den siste er Jacques
Derrida.
Artiklene presenterer de enkelte personenes bio-
grafi, hovedelementene i deres teorier, en god lit-
teraturliste og forslag til videre lesning. Dette er
en bok det er vel verdt å skaffe seg for den som
ønsker å få et godt innblikk i en viktig tradisjon.
For den som søker etter originaltekster i norsk
oversettelse kan for øvrig boken Den tidløse
pedagogikken32 av Tomas Krokmark anbefales.
Her er pedagogiske tekster helt tilbake til
Salomos ordspråk og Platon og frem til Hannah
Arendt og Simone De Beauvoir tatt med. Likeså
viktig som originaltekstene er Tomas
Kroksmarks fortolkning og artikler om dem.
Kroksmark er professor i pedagogisk arbeid ved
Högskolan i Jönköping og professor i didaktikk
ved Göteborgs Universitet.
Pax forlag har ellers nylig gitt ut boken
Habermas Kritiske lesninger34. Her skriver i til-
legg til de to redaktørene blant annet kjente filo-
77
 sofer og forskere som Arne Johan Vetlesen, Jan-
Olav Henriksen og Cathrine Holst o.a. i 11
kapitler om emner som Habermas og religion,
hans lesninger av Schiller og forholdet mellom
Habermas og John Rawls. Boken gir en god
oppdatering av Habermas sin nåværende posi-
sjon (blant annet hans dialog med den katolske
kirke om religionens plass i det moderne) slik
han er lest av en ny og kritisk generasjon for-
skere.
Dekonstruksjon
Når deg gjelder Derrida foreligger Derridas bok
Dekonstruksjon33 nå på norsk i serien Klassiske
tekster i utvalg fra Spartacus forlag. Derrida som
døde i 2004, er en av det 20. århundres mest
orginale og innflytelsesrike filosofer. Han ble
berømt for sin kritikk av den vestlige metafysis-
ke tradisjonen. Dekonstruksjon er et av hans
hovedverk.
Arkitektur og helse
Funkis inspirerte boliger i Trondheim.
Våren 2005 ble det arrangert et større nordisk
seminar på Solstrand hotell utenfor Bergen.
Tema var arkitektur og helse. Temaet er stadig
78
aktuelt. Det planlegges en rekke nye sykehusut-
bygginger, sykehjem og andre institusjoner.
Kunnskap om forholdet mellom helse og arki-
tektur er derfor viktig. Noen bøker skal derfor
fremheves som aktuelle:
Aesthetics, Well-being and Health - abstracts on
theoretical and empircal research within enviro-
mental aesthetics kom ut i 1998. Selv om boken
er nærmere ti år gammel, gir den en oversiktlig
og nyttig informasjon om forskning knyttet til
emnet helse og estetikk. Boken er utgitt av et
forskermiljø ved Universitetet i Trondheim.
Ansvarlig for boken er arkitekten Birgit Cold,
psykologen Arnulf Kolstad og cand. polit. Stig
Larssæther.
Funksjonalisme
Funksjonalisme har fått en renessanse de siste ti-
femten årene. Postmodernisme fikk aldri skikke-
lig fotfeste i Norge. Nå tegnes de fleste hus av
funkis-orienterte arkitekter og 1930- tallets fun-
kisbygg kopieres overalt. Slik er det over nesten
hele verden. Kommer man til Sydney i Australia,
til Bergen, til Aker brygge eller vandrer langs
Nidelvens bredder - er de flest blok-
kene umiskjennelig like. Store åpne
vinduer, rette lyse flater osv. Slik frem-
står stadig flere bygg også helsebygg.
Hva er så funksjonalisme?
Boken Funksjonalismens boliger Form
Funksjon Komfort35 kom ut på PAX-
forlag tidligere i høst. Her gir Wenche
Findal et godt bilde av hva funksjona-
lisme er, hun setter det inn i en kultur-
historisk ramme på en spennende og
god måte. Boken har gode illustrasjo-
ner som viser eksempler på både norsk
og utenlandsk funkis-arkitektur.
Findal forklarer funksjonalisme:
”Funksjonalisme brukes gjerne som en
stilbetegnelse for byggekunst (og design) basert
på den presise forms utopi, den rene stilens byg-
gekunst, skapt for det moderne menneskets krav
til skjønnhet og komfort. Mens modernismen er
en epokebetegnelse og må ses i et større perspek-
tiv, ble funksjonalismen i første rekke en beteg-
nelse for periodens estetikk, en periodestil som
oppstar ved midten av 1920-arene og varer til ca
1940.”
Den radikal Bauhaus bevegelsen i Tyskland på
1920 og 1930-tallet hadde en visjon om å fornye
boligmassen til arbeiderklassen. Arbeidsfolk
bodde stort sett dårlig, trangt og mørkt. I selve
boligstrukturen lå det en viktig kime til sykdom
og elendighet. Det ble viktig å slippe inn lys i
boligene og la boligene gi mulighetene for en
sunn livsstil der det var viktig med store felles-
arealer og tilgang til naturen. De unge bauhaus
entusiastene hadde en sosialistisk visjon om at
ved å forandre den materielle basisen og forhol-
dene i samfunnet , ville det meste bli bedre.
Vitenskap, teknologi og industri skulle bane
veien til det forjettede sosialistiske fremtidslan-
det. Man begynte å dyrke selv maskinkulturen
som et ideal. Bauhaus bevegelsen fikk innflytelse
ut over den periode den eksisterte i Tyskland.
Dens idealer ble fulgt opp av andre etter at
Bauhausbevegelsen ble ødelagt av Hitlers terror-
regime midt på 1930-tallet. Funksjonalismen
inkorporerer maskinkulturen også i boligbyg-
gingen. Den ble også et viktig bidrag i industri-
aliseringen av boligbygging både i med sin form
og tilpasning til materialer som er velegnet for
masseproduksjon.
Boken til Findal gir et godt innblikk i utvikling-
en. Bauhaus-bevegelsen har fått bred omtale.
Det har også Le Corbusier, den franske arkitek-
ten, som kanskje mer enn noen skulle forme den
moderne arkitekturen i det 20-århundre.
Arkitektene som var funksjonalismens pionerer
så i stor grad på funksjonalismen som et radikalt
og frigjørende prosjekt. Det skulle gi arbeider-
klassen helsefremmende boliger der både lyset
og naturen var sentrale elementer. Det kan da
synes å være et paradoks at vi i dag, og for så vidt
også tidligere, finner at de dyreste og mest eks-
klusive boligene er funkisboliger.
Arkitektur, krop og læring
I Norge har blant annet Kari Martinsen, Gunn-
hild Blåka, Herdis Alvsvåg og Eva Gjengedal
vært opptatt av forholdet mellom helse og arki-
tektur. Tre av dem var da også innledere på den
nevnte konferansen om helse og arkitektur.
Emnet har vært viktig for leger, sykepleiere, arki-
tekter og filosofer lenge. I Danmark har fokuset
kan vært særlig stort. Boken Arkitektur, krop og
læring36 kom ut på det danske forlaget Hans
Reitzels forlag i 2005. Her har blant annet Kari
Martinsen en artikkel om At bo på sygehus og at
erfare arkitektur. Andre artikler som omhandler
helsesektoren er : Kristian Larsens ( han har også
redigert boken) artikkel om hospitalarkitektur og
social arkitektur, og Nina Billenstein Schrivers
artikkel om Skoven som rum i fysioterapi.
I innledningen legges det vekt på at vi som men-
nesker lever i et samspill med omgivelsene og de
rom vi lever i. Omgivelsene påvirker oss og vi
påvirker omgivelsene. Det er en dialektisk pro-
sess. Det er den som er i fokus i denne boken.
Flere av artiklene henter inspirasjon fra fransk
filosofi. Det er særlig Foucault som er viktig i
denne sammenheng. Det gjelder også i Kari
Martinsens artikkel. Hun baserer seg ellers på
tenkere som Løgstup, Heidegger, Merleau-Ponty
og Bachelard. Hun peker på at vi alle er forbun-
det med eller innbefattet i universets og naturens
kretsløp. Det enkelte mennesket er ført plassert i
husets vugge før det ble sendt ut i verden. Det er
særlig psykiatrien og de psykiatriske institusjo-
ner Martinsen retter fokuset på. Boken kan
anbefales for den som er særlig interessert i
emnet.
79
 Tidsskriftet Omsorg
Tidsskriftet Omsorg37 har rom som tema i nr. 2
2007. Tidsskriftet er et tidsskrift for palliativ
medisin i Norden. Hvert nummer her et spesielt
tema. Det er en bredt sammensatt redaksjons-
stab som står bak tidsskriftet. For den som er
interessert i forholdet mellom helse og artikektur
bør nr. 2 2007, være av særlig interesse. Her er
tema om helsens plasser, hus og rom; det musis-
ke menneskets livsrom i vår tid og i tidlig gresk
tankeliv, om sammenhengen mellom helse og
omgivelser i psykisk helsevern og det fysiske mil-
jøets betydning for sykepleie og omsorg. For å
nevne noe. Tidsskriftet kan bestilles fra
Fagbokforlaget; ordre@fagbokforlaget.no.
Økonomi
Oversiktlig og informativt
Helseøkonomi – effektivitet og rettferdighet
Jan Abel Olsen.
Cappelen Forlag as , Oslo 2006
Jan Abel Olsen som er utdannet siviløkonom og
dr.philos., er professor ved Institutt for sam-
funnsmedisin ved Universitetet i Tromsø og for-
sker/professor II ved Institutt for helseledelse og
helseøkonomi ved Universitetet i Oslo.
Boken er en kort og grundig innføring i faget
helseøkonomi, skrevet og tilrettelagt for studen-
ter innenfor medisin og helsefagene.
Det er en overkommelig bok på 160 sider som
presenterer sentrale modeller, som ligger til
grunn for hvordan helsevesenet kan finansieres,
og hvordan helseforbedringer og kostnadseffek-
tivitet kan beregnes.
I første kapitlet gis et bakteppe for bokens tema.
Her avklares målsettingen med helsevesenet og
det poengteres at dette ikke handler om økono-
80
mi, men om politikk. Årsakene til helse og syk-
domsvariasjoner i befolkningen diskuteres. Arv,
miljø og livsstil trekkes frem før selve helsebegre-
pet tas opp og det forsøkes å gi en forklaring på
hvorfor folk etterspør helsetjenester.
Effektivitet
Effektivitet er blitt et av de mest brukte begreper
– også i helsesektoren. Her forklares begrepet
med utgangspunkt i produksjon av helsetjenes-
ter. Det gjøres et poeng av at den billigste måten
å produsere på også er den mest kostnadseffekti-
ve og at den kombinasjonen av tjenester som
bidrar til størst måloppnåelse er mest alloke-
ringseffektiv.
Forfatteren legger vekt på økonomer ikke kan
opptre som Ole Brumm og si ”ja takk, begge
deler”. ”Økonomer er barn av «den bedrøvelige
vitenskap» (The Dismal Science) som minner
oss om at ressursene er knappe: Du kan ikke få
begge deler! Med knappe ressurser må vi alltid
velge - enten bruker man en ressursinnsats på et
tiltak eller på et annet. Spørsmålet blir da hvor-
dan ressursene skal fordeles (allokeres) mellom
ulike tiltak slik at vi får mest mulig av det som vi
ønsker mest mulig av.” Det er dette som er for-
fatterens tilnærming til effektivitetsbegrepet, der
han også skrivet ryddig og forståelig om begre-
pet alternativkostnaden. Det er i mine øyne, et
av de viktigste begrepene økonomene har gitt
oss som vi både av økonomiske, men også etiske
grunner, bør ha med oss i vår ”verktøykasse”.
Her beskrives alternativkostnad som: ”Alter-
nativkostnaden av en enhets produksjon av Y
måles i det antall X som disse ressursene i stedet
kunne produsert. M.a.o., når vi sier ja til å øke
produksjonen av Y sier vi samtidig nei til det
antall X som disse ressursene alternativt kunne
gitt.” Med andre ord: når vi velger noe, fravelger
vi oss noe annet.
 Rettferdighet
I et eget kapitel diskuteres rettferdighet i forde-
ling av helsetjenester. Rettferdighet er et fyndord
som vi gjerne omgir oss med og bruker. De fles-
te og ikke minst sykepleiere, har nok flere gode
følelser for dette ordet, enn begrepet effektivitet.
Begrepet rettferdig er imidlertid ikke uproble-
matisk eller selvforklarende. Hva som er rettfer-
dig, vil det være mange meninger om. I boken
gis en beskrivelse av rettferdighetskriterier knyt-
tet til etiske tradisjoner som utilitarisme ( mest
mulig nytte for flest mulig), egalitarisme ( ”Den
foretrukne fordeling er den som gir den mest
like fordeling av vedkommende enhet som skal
fordeles.”) og maxime (tar utgangspunkt i
moralfilosofen John Rawls syn på at ulikhet er
akseptert så lenge den er til fordel for den svakest
stilte.). Her drøftes ellers retteferdighetsbegre-
pet i forhold til fordeling av helsetjenester. Det
pekes på at det dreier seg både om tilgjengelig-
het til helsetjenestene, men også om hva som er
rettferdig fordeling av helse mellom ulike grup-
per. Forfatteren fokuserer særlig på prinsipielle
spørsmål. Et slikt spørsmål er: Hva er rettferdig
fordeling av helsevesenets ressurser mellom pasi-
entgrupper som har ulik helse? Det dreier seg i
følge boken om rettferdige prosedyrer, hvem skal
foretrekkes når behandlingsresultatene vil være
ulike for ulike pasienter og sosiale ulikheter i
helse.
I et kapitel om pengestrømmer i offentlig eller
privat finansiering reises spørsmålet om hvor
pengene som finansierer helsevesenets utgifter
kommer fra, og hvor utgiftskronene havner. Det
blir pekt på at gratis helsetjenester skyldes: for-
sikring og omfordeling. Det pekes også på at
begrunnelsene for å organisere forsikringsmarke-
det i offentlig heller enn i privat regi har å gjøre
med effektivitet og rettferdighet. Hvordan staten
eller forsikringsselskap betaler tilbyderne av hel-
setjenester er også et emne som tas opp. Videre
drøftes finansieringsmodeller for sykehus, og
deretter modeller for avlønning av leger/helse-
personell.
Er det mulig å måle forbedring av helsen i
befolkningen? Dette er et emne som tas opp og
drøftes. Ulike systemer presenteres og det legges
særlig vekt på det forfatteren kaller ”kvalitetsjus-
terte leveår (QALYs)”. Det er et målesystem
basert på generisk deskriptive system for helse og
folks verdsettinger av helse. Det tar hensyn til
både kvalitet og kvantitet når det gjelder helse.
Beregning av kostnader
Kostnader kan sees som faste eller variable.
Dette tas opp som eget emne og forskjellen
mellom gjennomsnittskostnader og grensekost-
nader, og hvorfor informasjon om grensekostna-
dene er relevant for et foretaks driftsbeslutning-
er diskuteres. Det pekes på at de grensekostna-
dene man erfarer ved endring i aktivitet kan
være forskjellige fra gjennomsnittskostnadene
Til slutt drøftes ulike kostnadstyper som inngår
i en samfunnsøkonomisk evaluering
Kostnad-nytte- og
kostnad-effekt-analyser
Kostnad – nytte diskusjonen er viktig. Den er
kommet mer i fokus de siste årene. Erkjennelsen
om at vi bruker mer penger på helsevesenet enn
noen gang og mer per innbygger enn noe annet
land på kloden, har gjort spørsmålet aktuelt. Det
er også slik at mye av det vi bruker penger på,
heller ikke har dokumentert effekt. Dette er et
vanskelig spørsmål som inneholder en rekke
etiske elementer. Her gis det en matematisk og
formelmessig tilnærming.. Først forklares de
generelle formlene. Deretter drøftes to kontro-
versielle tema i kostnad - effekt-analyser; i hvil-
ken grad produksjonsgevinster skal tas hensyn
til, og i hvilken grad framtidige helsegevinster
bør diskonteres. I kostnad-nytte-analyser setter
boken i fokus metodiske problemer forbundet
med verdsetting av helsegevinster i penger.
81
 Effektiv og rettferdig
fordeling av helsetjenester
Bokens siste kapitel tar for seg forhold knyttet
til effektivitet og rettferdighet når det gjelder
fordeling av helsetjenestene. Her blir effektiv
fordeling av helsetjenester definert som den for-
deling som gir «flest QALYs i befolkningen som
helhet». Det blir pekt på at studier viser at folk
ikke er nøytrale mht. hvordan QALY-gevinster
fordeles mellom ulike grupper. I vurderingen av
hva som er rettferdig fordeling av helsetjenester
sees i en bred sammenheng. Det blir argumen-
tert mot ideen om én terskelverdi for
kostnad/QALY. Dette legges vekt på at det må
legges vekt på rettferdighetshensyn.
Boken anbefales som en innføringsbok i helse-
økonomi. Her er gode spørsmål til diskusjon og
gode henvisninger både til litteratur og nettsider.

1 Tor-Johan Ekeland og Kåre Heggen (red) Gyldendal akademisk 2007 ISBN: 978-82-0537491-1
2 Akribe forlag 2002 ISBN: 82-7950-016-2
3 Helsearbeid i et flerkulturelt samfunn. Ingrid Hansen. Gyldendal 2005. ISBN: 82-05-32699-1
4 Den levende erfaring Samisk kultur Jens-Ivar Nergård Cappelen forlag 2006 ISBN:82-02-
25665-8
5 Smerte. Smerteopplevelse og atferd Arild Aambø (red) Cappelen 2007
6 Anna Luise Kirkengen Universietsforlaget 2005 ISBN 82-15-00713-9
7 Det sårbare menneske En filosofi om skam, skyld og synd Vigmostad og Bjørke 2004
8 Det innerste valget Språk-tanke-mening Vigmostad og Bjørke 2007
9 Arbeidsmiljøloven, sykefraværet og sekstimersdagen. Transit forlag. 2006. 226 sider ISBN: 82-
7596-050-9
10 Ingen kommer unnan politiken…Transit forlag.2006. 288 sider. ISBN: 82-7596-059-2
11 Verneombudet. Gyldendal akademisk 2006. ISBN: 82-05-35116-3
12 Arbeidsplassutvikling Gyldendal akademisk 2006 ISBN: 82-05-35627-0
13 Gyldendal arbeidsliv. 2006. ISBN: 82-05-35749-8
14 JPBøger - Jullandspostens Erhversbogklubb ISBN: 87-90959-078
15 Fagbokforlaget 2006 ISBN: 82-450-0398-0
16 Gyldendal forlag 2006. ISBN: 82-05-35750-1
17 Kjøpt og underbetalt Oktober forlag 2004 ( paperbackutgaven) ISBN: 82-495-0179-9
18 Lokket og lurt. Oktober forlag 2006 ISBN: 82-495-0408-9
19 Fagre nye arbejdsverden Hans Reitzels forlag. 2002. ISBN: 87-412-2654-2
20 Arbejde, forbrugerisme og de nye fattige. Hans Reitzels forlag.2005. ISBN: 87-412-2358-6
21 Forspilate liv. Hans Reitzels forlag.2005. ISBN: 87-412-2358-6
22 Outsidere. Studier i afvigelsessociologi. Hans Raitzels forlag. 2005 ISBN: 87-412-2313-6
23 Det fleksible mennesket eller arbejdets forvandling og personlighedens nedsmelning. Hovedland
forlag 1999. ISBN: 87-7739-414-3
24 Hovedland 2003. ISBN: 87-7739-669-3
25 Hovedland 2006: ISBN: 978-87-7739-967-1

82
26 Behovet for anerkendelse Hans Reitzels forlag ISBN;87-412-2416-7
27 Kamp om anerkendelse. Hans Raitzels forlag ISBN: 87-412-0195-7
28 Kjønn og modernitet Pax Forlag ISBN 978-82-530-3051-7
29 Wenche Blomberg. Transit forlag 2007. ISBN: 978-82-7596-082-3
30 Dimensjoner i moderne sosialteori. Brekke, Høstaker og Sirnes. Samlaget 2003. ISBN:82-
521-5793-9
31 Pedagogikkens mane ansikter. Kjetil Steinsholt og Lars Løvlie ( red.) Universitetsforlaget
2004. ISBN:82-15-00344-3
32 Den tidløse pedagogikken Fagbokforlaget 2006 ISBN: 82-450-0287-9
33 Dekonstruksjon. Spartacus 2006. ISBN:82-430-0330-4
34 Pax forlag 2007
35 PAX 2007 ISBN: 978-82-530-2983-2
36 Raitzels forlag. 2006 ISBN 87-412-0230-9
37 Omsorg nr. 2 2007. ISBN: 0800-7489

83
 Returadresse:

B Karl Henrik Nygaard

Hegrenesveien 15A
5042 Bergen

rl H
C/O enrik Nyg
N aard
Horda orsk Syke
lan pleierfo
Lars H d rbund
illesgt -
. 19,

SYKE
5008
Bergen

PLEI
EDE
RE

ELED
NR. 4-2006 • ISSN 0807-7002

EREN
NR . 2-
Organ for Norsk Sykepleierforbunds Landsgruppe av Sykepleieledere 20 07
• ISS N
Or ga 08 07
n fo r -7 00 2

NR.
No rs
k Sy ke
pl eie

2-20
rfo rb
SYKE

e
led er un ds
ke pl eie La nd
sg ru pp
av Sy

07
pp e e av
PLEI

sg ru Sy ke
-7 00 2 La nd pl eie
08 07 un ds led er
• ISS N rfo rb e
ELED

20 07 pl eie
NR . 1- k Sy ke
No rs
n fo r
Or ga
EREN
NR.
1-20
07

:Syk
eple

E
iele
dere
n 4-
20 06
31-0
8-07
13:2
2 Side
1

N NR . 3-
20 07
• ISS N
Or ga 08 07
n fo r -7 00 2
No rs
k Sy ke
pl eie
rfo rb
un ds
La nd ere
eled
plei
sg ru pp
n e av
Sy ke
pl eie pe a
v Sy
ke
grup
g helt
led er
e 2 nds
-700 s La
0807 und
SSN forb
06 I eier
3 20 kepl
NR. k Sy
Nors
a n for
Org

or
at sekt

Til medlemmer og NSF LSL og abonnenter

Dette er det siste nummeret av tidsskriftet Sykepleielederen. Tidsskriftet er nå nedlagt. Fra 2008 vil infor-
masjon fra NSF LSL skje via internett i form av et medlemsblad på hjemmesiden til ledergruppen.
Ansvarlig vil være Kirstin Bruland. Hun kan nåes på e-post: , kristin.bruland@helse-forde.no

84