Sykepleielederen1-2007 Endelig Versjon

Sykepleie 1-2007:Sykepleielederen 4-2006 24-04-07 12:28 Side 1
NR. 1-2007 • ISSN 0807-7002

Organ for Norsk Sykepleierforbunds Landsgruppe av Sykepleieledere
Lederen
Kjære kolleger.
Landsgruppa for sykepleieledere (LSL) er oppe i er opptatt av og hva de ønsker LSL skal priori-
768 medlemmer pr. 1. februar 2007, og vi tere. Resultatene av spørreundersøkelsen vil bli
ønsker oss flere for å bli en enda sterkere og mer bekjentgjort i tidsskriftet.
slagkraftig faggruppe.
Landsgruppen for sykepleieledere er med i nor-
LSL er 40 år og arrangerer i den forbindelse disk samarbeid med Sverige, Island, Danmark
jubileumskonferanse i Trondheim 10.-12. sep- og Færøyene gjennom Ledernes nettverk i
tember 2007 på SAS Royal Garden hotel. Norden (LNN) og er vertskap for den nordiske
Vi ser frem til en spennende lederkonferanse nettverkssamlingen i Bergen i april i år.
med dyktige og spenstige forelesere om temaet I 2008 er LSL med å arrangere nordisk kongress
utfordringer i helse- og omsorgstjenesten ”Fra i Sverige (Stockholm) sammen med de nordiske
stykkevis og delt til sømløst og helt”. landene.
Målgruppen for konferansen er ledere på alle
nivå i offentlig og privat sektor. LSL har deltatt i NSFs ledersatsing ”God på fag
og ledelse” i alle regioner i 2006. Det er planlagt
GF avvikles den 10.09.07. Da skal det også vel- en videreføring av ledersatsinga 2007.
ges nytt styre for LSL.
Hilsen fra Landsgruppa for sykepleieledere
Det er gjort en spørreundersøkelse blant LSLs
medlemmer med svarfrist 1. mars 2007 for at MÅLFRID BOGEN
styret ønsker å vite mer om hva våre medlemmer styremedlem
Nordiske ledere på plenen foran Gamle hovedbygg,

Haukeland Universitetssykehus.
Ansvarlig utgiver: Redaktør Layout og produksjon:

Styret i NSF´s Landsgruppe Karl Henrik Nygaard Designtrykkeriet AS
av Sykepleieledere Tlf.: 55 90 39 27 Postboks 3171 Årstad, 5829 Bergen
E-post: karl.henrik.nygaard@ Tlf.: 55 20 77 88 Faks: 55 20 77 89
Forsidebilde er tatt av sykepleierforbundet.no E-post: firma@designtrykkeriet.no
Karl Henrik Nygaard ISDN: 55 29 61 00
NAVN OG ADRESSER NSF LSL STYRE 2006-2007

LEDER
Linda Warelius
Medlems- Dalsrudåsen 29, 3070 Sande

tlf :priv 33776956 mobil 91140795
e-mail: lin-war@online.no
undersøkelse Arbeidsted: Habeliteringstjenesten / Sykehuset i Vestfold, leder

arb.33308221
e.mail linda.warelius@siv.no
Kontaktperson for fylkene: Vestfold, Oslo, Finmark og Troms
Tidligere i år ble medlemmer i LSL og andre NESTLEDER/SEMINARANSVARLIG

Anne Helene Frostestad
oppfordret til å svare på en del spørsmål knyttet Syftesokkbakken 30B, 4046 Hafsfjord
til NSFs engasjement for ledere og utfordringer tlf: priv 51591583, mobil 99516723
e.mail anne.helene.frostestad@stavanger.kommune.no
for NSF LSL. Arbeidsted: Stavanger kommune, Helse -og Sosialsjef
arb. 51508039
Kontaktperson for fylkene: Rogaland, Vest Agder og Aust Agder
Totalt kom det inn 118 svar. Av de som svarte
KASSERER
var ca. 76 % medlemmer i landsgruppen for Eli Linnerud
ledere. Ca. 53 prosent var kjent med mulighe- Hans Sørumsvei 6, 2827 Hunndalen
tlf: priv 61170984 mobil 91117299
tene for å danne en lokalgruppe. Ca. 82 % e-mail priv: elilinne@online.no
kunne tenke seg at det ble startet lokalgruppe i Arbeidsted: Gjøvik kommune, seksjonleder
arb. 61146939
det fylket de tilhørte. Ca. 28 % av de som svar- e-mail: eli.linnerud@gjovik.kommune.no
Kontaktperson for fylkene: Oppland og Hedemark
te kunne tenke seg å være med å starte en slik
lokalgruppe. Det fremgår ikke av undersøkelsen SEKRETÆR/ WEBANSVARLIG
Astrid Enberget
hvor disse holder til. Kapt. Hannevigsvei 9, 3619 Skollenborg
tlf: priv 32766009 mobil 47259212
e.mail: priv aenbe@broadpark.no
Hjemmesiden til NSF LSL blir lite brukt av Kontaktperson for fylkene: Buskerud, Telemark og Østfold
medlemmene. 14,4 % sier de bruker den ofte. MEDLEMSANSVARLIG OG ANSVARLIG FOR RESSURSGRUPPEN
66,7 % bruker den sjelden. 18,9 5 bruker den Marianne Dalen
Bønesskogen 37, 5152 Bønes
aldri. 77,1 % finner derimot som regel det de tlf priv. 55123043, mobil 90645131
leter etter. Arbeidsted: Helse – Bergen, fagansvarlig
arb. 55973510
e.mail: marianne.dalen@helse-bergen.no
Det er ikke spurt spesifikt om tidsskriftet Kontaktperson for: Hordaland, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane
Sykepleielederen. De som kommenterer tids- LNN KONTAKT PERSON

Målfrid Bogen
skriftet finner det imidlertid interessant og nyt- Geitastrandveien 14, 7300 Orkanger
tig. Flere påpeker at det bør brukes i markedsfø- tlf: priv. 72486339 mobil 41306313
e- mail: malfrid.bogen@sykepleierforbundet.no
rings sammenheng. priv: maalfrb@online.no
Arbeidsted: NSF sentralt - Leder Sentralt Fagforum
Kontaktperson for fylkene: Sør Trøndelag og Nord Trøndelag
KHN
RESSURSGRUPPE
Embjørg Lie Holen (leder lokalgruppen Oppland)
Reichweinsgt 26, 2609 Lillehammer
tlf 61253929 mobil 48052818
avdelingssykepleier, Sykehuset Innlandet HF Lillehammer
tlf 61272328
e-post: embjorg.lie.holen@sykehuset-innlandet.no
Kirstin Bruland
Viken 2, 6843 Skei i Jølster
tlf. 57727345 / 41615102
avd.sjef Lærings- og meistringssenteret, LMS
tlf. 57 83 98 70 / 41 53 05 48
e-post: kirstin.bruland@helse-forde.no
Redaktør SykepleieLederen:
Karl-Henrik Nygaard
Nygårdsmyren 19, 5164 Laksevåg
karl.henrik.nygaard@sykepleierforbundet.no
Karlhenrik.nygaard@c2i.net
Tlf: 55940964
INNHOLD
2 Fra NSF LSL
9 Redaktøren har ordet
10 Intervjuet
Moderskap, fødsel, arkitektur og organisasjon
professor Gunnhild Blåka
17 Ny som leder og ansatt

17 Læring i helseorganisasjoner
26 Nyansatte i organisasjoner
29 To viktige bøker om pedagogikk
31 Å være ny som leder
34 Masteroppgaven
Kommunale pleie og omsorgstjenester –
budde på framtida?
Presentasjon av masteroppgaven til Kari Krogh
41 Ledelse, organisasjon og kultur

Torodd Strand
42 Fylket
Fokus på Hedmark
45 Politikk
Norsk helsetjeneste - verdens beste krise?
48 Psykologi
Kognitiv psykologi
51 Arrangementer
51 Jubileumskonferanse i Trondheim
56 God på fag og ledelse –
Nettverkskonferanser i 2007
57 Arrangementer for sykepleieledere
58 NSF Opplands studietur til Danmark
4
Innkalling til
Generalforsamling i NSFLSL
MANDAG 10.SEPTEMBER 2007
I henhold til § 6 A pkt. 2 i vedtektene innkalles Påmelding til Generalforsamlingen gjøres via:
herved medlemmer av Norsk Sykepleierfor- www.sykepleierforbundet.no/konferanser -
bunds Landsgruppe av Sykepleieledere til Gene- påmelding konferanse NSFLSL
ralforsamling på Radisson SAS Royal Garden
Hotel, Trondheim kl. 17.00 – 20.00 Forslag til kandidater sendes valgkomiteen senest
en måned før generalforsamlingen holdes, ved-
Enkeltmedlemmer og lokalgrupper kan sende valgkomiteens leder Turid Lohne Vedlund
saker til generalforsamlingen. Sakene må være tlvelund@broadpark.no
sendt styret innen 1. juni 2007. Saker som kom- Kandidatene som foreslås, må ha erklært seg vil-
mer inn før fristens utløp, settes på sakslisten. lige til å motta valg.
Sakene kan sendes aenbe@broadpark.no eller I tilknytning til Generalforsamlingen arrangeres

lin-war@online.no det seminar fra mandag 10. september til onsdag
12. september. Konferanseprogrammet blir tryk-
Sakslisten og saksdokumenter sendes ut til de ket i Sykepleie-lederen og lagt ut på nettet på
påmeldte, via e-post, tre uker før generalforsam- www.sykepleierforbundet.no/konferanse og
lingen holdes. www.sykepleierforbundet.no/sykepleieledere
under arrangementer, så fort det er ferdig.
Styret i NSFLSL ønsker vel møtt!

ved leder Linda Warelius
Valgkomiteen NSFLSL 2005- 2007

§ 5 A Valgkomiteen
Valgkomiteeen innstiller til de valg som skal skje under generalforsamlingen.
Innstillingen skal foreligge ved generalforsamlingens begynnelse.
Valgkomiteen fører protokoll som skal fremlegges for NSFLSLs styre.
§ 5 B Sammensetning og funksjonstid
Valgkomiteen ble valgt på NSFLSLs Genralfordamling i 2005
og fungerer frem til neste Generalforsamling.
Kontaktinformasjon
Leder: Turid Lohne Velund, tlvelund@broadpark.no tlf 90176748
Jorun Liland Jorun.liland@helse-bergen.no tlf 57112024
Asveig Gschib. Asveig.gschib@lenvik.kommune.no tlf 77841265
Varamedlemmer: Stein T. B. Høyer og Marit Slettevold
5
LNN - Nordisk
samling i Bergen
Tekst og foto: KARL-HENRIK NYGAARD
13. til 15. april møttes styrene for sykepleierledernes organisasjoner

i Norge, Sverige, Danmark, Island og Færøyene til utveksling av ideer og synspunkt
om lederskap i Norden. Samlingen fant sted i Bergen som hadde værgudene på sin side.
Delegatene ble møtt av sommervær og sol fra en skyfri himmel.
Det faglige programmet innebar blant annet

møte med deler sykehusledelsen på Haukeland
universitetssykehus og besøk på Haukeland pasi-
enthotell. Sykehuset er et komplett sykehus som
innehar alle spesialiteter. Det er det største syke-
huset i Norge etter Ullevål.
Det var styremedlem Marianne Dalen som

åpnet det hele. Hun hadde med seg oversykeplei-
er ved Kvinneklinikken Ingrid Johanne Garnes.
Kvinneklikken har enhetlig ledelse, med jord-
moren Britt Eide som klinikksjef. I stab har hun
med seg oversykepleier og overlege. På denne
måten er Kvinneklinikken ved Haukeland uni-
versitetssykehus et av de få sykehusene som har
beholdt oversykepleierordningen. Steinar Kvinsland
Fokus på kvalitet og ressursutnyttelse

forebyggende helsearbeid kan gi. Her i ligger
Steinar Kvinsland er sykehusets relativt ferske noen av utfordringene knyttet til prioriteringer.
direktør. Han orienterte om noen av de utfor- Kvinsland, som selv er utdannet onkolog og var
dringene som sykehuset nå står overfor. I denne i medias søkelys sist høst i forbindelse med den
sammenheng trakk han fram de utfordringene såkalte Kristinasaken (knyttet til spørsmål om
som er knyttet til prioriteringer. Det er blant når behandlingen av komatøs jente, skadet i en
annet en allmenn politisk og faglig erkjennelse rasulykke, skulle avsluttes.), mente det var viktig
om at de voksende kostnadene i sykehusene gir å se det kompliserte i prioriteringsspørsmålene.
mindre igjen i et folkehelseperspektiv, enn det Han fremhevet imidlertid de to prioriteringsut-
6
valgene, som professor Inge Lønning ledet, som sykehusets ledelse. I likhet med Kvinsland trakk
særlig nyttige. Her er det formulerte klare ret- også oversykepleieren fra Kvinneklinikken, frem
ningslinjer for hvordan man skal prioritere. forholdet mellom sykehusbehandling og folke-
Disse er også formulert i den såkalte priorite- helse. Hun pekte på noen av de store utfordring-
ringsforskriften. Prioritering handler også om ene som ligger i at sykehuset skal produsere det
hvilke behandlingsform man skal velge.
sammen som i 2006, men med mindre ressurser.
Kvakksalveri er utbredt, mente han. Mer enn
Det er viktig at de sykepleiefaglige lederne kjen-
50 % av de medisinske prosedyrene som brukes
ner til myndighetskravene. Det er mange
i sykehusene, er dårlig dokumentert.
meninger om hva som forventes av helsetjenes-
ten. For å ha klarhet i dette, må sykepleierne ha
- Vi vet rett og slett ikke om de virker, sa en
systemkunnskap og vite hvilke politiske forvent-
engasjert sykehusdirektør.
Slik kan det ikke fortsette.

Gamle prosedyrer som utøves
av gammel vane, har ikke noe i
et moderne helsevesen å gjøre. I
dag er det krav om dokumenta-
sjon som også sykepleierne må
ta inn over seg.
Ledelse
Kvinsland ga sykepleierne gode

skussmål som ledere. Han var i
liten grad opptatt av hvem som
ledet. Samarbeid over profe-
sjonsgrensene må styrkes. Noe
av det viktigste for en god leder,
er evnen til å instruere linjele-
derne. Her ligger det også en
stor utfordring for sykepleietje- Ingrid Johanne Garnes og Marianne Dalen
nesten. Han roste også den
sykepleiefaglige ledelsen for det
arbeidet som blir gjort i det som kalles ninger som er knyttet til tjenesten. Garnes bruk-
Sykepleiefaglig forum. Her utvikles sykepleiefaget te mesteparten av innlegget sitt på forsknings og
på en god måte på institusjonens vegne. utviklingsarbeidet som er gjort i forhold til syke-
pleiefaget. Hun fremhevet hvordan dette hadde
vokst frem som en god prosess med bakgrunn i
Sykepleiefaglig forum
sykehusets handlings og strategiplan. En strate-
Ingrid Johanne Garnes er leder for Sykepleiefag- giplan gir imidlertid kun mening og realiseres
lig forum. Det fungerer som rådgivingsorgan for når den gir inspirasjon og er kjent på den enkel-
7
te avdeling og den enkelte sykepleier. Som en Sykehotell

del av dette må det i større grad satses på å anset-
Haukeland hotell drives på anbud av Medivest
te forskningssykepleiere og lages lokale kompet- gruppen som er en del av en det multinasjonale
anseplaner. selskapet Compass som har mer enn 460 000
medarbeidere over hele verden. De driver det
På samme måte som Steinar Kvinsland så Ingrid meste innen forpleining og omsorg. Delegatene
Johanne Garnes arbeidet som en del av en stra- fikk en grundig orientering om både visjoner,
tegi for kunnskapsbasert praksis, der gamle drift og forretningsidè av hotellets sjef Mona
vaner og prosedyrer må utfordres i et vitenskape- Ljosheim.
lig perspektiv. Hun fremhevet arbeidet med
såkalte Kliniske fagringer som et godt eksempel - Vår visjon er å gi omsorg til flere, sa hun til en
og hvordan dette inngår som en del av den nye lydhør forsamling som nok så frem til å komme
Forsknings- og utviklingsstrategien for sykepleietje- seg ut i det varme aprilværet, tur på Fløyen med
nesten i Helse Bergen. middag og to dagers diskusjon om hvordan
Flere av spørsmålene fra de nordiske besøkende ledersamarbeidet i Norden kan bli bedre.
var knyttet til hvordan det var mulig å satse så
stort, samtidig som det ikke skulle tilføres mer
kapital til driften.
Du skal vel på
JUBILEUMSKONFERANSE
10.-12. september
SAS RADISSON, ROYAL GARDEN, TRONDHEIM

Se side 51
8
Redaktøren har ordet
Samarbeid
Det skjer mye på samarbeidsfronten for tiden. måten bli gode representanter for NSFs med-
Positivt er det for eksempel, at Kommunenes lemmer og gode samarbeidspartnere for lederne.
Sentralforbund (KS) denne våren har arrangert Her legges det på alle måter vekt på samarbeid
samarbeidskonferanser der ledende forhandlere i og å skape gode løsninger.
KS har presentert hovedavtalen i felles fora for
sentrale ledere, byråkrater, rådmenn og tillit- Kunnskap skaper samarbeid, men samarbeid
svalgte i kommunene. Det er å håpe at denne skaper også kunnskap. Det er vel også en livets
type felles arrangementer kan føre til et bedre lære. Ingenting kommer av seg selv – fellesskap
samarbeidsklima, en felles forståelse av avtale- er viktig! Det er vel det meste handler om – også
verket og slutt på all unødvendig krangling og høstens kommunevalg. Det er å håpe at det blir
energitapping om fortolkninger. en valgkamp med fokus på verdier som teller
mer enn kroner til konsum. Vi trenger politikere
Det er å håpe at også NAVO kan ta tak i det som ser ut over populistiske krav om mer og mer
samme. Vi vet at mye av diskusjonene som har av mer. Vi trenger politikere som setter samling
vært mellom tillitsvalgte, helseforetak og ledere om grunnleggende velferdsverdier i fokus.
(også våre egne) om forståelsene av arbeidstid og Hadde det ikke vært for ordets historiske ekle
godgjøring, har skapt anstrengte forhold mellom stank, var jeg nesten fristet til å si at det trengs
NSFs lokale tillitsvalgte og ledere som er med- en “nasjonal samling” …
lem i NSF. Dette kunne ha vært unngått om
man i utgangspunktet hadde vært enige om for- Sykepleielederen kommer med fire numre også i
tolkninger av inngåtte avtaler og lovverk. 2007. Bladet har skrumpet noe inn i omfang,
Dessuten har de aktuelle foretak tapt i men vi håper at det fortsatt skal være landets
Arbeidsretten. Nå sitter de tilbake med regning- ledende organ for ledere i helsesektoren som har
er og etterbetalinger i størrelsesorden på mange fokus både på fag og ledelse.
titalls millioner og ikke minst tap av energi som
burde ha vært brukt til konstruktivt arbeid for KARL-HENRIK NYGAARD
høyere kvalitet i sykehustjenesten.
Det er tid for samarbeid. Sevjen stiger og alt

føles lysere og lettere nå når vårsolen i ”bakkjane
blenkjer”. Det er en fruktbarhetens tid. Den
gode samarbeidstonen merkes også når NSF nå
arrangerer tre dagers opplæring for tillitsvalgte
om arbeidstid. Noe som skal blir en del av den
permanente opplæringen som tillitsvalgte får.
De skal skoleres gjennom tre moduler og på den
9
Intervjuet
Moderskap, fødsel,
arkitektur og
organisasjon
En presentasjon av
professorstipendiat
GUNNHILD BLÅKA.
Tekst og foto:
KARL-HENRIK NYGAARD
Møtet ke. Hun har følt på smerten og lidelsen, men

også på håpet og de ressursene hun bærer i seg
En litt sur og våt vinterdag i begynnelsen av selv og det motet som andre kan gi en som
februar tar Gunnhild Blåka imot meg på møter alvorlig sykdom.
Kvinneklikken ved Haukeland universitetssyke-
hus. Det er et monumentalt bygg. Da det for Det er imidlertid en kvinne full av livsmot og
rundt hundre år siden ble bygget, var det enorm optimisme som tar meg med til sitt kontor i
økonomisk satsing, men også en markering av et husets øverste etasje.
paradigmeskifte innen fødselsbehandlingen.
Kontoret bærer preg av å ikke ha vært i bruk på
Her var de fødende innen den vitenskapelige
lenge. Tingene hennes er pakket vekk. Rommet
medisinens rekkevidde. Det staselige bygget er
skinner av en slags nøytralitet. Det venter på å
således også en bauta over at fødsel og fødende
bli brukt igjen. I skyvedørsskapet finner hun
mødre ble underlagt de medisinske normer og
imidlertid lett frem sin egen doktorgradsav-
tankesett.
handling fra 1995; Fra distriktsjordmor til insti-
tusjonsjordmor. Fremveksten av en profesjon og en
Det er her Gunnhild Blåka, de knapt tre siste
profesjonsutdanning. Det var den som gjorde at
årene, har hatt sin arbeidsplass som professorsti-
hun havnet her som professorstipendiat.
pendiat. En stilling som hun har lagt hele sin sjel
i inntil hun ble syk i fjor vår. Det siste året har Gunvor Blåka disputerte høsten 1996 for dr.
vært tungt for henne. Det har slitt å være alvor- philos.graden ved Universitetet i Bergen. Hun
lig syk, men samtidig har det gitt henne mer var den første norske jordmoren som tok norsk
innsikt i det å være pasient, og å være mennes- doktorgrad.
10
Lysten til å lære å lære trikk og gynekologi, Kvinneklinikken Hauke-

land universitetssykehus.
Gunnhild Blåka så dagens lys første gang 7. juni
1951 i Eiken i Vest-Agder. Hun utdannet seg til
Avhandlingen
sykepleier, jordmor og senere sykepleielærer.
Hun ble cand. polit. i 1988 med hovedfag i Blåkas doktorgradsarbeid Fra distriktsjordmor til
pedagogikk. I 1991 begynte hun å arbeide ved institusjonsjordmor. Fremveksten av en profesjon
Institutt for praktisk pedagogikk ved UiB, først og en profesjonsutdanning er et omfattende verk.
som stipendiat, siden som amanuensis i fagdi- I avhandlingen belyste hun profesjonaliseringen
daktikk helsefag. av et tradisjonsbundet kvinneyrke. Hun hadde
Fokuset hennes har lenge vært på pedagogikken. særlig fokus på hva som skjer med en tradisjons-
Hovedfaget tok hun ved Norsk Lærerakademi bundet fagkultur i profesjonaliseringens- og
Bergen i 1989. Den pedagogiske utdannelse var moderniseringens kjølvann. Distriktsjordmoren
viktig i arbeidet hun hadde ved jordmorutdan- fremstod ifølge avhandlingen som prototypen
ningen. Hun hadde imidlertid en sterk vilje til å på en historisk fagkultur med sin blomstringstid
gå videre i sin søken etter pedagogisk kunnskap. i tidsrommet 1880 - 1920. En overgangsproto-
Dyktighet og tilfeldigheter gjorde at hun ble sti- type fra perioden 1920 - 1969 synliggjør spen-
pendiat på Institutt for praktisk pedagogikk. ninger og konflikter som oppstår innad i en
Mange undret seg over hva de skulle med en yrkesgruppe når tradisjonelle og moderne nor-
jordmor på dette instituttet. Det var imidlertid mer for jordmoryrket og jordmorutdanningen
et institutt som stod overfor store omveltninger. skal utformes. Den moderne jordmorprototypen
Her ble hun en sentral person. Det ble en spen- vokste ifølge Blåka fram i 1970-åra. Da ble jord-
nende prosess også for henne. I dette miljøet morpraksisen henvist til sentraliserte og spesiali-
trivdes hun godt. Hun fikk den skolekritiske serte fødeinstitusjoner.
professor Stig Mehlin Olsen og historieprofessor
Ida Blom som veiledere da hun for fullt satset på Hovedfokus i avhandlingen var det praktiske
sitt doktorgradsarbeid. Blom var opptatt av kvin- jordmorarbeidet, - de kloke jordmorhandling-
nenes historie og er å regne som en nestor i det ene. Ved å gå til våre formødre, studere beret-
norske historikermiljøet. Mehlin Olsen var opp- ninger de har nedtegnet fra normale og kompli-
tatt av forholdet mellom praksis og pedagogikk. serte fødselssituasjoner, ga Gunnhild Blåka et
bilde av en praktisk handlingsklokskap formid-
Da Blåka hadde fått sin doktorgrad, ble hun
let i et levende og nyansert hverdagsspråk.
ikke lenge etter ansatt som førsteamanuensis ved
instituttet for praktisk pedagogikk. Det pedagogis- Da Gunnhild Blåka bestemte seg for å gå i gang
ke fokuset var viktig for henne. Hun delte etter med doktorgradsarbeid, ønsket hun å gå til kil-
hvert sin arbeidskapasitet mellom hovedfag i dene og forstå hvordan hennes eget fag – jord-
pedagogikk og hovedfag helsefag UiB. Da det moryrket – hadde utviklet seg i Norge. Hun ville
for vel tre år siden ble lyst ut et kvinneprofesso- studere fremveksten av en profesjon og en profe-
rat i jordmorfag ved det medisinske fakultet, sjonsutdanning. Hun hadde selv praktisert som
obstetrisk og gynekologisk avdeling, Kvinnekli- jordmor og vært lærer ved en jordmorskole i 15
nikken, så hun det som en utfordring hun gjer- år, da hun skrev sin avhandling. Hun var klar på
ne ville ta på seg. Hun fikk professorstipend for at det hadde skjedd en rivende utvikling innen
å fulleføre postdoktorprosjektet og ble knyttet til faget i den tiden hun hadde praktisert. Den tek-
Institutt for klinisk medisin, seksjon for obste- nologiske utviklingen hadde også vært enorm.
11
Mulighetene til å gripe inn i livsprosessene på en sofen Michel Foucault. Vi gjenfinner hennes
helt annen måte enn tidligere var også blitt mye fenomenologiske orientering i doktoravhand-
større. Dette stilte jordmorpraktikeren overfor lingen, men også i de to bøkene Moderskap og
nye og utfordrende oppgaver, både faglig og fødselsarbeid og Grunnlagstenkning i et kvinnefag.
etisk. For henne ble det derfor viktig å gå tilba- I den siste boken om læring i organisasjoner er
ke i historien, finne fagets røtter og diskutere det kun Foucaults maktperspektiv som er nevnt.
hvordan denne historiske kunnskapen kan gi I Grunnlagstenkning i et kvinnefag fremhever
innsikt i dagens praksis. Det var også en viktig hun det naturlige hverdagsspråket som både mer
erfaring at hun ofte hørte fra studentene at det naturlig og mer i stand til å forstå det mangfol-
var lite sammenheng mellom det de lærte på dige hverdagslivet. Hun baserer her sine syns-
skolen og det som gjøres i praksis. punkt på Løgstrup. Hun viser her til at det er på
dette viset Løgstrup tar et oppgjør med vitenska-
Med sitt sterke engasjement i eget fag og erfa-
pen og det hun kaller det begrepstunge språket.
ringen som lærer var det naturlig for henne å
velge både et fagdidaktisk og et faghistorisk per- Blåka mener at hvert ord har en på forhånd fast-
spektiv. Kvinneperspektivet – det feministiske lagt betydning innen vitenskapen. Opp mot
perspektivet – går som en rød tråd gjennom hele dette setter hun den fenomenologiske forståelse.
avhandlingen, slik det også gjør i flere av de Her får ordet sin betydningsrikdom først i møtet
bøkene hun senere har skrevet. Hun ser også med pasienten og situasjonen som skal forstås.
faget og fagets utvikling i en mer samfunnsmes- Hun mener vi må bruke et språk som er i sam-
sig sammenheng. Her blir velferdsstatens utvik- svar med det vi ønsker å vise frem. Derfor, skri-
ling en viktig referanseramme. ver hun, at vi heller må ta utgangspunktet i det
fortellende og sanselige språket.
Det levende og jordnære språket
I forlengelsen av denne diskusjonen peker hun
Språket til jordmødrene var i fokus i doktor- på at noe av det som har gjort henne skeptisk til
gradsarbeidet til Blåka. I vår samtale kommer naturvitenskapens fremtredende posisjon, er
hun kjapt inn på dette. Hun er opptatt av hvor- dens språklige begrensninger. Skal vi forstå livet
dan jordmødres språk skiller seg fra det tekniske og dets sorger og gleder må vi søke det fortel-
språket knyttet til vitenskapen, biomedisinen og lende språket, mener hun. Det jordnære språket
den moderne teknologi. Skepsisen til det tekno- som jordmødrene har vært så dyktige til å for-
logiske og det som på en måte er fjernet fra det midle sin erfaring med.
levende livet, er fortsatt til stede hos henne.
Jordmødrene er den eldste av alle helseprofesjo-
- Jordmødrene forteller i en annen språkdrakt
nene. De har vært der siden tidenes morgen for
enn det du kan lese deg til i lærebøkene, sier
å hjelpe liv å komme til verden. De som var der
hun. De bruker et fortellende språk. Det er
som del av et kvinneunivers, som selv var
som om du kan se livet forran deg når de for-
kvinner og som var der for å hjelpe andre
teller, smiler hun imot meg.
kvinner til å la det nyfødte livet få komme trygt
Gunnhild Blåka har en sterk forankring i feno- til verden. Gunnhild Blåka er imidlertid ingen
menologien. Hun har lært mye av Kari romantiker. Hun er ingen motstander av biome-
Martinsen, som hun refererer flittig til, men også disinen. Hun mener det er plass til både det for-
til de som har vært Martinsens læremestere: tellende og jordnære som jordmødrene represen-
K.E.Løgstrup og de siste årene den franske filo- terer og den kunnskapen som biomedisinen har
12
båret frem. Det handler om å samarbeide og å avdeling, kirurgisk avdeling, intensivavdeling og

finne en plass til begge. Det handler om å utfyl- onkologisk avdeling. To sykehjem var også
le hverandre til beste for den fødende kvinnen. representert. Også her deltok to sykepleiere fra
hver avdeling. I tillegg ble avdelingslederne ved
Dødens og livets rom de respektive avdelingene intervjuet i en gruppe.
Blåkas artikler, doktorgradsarbeid og en rekke Til sammen deltok 45-50 sykepleiere i studien.
bøker, viser denne sørlandskvinnens brede
repertoar. Å møte henne er ikke alene å møte et Blåka forteller at intervjuene har gitt viktig
engasjert menneske, men også å erfare en kunnskap. Ut fra samtalene med sykepleierne
søkende person som i sin søken etter viten har både på sykehus og i sykehjem om tilretteleggelse
gått langt ut over det hun opprinnelig var av omsorgen ved livets avslutning, kan det se ut
utdannet til; å ta imot nye mennesker som med som om rommet og stedet ikke er i samsvar med
en jordmors hjelp presset seg frem til verden. behovet det skal tjene. Hun mener at det ikke gis
Det er imidlertid et langt sprang fra det å være rom nok i ordets bredeste forstand til både lin-
jordmor til det å skrive lærebok på engelsk om dring og aktiv behandling i livets sluttfase.
learning in organizations. Det er stor avstand,
men samtidig er det en nær sammenheng. Det Gjensidig inspirasjon
er noe av det som fascinerer meg ved Blåkas I samtalen vår peker jeg på at de to siste bøkene
arbeider. At hun på en sånn god måte klarer å hennes, baserer seg på kunnskapskilder som
forene det jordnære med det teoretiske og at hun synes å stå langt fra det praktiske jordmorfeltet
klarer å formidle en holdning til at alt henger og de perspektivene hun er opptatt med i feno-
sammen med alt. menologien. Hun er ikke enig i dette. Det er
Da jeg i fjor sommer hørte henne foredra om nettopp erfaringen med læring blant jordmødre
livets og dødens rom på en større nordisk konfe- som har inspirert henne til å tenke videre og å
ranse om arkitektur og helse, klarte hun også å skrive om læring i organisasjoner.
skape engasjement hos meg. Dette arbeidet om Bøkene om læring i organisasjoner har sprunget
livets og dødens rom har hun gjennomført sam- ut fra et spennende fellesskap. Det var mange
men med Kirsten Schou, Herdis Alvsvåg, og Eva tilfeldigheter som førte Gunnhild Blåka og hen-
Gjengedal. Også i dette arbeidet er hun dypt nes medforfatter Cathrine Filstad sammen.
forankret i et fenomenologisk perspektiv. Et per- Cathrine Filstad er førsteamanuensis ved
spektiv hun i sitt forskningsarbeid har skaffet seg Institutt for ledelse og organisasjon ved Han-
grunnleggende innsikt i. delshøyskolen BI i Oslo. De to møttes tilfeldig
på en nordisk forskerkongress. Det at de hadde
Foredraget og forskningen om de kontrastene så ulik bakgrunn skapte en dynamikk i de sam-
hun mener ligger i de rom sykepleierne utøver talene som da begynte. Blåka hadde studert
sin tjeneste i, skal senere i år inngå som bidrag til hvordan jordmorstudentene lærte. Filstad hadde
en bok om helse og arkitektur (Cappelen for- hatt sitt fokus på utdannelsen av eiendomsme-
lag). Det empiriske materialet til de fire forsker- glere. De fant mange likhetstrekk. De så at det
ne er hentet fra sykepleiere i ulike avdelinger på her var muligheter både for å utvikle et samar-
sykehus og i sykehjem. Det ble gjort en rekke beid og for å lære av hverandre - og andre. De
fokusgruppeintervjuer. På sykehuset var grup- “leste seg opp” på organisasjonskunnskap og
pen representert med to sykepleiere fra hen- bestemte seg for å skrive artikler sammen. Det
holdsvis fødeavdeling, barneavdeling, medisinsk ble et spennende prosjekt som i stor grad hand-
13
let om læringskulturer i ulike virksomheter. Hva

betyr det å bli innlemmet i en kultur og bli en
del av en arbeidsplasskultur? Hva betyr det og
hvordan lærer man å handle og tenke som jord-
mor eller eiendomsmegler? Dette ble viktige
sosiokulturelle perspektiver for de to forskerne.
Det handlet om læring som samspill.
Arbeidsplassen som læringsarena

Gunnhild Blåka forteller at det lenge har vært
fokus på læring i organisasjoner, men at fokuset
i liten grad har vært på nyansatte. Selv fikk hun
mange impulser i det internasjonale nettverket
hun etter hvert ble en aktiv deltaker i. I dette
forskernettverket var det fokus på det nonskolas-
tiske miljøet i organisasjoner. Det var som et
paradigmeskifte også for henne. Det satte på Gunnhild Blåka og Kari Martinsen
hodet alt hun hadde tenkt på tidligere forteller
hun. Et av de spørsmål hun ble opptatt av var
hvilken betydning det kognitive har i forhold til Mye av den evidensbaserte kunnskapen Blåka
det miljømessige og det sosiale aspektet ved har ervervet seg om emnet er basert på hennes
læring. post doktor arbeid ved Kvinneklinikken på
Som nybegynner innenfor dette feltet, opplevde Haukeland universitetssykehus.
hun det som særlig interessant å få være med i
denne pedagogiske diskusjonen. Det ga henne et Hun forteller at det å lære i praksis på arbeids-
bredt nettverk både i Norden, men også i inter- plassen, er å lære på en helt annen måte. Hun så
nasjonalt. Gunnhild Blåka forteller at det har de dyktige studentene som er aktive og flinke til
vært inspirerende å kunne presentere papers om å lære å kjenne kulturens koder. Det var de som
organisasjonslæring på en rekke prestisjefylte fikk det til. Hun så imidlertid også nølerne som
konferanser internasjonalt. ikke helt visste hvordan de skal te seg frem. Hun
En av de som internasjonalt har vært opptatt av var en deltakende observatør i avdelingen, men
arbeidsplassen som læringsarena, har vært den gjorde også en rekke intervjuer. I boken skriver
australske forskeren David Boud. Blåka møtte hun blant annet:
selv Boud da hun hadde et stipend ved University ”I den første nybegynnerfasen er etablerte kolle-
of Technology (UTS) i Sydney i Australia. Noe av gers måte å presentere seg på like viktig som hva
fokuset hos Boud, slik det også skulle bli det hos de faktisk gjør. Følelsen av tilhørighet skapes for
Blåka, var hvordan læring i organisasjoner i mye begge parter i balansen mellom nærhet og
større grad skjer gjennom uformelle prosesser avstand. Flere nybegynnere i helsevesenet ga
enn gjennom introduksjonsprogrammer. Det var uttrykk for følelsen av tilhørighet på følgende
det samme perspektivet som den sveitsisk-ameri- måte:
kanske forskeren Etienne Wenger hadde. Hans
bøker fikk stor betydning for det prosjektet hun «Å stadig ha en hengende over skulderen, nei da
og Filstad gikk inn i. lærer jeg ikke noe, til det å ikke bry seg i det hele
14
tatt, når de virker likegyldige. Det motsatte er ve og den sosiokulturelle. De bruker to metafo-
disse som holder hånden din, hvor du får lov å rer; deltakelsesmetaforer og tilegnelsesmetaforer.
være litt alene, får slippe til og vist at en duger, Det finnes mange forskjellige perspektiver i
ja at mesteren kan ha litt is i magen.» læringslitteraturen. I denne boken har forfatter-
ne valgt nettopp dette perspektivet. Det teoretis-
Dette utsagnet illustrerer betydningen av å være ke perspektivet er gitt bred plass. Det samme
en støttespiller i forhold til der nybegynneren er gjelder aktuelle begreper innenfor denne organi-
i sin kunnskapsutvikling. Tilhørighet handler sasjonsforståelsen.
også om å skape legitimitet i miljøet. Nybegyn- I tillegg til den sosiale og kulturelle tilnærming-
neren må sikres legitimitet for å bli støttet som en, legger boken vekt på de nyansattes lærings-
et potensielt medlem. Denne legitimeringen kan prosesser og hvordan medlemmer lærer. Det
ta ulike former. De erfarne medlemmene i prak- fokuseres også på hvordan og hvorfor de utvik-
sisfellesskapet kan både åpne og lukke porten ” ler spesielle læringsmåter og rutiner forankret i
sosial praksis i organisasjonen.
Uformelle praksisfellesskap
I forhold til bruk av rollemodeller er hun klar på
Gunnhild Blåka forteller engasjert om sine stu- at nyansatte vet godt hvem de ikke vil identifi-
dier og det å være observerende forsker i en syke- sere seg med og bli lik. Det gjelder også det som
husavdeling. Hun peker på at for å forstå læring er knyttet til det å like andre og å mislike kolle-
i praksis, er det viktig å være observant og være ger. Dette kom klart frem i hennes studie. Dette
på ulike steder i en avdeling. Læring foregår på fenomenet gjelder imidlertid ikke kun jordmø-
mange plan. dre. Funn blant eiendomsmeklere viser det
- Det var morsomt å sitte på vaktrommet og samme. Det har Cathrine Filstad studier vist.
lokalisere hvordan personalet sitter sammen.
- Hvordan de grupperer seg. Hun kan ikke understreke nok hvor viktig rolle
Hun forteller at det i en organisasjon er mange de som skal lære opp de nyansatte har. De må
uformelle praksisfellesskap. De kan utgjøre fel- være klar over denne rollens betydning.
lesskap fordi de deler et bestemt språk eller fordi Gunnhild Blåka stråler når hun engasjert fortel-
noen liker hverandre bedre enn andre. Dermed ler om den fryd hun følte ved å være feltforsker
skaper de en slags koalisjon. Dette er noe leder- når de gode modellene trådte frem på arenaen.
ne må være oppmerksom på, hever Blåka. Disse Slik var det også når de nyankomne fortalte og
uformelle praksisfellesskapene må lederne ta på beskrev hva de gjorde i etterkant.
alvor dersom de ønsker å opprettholde og skape
en kreativ og skapende organisasjon. Her går de Ledernes rolle
teoretiske referansene til Etienne Wenger. ( Se
egen omtale av bøkene Prakisfællesskab og Ledere er ifølge Gunnhild Blåka en viktig faktor.
Situeret læring og andre tekst. To bøker av Etienne Når det gjelder læring i organisasjoner handler
Wenger som er kommet ut på dansk). det mye om å få til en god kultur på det å lære og
det å lære i lag. Da er lederen en nøkkelperson.
Det individuelle og det sosiokulturelle
Nøkkelfaktorer i slikt lederskap er viktigheten av
For Gunnhild Blåka og Cathrine Filstad, har det å få til det gode samspillet, få folk til å samarbei-
vært viktig å gi en oversikt over to hovedretning- de og at det skal være lov til å få ut frustrasjoner.
er i læringsforskningen; den individuelt kogniti- Hun viser til eget kapitel om dette i sin siste bok.
15
For henne er det viktig at det finnes en kultur å formidle den urgamle kompetansen som jord-
for å bearbeide frustrasjoner. Av andre lederkva- mødrene bære med seg i sin arv, og som best for-
liteter fremhever hun lederens evne til å kunne midles gjennom de praksisfellesskap som vokser
trekke i spann og samtidig få frem talenter. Hun frem fra det rom der omsorgen for fødende
trekker frem at den gode lederen er god til å ha kvinner er så sterkt tilstede.
dialog med sine medarbeidere og dem som får
tildelt bestemte roller.
I det hun har skrevet og observert har ikke leder- Vår samtale avsluttes etter vel en time sammen
rollen vært et hovedfokus. Hun trekker imidler- på det kontoret hun forlot da hun ble syk. Nå
tid frem at de som har vært mentorer i veileder- skal hun tilbake i jobb igjen. Hun har levert inn
funksjoner legger vekt på den sammensatte rol- sine vitenskapelige publikasjoner til vurdering
len en slik funksjon innebærer. for fast ansettelse i det øremerkede kvinnepro-
fessoratet i jordmorfag. Hennes engasjement er
Å få den enkelte medarbeider til å føle seg verds- sterkt til stede både i vår samtale og for de som
att er viktig. Her mener hun at lederen har en får gleden av å ha en perspektivrik kvinne som
viktig kulturfremmende og kulturbærende rolle. støttespiller og veileder i en helsesektor som for-
andres daglig.
Effektivitetsparadigmet
Jeg sitter tilbake med en god samtale med en
Slik hun også er opptatt av i sin siste boker, spennende kvinne og en lyst til å lese mer om
avslutter hun også vår interessante samtale med kvinnenes historie slik de er manifestert
de utfordringene som ligger i de nye strukturene gjennom jordmødrenes liv og levnet. Det er ikke
og paradigmene som nå rår i helsetjenestene. Nå minst inspirerende å ha muligheten til å gå
er effektivitet og produktivitet i fokus. Det er et grundigere inn i tankene om praksisfellesskap og
system som preges av høyt tempo der mangel på situert læring som hun og Cathrine Filstad så
tid til å være nær og hos pasientene, oppleves godt har formidlet i Læring i helseorganisasjoner.
som frustrerende både for helsepersonell og pasi- Her bør det være mye å hente for nåværende og
enter. Noe av kjernen i jordmoryrket dreier seg kommende ledere.
om å være nærværende og bruke sitt kliniske
skjønn. Disse kjerneverdiene kommer lett i kon-
flikt med disse nye paradigmene.
Vi er alltid på farten til et annet sted. Vi finner
ikke ro i øyeblikket. Dette er ting hun brenner Moderskap og fødselsarbeid
for å få frem. Hun har selv erfart det å være Fagbokforlaget 1997.
alvorlig syk samtidig som hun har arbeidet med 129 sider.
rommet som ramme rundt livet og døden. Det ISBN 978-82-7674-312-8
moralske er sterkt til stede i bøkene hennes.
Jordmoryrket har vært et brennende engasje- Grunnlagstenkning i et kvinnefag
ment for henne og grunnlaget for det doktorar- Fagbokforlaget 2002.
beidet hun presenterte for noen år siden. Det går 200 sider.
likevel en linje gjennom det hele – en linje båret ISBN 978-82-7674-311-1
oppe av et sterkt engasjement for det jordnære
språket og det fellesskapet som fungerer best til
16
Ny som leder og ansatt
Læring i
helseorganisasjoner
Et sammendrag utviklet som uformelle grupper der gruppemed-
lemmene vil føle tilhørighet. Her skapes det
AV KARL-HENRIK NYGAARD mening og en felles fortolkning og forståelse av
det som skjer når det gjelder gruppens arbeid. I
Bøkene Læring i helseorganisasjoner og Learning
boken er det et særlig fokus på hva som skjer når
in Organizations av Gunnhild Blåka og Cathrine
en nyansatt kommer inn i et slikt fellesskap. Det
Filstad, har som en av sine ambisjoner å presen-
er gitt mye plass til å beskrive hvordan et slik
tere en alternativ måte å tenke om opplæring i
praksisfellesskap vokser frem.
organisasjoner. De har særlig fokus på nyansatte,
men modellen vil også gjelde opplæring og
Boken er delt inn i ni kapitler. I tillegg har den
kunnskapsforståelse generelt i organisasjoner.
en introduksjon der forfatterne gjør rede for
Med bakgrunn fra henholdsvis kvinneklinikk og
intensjonen med boken og en oversikt over den
pedagogisk virksomhet i forhold til sykepleiere
innhold.
og jordmødre (Blåka) og forskning innen det
merkantile felt med fokus på eiendomsmeklere
(Filstad) utgjør forfatterne en spennende kombi- Fra formell utdanning
nasjon i forhold til faglig ståsted. Forlaget tenker til læring i organisasjoner
seg at den norske boken skal ha en særlig aktua-
Det første kapitlet tar opp noe av det som skjer
litet for studenter innen helsefagene. I det føl-
med den nyansatte og nyutdannede fra vedkom-
gende vil vi gi en grundig omtale av Læring i
mende begynner i avdelingen til vedkommende
helseorganisasjoner og i noen grad også vise til
har oppnådd status som fullverdig medlem av
den engelske versjonen. Den er ikke spesifikt
arbeidsstokken og fagfellesskapet i avdelingen.
rettet mot helsesektoren.
Det legges stor vekt på at det vanligvis er et gap
mellom den kunnskap en person har med seg fra
Praksisfellesskap
utdanningen og det som kreves i den profesjo-
Den alternative modellen for å forstå læring i nelle utøvelsen av yrket. Forfatterne har en kri-
organisasjoner er i hovedsak basert på den ame- tisk holdning til at utdannelsen i hovedsak er
rikanske pedagogen E Wegners begrep praksisfel- basert på en lærer-student relasjon der studen-
lesskap. ( Se nærmere omtale av to av Wegners tens egne erfaringer fra praksis og virkelige situ-
bøker i dansk oversettelse annet sted i bladet.) asjoner ikke blir godt nok verdsatt i forhold til
Blåka og Filstad betrakter praksisfellesskap som hva som var tilfellet tidligere. I denne sammen-
læringsarenaer der i hovedsak all læring og hengen nevnes debatten fra slutten av 1980-
kunnskapsutvikling skjer i en organisasjon. Et årene der Kari Martinsen og Herdis Alvsvåg,
praksisfellesskap vil ikke kunne avgrenses tyde- blant andre, rettet et kritisk søkelys på utdan-
lig. De mener at det vil være flere praksisfelles- nelsen og akademiseringen av sykepleien.
skap i en organisasjon. Disse er kjennetegnet og Blåka og Filstad mener at de viktigste lærings-
17
prosessene for å kunne praktisere og å utøve en behov for kompetanseutvikling med de krav til
profesjonell rolle, først som fremst viser seg når kompetanseutvikling som organisasjonen totalt
den nyutdannede starter i en praktisk hverdag i sett har. Blåka og Filstad mener at det nødven-
organisasjonen. Her skiller de mellom teoretisk diggjør en fleksibel form for læring som gjør de
og klinisk kompetanse. De to mener at utdan- ansatte i stand til å delta i regelmessige oppdate-
ningsinstitusjonene først og fremst er viktige ringsprosesser og kontinuerlig profesjonell
fordi de forsyner studentene med et teoretisk utvikling. De skriver:
kompetanse og generell kunnskap. Utfordringen
ligger imidlertid i at helseorganisasjonene for- ”På sikt vil dette kunne resultere i en mer inklu-
venter anvendelse av denne kunnskapen. I derende organisasjon hvor arbeidstakerne er
denne sammenhengen blir det også viktig å både dyktige, kunnskapsrike og
utvikle den erfaringsbaserte og fleksible, og hvor begrepet livs-
”tause kunnskap” (de lang læring inngår som en inte-
legger stor vekt på den grert del av organisasjonens
tause kunnskapen som indre liv. ”(s.25)
viktig innen profesjo-
nene) gjennom praktisk Uformell læring
utførelse av arbeidsopp-
gaver. Blåka og Filstad I forhold til opplæring på
diskuterer ellers hva det arbeidsplassen presenteres
innebærer å være kvalifi- leseren på en kritisk og
sert og hvem det er som reflekterende måte, for en
definerer kvalitetskravene. rekke ulike definisjoner
Til slutt i første kapitel bely- av hva arbeidsplassopp-
ser de forholdet mellom læring er for noe. De
ulike lærings- og kvalifika- nevner flere tilnær-
sjonsarenaer. mingsmåter basert på
ulike kunnskapstradi-
sjoner. Læring kan for
Kompetansebedrifter
eksempel sees på som
I forhold til arbeidsplassen som noe individuelt som skjer i samspill
læringsarena blir det blant annet mellom lærer og student eller som noe som skjer
satt fokus på sykehus som forretningsforetak og i en sosial sammenheng og samspill mellom
den utfordringen som ligger i dette når det gjel- individene i en organisasjon. En annen tilnæ-
der profesjonenes fagorientering. I likhet med ringsmåte vil være å se på arbeidsplassopplæring
det øvrige samfunnet er også helsevesenet i en i lys av begreper som formell og uformell læring.
kontinuerlig endringsprosess. Her legges det Det er særlig det de kaller, uformell læring som
vekt på at de nye helseinstitusjonene har behov her står i fokus. De går særlig inn på det de
for ansatte som er oppdaterte og kan faget sitt. omtaler som uformell læring. Den uformelle
Det legges vekt på viktigheten av å ha mulig til læringen knytter de til begreper som eksperi-
å kunne vedlikeholde og fornye kvalifikasjonene menterende, praksisnær, relasjonsbyggende og
til de ulike profesjonene. I kunnskapsbedrifter, kontekstbundet. Det pekes også på det viktige at
slik som sykehus og kommunehelsetjenesten, for stor fokus på det uformelle kan føre til at den
fordrer dette at det blir mulig å forene individets nyansatte får mindre del i formelle opplærings-
18
programmer utenfor jobben. De uformelle pro- sjonen og til vedkommende er etablert og et

sessene i forhold til læring kan også overfokusere fullverdig medlem av den nye organisasjonen.”
på virksomheten og det faglige fellesskapets De tenker seg at denne organisasjonssosialise-
behov og neglisjere den enkelte nyansattes ringen skjer gjennom tre stadier. Disse stadiene
behov. Her trekker de to pedagogene inn Michel kaller de for getting in, breaking in og settling in.
Foucaults maktperspektiv ved å vise til en type Getting in legger vekt på det som skjer når den
disiplinering som individene i organisasjonen nyansatte begynner i jobben.
fremprovoserer. Dette perspektivet blir imidler- Breaking in er knyttet til det som foregår når
tid lite utdypet. ( Den engelske utgaven har noe den nyansatte starter i jobben og dermed tar på
mer om dette. Her heter det: ” This argument is seg en rekke nye forpliktelser.
based upon Michel Foucault`s Settling in knyttes til det tidspunkt når den
notion of displinary and regulatory nyansatte har oppnådd fullt
power whereby power is not exer- medlemskap i
ciezed from above but by indivu- organisasjonen.
dals themselves, a form of self-sur-
veillanve that is conditioned I forhold til brea-
through the verbal cues that sur- king in fasen peker
round them. Foucault`s idea of Blåka og Filstad på
power is that power is not the fem utfordringer
possession of some people who som den nyansatte
wield it over others, dominat- står overfor. Det er
ing and cinstraining them, hvordan vedkom-
but that it is relationat and mende skal balansere
producive. He therefor mellom privatliv og
claims that without power arbeidsliv og de konflik-
nothing is aschieved.”(s.29) ter som kan oppstå
mellom rolleforpliktelser
overfor egen gruppe og
krav fra andre grupper i
Organisasjonssosialisering organisasjonen. Det er også
Et eget kapitel er knytet til organisasjonssosiali- en utfordring innenfor
sering. Generelt handler sosialisering om at et arbeidsgruppen vedkommende tilhører, når det
individ internaliserer de ideer, holdninger og gjelder arbeidsplikter, prioriteringer og tidsallo-
den kultur som tilhører en spesiell gruppe. keringer for arbeidsoppgaver. Videre nevnes det
Vedkommende gjør med andre ord gruppens å lære nye arbeidsoppgaver på jobb og få tilgang
normer til sin egne. Det polemiseres i noen til nødvendige kunnskapskilder og å etablere
grad mot en sosiologisk fortolkning av sosialise- personlige relasjoner og lære gruppens normer,
ringsbegrepet, til fordel for en mer sosial og kul- som særlig utfordringer for den nyansatte. Å
turell tilnærming til de læringsprosessene som lære innebærer forventet aktivitet fra den nyan-
pågår i praksisfellesskapet. Blåka og Filstad argu- satte. Vedkommende må selv være aktiv i for-
menterer for at ”organisasjonssosialiseringen hold til egne kolleger, og komme på innsiden av
involverer all læring og konstruksjon av kunn- organisasjonskulturen og lære seg dens spillere-
skap fra nykommeren starter i den nye organisa- gler. Kollegene er viktige i denne sosialiserings-
19
prosessen. Forventningene som den nyansatte samspill mellom kolleger.

har til organisasjonen må stemme mest mulig
med de forventinger som organisasjonen har til Forfatterne bruker en rekke begreper som for en
vedkommende. Jo større samsvar, jo letter blir allmenn leser, vil kunne være ukjente.
tilpasningen til organisasjonskulturen. Begrepene er knyttet til pedagogikken som
vitenskap, men kan til tider gjøre teksten kom-
I denne fasen i inkluderingsprosessen har lede- plisert. En viss overakademisering av språket er
ren en særlig viktig oppgave i å legge forholdene neppe en fordel for den målgruppen som boken
best mulig til rette. er tiltenkt. Det kan imidlertid også sees på som
en utfordring. Det er alltid godt å kunne lære
En sosial og kulturell noe nytt og forfatterne er flinke til å avklare hva
tilnærming til læring de mener. I dette kapitlet var det i hvert fall tre
begreper som jeg ikke forstod uten å ta for meg
Den sosiale og kulturelle tilnæringen til læring
bokens forklaringer. Det var begrepene appren-
blir grundig presentert i bokens tredje kapitel.
ticeship, siutert læring og artefakter.
Det er på mange måter her at de to forfatterne
underbygger sitt teoretiske perspektiv. Her set-
tes et individuelt kognitiv perspektiv og et sosi- Apprenticeship kommer fra det franske ordet
alt og kulturelt perspektiv på læring opp mot «apprendre» som betyr å lære eller forstå. Dette
hverandre. Forfatterne gir en god oversikt over innbærer at mesterens rolle er i fokus i lærings-
hva en sosial og kulturell tilnærming til læring prosessen. Som pedagogisk begrep legger det
betyr. Leseren presenteres for denne tilnær- også stor vekt på aktivitet som sentralt i læring
mingsmåtens historiske tradisjon. De diskuterer og kunnskapsutvikling. Den konseptavhengige
også hva de mener er de viktigste bidragene for og kulturelle karakteristikken som læring skjer
å forstå læring i organisasjoner. Det kommer innenfor er også viktig. Blåka og Filstad knytter
videre godt frem at det finnes flere perspektiver begrepet til et annet begrep som de også legger
innenfor både en sosial og kulturell tilnærming stor vekt på ; rollemodeller.
og teorier som ser på læring som fortrinnsvis
individuelle kognitive prosesser. Her er det Siutert læring er et begrep som Etienne Wenger
imidlertid læring som et resultat av sosiale og bruker og som er tittel på en av hans bøker i
kulturelle aktiviteter og sammenhenger, som dansk oversettelse. At læring er situert betyr, slik
først og fremst er i fokus. Det viktige perspekti- jeg forstår det, at den knyttet til hverdagsakti-
vet her er at læring er knyttet til sosial praksis vitetene i organisasjonen. Lærin-gen er en kol-
blant deltakere innenfor forskjellige fellesskap lektiv prosess som foregår mellom deltakerne og
innad i organisasjonen. Dette innbærer ifølge ikke som en individuell prosess.
Blåka og Filstad at læring og kunnskapskon-
struksjon er forbundet med og gir mening Artefakter er oversatt fra engelske artefact, som
gjennom sosial interaksjon og forhandlinger. betyr redskap frembrakt av mennesker. I
Dermed knytter de læringsprosesser til mennes- utgangspunktet er det knyttet til arkeologien. I
kelig engasjement i aktiviteter og dilemmaer for- denne boken beskriver de to forfatterne det slik:
bundet med deltakelse i disse aktivitetene. I for- ”For å kunne beskrive, forstå og forklare læring
hold til det organisatoriske nivået innebærer og utvikling på kollektivt så vel som på individu-
dette at den viktigste mekanismen for å overføre elt nivå er begrepene redskaper og verktøy sen-
kunnskap i en organisasjon er samhandling og tralt. Artefakter peker på det forholdet at men-
20
neskelig tenkning, kommunikasjon og handling repertoaret inneholder blant annet et felles

bygger på bruk av hjelpemidler av ulike slag. Vi språk, rutiner, fleksibilitet, artefakter (se denne),
kan skille mellom intellektuelle språklige redska- verktøy, fortellinger og stiler. Kompetanse inn-
per og fysiske redskaper. Det viktigste intellektu- bærer å ha tilgang til dette repertoaret. I boken
elle redskapet er språket.” Her gis begrepet med pekes det på at individet kan inngå i flere paral-
andre ord en svært bred forståelse og knytter det lelle praksisfellesskap. Filstad og Blåka peker på
til nær sagt alle de konkrete og språklige redska- at slike praksisfellesskap synes å utvikle seg
per vi bruker i vårt arbeid. gjennom bestemte faser. De definerer dette som
praksisfellesskapets livssyklus. Et praksisfelles-
Praksisfelleskap skap (Ut fra Etienne Wengers modell.) kan
videre dissekeres i fire underkomponenter; fel-
Praksisfelleskap er et grunnleggende begrep som
lesskap, mening, identitet og praksis.
Blåka og Filstad først og fremst knytter til
Etienne Wegner. Begrepet er oversatt fra engel-
Et fellesskap (community) defineres som en
ske communities of practice . Det er definert som
gruppe mennesker i en organisasjon som har en
læringsarenaer, hvor man tenker seg at i hoved-
felles forståelse av hvordan de skal løse proble-
sak all læring og kunnskapsutvikling skjer i en
mer, og utvikler denne gjennom konstruktive
organisasjon. Slike praksisfelleskap er kjenneteg-
dialoger med hverandre.
net og utviklet som uformelle grupper. I disse
gruppene føler gruppemedlemmene tilhørighet. Utveksling av meninger er en sentral del av det
Her skaper de mening, felles tolkninger og for- som skjer i et praksisfellesskap. Gjennom
ståelse av forhandling og refleksjon innenfor det mening utveksles erfaringer og muligheter.
de gjør i sin praksis. I bokens kapitel om prak- Mening forstås som en prosess som er formet
sisfelleskap presenteres leseren for hva som kjen- gjennom deltakernes/ medlemmenes livserfa-
netegner slik fellesskap. Det gis også en grundig ring, de handlinger og det forhold de har til
innføring i hva slags betydning de har for læring hverandre som aktører i praksisfellesskapet.
og kunnskapsutvikling i organisasjoner. Både
Filstad og Blåka har hatt fokus på praksisfelles- Læring endrer personen som lærer. Dermed blir
skap i sine egne studier. I Filstads bok fra 2003 også begrepet identitet viktig. Blåka og Filstad
om Nyansatte i organisasjoner har også begrepet peker på at læringen skaper historier om hvor-
en sentral plass. De viser til de studier de selv har dan vi blir en del av en større sammenheng. De
gjort når det hevder at praksisfellesskapene er skriver blant annet at: ”Gjennom utveksling av
selve kjernen til hva som gjør oss i stand til å synspunkter vil våre holdninger og handlinger
skape meningsfull kunnskap og et nødvendig endre våre identiteter fordi de må ses i sammen-
fokus for å forstå læring innenfor et sosialt og heng som en helhet og påvirker hva vi gjør.
kulturelt perspektiv. Deltakere i en organisasjon vil definere hvem de
er som et resultat av hvordan de erfarer seg selv
De viser til at praksisfelleskap holdes sammen gjennom deltakelse, og på denne måten vil de
ved at medlemmene er koblet sammen gjennom formes av andre og seg selv.”
en kollektivt utviklet forståelse av hva dette fel-
lesskapet handler om. Her opererer de med tre Den fjerde komponenten i praksisfellesskapet er
sammenlimende faktorer; en følelse av at de har praksis. Her defineres det som en ”egenskapen
felles foretakende, har et gjensidig engasjement et fellesskap skaper over tid ved vedvarende stre-
og deler et repertoar av felles ressurser. Dette ben etter delt foretakende”. Forfat-terne skriver
21
at: ”Den kollektive læringen resulterer i en prak- den kulturen som preger praksisfellesskapet. De
sis som reflekterer både jag etter gjøremål og de fremhever betydningen av å balansere mellom
sosiale relasjonene.” Det vil føre for langt her å det som er tydelig fagkunnskap og det som er
gå inn på alle begrepene som diskuteres i detalj. taus kunnskap. De kaller disse to begrepene for
Et begrep som likevel bør nevnes er deltakerba- henholdsvis ”knowing what” og ”knowing how”.
ner. De sier noe om hvor individet kommer fra
og hvor det skal til. I diskusjonen om praksisfel- Taus kunnskap har lenge vært et mye brukt
lesskap legges det også stor vekt på begrepet til- begrep i sykepleievitenskapen. Det ble opp-
hørighet. Det er også noe Gunnvor Blåka klart så rinnelig introdusert av Polany i 1966. I syke-
i sine postdoc studier. (se intervjuet med henne). pleievitenskapen var Torunn Hamran i Tromsø
Dette refereres det også til i boken. en av de som introduserte begrepet i Norge.
Senere har begrepet vært utsatt for sterk kritikk.
De to forskerne konkluderer blant annet med at Denne kritikken har særlig kommet i diskusjo-
det er i den uformelle og naturlige delen av prak- nen om kunnskapsbasert praksis og evidens
sisfellesskapet at styrken ligger i å skape lærings- basert medisin og sykepleie der det å bruke
arenaer og oppnå kunnskapsutvikling. De legger skriftlige og på forhånd dokumenterte prosedy-
også vekt på at ikke alle praksisfellesskap vil rer har fått større fokus. Her bruker forfatterne
utvikles videre. Dette kan skyldes mangel på del- det som et positivt og viktig begrep. De setter
takere, at de ikke har nok overskudd til å følge det opp imot det de kaller eksplisitt kunnskap.
det videre eller de som deltar i det ikke erkjen- Det er kunnskap som er lett å gi uttrykk for. De
ner verdien og nytten av fellesskapet. peker på at den er systematisk, universal og
transparent. Innen en evidensbasert sykepleie vil
Kunnskap og handling i organisasjoner den kunnskap som formidles i stor grad være av
slik eksplisitt karakter. Her i boken, pekes det på
Etter at praksisfellesskap som et grunnleggende
at den i sin form er lett overførbar, men også at
forståelsesinstrument er behandlet, tar boken for
den ikke trenger å være internalisert hos en
seg kunnskap og handling i organisasjoner. Her
enkelte profesjonsutøver.
gjør de to pedagogene rede for begrepene know-
how og know-what. I tillegg trekker de inn vel- Diskusjonen om taus kunnskap er interessant. I
kjente begreper som taus kunnskap og handling. boken får forfatterne godt frem nyansene
De følger nybegynneren inn i organisasjonen mellom de to ulike kunnskapsformene. De
med utgangspunkt i hvordan den tause kunn- peker på at taus kunnskap er vanskelig å uttryk-
skapen formidles. De vektlegger samspillet ke. De viser her til at det er en ikke-språklig
mellom den nyansatte og de erfarne kollegene. form for kunnskap og derfor er det vanskelig å
Det er gjennom de erfarne at den nyansatte lærer formalisere og kommunisere den.
hvordan de profesjonelle utfører sine oppgaver.
Imitasjon fremheves som viktig når den nyansat- Forfatterne mener at taus kunnskap kan deles
te skal lære detaljer. De mener at nybegynneren inn i teknisk og kognitiv taus kunnskap. Den
på denne måten opparbeider en oppmerksom- tekniske tause kunnskapen mener de skapes
het på og refleksjon rundt oppgavene. Det gir gjennom individets handlinger og direkte erfa-
vedkommende også en evne til å kontrollere små ringer. Det kreves ikke noe språk for å formidle
variasjoner i utførelsen, hevder de. I dette kapit- slik kunnskap. Den kognitive tause kunnskapen
let legger de vekt på at læringen i stor grad hand- formidles gjennom språket, samtaler og ufor-
ler om å ta i bruk de artefakter som dominerer i melle diskusjoner. I praksis mener de imidlertid
22
at det blir vanskelig å skille mellom de to. De ninger til klassisk filosofi og pedagogisk littera-
baserer denne diskusjonen på de artikler av tur. Her knyttes det forbindelser til så vel
Ikujiro Nonaka and Hiro-taka Takeuchi. De to Aristoteles som amerikansk pragmatisme i form
japanske pedagogene legger vekt på at de to vari- av pedagogen James Dewey.
antene av taus kunnskap er komplementære. De
utfyller hverandre i noe de kaller for kunnskaps- Sosial identitet
samtaleprosessen. Denne kunnskapssamtalepro-
Identitet er viktig for læring. Dette tas opp i et
sessen innbefatter hele mennesket. ”Erfaringen
eget kapitel. Her betraktes læring som et identi-
og spørsmålstillingene som den nyansatte møter,
tetsfenomen. Her bruker de begreper som å lære
kan ikke begrenses til enten hjerne, kropp, kunn-
å bli og å lære om. Her baserer de seg på pedago-
skap, emosjon, tenkning eller handling, men hel-
gene John Seely Brown and Paul Duguid. De
ler må inkludere alle.”, heter det i boken.
argumenterer for at praksisfellesskapet er det
ideelle sted å lære å bli. I boken heter det at: ” Å
Andre begreper som diskuteres og defineres er lære å bli et medlem av et praksisfellesskap inne-
blant annet sosialisering, eksternalisering, kom- bærer at den nyansatte er i stand til å konstruere
binasjon og internalisering. Dette er begreper en sosial identitet. I neste omgang vil konstruk-
som er hentet fra modellen til Nondaka og sjonen av en sosial identitet forme hva den
Takeuchis. Sosialisering defineres her som en nyansatte lærer og hvordan vedkommende assi-
prosess for deling av taus kunnskap blant indivi- milerer kunnskap og informasjon.”
der. Eksternalisering innebærer en overføring av
den tause kunnskapen slik at den kan overføres Spørsmålet om hvordan vi blir som vi er og
og bli forstått av andre. Den krever at den tause hvordan vi formes som mennesker, er et omfat-
kunnskapen trer frem på en tydelig måte. tende spørsmål. I teksten til Blåka og Filstad er
Begrepet kombinasjon handler om samtaler om det en konstruktivistisk tilnærming som rår
eksplisitt kunnskap. Internalisering betyr i følge grunnen. Her legges det opp til at personlig og
boken, at ”nylig skapt eksplisitt kunnskap for- sosial identitet er sammenfattende og ikke kan
vandles til individets egen tause kunnskap.” skilles fra hverandre. Det blir innenfor et slikt
perspektiv ikke mulig å skille mellom individet
Andre begreper som brukes er knowing – in- og den sosiale og kulturelle sammenheng ved-
action, reflection – in – action og reflection – on – kommende befinner seg i. ”Vår personlighet
action. Knowing – in- action innebærer at man påvirker personlige identitet, som igjen påvirker
med taus kunnskap vet mer i handling enn det vår sosiale identitet i forskjellige sosiale felles-
man kan fortelle. Reflection – in – action innebæ- skap.”, skriver de to.
rer en kritisk refleksjon over handlingen mens
man handler. Reflection – on – action er et begrep De gjør også et viktig poeng at det ikke kun er
knyttet til den refleksjon den handlende har i snakk om en identitet for en som arbeider som
ettertid. Blåka og Filstad legger vekt på viktighe- sykepleier i et sykehus. Vedkommendes identitet
ten av refleksjon over tidligere refleksjoner i kan ligge hos egen profesjon, sykepleierne, eller
handling. De peker på at det fremskynder en den kan ligger hos avdelingen, hos sykehuset
dialog mellom tenking og handling. Det mener eller hos annen gruppe som vedkommende i
de er viktig for at kompetanse skal utvikles og sterkest grad identifiserer seg med. I diskusjonen
for at teori skal kunne anvendes i praksis. om identitet trekker forfatterne in det sosiokul-
Kapitlet har ellers en rekke interessante henvis- turelle perspektivet representert ved E.Wenger,
23
identifiseringsproblematikken, relasjonell iden- ler. Det handler ofte om å ha flere rollemodeller.

titet, identitet som posisjonering, som sosial Blåka og Filstad skriver i oppsummeringen at:
konstruksjon, som forhandlinger og som organi- ”Dette indikerer at i praksis lærer nykommerne
satorisk fenomen. For å nevne noe. De trekker forskjellige kvalifikasjoner fra flere kolleger for å
også inn identitetsbegrepet i forhold til at den skape sin egen personlige identitet og kunnskap.
nyansatte skal kunne føle seg trygg i rollen som Identifisering med en rollemodell ser vi er viktig,
profesjonsutøver og det å kunne identifisere seg samt at identifisering påvirker nykommerens
med den nye rollen. Her klarer forfatterne også tolkning av positive og negative kvalifikasjoner,
å anskueliggjøre problemstillingene med fortel- og hva nykommeren anser for å være i egen
linger og eksempler fra praksis. interesse.”
Gjennom sitt sosialt – kulturelle perspektiv har Emosjoner i organisasjoner

Blåka og Filstad presentert en forståelse av hvor-
Det er skrevet mye om emosjoner de siste årene.
dan identitet utvikles som en integrert og konti-
Det gjelder også innen læringsteorien. I denne
nuerlig læringsprosess. De har argumentert for
bokens kapitel om emosjoner blir det pekt på at
at identitet er konstruert som et resultat av for-
all samhandling mellom mennesker preges av
handlinger og posisjonering innenfor et praksis-
emosjoner. Forfatterne definerer emosjoner i
fellesskap og blant dens medlemmer.
forhold til følelser. Det vises til at emosjoner er
noe som vises, mens følelsene står for den priva-
Rollemodeller te og subjektive opplevelsen. Det skilles også
mellom sinnsstemninger på den ene siden og
Spørsmålet om rollemodeller har lenge vært i emosjoner og følelser på den andre.
fokus for sykepleiere. I et eget kapitel om rolle-
modeller definerer Blåka og Filstad rollemodel- Kapitlet har en interessant diskusjon om hvor-
ler som personer som har en atferd i en spesiell dan emosjoner fremtrer i en organisasjon og
rolle som ” stiller til rådighet et mønster eller en hvordan de spiller inn på læringsprosessene. I
modell som andre ønsker å lære av.” Dette betyr helsesektoren er utfordringene i forhold til emo-
at andre gjerne vil etterligne. ”Denne etterlig- sjoner særlig store. Helsesektoren er et møte
ningen betyr at personer imiterer andre fordi de mellom liv og død. Her er mennesket ved sin
beundrer dem.” Det handler med andre om yttergrense både i forhold til glede og lidelse.
beundring og identifisering. I dette kapitlet dis- Det vises til flere eksempler på dette. Tillit er et
kuteres hva som karakteriserer de læringsproses- nøkkelord når det gjelder å gi mulighet for å
sene der den nyankomne gjør kolleger til model- uttrykke emosjoner. Her trekkes det frem at om
ler for sin egen profesjonelle atferd. Det finnes en ansatt tørr å uttrykke sine følelser vil det være
både positive og negative rollemodeller. Her et spørsmål om tillit og trygghet i måten å bli
vises det til at det er en nær sammenheng med møtt på. Forfatterne mener å dokumentere at
det å identifisere seg med en kollega og det å uformelle fellesskap i større grad legger grunnen
velge vedkommende som rollemodell.. Her kan for tillit enn formelle fellesskap. Her er det også
de også vise til egen forskning for synliggjøre viktig å merke seg at tillit ansees å ha to dimen-
hvordan nyansatte bruker rollemodeller i kon- sjoner; velvilje og kompetanse. Disse er sentrale
krete profesjoner. Ut fra denne forskningen når det gjelder å fremme skaping og deling av
mener de det for den nyansatte, er et spørsmål kunnskap.
om å være proaktiv og få tilgang til rollemodel- Kapitlet om emosjoner markerer en klar skepsis
24
mot de rådende markedsorienterte og New skape gode kulturer der den nyansatte kan føle
Public Management - rettete endringene som seg verdsatt og motagelig for å lære mer, kom-
har vært i helsesektoren de siste årene. Det foku- mer godt frem. Jeg synes forfatterne har klart å
set som dette mangement - systemet har på drift oppfylle intensjonen om å synliggjøre de viktig-
og hva som verdsette og ansees som rett, strider ste teoretiske bidragene innenfor læring i organi-
ifølge Filstad og Blåka med det verdi og norm- sasjoner. Språket er til tider tungt og bærer preg
systemet som helsepersonell er sosialisert til i av at mange av forfatternes kilder er engelsk-
utdannelsen. Begreper som innlevelse og det å ta språklige. Det kommer særlig frem som et pro-
seg tid til å lytte, kommer fort i konflikt med blem i den norske boken. I den engelske boken
krav om tempo og produktivitet. De retter også faller selvsagt de engelske faguttrykkene lettere
et kritisk blikk mot den måten kvalitet måles på inn. Dersom boken skulle egne seg for studenter
i dagens helsevesen når det skriver ; ” I det nye i grunnutdanning, slik forlaget har tenkt, ville
paradigmet byttes forestillingen om kvalitet med jeg anbefalt en ny gjennomgang av språket i
beretningen om profesjonell effektiv aktivitet. boken. Det bør imidlertid ikke være til hinder
Denne utviklingen og bruk av verktøy til å for at ledere med interesse for læringsteori og
samle data om hvordan man skal bedømme kva- hva som er viktig for å skape gode pedagogiske
liteten på aktiviteten til profesjonelle helsearbei- fellesskap, bruker tid på boken. Den engelske og
dere, blir en overordnet oppgave som fører til ny norske utgaven har en noe forskjellig struktur.
kontroll på arbeidsplassen. Redusert selvstendig- Jeg synes den engelske varianten virker mer
het og dominans av administrative aktiviteter oversiktlig. Den engelske utgaven har nøkkelbe-
fremfor pasientfokusert arbeid, har blitt betyd- grep i innledningen til de enkelte kapitler og et
ningsfulle trekk ved disse endringene. Fokuset register bakerst i boken. Der er noe som også
på planlagt pleie har skiftet fra kvalitetstid med burde ha vært tatt med i den norske utgaven.
klienter til en forestilling om kvalitet knyttet til
overvåking av intervensjoner.” (s.135) Referanselisten er god og fortellingene fra helse-
organisasjonene og spørsmålene til leserne er
Blåka og Filstad synliggjør godt at i prosessen relevante for å anskueliggjøre teoriens relevans
med å bli profesjonell og å føle trygghet til emo- for praksis.
sjonelle forhold, trengs det gode og tette relasjo-
ner og det de betegner som emosjonell respons. Dette er bøker som kan anbefales.
Denne responsen kan ha ulike former, men her
fremheves det særlig betydningen av at den
nyansatte føler seg verdsatt som menneske og Læring i helseorganisasjoner
ikke først og fremst ut fra de tekniske prestasjo- Gunnhild Blåka og Cathrine Filstad
ner vedkommende utfører. Cappelen forlag 2007
159 sider.
Gunnhild Blåkas og Cathrine Filstads bøker ISBN: 978-82-02-26850-3
Læring i helseorganisasjoner og den engelske vari-
Learning in organization
anten Learning in Organizations er viktige. De
Gunnhild Blåka og Cathrine Filstad
gir leseren et godt innblikk i deler av modnere
Cappelen forlag 2007
pedagogisk tenking og forskning om læring i
181 sider.
organisasjoner. De får godt frem betydningen av
ISBN: 978-82-02-26172-6
praksisfellesskapets betydning. Lederens rolle i
25
Nyansatte i
organisasjoner
Nyansatte i organisasjoner
Cathrine Filstad Jakobsen
Abstrakt forlag 2003
228 sider
ISBN: 82-7935-086-1
Omtalt av KARL-HENRIK NYGAARD
Cathrine Filstad Jakobsen ga i 2003 ut boken gjelder også interna-

Nyansatte i organisasjoner på Abstrakt forlag. sjonalt, selv om det kan vises til studier
Boken hadde perspektiver på læring og organisa- i USA på 1970 og 80-tallet.
sjonssosialiseringer som tema. En rekke av de
perspektivene som hun tar opp sammen med Denne boken fra 2003, var den første som tok
Gunnhild Blåka i bøkene Læring i helseorganisa- opp emnet på norsk. Bøker, forskning, artikler
sjoner og Learning in Organizations er også med og lignende hadde fremt til da i hovedsak hatt
i denne boken. Selv om boken er fire år gammel fokus på rekrutteringsprosessen og ikke den
bør den fortsatt ha interesse for ledere som læringsprosessen som foregår etter avsluttet
ønsker å gå dypere inn i problemstillingen. rekrutteringsprosess og i den nyansattes møte
med den nye organisasjonen. Filstad Jakobsen
Nytt fokus på organisasjonssosialisering peker på at hovedfokuset har vært på de etabler-
te medlemmene i organisasjonen, deres kunn-
Når det gjelder bakgrunnen for boken skriver
skapsutvikling, læringsprosesser, motivasjon og
Filstad at det var å finne «state of the art» innen-
lignende.
for organisasjonssosialisering. Hun hadde også
et ønske om å få ytterligere kunnskap om nyan-
sattes læringsprosesser gjennom egne empiriske Møte med den nyansatte
studier i norske organisasjoner. Dette var Da Filstad Jakobsen begynte arbeidet med
utgangspunktet for hennes doktorgradsprosjekt boken hadde hun også et ønske om å få frem et
i 2003. Hun var overrasket over hvor lite fokus mer nyansert bilde av hvordan denne lærings-
det var innen forskning og litteratur når det gjel- prosessen foregår, og diskuterer dette opp mot
der nyansattes organisasjonssosialisering. Dette hvordan den enkelte organisasjon kan tilrette-
26
legge for optimale løsninger for å redusere «vir- dette. Ut fra en erkjennelse av at organisasjons-
kelighetssjokket», både for den nyansatte og for sosialisering tar 6-12 måneder, har det resultert
organisasjonen. Hun skriver i innledningen til i et ønske om å formidle de erfaringer og den
boken at: ”Ny-ansettelser er for de fleste organi- forskning som er gjort på området, for å bidra
sasjoner en daglig utfordring, og vi ser også en med et sterkere fokus på nyansatte og ikke minst
tendens i samfunnet til mer mobilitet blant de for å forsøke å formidle kompleksiteten organi-
ansatte, slik at den enkelte arbeidstaker også i sasjonssosialiseringen (noe som er gjort tilsva-
større grad enn før velger å skifte rende for å synliggjøre kompleksiteten i men-
arbeidsplass og derfor går inn i rol- neskers læringsprosesser gene-
len som ny-ansatt. Samfunnet som relt når
helhet er også avhengig av at den temaet har
stadig økte satsingen på utdan- vært voksne
nelse og lengden på utdannelsen, som lærer, og
kommer til nytte i praktiske også utfor-
arbeidssituasjoner, og at de dringer med
nyutdannede finner seg til rette livslang læring).
i arbeidslivet.” Det er ingen
indikasjoner på at
Sterkt engasjement det er viljen det
står på, men kan-
Boken har en sterk appell til
skje heller mang-
leserne og ikke minst til de
lende ressurser i en
lesere som er ledere, om å
travel hverdag kom-
ta tak i de nyansatte på et
binert med tidsklem-
tidlig tidspunkt og å være
mer, og at ledelsen i
bevisst hva som skjer i de
organisasjoner ikke
prosesser de nødvendig-
fokuserer nok på dette.
vis må igjennom. Filstad
Spørsmålet organisasjo-
Jakobsen sterke engasje-
ner derfor må stille seg,
ment om dette kommer godt frem når hun
er hvem som er ansvarli-
skriver:
ge for de nyansattes orga-
”Som et resultat av at jeg har vært opptatt av
nisasjonssosialisering, og om det som blir gjort,
problemstillinger rundt nyansettelser, hvordan
er hensiktsmessig og tilstrekkelig for å få en best
nyansatte sosialiseres inn i organisasjoner, og
mulig læringsprosess. Bokens mål er å få i gang
rollemodellers betydning for læringsprosesser,
en diskusjon rundt dette, basert på en erkjen-
har jeg kommet til en erkjennelse av at dette
nelse av at organisasjonen ikke har ubegrensede
gjelder alle som på en eller annen måte forhol-
midler eller tid, men også fordi et sentralt spørs-
der seg til en organisasjon. Men, like viktig, det
mål i fremtidens organisasjoner må være om de
er noe vi alle er opptatt av og har egne erfaring-
har råd til å ikke sette av nødvendige midler og
er med, både som nyansatt og som den som tar
ressurser til dette formålet for å kunne beholde
imot nyansatte. De jeg har møtt, enten gjennom
de medarbeiderne de har ansatt. Erfaringer viser
forsknings-
at den nye generasjonen ansatte er individualis-
prosjekter, seminarer eller undervisning, har delt
tisk og bevisst og i større grad enn før forlanger
forundringen over at det ikke er mer fokus på
27
noe igjen fra organisasjonen og ikke bare tar til dette i sammenheng med læringsprosesser.
takke med en lønningspose og noen frynsego- Dette kobles opp mot en definisjon av hva orga-
der. Vi kan derfor ikke se bort fra at et sterkere nisasjonssosialisering innebærer i forhold til
fokus på organisasjonssosialiseringen vil resul- læring. Presentasjonen av disse læreprosessene
tere i at fremtidige ansatte vil velge organisasjon utgjør en viktig og interessant del av boken.
ut fra hvor «flinke» de er til å sosialisere nyansat- Hvilke utfordringer den nyansatte står overfor
te inn i organisasjonen, og at dette kan bli et vik- diskuteres. Hva vedkommende må lære, og
tig konkurransefortrinn for de som er «best i hvordan det skal være mulig å tilegne seg denne
klassen».” kunnskapen, fra hvem og ved hjelp av hvilke vir-
kemidler er sentrale punkter i denne sammen-
Bør leses heng. I denne diskusjonen er forholdet mellom
eksplisitt og taus kunnskap viktig, men også
I innledningen til boken gis en innføring i
hvilket nivå det skal være på det den nyansatte
begrepet organisasjonssosialisering. Filstad
bør lære, på hvilket tidspunkt og hvem som bør
Jakobsen gir en generell innføring og ser på ulike
være involvert i den aktuelle organisasjonssosia-
teknikker som er viktige for hvordan organisa-
liseringen. Filstad fokuserer videre på hva den
sjonssosialiseringen foregår. Hun argumenterer
nyansatte bringer med seg av personlige egen-
for at den nyansattes organisasjonssosialisering
skaper og kunnskap, for eksempel forventninger
inkluderer individuelle, sosiale, kulturelle og
og selvtillit. Hun får godt frem hvilken betyd-
kontekstuelle læringsprosesser. Hun diskuterer
ning dette vil ha for fremtidige læringsprosesser
organisasjonssosialiseringens taktikker - hva er
og hvordan dette vil påvirke organisasjonssosia-
det som vil resultere i henholdsvis i individuali-
liseringen.
sering eller institusjonalisering? Det blir pekt på
at det foregår en prosess fra ansettelse og frem til
Den siste del av boken har fokus på hvordan den
den nyansatte starter i jobben. De forskjellige
nyansatte kan bruke rollemodeller, spesielt eta-
stadiene i denne prosessen blir tatt opp. De
blerte kollegaer og ledere, i formelle og uformel-
samme gjelder de prosessene som er til stede fra
le relasjoner og observasjoner, og hvordan dette
den nyansatte starter i jobben og til vedkom-
påvirker organisasjonssosialiseringen.
mende er å betrakte som etablert i organisasjo-
nen.
Selv om mye av det som tas opp i Læring i helse-
organisasjoner også er med her, bør også denne
Filstad Jakobsen får godt frem at den prosessen
boken kunne være nyttig for den som ønsker å
som skjer hos den nyansatte fra det å være nyan-
sette seg grundig inn i et aktuelt fagfelt for
satt til å være en del av det faglige miljøet og å
ledere.
ha et selvbilde av eller å bli betraktet av andre
som ”ikke lenger å være nyansatt”. Filstad ser
28
To viktige bøker
om pedagogikk
I de to bøkene til Blåka og Filstad som vi har
omtalt, spiller teoriene til Etienne Wenger en
stor rolle. Noen av de viktigste tekstene til
Wenger foreligger siden 2003 i dansk overset-
telse. For lesere som har interesse av å fordype
seg i dette viktige fagstoffet bør de være av inter-
esse. Her følger en kort omtale av de to bøkene.
Vi gjør også oppmerksom på at det foreligger en
nyere bok på engelsk Cultivating Communities of
Practice, som detaljert går inn på hvordan lære-
prosesser kan designes i praksisfellesskap. Boken
er redigert av Wenger i samarbeid med Richard
McDermott og William M. Snyder.
Praksisfællesskaber
I boken Praksisfællesskaber presenterer Etienne Etienne Wenger peker i Praksisfællesskaber, at det
Wenger en systematisk læringsteori. Hans særlig er menneskelige ressurser og kompetanser,
hovedsynspunkt er, at læring ikke kun er en kog- som via medarbeidernes motivasjon, kreativitet
nitiv, individuell prosess, men særlig skjer i sam- og problemløsning skaper verdi på en arbeids-
spill med andre i konkrete praksissituasjoner. plass. Bokens teoretiske poenger anskueliggjøres
og utdypes ved hjelp av et gjennomgående case
Boken har særlig fokus på det praksisfellesskap, om en gruppe skadebehandlere i et forsikrings-
som er på en arbeidsplass, men også de mange selskap. De akademiske diskusjoner er samlet i et
andre sammenhenger i livet som den enkelte omfattende noteapparat bakerst i boken. Denne
inngår i. Disse øvrige livssammenhenger, for oppbyggingen gjør fremstillingen levende og
eksempel familie og fritidsaktiviteter, spiller en anskuelig og gjør, at boken med utbytte kan leses
rolle for den bearbeiding av erfaringer, som gir av både teoretikere og praktikere.
mening og danner identiteten til den enkelte.
Individuell identitet og arbeidsfellesskapet med Boken henvender seg til alle, som interesserer seg
andre inngår således i et komplekst samspill med for læringsteori, så vel i virksomheter som innen
hverandre. pedagogisk forskning.
29
Situeret læring
Situeret læring regnes som en klassiker
innen pedagogikken. Jean Lave og
Etienne Wengers skrev den i 1991,
men det var først i 2003 at det forelå
på skandinavisk språk. De to forfat-
terne gjør rede for sin forskning.
Denne har i stor grad bidratt til å
flytte fokus fra for deres fra den tra-
disjonelle oppfattelse av læring
som en individuell, intellektuell
prosess, som bygger på undervis-
ning, til det sosiale aspekt av
læring - læring som en prosess,
som foregår i samspill med
andre mennesker i et praksis-
fællesskab.
I boken refereres der til forsk-

ningsresultater fra ulike sosiale miljøer.
Det gjelder blant annet skredder - mestre i
Liberia som formidler videre sine håndverksmes- dag professor ved Psykologisk Institutt i Aarhus.
sige ferdigheter til deres lærlinger, til opplæring Av andre interessante tekster i boken bør nevnes
av kvartermestere i den amerikanske marinen, artikkel om mesterlære av Jean Lave – i tilegg til
slakterlærlinger i under opplæring i supermar- mye annet.
keder. Her omtales også Anonyme Alkoholikeres
mottagelse av nyankomne og servitrisers lære-
prosesser i praksis. I boken finner leseren de to Situeret læring
forfatteres teoretiske overveielser over sammen- Og andre tekster.
henger mellom mesterlære, individuell læring og J ean Lave og Etienne Wenger
utvikling av identitet. Hans Reitzels Forlag 2003, 248 s
Den danske utgaven av Situert læring er utvidet Praksisfællesskaber

i forhold til originalutgaven. Blant annet er det - Læring, mening og identitet
tatt med et interessant forord av den norske Etienne Wenger
psykologen Steinar Kvale, som hos oss er mest Hans Reitzels Forlag 2004, 364 s
kjent for sin bok om kvalitativ metode. Han er i
30
Å være ny
som leder
Tekst: KARL-HENRIK NYGAARD
En veiviser i førstegangsledelse
Frode Hübert Haaland og Frode Dale
212 sider
Gyldendal Akademisk, 2005
ISBN: 82-05-33917-1
En av foreleserne på NSF i Hedmarks lederse- ten av å opprettholde verdiorienteringen og

minar i mai Frode Hübert Haaland ga i 2005 ut pasientperspektivet som ligger i det å være syke-
boken På randen av ledelse. En veiviser til første- pleier. Den problemstillingen tar ikke denne
gangsledelse på Gyldendal Akademisk Forlag. boken fatt i, men går grundig inn i identitetsfor-
Medforfatter var Frode Dale. Jeg har tidligere andringen det å bli leder innebærer. Forfatterne
anmeldt boken i Sykepleien. Temaet i boken er har bred praktisk og teoretisk kunnskap om
svært aktuelt – noe de to forfatterne har vært seg emnet. Boken bygger dels på egen empirisk
bevisst, siden de nå er svært mye brukt som fore- forskning.
lesere og seminardeltakere. I denne artikkelen vil
jeg gjøre grundigere rede for bokens innhold og Innledningsvis legges det vekt på at de største
forfatternes viktigste poenger. utfordringene førstegangslederen står overfor er
knyttet til kommunikasjon, samarbeid og kon-
Både for noviser og mestere flikter. Forfatterne trekker frem alle dilemma
som lederen må leve med, i tillegg til en kronisk
Å endre rolle fra sykepleier til leder er for de fles-
følelse av ikke å strekke til. De mener at det å bli
te en stor overgang. I sin strategi for ledelse leg-
leder innebærer en løsrivelse fra fagrollen. Dette
ger Norsk Sykepleierforbund vekt på viktighe-
31
betyr et identitetsskifte, som boken søker å bidra som vi vet, ikke minst avdelingsledere står over-
til. De baserer seg på egen forskning og peker på for, er det krysspresset mange opplever.
at deres informanter ikke var forberedt på det de Kravet til menneskekunnskap er stort. Håland
møtte av utfordringer. Det var heller ikke over- og Dale peker på viktigheten av å søke kunn-
ensstemmelse mellom de forventninger og de skap innen områdene sosiologi, psykologi, kon-
realiteter de møtte. Håland og Dale er opptatt flikthåndtering, veiledning og teamutvikling.
av at den nye lederen må gi slipp Det handler om å ha kunnskap om andre, men
på det som er trygt, som man ikke minst om å kjenne seg selv.
behersker og synes er moro. Dette kommer ikke
Den nye lederen kommer lett i minst til uttrykk når
en situasjon preget av usikker- det gjelder å løse
het og følelsemessige spen- konflikter på en kon-
ninger. Det er en situasjon struktiv måte.
som er mye mer utfordrende Usikkerhet og mang-
og krevende enn det infor- lende kunnskap og
mantene trodde på for- erfaring kan lett medfø-
hånd. re at problemene heller
Forfatterne drøfter de forsterkes enn at de løses.
overgangs- og læringspro-
sessene den nye lederen Selvinnsikt
må gjennom, og går
også dypere inn i de Det å arbeide med sin egen
læringsutfordringene selvutvikling og selvinnsikt,
identitetsskiftet inne- blir i denne sammenheng
bærer. De peker på at de viktig- viktig. Dette handler ifølge
ste forutsetningene for å lykkes er å lære å lede forfatterne også om å jobbe
en virksomhet, lære å lede mennesker, lære seg med sin egen lederplattform. Her peker de på
selv å kjenne og å takle stress og følelser. hvor viktig det er at lederen kan tydeliggjøre for
seg selv sitt eget verdisystem, sine visjoner,
De beskriver videre på et mer generelt nivå hva ambisjoner og selvoppfatning. I denne bearbei-
det betyr å være ny som leder. Det blir pekt på dingsprosessen blir det også en utfordring å
hvilke prosesser og utfordringer som oppstår i et takle stress og følelser slik at det skal være mulig
bytte av og mellom ledere. Studiene deres viser å ta hånd om en rolle som i seg selv er personlig
at arbeidsgiverne i sin lederrekruttering i liten belastende.
grad er opptatt av at nye ledere skal bli effektive Når de videre i boken skriver om det skiftet i
og etablere seg i nye roller raskest mulig. De er livet det å bli leder innebærer, legger de vekt på
mer opptatt av å få en avtale med den beste kan- at lederskiftet strekker seg over lang tid og kan
didaten. organiseres og forbedres slik at overgangen kan
lettes og forholdene legges til rette for læring.
Krysspress og konflikthåndtering Her svikter gjerne arbeidsgiverne. Dette har de
selv tydeliggjort i de studiene de selv har gjort.
Hvordan overgangen til en ny lederstilling skal
Arbeidsgiverne mangler systemer for integrering
skje på best mulig måte tas opp. Det stilles store
av nyansatte og førstegangsledere.
krav den nye lederen. En av de utfordringene
32
De gode overgangene • felles ledelsesprinsipper og -krav

• måling og evaluering av ledere
Et eget kapitel har fokus på dette; hvordan lette
• rekrutterings - og utvelgelsessystem
overgangen og tilretteleggingen for læring i
• integrasjonssystemer for alle nye ledere —
bedriften? Her pekes det på viktigheten av å ha
uansett nivå
et bevisst forhold til det nødvendige støtte og
• interne læringsarenaer for lederne (ledernett-
oppfølgingssystemet. De to forskerne legger
verk)
vekt på viktigheten av å :
• personlig støtte og veiledning i form av coa-
• Gjøre de nye lederne kjent med organisasjo-
ching eller mentoring
nens verdier, policyer, prosedyrer og ikke
• systematisk teambygging og -utvikling
minst ressurser.
• spesifikke kompetanseutviklingstiltak
• Gi de nye lederne oversikt over og ikke minst
• systemer for utfasing av ledere
innsikt i organisasjonsstrukturen og – kultu-
• karrieresystemer for alle ansatte, ikke bare
ren.
ledere (Håland og Dale s. 183)
• Gi førstegangsledere de begreper, teorier og
konkrete verktøy og hjelpemidler de er
I oppsummerende ettertanker blir det pekt på at
avhengige av i sin nye lederrolle
sjefer i liten grad tar ansvar for å få sin underlig-
• Gi lederen tilgang til et (leder)nettverk, der en
gende organisasjon til å fungere, noe som må få
som nybakt leder vil kunne søke informasjon,
konsekvenser for en arbeidsgiverpolitikk for
råd, støtte og veiledning fra andre ledere
ledelse generelt og for førstegangsledere spesielt.
• Å sørge for at lederen systematisk utvikler
Boken er velskrevet, oversiktlig og godt struktu-
relasjoner med andre ledere og kolleger
rert. Alle tema er aktuelle og boken er konkret
• Å tydeliggjøre at organisasjonen ønsker sin
og praktisk. Litteraturlisten er god, men stikkor-
nye leder velkommen ved
dregister mangler.
• Å sørge for å ha et slags overgangs-(og mot-
taks-)ritual
Boken er ikke spesielt lagt til rette for helsesek-
• Å gjøre den nye lederen i stand til en gang i
tor eller offentlig sektor. Modellen i det offentli-
framtiden selv å ta imot og støtte en første-
ge er i større og større grad kopier av privat sek-
gangsleder. ( Håland og Dale s. 162)
tor, derfor blir tenkemåten også aktuell i kom-
munehelsetjeneste og sykehus. Om det er for-
Organisasjonens ansvar
skjell mellom offentlig og privat sektor blir ikke
Dale og Håland er tydelige på at det er organi- sett på med kritiske øyne. I hvor stor grad fag-
sasjonen som har ansvar for å rekruttere og der- personen skal komme til uttrykk i lederens nye
med også integrere sine nye ledere. rolle, er et omstridt spørsmål. Forfatterne
Mot slutten oppsummerer og drøfter de hvor- understreker lederens fagnøytrale posisjon. Det
dan førstegangsledelse kan bli startpunkt for vil nok de fleste sykepleiere finne utfordrende og
organisasjoners systematiske og praktiske ledel- noen gang provoserende.
sesutvikling. De mener at førstegangsledelse er
grunnlaget for en slik utvikling og for en orga- Jeg anbefaler denne boken på det varmeste. Den
nisasjons fremtidige ledelseskapasitet. Som ele- har en god pedagogisk oppbygging og bør leses
menter i et helhetlig organisatorisk ledelsesutvi- av alle som har lederansvar - ikke bare av de som
klingssystem fremhever de som særlig viktig: er noviser i sin lederposisjon.
33
Masteroppgaven
Det forskes, studeres og skrives mye om ledelse. Mye av denne forskning gjøres av studen-
ter med bakgrunn som sykepleiere og ledere. Tidsskriftet Sykepleielederen har de siste årene
presentert en rekke slike prosjekter. For Norsk Sykepleierforbund og prosjektet God på fag
og ledelse, er det også en viktig oppgave å trekke frem slike prosjekter. I de kommende
numre i 2007, vil vi under vignetten Masteroppgaven gi sammendrag og oppsummere noe
av det som er skrevet av denne type masteroppgaver. Vi ønsker tilsendt manus for vurde-
ring til presentasjon. Vi tar sikte på å presentere en masteroppgave grundig i hvert av de
kommende numre.
For at vi skal presentere oppgavene i tidsskriftet må de ha ledelse, administrasjon og helse-
organisering som tema.
Manus sendes elektronsk til redaktør Karl-Henrik Nygaard:

karl.henrik.nygaard@sykepleierforbundet.no.
Kommunale pleie-
og omsorgstenester
– budde på framtida?
– Ein studie i sjukepleiarkompetanse, leiing og kvalitet.
Presentasjon og samandrag: KARL-HENRIK NYGAARDi
Den fyrste masteroppgåva vi presenterer under institusjon, så sjukepleiesjef, deretter som pleie-
vignetten Masteroppgaven, er skriven av Kari og omsorgssjef og no som kommunesjef med
Krogh (53) frå Eid kommune i Nordfjord. Ho ansvar for pleie og omsorg i Eid kommune. Den
arbeidde som legesekretær før ho starta utdan- dynamiske leiaren har ei klår holdning både til
ninga som sjukepleiar. leiarskap og til språk. Det kjem godt fram i opp-
gåva. Ho klarer på ein særleg god måte å få frem
Ho er utdanna sjukepleiar på Sjukepleiar-skulen både organisjonsteori og forskningsresultat på
i Førde i 1988. Ho har all si utdanning - frå eit god og velformulert nynorsk. Ho er og klår
grunnutdanninga til masterstudiet - frå på at ho ynskjer at det ho har skrive og forskinga
Høskulen i Sogn og Fjordane. Ho har arbeidd bør kunne nyttast både i kommunen og ikkje
som leiar siden 1991. Fyrst som avdelingsleiar i minst inspirere til nytenking i høgskulen og
34
utdanning av sjukepleiarar. Ho saknar kunnskap

om organisasjon og rammevilkår både hos stu-
dentar, sjukepleiarar og leiarar. Tittelen på opp-
gåva som ho leverte inn til vurdering i oktober
2006, hadde tittelen Kommunale pleie- og
omsorgsteneser – budde på framtida? – Ein studie
i sjukepleiarkompetanse, leiing og kvalitet.
Føremål, metode og resultat

i samandrag
Føremålet med studien til Kari Krogh var å

bidra til å betre føresetnadene for leiing og kva-
litetsutvikling i pleie- og omsorgstenestene.
Fokuset har vore kompetanse og tenesteleiarer i
pleie og omsorgstenestene sitt arbeid med kvali-
tetsutvikling. Ho legg vekt på at det er eit para-
digmeskifte og ei endringstid i helsetenestene.
Ho har hatt som ønske å sjå nærare på kva føre-
setnader som er viktige for ei samhandling Kari Krogh
mellom sjukepleiarar og tenesteleiarar for å yte
kvalitetsteneter.
Ho er oppteken av å sjå heilskap og samanheng- sen til sjukepleiarane i liten grad er kontekstuell.
ar. Studien dreier seg i stor grad om kontekstu- Det vil seie at den er lite retta mot organisasjon,
elle tenkjemåtar: I kva grad er sjukepleiarar og system, analytisk tilnærming og systematisk for-
leiarar i stand til å setje eigne roller og oppgåver betring.
inn i ein større organisatorisk og samfunnsmes-
sig samanheng. Ho meiner at dette heilskaps- Sentrale omgrep
og meiningsperspektivet har nær samanheng
med ein prosessorientert, analytisk tenkje- og Oppgåva har ei god pedagogisk oppbygging.
arbeidsmåte. Dette er eit grunnleggjande ele- Det gjeld og den utgreiinga ho gjer av sentrale
ment i studien hennar, i samband med spørsmål omgrep. Ho bruker omgrepet kontekstuell som
om kvalititets- og endringsarbeid. Kari Krogh eit grunnleggjande omgrep i oppgåva. Ho legg
har nytta ein kvalitativ metode med uformelle vekt på at ho ser både leiarskap, sjukepleie og
intervju av åtte informantar, som er tenesteleia- kvalitet i ein slik kontekstuell samanheng. Ordte
rar i kommunale pleie- og omsorgstenester. Ho kontekstuell kjem frå latin og tyder innhald,
har analysert datamaterialet etter Kvale (1997) samanheng; den språklege samanheng som eit
sin analysemodell i seks trinn. Funna i studien ord eller eit uttrykk er ein del av. Med kontek-
viser at ei systematisk kvalitetsutvikling og -for- stualitet /kontekstavhengigheit meiner ho at
betring av tenestene er vanskeleg å få til, mest betydninga av eit ord er avhengig av den saman-
fordi både sjukepleiarane og tenesteleiarane har hengen det står i. Kontekstuell: er eit adjektiv
sterkast fokus på den kliniske og pleiemessige som gjeld ein kontekst, som førekjem innafor
delen av arbeidet. Funna viser også at kompetan- ein kontekst. Omgrepet knyter ho særleg til den
35
teorien om leiing som ligg til grunn for studien. kår. Granskingar viser at det er liten leiaropp-
Det er professor Torodd Strand sin teori om slutnad om entreprenørfunksjonen, men den får
leiing. Denne teorien har han presentert i boka stor oppslutnad i nyare leiarlitteratur. Entrepre-
Ledelse, organisasjon og kultur. Krogh har nytta nørane er blitt ”tidens helter”, dei ser nye mog-
seg av utgåva frå 2001. Boken ligger no føre i ei legheiter og forsvarar seg mot trugsmål, dei ska-
oppdatert utgåve frå 2007. ( Sjå eigen omtale.) par rikdom og nører opp under håpet om å kon-
Det er utgåva frå 2001 ho har nytta seg av i mas- trollere lagnaden.
terstudien sin. For Strand er det eit hovudpoeng
at leiing er ein mangfaldig sosial praksis som Rollene i denne funksjonen vert kalla ”megleren”
ikkje kan fangast inn ved eitt einskild omgrep. og ”innovatøren”, og viktige stikkord er strategi,
Krogh peiker på at Torodd Strand seier at leiing kjernekompetanse og innovasjon. Verksemda må
ikkje skjer i eit vakuum, men berre får meining forstå den omverda ho opererer i og sin eigen
innanfor ein kontekst. Også krav til kvalitet og kompetanse, kva ho er særleg sterk til, og korleis
kompetanse er ein del av denne konteksten, kompetansen kan utnyttast. Den må ”komme til
skriv ho. anvendelse på de riktige punktene i omgivelsene”.
Innovasjon kan representere brot med innarbeid-
I Torodd Strand sin modell for leiarskap er leiar- de rutinar, inneheld prosessar og suksesshistoriar,
skapet delt inn i fire ulike funksjonar. Det er pro- og omfattar nyskaping av faktorar som teknologi,
dusentfunksjonen, administratorfunksjonen, tenester eller prosessar. Til dømes vert gode idear
integratorfunksjonen og entreprenørfunksjonen. innovasjon når dei fører til inntening eller skapar
verdiar på andre måtar.”
Til omtalen av produsentfunksjonen legg Strand
vekt på omgrepa pådrivar (produktivitet, resul- Kari Krogh gjer godt greie for kva som kjenne-
tat og virkning) og dirigent (retning, målklarhet teiknar den kommunale helse og sosialtenesta i
og planglegging). Når det gjeld adminstrator- ein slik kontekstuell samanheng. Ho trekkjer
funksjonen er omgrep som overvaking (informa- linene tilbake til 1970-talet og dei reformene
sjonsstyring og dokumentasjon) og koordinator som kom på 1980 og 1990-talet. Ho legg vekt
(stabilitet, kontroll og kontinuitet) dei sentrale. på korleis desse reformene har ført til ein ny
Til intergratorfunksjonen er omgrepa hjelper røyndom og ei ny tid også for sjukepleietenesta.
(deltaking, åpenhet og diskusjon) og rådgjevar Noko av det viktige er korleis tenesta har endra
(oppslutning, moral og utvikling) dei viktigaste. seg frå å vere det ho kaller ekspertorganisasjon til
Den siste av dei fire leiarfunksjonane hos Strand ein meir marknadsorientert organisasjon.
- det å vere entreprenør - er innovatørrolla (inn- Omgrepet ekspertorganisasjon har ho henta frå
ovasjon, tilpassing og endring) og meklarrolla Strand. I ein slik organisasjon har både leiarar og
(ytre støtte, ressurstilegnelse og vekst) sentrale. pleiepersonell vore opptekne av det pleiemessige
og praktiske tilbodet til pasientane. I den meir
I omtale av entreprenørrolla peikar Krogh på marknadsorienterte organisasjonen er fokuset i
korleis det er viktig for leiaren å ta utfordringane større grad på einskildindivida sine behov, bru-
frå omverda. Ho skriv ( ut frå Strand) at : ” Å karopplevd kvalitet, styring,leiing og indirekte
skape visjonar, utøve strategisk leiing og vere kontroll av tenestene.
kreativ vert sett på som entreprenøren sine
hovudoppgåver. Men nyskaping er ikkje sjølv- Eitt av de viktigaste omgrepa Kari Krogh brukar
sagt, det er noko som lukkast under spesielle vil- og diskuterer i oppgåva er kompetanse. Ho tek
36
grundig for seg korleis kompetanse blir oppfatta er ei sentral oppgåve for leiarar i helsetenesta å
i skulen og utdanninga av sjukepleiarar. Ho utvikle og spreie kunnskap om korleis forbe-
drøfter kva slags kompetanse sjukepleiarane blir tringar kan gjennomførast. Det vert peika på at
forventa å ha når dei er ferdige med gunnutdan- dette er kontinuerlige prossessar som ikkje kan
ninga. Det er her viktig for ho å trekkje fram at skiljast frå det daglege arbeidet. Her viser ho
rammeplanen for sjukepleiarutdanninga legg mellom anna til fylkeslegen i Sogn og Fjordane,
vekt på at studentane tileignar seg organisatorisk Petter Øgar, når han i eit notat hevdar at alle til-
og kontekstuell kunnskap i utdanninga. Ho sette har to jobbar; den vanlege jobben og job-
byggjer her mykje på Arne Orviks si bok ben med å forbetre jobben, for kontinuerlig å
Organisatorisk kompetanse frå 2004, Rita kunne forbetre tenesteytinga og resultata. Kari
Jakobsens Klar for fremtiden? ( 2005) og Petter Krogh er oppmerksom på dei utfordringane
Øgar og Tove Hovland sin bok Mellom kaos og som ligg i dette når ho skriv: ” Det må takast
kontroll frå 2006. omsyn til at denne dobbeltoppgåva kan skape
konfliktar: I handlingsplanutkastet for å styrke
Kari Krogh er opptatt av at kunnskapen om ram- forbetringskunnskapen (2005) vert det vist til
mene for dei tenestane som helsetenesta skal gi, ein disputas ved Karolinska Institutet over
ofte er mangelfulle. Dei nye organisasjonsfor- avhandlinga ”Factors for successful improvement
mene i helsetenesta gir nye rammer for sjukepleie of Swedish healthcare” (2005). Avhandlinga kon-
og helsefagleg samarbeid, skriv ho, og referer flit- kluderer mellom anna med at det er behov for å
tig til Arne Orvik. Det gjeld og når ho vidare støtte endringsinitiativ med praktisk kunnskap
skriv at: ” Sjukepleiarkompetanse handlar både om forbetringsmetodikk, og at det må takast
om å forstå og å kunne handle i denne nye orga- høgde for konflikten mellom dagleg arbeid og
nisasjonsrøyndomen. Kunnskap om korleis orga- forbetringsarbeid, og det vert antyda ein mot-
nisasjonar fungerer er naudsynt for å kunne sikre stand mot å endre eksisterande, reint faglege
kvaliteten i pasientomsorga, gode arbeidsvilkår forbetringsstrategiar.
for dei tilsette og ein effektiv produksjon av tenes-
ter. Han viser til at klinisk kompetanse er kjerne- Øgar (2006) seier at alle nivå i helsetenesta må
kompetansen i sjukepleia, men at det ikkje er til- forstå, og ta konsekvensen av, at tenestene vert
strekkeleg for å kunne sikre god sjukepleie. skapte i prosessar innafor komplekse system og
Sjukepleiarane må også forstå og handtere sjuke- organisasjonar der resultatet er minst like
pleia sine rammer. Sjukepleiarane treng to typar avhengig av kvaliteten på desse prosessane og
organisatorisk kompetanse for å kunne forstå - og systema, som av den underliggjande kunnska-
handle i - rammene for si yrkesutøving. Dei må pen og teknologien. Vidare seier han at vi må
ha oversyn over organisasjonen som system, og endre holdningar og kulturar, og lære å beskrive
dei må kunne organisere arbeidet sitt (op cit:9). prosessane i helsetenesta, greie å vurdere kvalite-
Han seier vidare at klinisk kompetanse og organi- ten på dei, og om naudsynt endre prosessane.
satorisk kompetanse ikkje er motsetningar, men Han seier at det truleg er snakk om eit paradig-
gjensidig utfyllande kompetanseområde.” meskifte og ein kulturrevolusjon i mange helse-
faglege miljø.”
Eit anna område som er særleg viktig i Kari
Krogh sin analyse er det som er knytt til kvalitet Metode
i tenesta. Ho skriv interessant om endrings- og Vi skal ikkje gå grundig inn på metoden som
forbetringskunnskap og kvalitetsutvikling. Det Krogh har nytta, men vil likevel peike på dei
37
grunnleggjande metodiske aspekta i den meto- I diagrammet på neste side oppsummerer Kari
diske diskusjonen hennar. Av teoretisk litteratur Krogh problemstillingane, teori og spørsmåla ho
har ho fyrst og framst basert seg på Grønmos stilte. Det bør vere av interesse.
Samfunnsvitenskaplige metode frå 2004 og
Steinar Kvale si mykje brukte metodebok Det Kari Krogh presenterer dei innsamla data i ein
kvalitative intervjuet frå 1997. Dette er nok den eigen del av oppgåve. Her tek ho og fram mange
mest nytta metodeboka når det gjeld kvalitative av dei utsegnene som informantane kom med.
intervju. Det er mi eiga erfaring at dei fleste sju- Her hopper vi over dette kapitlet og ser heller på
kepleiarar som forskar, nyttar seg av kvalitative korleis ho i den siste delen av oppgåva analyse-
metodar. Det er alltid viktig å grunngje metode- rer resultata ut frå den teoretiske modellen
valet sitt. Det gjer Krogh når ho viser til (Torodd Strand) ho brukte. Ho analyserer her
Grønmo. Ho skriv at: ” Kvalitative data eignar data ut frå dei fire funksjonsnivåa som Strand
seg for analytisk skildring, når føremålet er å nyttar seg av.
beskrive totale situasjonar. I slike undersøkingar
er det metodiske opplegget prega av fleksibilitet,
Produsentfunksjonen
det kan endrast når nye erfaringar vert hausta
undervegs. Forskaren har nærleik til datakjel- Leiarane skal fungere som leiarar i ein kommu-
dene, noko som også gir høve til relevante tol- nesektor som er meir marknadsorientert, meir
kingar ved at datainnsamlinga kan styrast for å teknologisk avansert og der pasientane har klare
få mest mogleg dekkjande informasjon rettar fastslegne av lover og forskrifter.
(Grønmo 2004:129-132). Samstundes kjem det nye pasientgruppar til og
tenestetilbudet skal individualiserast. Ut frå
Eg har funne at kvantitative data - eller kombi- intervjua meinar Krogh å kunne vise at forbe-
nasjonar av kvalitative og kvantitative data - tringskunnskapen er lite uvikla og at rammevil-
ikkje høver i mi undersøking, då det er ny inn- kåra for både å kunne gjere den vanlege jobben
sikt og meir heilskapleg forståing av eit tema eg og å forbetre jobben er for dårleg. I spørsmål
ønskjer å skaffe meg. Eg har difor valt ei kvalita- knytt til kvalitet meinar ho vidare å kunne vise
tiv tilnærming. Metoden fordrar nærleik til - og at informantane i fyrste rekkje knyter kvalitets-
direkte kontakt med - aktørane, og at eg lever omgrepet til den kliniske kompetansen til perso-
meg inn i dei meiningsytringane som skal ana- nalet og kjerneoppgåvene i tenestene, ikkje til
lyserast. Eg har behov for informantane sine støtteprosessane, som byggjer opp under det kli-
utdjupande synspunkt og deira eiga forståing av niske arbeidet. Ho meinar dette kan tyde på at:
det temaet eg tek opp.” ” … måten statlege styresmakter presenterer
endringar og forbetringskrav på, er uheldig og
Kari Krogh intervjua åtte tenesteleiarar i to kom- lite pedagogisk, men også at slike omgrep frå
munar som hadde vore i leiarstillingar frå eitt til organisasjonsteorien ikkje er vanlege i sjuke-
14 år. Dei var alle leiarar for samansette yrkes- pleia.”
grupper. Både institusjonshelsetenesta og heime-
tenesta var representerte. Kari Krogh byggjer Det er og viktig å merke seg at fleire av infor-
mykje på Kvale sin teori når ho skriv om korleis mantane meiner at dei får lite forståing frå sju-
intevjua var bygde opp, korleis ho analyserte kepleiarane for at leiarane må forholde seg til
resultata, og korleis ho ser på validiteten i studi- statlege føresegner og lokalpolitiske vedtak og
en. avgjersler. Desse observasjonane finn Krogh og
38
Kva sjukepleiefagleg kompetanse trengst for å kunne leie, utvikle og yte

kvalitetstenester i ei endringstid?
A(P) B(A) C(I) D(E)
Organisatorisk perspektiv Organisatorisk perspektiv Organisatorisk perspektiv Organisatorisk perspektiv
på sjukepleiarkompetanse på sjukepleiarkompetanse på sjukepleiarkompetanse på sjukepleiarkompetanse
– sjukepleiarane sitt bidrag – sjukepleiarane sitt bidrag – sjukepleiarane sitt bidrag – individuelle og kollektive
til å yte kliniske kvalitets- til kvalitet i administrasjons- i arbeids- og forbetrings- utviklingsmål, haldningar
tenester og leiingsoppgåver prossar og kompetanse
Kva kompetanse Kva verdi knyter Meiner tenesteleiarane at Meiner tenesteleiarane at sjuke-
meiner tenesteleiarane tenesteleiarane til sjukepleiarane har pleiarane er
er viktig for å kunne sjukepleiarane tileigna seg opptekne av visjonar
yte kvalitetstenester sin kompetanse i leiing tilstrekkeleg kunnskap om og strategiar?
i ei endringstid? styring og administrasjon, prosessuelle I kva grad knyter dei
Kva kunnskapar og altså den type kompetanse arbeidsmåtar? utøving av faget sitt
ferdigheiter legg dei som ikkje direkte vert Har dei noka oppfatning til individuelle og
vekt på hos oppfatta som pleie- og av korleis slik kollektive
sjukepleiarane? omsorgsretta? kunnskap kan utviklingsmål?
tileignast og brukast i
- kor god er din organisasjon - korleis arbeider du med kvalitetsutviklingsarbeidet? - kva konkrete
på å yte kvalitetstenester? administrative oppgåver, strategiprosessar har din
- kva faktorar er viktige for å og kva forståing har - kva sjukepleiarkompetanse organisasjon gjennomført -
yte gode tenester? sjukepleiarane i di avdeling meiner du er viktig for og korleis?
- kor bevisste er sjukepleiarane for rammevilkår, leiing samspelet mellom dei og - kva moglegheiter har du
på statlege direktiv og og styring? deg som leiar? og dine sjukepleiarar til å
retningsliner - og på - kva sjukepleiarkunnskap er - er dine sjukepleiarar bevisste vurdere og forbetre kvaliteten
organisasjonen sine mål? viktig for samspelet mellom på læringsprosessar, på tenestene, i tråd med
- kva er behovet for deg og sjukepleiarane når kommunikasjonog fruktbare statlege strategiar?
organisatorisk kompetanse det gjeld desse oppgåvene? måtar å samarbeide på? - kva kompetanse og eigen-
når det gjeld å produsere - Kva kunnskap meiner du er - er det rom for refleksjon? skapar har dei ”beste”
kvalitetstenester? viktig for å kunne sjå heilskap, - er sjukepleiarane i di og mest initiativrike sjuke-
- kva haldningar har dine byggje system og føreta avdeling meir reflekterete, pleiarane, dei som er
sjukepleiarar til daglege prioriteringar av kritiske og konstruktive enn nyskapande og kreative?
brukarmedverknad? arbeidsoppgåver? andre yrkesgrupper? - kva kunnskap og forståing
- er det rom for å drive med - dokumenterer de avvik, og er viktig for å kunne føreta
systematisk forbetring av brukar de dei bevisst i faglege refleksjonar, endring
arbeidsprosessane i det endrings- og og fornying, og å kunne ha
daglege? læringsprosessar? ”ein raud tråd” i arbeidet sitt?
- kva fokus har du som leiar - kva legg du i omgrepa forbet-
på integrert organisasjons- ring og kvalitetsutvikling?
kunnskap i sjukepleie? - kva meiner DU med sjuke-
pleiefagleg kompetanse?
- er det lettare å leie når du
har sjukepleiarar med
endringsvilje og -kompetanse?
støtte i hos Rita Jakobsen som i si bok hevdar at verket for helsetenesta hos sjukepleiarane, kjem
for å kunne ha makt og kontroll må sjukepleia- det fram av studien.
rane vere trygge på identiteten sin. Sjukeplei-ari-
dentiteten må i denne samanhangen først og Administrasjonsfunksjonen
fremst knytast opp mot at sjukepleiaren har ein
type kompetanse som samfunnet og pasienten Når det gjeld denne funksjonen nemner Krogh
har bruk for. For å få dette til må rammevilkåra mellom anna kor viktig det er med fagleg sam-
betrast både når det gjeld opplæring og ressursar handling med sjukepleiarane om alle leiaropp-
til personalauke, meiner Kari Krogh. Her er og gåver, også adminstrasjons- og styringsarbeidet.
mange utfordringar knytt til kunnskap om lov- Ho legg vekt på at dersom pleie- og omsorgste-
39
nestene skal prioritere kvalitet og byggje på dei kepleiarane er lite bevisste på metodiske arbeids-
forventningane brukarane har, må ansvaret for måtar i kvardagen, også når det gjeld å byggje
alle indre prosessar og oppgåver også liggje på opp system for arbeidsprosessane. Informantane
sjukepleiarane. Informantane til Krogh har alle seier at dei skulle ønskje at sjukepleiarane sine
vore igjennom til dels store omstillingar. Dei arbeidsmåtar kunne ha vore mindre ad hoc-
formidla i intervjua at dei sjølve hadde følt mot- prega/frå vakt til vakt-prega. Dei snakkar om
stand frå dei tilsette og frå eiga faggruppe. Dei ”brannsløkking” som ein vanleg arbeidsmåte på
opplevde at dei hadde blitt stilte i eit dårleg ljos. travle kvardagar. Dette vitnar ikkje om ei vaken
Dei fremheva likevel at når dei tillitsvalde hadde innstilling og ein kultur for å følgje med i den
vore med i prosessane, var tonen og holdningane nye organisasjonsrøyndomen.”
betre. Informantane meinte og at sjukepleiarar
som hadde teke vidareutdanning, hadde betre I diskusjonen om integratorfunksjonen viser
forståing for administrative leiarprosessar. Det Krogh og til Rita Jakobsen som hevdar at pleie-
ligg mange utfordringar når det gjeld kompetan- kulturen er lite forandringsvillig og lite prega av
se om dei kontekstuelle rammene. Her meiner refleksjon over eigen praksis. Når det gjeld
Kari Krogh at det og ligg eit ansvar på kommu- påstandane, som mellom anna Arne Orvik kjem
nen. Ho meinar at kommunen må vere bevisst med i si bok,om at desentraliserte arbeidsformer
kva konsekvensar ein slik kompetansesvikt kan fører til at fagpersonalet tek eit meir heilskapleg
ha, også økonomisk. Kontekstuell kunnskap er ansvar for kvaliteten på pasientomsorga, finn
særleg viktig når det gjeld sakshandsaming og ikkje Krogh dette i sine intervju. Ho meiner
tildeling av tenester, meiner ho. tvert imot at sjukepleieleiarane kan oppleve
ansvaret så tyngjande at det ikkje verkar overko-
Integrasjonsfunksjonen meleg å gå inn i nye tenkjemåtar og endrings-
prosessar.
Ut over dei momenta som Torodd Strand tek
frem som viktige, det å vere rettleiar og hjelpar,
Når det gjeld fokus i tenesta meinar Krogh å vise
peikar Kari Krogh og på kor viktig det er at leia-
at fokus i pleie og omsorgstenestene er pragma-
ren er ein rollemodell for dei tilsette. Her site-
tisk retta mot dei daglege gjeremåla innafor kjer-
rer ho dei svenske leiarguruane Nordstrøm og
neprosessen. Fokuset er enno på den tradisjonel-
Ridderstråle som meinar at utvikling mellom
le, pleiefaglege praksisen. Ut frå dette meinar ho
anna handlar om å leie, trene og inspirere disi-
at leiarane her står overfor store utfordringar.
plar. ”Det er ei leiaroppgåve å utvikle nye leia-
rar!”
Entrepenørfunksjonen
Å ta opp i seg nye tenkjemåter er viktig om leia- Ut frå Strand ligg det her ei viktig oppgåve for
rane skal kunne inspirere andre. Til dette krevst leiaren å skape visjonar, ha strategiske evner og å
det at leiarane og tek på alvor det det er å lese vere kreativ. Kari Krogh meinar at dette ikkje er
statlege og andre offentlege styrings og strategi- naturlege omgrep for hennar informantar. Det
dokument. I intervjua til Krogh kjem det er heller ikkje naturleg for dei leiarane ho har
mellom anna fram at leiarane ikkje er sikre i intervjua å følgje med i utviklingstrekk og tenk-
bruken av forbetringsmetodar og forbetringsar- je i visjoner. Dette handler både om vane og om
beid. Denne manglande kunnskap er og tydeleg manglande ressursar til å skape rom for langsik-
ute i tenestane. tig tenking og refleksjon. Dette er tankevek-
Ho skriv av funna hennar tyder på at : ”… sju- kjande siden leiing i dag i stadig sterkare grad er
40
knytt til det å meistre endringar og skiftande og måten dei arbeider med systematisk kvali-
miljø, og å utnytte nye moglegheiter, meiner ho tetsutvikling og forbetring på.
og viser igjen til Strand. • Undersøkje korleis tenesteleiarane ser på si
eiga rolle og behovet for kompetanse.
Kari Krogh si oppgåve gjev eit godt innblikk i • Finne ut av korleis den ”organisatoriske kon-
nokre av dei utfordringane som leiarar i kom- teksten vert vektlagt i sjukepleiarutdanninga.
munehelsetenesta står overfor. Det sterke foku-
set på endring og endringskompetanse, er og Kari Krogh har med denne oppgåva vist kor vik-
viktig. Ho forankrar synspunkta sine både i tig det er at leiarar forankrer kunnskapen sin om
empiri og teori. Til slutt i oppgåva peiker ho og leiarskap både i teori og empiri. Dette er kunn-
på framtidige utfordringar som bør takast tak i. skapbasert leiarskap. Oppgåva er og viktig fordi
Ho skriv her mellom anna følgjande kan vere ho tek tak i noko av det viktigaste i dagens hel-
interessant å forske på: seteneste, kravet til å heve kompetanse og kva-
• Granske tilhøvet mellom tenesteleiarane i litet innafor ei ramme som er økonomisk
pleie og omsorg sin formelle leiarkompetanse avgrensa.
i Der vi siterer Kari Krogh direkte og ho referer til sidetall i bøker eller tidsskrift blir disse ikkje gjengitt her.
Ledelse, organisasjon og kultur

I sin masteroppgave bygger Kari Krogh i stor
grad på professor Torodd Strands forståelse av
ledelse i organisasjoner. Torodd Strands bok
Ledelse, organisasjon og kultur, som nå foreligger
i nytt opplag og noe utvidet i forhold til utgaven
fra 2001, er en viktig bok for å forstå ledelse
både i private og offentlige virksomheter. I for-
ordet skriver Strand blant annet at hans; ”…
bidra er ikke en ny teori om ledelse, men delvis
et forsøk på oppsummering og delvis en
demonstrasjon av hvordan vi kan se fenomenet
fra mange ulike og interessante synsvinkler.”
Ledelse, organisasjon og kultur

Torodd Strand
Fagbokforlaget
ISBN: 978-82-450-0424-3
41
Fylkespresentasjon
Fokus på
Hedmark
Tekst: KARL-HENRIK NYGAARD
I år feirer NSF i Hedmark sitt 70 års jubileum.

9 og 10. mai inviterer fylkesstyret og fylkesleder
Bente I Aaland, til bred markering. Fylkets store
lederkonferanse åpner markeringen 9. mai i
Elverum. I denne forbindelse setter vi denne
gang fokus på vårt store innlandsfylke. Hva
kjennetegner fylket sett fra et helsepolitisk stå-
sted? Hvilke utfordringer står kommunen over-
for? Hvilke planer foreligger og hva mener NSF?
Litt om Hedmark
Hedmark er landets største jord og skog-
bruksfylke. Det er det tredje største fylket
i landet når det gjelder areal, og utgjør 8,5
% av fastlands-Norges areal.
Hedmark har 188 388 innbyggere og grunnutdanningen ved Hedmark fylkes syke-
spredt bosetning. Omtrent halvparten av pleierskole i Elverum, hadde gitt henne smaken
befolkningen er bosatt i fire av kommune- på mer utdannelse og spesialisering. Deretter
ne på Hedmarken. Fylket har 4, 2 % av gikk turen til Aker sykehus og sosial medisinsk
folketallet i Norge. Det er det fylket i lan- avdeling før hun vendte blikket vestover. Hun
det som har størst andel eldre over 67 år. dro til Kristiansund, ble utdannet intensivsyke-
pleier. Det værbitte vestlandet, vinden og sjøen
som pisker mot land på den vesle byen på Nord-
Bente Irene Aaland
Møre, ble ikke noen blivende sted. Elverum,
Bente Irene Aaland er fylkesleder i NSF venner, innlandslandskapet og klimaet der var
Hedmark. Det har hun vært siden 1998. Da former fristende. Arbeidet som intensivsykepleier
lot Erik Bårdseng, det som tidligere ble kalt var utfordrende og viktig for henne. Hun ville
”Det røde fylket”, sin fylkeslederposisjon for å vite mer og tok videreutdannelse i anestesi i
gjøre tjeneste som NSFs nestleder. Bente fikk sin 1987. Bente er en kvinne som gjerne sier fra.
autorisasjon som sykepleier i 1977. Tre år på Hun vet hva hun vil. Hun er tydelig og har per-
42
spektiver på sitt arbeid ut over den praksis hun Uroen rundt prosessene ved valget, er ikke den
har stått i avdelingene. Da behovet var der for eneste utfordringen som fylkeslederen har stått
nye tillitsvalgte var hun en verdig kandidat. Hun overfor. Her de klart å holde roen i organisasjo-
ble hovedtillitsvalgt på sykehuset i 1993 frem til nen på en fin måte. Det er imidlertid mange
1998. Da fusjonerte sykehusene og hun ble et potensielle situasjoner med uro som ligger foran
naturlig valg da det skulle velges koordinerende dem og som også nå kommer klar til uttrykk.
hovedtillitsvalgt i fylket. En utfordrende syke- Mange medlemmer frykter de omstrukturerings-
husstruktur krevde en hovedtillitsvalgt som situasjoner og nedlegginger som vil kunne
kunne ha helheten for øyet. komme som del av det pågående effektiviserings-
fokuset i sykehusledelsen. Uro er også latent i
Sykehusstrukturen befolkningen som gjerne vil beholde sine lokale
sykehus. Det har blant annet vært markeringer
Bente Irene Aaland mener at helsetjenesten i fyl-
og fakkeltog ved alle sykehus. tilbake.
ket står overfor mange utfordringer. Det gjelder
både i sykehus og kommunehelsetjenesten. Det
Kommunesektoren
ligger utfordringer knyttet til at strukturen til
Helseforetaket Innlandet er komplisert. Her er I likhet med resten av det norske samfunnet står
det totalt 40 inngangsdører. Helseforetaket be- også Hedmark overfor store utfordringer knyttet
står av ni divisjoner. Det er divisjonene Hamar til de demografiske endringene som vi nå aner
(herunder Elverum), Gjøvik, Habilitering og konturene av. Dette gjenspeiler seg også i det
rehabilitering, Lillehammer, Medisinsk service, Bente mener er de viktigste utfordringene; kom-
prehospitale tjenester, psykisk helsevern og divi- binasjonen av avfolkning og en økende gjenn-
sjon Tynset. Herunder er det flere sykehus som omsnittsalder i befolkningen, og tilhørende pro-
ligger spredt i fylkene Hedmark og Oppland. I blemer med å rekruttere fagfolk. Manglende
tillegg betjener flere fagdivisjoner hele foretaket rekruttering av kvalifisert personell er en kjem-
med sine tjenester. I tillegg til de åtte sykehu- peutfordring. Noe av denne utfordringen er
sene, finnes det desentraliserte tjenester innenfor knyttet til budsjettkutt. Problemer et særlig stort
både psykiatri og somatikk. i kommunesektoren. Sykehusene har lettere for å
rekruttere fagfolk og sykepleiere.
Denne spredte strukturen betyr en utfordring
for foretakene, men også for NSF. Helseforeta- Selve tilbudet og strukturen i den eksisterende
ket betyr at det er to fylkesstyrer og to organisa- kommunehelsetjenesten er i seg selv et problem,
sjoner internt i NSF som skal betjene medlem- mener hun. I likhet med mange andre kommu-
mene. Dette mener Bente er en utfordring for ner i Norge, valgte også de fleste kommunene i
medlemsdemokratiet. I forbindelse med valget Hedmark å prioritere omsorgsboliger og rehabili-
av ansatte - representant til sykehusstyret, ble tering av bygninger i forbindelse med handlings-
denne utfordringen tydeliggjort. Hun er imid- plan for eldre som ble satt i gang for nærmere ti
lertid godt fornøyd med at NSF fikk inn sin år siden. Dette har medført at også kommunene
representant i styret. Dette mener hun blant i Hedmark har stor mangel på sykehjemsplasser.
annet skyldes at NSF har klart å tenke politisk Den engasjerte fylkeslederen mener det også er
og helhetlig. Det har vært viktig for NSF å viktig å peke det positive som skjer i kommune-
unngå å fokusere på geografi i denne sammen- ne. Hun trekker her frem blant annet
heng. Presterudsenteret som har en nyåpnet enhet for
demente. For henne står den frem som et viktig
43
og nødvendig eksempel på hvordan ting kan gjø- viktig akkurat nå.

res til beste for både pasienter og samfunn.
Seminaret 9. mai inngår som nevnt i 70 års -
Lederne markeringen til fylkeslaget. Dette er en ellers en
type seminar som NSF Hedmark arrangerer
Bente Irene Aaland skryter av lederne som har
hvert år. Kvalitet i helsesektoren har vært viktig
sykepleierbakgrunn. De står overfor store utfor-
å sette fokus på de siste årene. Bente Irene
dringer knyttet til nedbemanning. Grunnbe-
Aaland forteller at seminarene er høyt verdsatt
manningen er mange steder for lav. Når nedbe-
og at det kommer mange henvendelser om når
manning ut over dette kommer til tillegg, blir
neste seminar skal være. Seminaret 9. mai håper
utfordringene uforholdsmessig store for lederne.
hun skal rekke mange. Vanligvis er det rundt
Det er imidlertid positivt at tilgangen på fagfolk
100 deltakere. Kanskje blir det flere denne gang.
stort sett er god i sykehusene. I kommunene er
Dyktige forelesere som Øyvind Nordbø, pro-
det verre. Her er det stor bruk av ufaglærte. Her
sjektansvarlig for God på fag og ledelse i NSF,
ligger det betydelige utfordringer for både ledere
førsteamanuensis Cathrine Filstad fra BI og før-
og samfunn. Dersom ikke fagkompetansen kan
stelektor Frode Hübertz Haaland fra Høgskolen
styrkes, mener hun at forsvarlighetsnivået i tje-
i Østfold, tror hun vil være trekkplastre som vil
nestene vil bli betydelig svekket.
lokke mange ledere til Elverum 9.mai.
Hovedfokuset vil være på det være ny som leder
God på fag og ledelse
og medarbeider i en organisasjon. Dette er et
Den vanskelige situasjonen knyttet til at bud- tema Bente Irene Aaland lenge har vært opptatt
sjettansvaret og fagansvaret flyttes nedover i av. Hun har mange eksempler på at nye ledere
organisasjonene er også et stor belastning for og også medarbeidere får for liten tid til opplæ-
mange ledere. Når resultatenhetene blir små, vil ring. Selv om opplæringsprogrammene på papi-
ansvaret på den enkelte lokale leders skuldre bli ret kan virke flotte, vil hverdagen gjerne sluke
betydelig større. Dette blir etter hennes mening den nyankomne. Det tar ikke lang tid før den
en uakseptabel situasjon for lederne. De store nyankomne gjerne sitter med et ansvar som ved-
utfordringene for lederne bør gjenspeile seg i det kommende ikke har rukket å bli kjent utfor-
tilbudet som NSF kan gi dem, mener Bente Iren dringene til. Lederne rekker ikke å vokse inn i
Aaland. Hun ønsker bedre nettverk for ledere og lederstillingene. Det er et problem, sier entusias-
aller helst vil hun ha en egen faggruppe også i tisk fylkesleder.
Hedmark. Hun trenger tilbakemeldinger fra
lederne og mener at lederne selv vil ha stort Hun håper at så mange som mulig finner veien
utbytte ved å knytte seg nærmere til NSF som til Elverum 9. mai. Her er alle ledere velkom-
organisasjon. Opplandsgruppen av LSL er etter men. Her er du like velkommene uansett hvor i
hennes mening et lysende og godt eksempel på landet du kommer fra. Det koster 350,- for å
hvordan det kan gjøres. Hun håper at det skal delta. Det dekker lunsjen. Resten dekker NSF.
være mulig på få på beina en lokalegruppe av Nå gjelder å mobilisere lederne til å komme på
LSL også i Hedmark. Erfaringene som Oppland banen og bli enda dyktigere. Hun roser NSFs
har bør kunne være overførbare også til nabofyl- prosjekt God på fag og ledelse og ser med spen-
ket. Hun ser derfor frem til samlingen 9. mai der ning frem til det de to nettverksgruppene som er
blant annet kasserer i LSL Eli Linnerud vil ori- dannet kan gi av kompetanse og entusiasme til
entere om hvorfor landsgruppen for ledere er så helsevesenet i Hedmark.
44
Politikk
Norsk helsetjeneste –
verdens beste krise? i
Av PETTER ØGAR, fylkeslege i Sogn og Fjordane

Foto: KARL-HENRIK NYGAARD
Norsk helsetjeneste er internasjonalt rangert blant verdens beste. I bildet som skapes av den samme tjenesten
i det offentlige rom, er det en tjeneste i krise der tilbud bygges ned, feil florerer og mange pasientgrupper ikke
får det tilbudet de burde ha. Dette paradokset er i ferd med å ta kvelertak på hele tjenesten uten at noen ser
ut til å være i stand til å motvirke det. Hva er det vi er vitne til, og kan vi gjøre noe med det?
I OECDs siste rangering av ulike lands helsetje- annet samhandling, og det å skape tryggere tje-
nester er Norge i verdenstoppen. Det gjelder nester. Vi er ikke gode nok til å bruke de best
også ressursbruken. Ifølge tall fra OECD har vi i dokumenterte behandlingsmetodene, og vi er
Norge i løpet av de siste ti årene doblet utgiftene for lite kritiske i bruken av metoder uten doku-
til helsevesenet. Det har aldri vært behandlet mentert effekt. Systematisk kvalitetsforbedrings-
flere pasienter enn i dag, og det er en grad av arbeid foregår i altfor liten grad, noe
likeverdighet for hele befolkningen i tilgjengelig- Helsetilsynets tilsyn dokumenterer, og det er
heten til helsetjenester av god medisinskfaglig fortsatt pasientgrupper som ikke får det tilbudet
kvalitet som i svært få andre land. de burde få.
Samtidig har sykehusene akkumulert store Men en større utfordring enn de ovenfor nevn-
underskudd og må kutte i tilbud – selv om ram- te, er at behandlingsmulighetene moderne
mene er blitt større år for år. Universitetssyke- medisin og teknologi har frembrakt overgår de
huset i Nord-Norge vurderer å innføre det de økonomiske og menneskelige ressursene vi har
kaller fire dagers uke. I en flom av reportasjer og til rådighet, og at dette misforholdet er økende.
leserinnlegg skrives det om rasering av tilbud, Som om dette ikke er nok, er det en enda større
feilbehandlinger og brukergrupper som ikke får utfordring at kravene og forventningene våre
det tilbudet de burde ha. Hvordan kan dette ha også overgår hva som er medisinsk mulig, og de
seg? Hva er egentlig situasjonen? ser ut til å øke enda raskere. Det kan synes som
det moderne menneske har store vansker med å
Den faktiske situasjonen er at helsetjenesten i akseptere at sykdom, lidelse og død er en uatskil-
Norge trolig er blant verdens beste, selv om lelig del av livet.
dokumentasjonen på dette er langt dårligere enn
ønskelig. Men situasjonen er også at vi har bety- Når vi vet at kvalitetsopplevelsen handler om
delige kvalitetsutfordringer knyttet til blant forholdet mellom hva vi forventer og hva vi fak-
45
ven. Med unntak av ett sykehus er det ikke sam-

svar mellom de oppgavene sykehusene skal løse
og ressursene de får. Tre av fire ansatte som ble
intervjuet, mener arbeidet er psykisk belastende
og sykefraværet er på hele 9,1 %.
I en type virksomhet og i en situasjon der god

ledelse er avgjørende for å lykkes, opplever vi at
31 direktører har blitt sparket eller selv har sagt
opp siden sykehusreformen ble innført i 2002.
Mer enn hvert tredje helseforetak har hatt tre
eller flere toppsjefer på fire og et halvt år. Alle
lederne som har sluttet var sikkert ikke så gode
som de burde være, men det kan ikke gjelde alle.
For dette handler ikke om udugelige toppledere
plukket ut av udugelige hodejegerfirmaer. Det
handler om et system med alvorlige sykdoms-
tegn der vi er vitne til et svarteperspill der noen
må ta ansvaret for at umulige krav og forvent-
ninger ikke blir innfridd. Det handler om et sys-
tem som i utilstrekkelig grad er i stand til å
gjennomføre kontroversielle beslutninger, og
der altfor mye energi og ressurser brukes på ”kri-
sehåndtering” i stedet for på pasientene og
Petter Øgar
utviklende kvalitetsarbeid.
tisk får, er det lett å forstå den negative kvalitets- Hva kan vi gjøre for å bedre situasjonen? Når vi
opplevelsen av helsetjenesten. Mange vil hevde så opplagt har et systemproblem hjelper det i
at den eneste reelle krisen i helsetjenesten i hvert fall ikke å rope at den enkelte leder og hel-
Norge i dag er forventningskrisen, men den er searbeider må ta seg sammen og jobbe hardere.
til gjengjeld alvorlig, ødeleggende og tilsynela- Som Arbeidstilsynets undersøkelse viser, jobber
tende uhåndterlig. de allerede slik at det for mange går på deres
egen helse løs.
En paradoksal illustrasjon av situasjonen er at
helsetjenesten, med unntak av et par pasient- Mange hevder at større bevilgninger er svaret, og
grupper, oppfattes å være dårligere av de som mer penger vil hjelpe, men bare en liten stund –
ikke har brukt den enn av de som faktisk har som å tisse i buksa for å holde varmen. Hvor
vært pasienter. Langt alvorligere er det hva situ- mye penger vi skal bruke på helsetjenesten er et
asjonen gjør med helsetjenesten og de som politisk spørsmål, men forventningskrisen er så
arbeider der. Arbeidstilsynets landsomfattende stor at den ikke går an å bevilge seg ut av. Det er
undersøkelse God vakt i 2005 avdekker alvorlige også to problematiske sider ved å øke ressursene
arbeidsmiljøproblemer. Samtlige av de 27 til helsetjenesten vesentlig utover dagens nivå.
undersøkte sykehusene bryter arbeidsmiljølo- Det ene er at mer ressurser til helsetjenesten vil
46
gå ut over andre samfunnssektorer, samfunns- rikspolitikerne. En åpen drøfting av hva som er

sektorer som kanskje bidrar vel så mye til folke- realistiske forventninger er ikke bare relevant for
helsa som helsetjenesten. Det andre er hvor mye kvalitetsopplevelsen, men er også en nødvendig
penger vi i anstendighetens kan navn bruke på forutsetning for å få til nødvendige prioritering-
egne helsetjenester mens befolkningen i mange er i helsetjenesten.
andre land ikke har tilgang til de mest grunnleg-
gende helsetjenester. Gjennom de to Lønning-utvalgene (NOU
1987: 23 og NOU 1997: 18) ble vi verdensmes-
Den eneste varige løsningen på problemet er å tere i teoretisk prioritering, men langt på vei ble
justere forventningene til et realistisk nivå og det et mesterskap i idrettsøvelsen tilløp uten
handle deretter. Dette er en særdeles vanskelig hopp. Nå må vi hoppe. Det forutsetter leder-
øvelse fordi vi både må respektere pasientenes og skap og solidaritet på alle nivåer, men uten et
pårørendes rett til å kjempe for seg og sin tilgang bredt tverrpolitisk lederskap fra Stortinget, for
til de beste helsetjenester som finnes, samtidig eksempel i form av et helsepolitisk forlik og
som fellesskapet må sette grenser på grunnlag av handlingsregel, der våre fremste folkevalgte sier
politisk bestemte prioriteringskriterier og til- noe om norsk helsetjenestes grenser og står for
gjengelige ressurser. dette i praktisk handling, er det lite håp om å
lykkes. Det blir en tøff øvelse, men dersom vi
Vi har i altfor liten grad fokusert på hvordan virkelig mener noe med kvalitet og prioritering,
forventningene skapes, og hva som er realistiske kommer vi ikke utenom.
forventninger. Problemstillingen må settes på
dagsorden, og de viktigste forventningsskaperne
er helsepersonell selv, i første rekke legene, og i Tidligere publisert i Dagens Medisin
UTGIVELSESPLAN FOR SYKEPLEIELEDEREN 2007

Ugivelse Annonsefrist Frist for innlegg
nr. 1, 2007: 1.april 1. mars, 15. februar

nr. 2 2007: 1. juli 1. juni 15. mai
nr. 3 2007: 1. sept. 1. juli 15. juni
nr. 4 2007: 1. desember 1. november 15. oktober
Forespørsler om annonsepriser, innlegg etc. rettes til redaktør Karl-Henrik Nygaard, 55 90 39 27 eller
e-mail: karl.henrik.nygaard@sykepleierforbundet.no
ABONNEMENT PRISER 2007

Kr. 500 for institusjoner Kr. 385 for private Kr. 200 for studenter
47
Psykologi
Omfattende om kognitiv psykologi

Sammen med psykologen Tore Helstrup ga Geir Informasjonsprosessering
Kaufmann denne grunnboken om kognitiv psykolo- Vår kognitive evne er knyttet til vår evne til å hånd-
gi i 2000. Den er å regne som et norsk standardverk tere informasjon. Dette kalles informasjonsprosesse-
innen området og bør ha interesse for sykepleiere ring. Begrepet er knyttet til den terminologien som
med lederansvar og som ønsker å skaffe seg dypere brukes når det gjelder behandling av data i computere
innsikt i de kognitive læringsprosesser hos enkeltindi- og informasjonsvitenskap. I informasjonshåndtering-
vider. Det har skjedd mye innen naturvitenskap og en snakkes det gjerne om tre nært forbundne faser;
psykologi siden 2008. De grunnleggende perspekti- inntak av informasjon (input), bearbeiding av infor-
ver som Kaufmann og Helstrup her tar opp, er nok masjon (prosessering) og uttak av informasjon (out-
likevel fortsatt gjeldende. put). I boken diskuteres informa-
Innledningsvis setter de den sjonsstrømmen i forhold til ner-
kognitive psykologien inn i en vesystem, informasjonsprosesso-
bred historisk sammenheng. De rer, kortidshukommelse og lang-
definerer psykologi som studiet tidshukommelse. Spørsmålet om
av mentale prosesser og atferd. det er hjernen eller datamaskinen
De peker på at fokuset har som skal være modell reises. Her
endret seg fra se på begreper om blir det konkludert med at det er
mentale størrelser som instru- et nært forhold mellom kognitiv
menter for å predikere atferd til psykologi, kognitiv vitenskap og
nå å se individers atferd som et kognitiv nevropsykologi. Boken
middel for å forstå de bakenfor- går nærmere inn på sentrale
liggende mentale prosesser og begreper og distinksjoner i infor-
strukturer. Disse antas å være Geir Kaufmann masjonspsykologien. Vi får også
årsaker til atferden og forklaring- presentert en analysemodell de
en på individets handlinger. De betegner dette som har brukt i sin forskning.
en faglig revolusjon i den psykologiske vitenskapen.
Leseren presenteres for naturvitenskapelige metoder, Den kaufmanske og
men det pekes også på at naturvitenskapelig forsk- helstrupske analysemodell
ning ikke er egnet til å besvare alle psykologiske vik- Det gis en oversikt over de to dimensjonene som her
tige og interessante spørsmål. Det stilles store krav til brukes for å forstå menneskets kognitive dimensjon.
den psykologiske forskeren om å velge metoder som Den vertikale dimensjonen har de gitt navnet komp-
passer i forhold til de spørsmål man ønsker svar på. leksitetsdimensjonen. De understreker at det er viktig
Spørsmålene bestemmer metoden. Det blir pekt på at å ha klart for seg at de ulike psykologiske delproses-
å velge rett metode definerer graden av psykologisk sene ikke nødvendigvis følger etter hverandre, men
kompetanse hos forskeren. Det tverrfaglige perspekti- kan foregå parallelt og samtidig på ulike kompleksi-
vet fremheves også. Det blir pekt på at kognitive for- tetsnivå. De har videre delt den inn i fire mindre
hold gjerne faller sammen med biologiske, medisin- dimensjoner som de har kalt bearbeidingsgrad, kon-
ske, sosiologiske, juridiske, filologiske og filosofiske troll og ressursbruk. Disse gis en omfattende omtale.
forhold. Kombinerte tilnærminger blir derfor nød- Den horisontale dimensjonen (tilnærmingsdimensjo-
vendige. Det legges stor vekt på etiske retningslinjer nen) handler om de metodiske tilnærmingene de bru-
innen forskningen og at forsøkspersonen skal kunne ker i boken. Det er kognitiv laboratoriepsykologi,
lære noe om seg selv i løpet av den prosessen vedkom- kognitive modellering, kognitive nevropsykologi og
mende har gått igjennom. økologisk kognitiv psykologi.
48
Det vil føre for langt å gå grundig inn på alle disse beslutning finnes og hva som er hovedingrediensene i
modellene her. Noen skal imidlertid nevnes. denne innflytelsesrike teorien. Det blir blant annet
pekt på hva en rekke forskere mener er grunnpilarene
En økologisk modell i rasjonalitet. Seks pilarer trekkes frem. Det er:
Selv om det individuelle og funksjonelle står i fokus, 1. Rangering av alternativer. Det betyr at rasjonelle
blir emnet opp tatt opp ut fra en økologisk synsvinkel. beslutningstakere må være i stand til å sammenlikne
Her settes en økologisk modell for det å kjenne igjen og rangere et hvilket som helst sett av to alternativer.
ulike mønstre opp mot det som betegnes som kon-
struktivistisk teori. Det kalles en konstruktivistisk teori 2. Dominans. Her legges det vekt på at aktørene ikke
fordi man her tenker at persepsjon forgår ved aktiv må velge strategier som er «dominert» av andre strate-
konstruksjon. Persepsjonsprosessen handler da om at gier. Det blir skilt mellom svakt dominante og sterkt
alle de informasjonsbitene som forefinnes, settes sam- dominante strategier: Svakt dominante strategier gir
men til en best mulig løsning. Gjenkjenningen blir bedre utfall på minst ett kriterium og er lik på alle
således et resultat av en konstruksjonsprosess der de andre nyttekriterier. Sterkt dominante strategier gir
ulike delene danner basis for en oppbygging av en figur bedre utkomme på alle nyttekriterier sammenliknet
som så kjennes igjen. En økologisk tilnærming står i med en annen strategi.
motsetning til dette. De skriver at:” Sett fra dette per-
spektivet trenger ikke organismen ”konstruere” sin ver- 3. Kansellering. Med kanselering mener Helstrup og
den. Organismen plukker opp den relevante informa- Kaufmann at dersom to risikable alternativer gir like
sjonen direkte. All informasjon organismen trenger for sannsynlige utfall blant mulige konsekvenser, skal
sin eksistens, ligger i omgivelsene.” Dette økologiske nytteverdien for disse utfallene ignoreres. Valget må
perspektivet settes inn i en evolusjonsmessig sammen- kun baseres på utfall som er forskjellige.
heng. En rekke økologisk orienterte studier nevnes
både i dette kapitlet og i de fleste øvrige kapitler. 4. Transitivitet. Her blir det vist til eksemplet om at
hvis en beslutningstaker foretrekker A fremfor B og B
Rasjonelle beslutningsprosesser fremfor C, må han foretrekke A fremfor C.
Rasjonelle beslutningsprosesser kjenner vi godt igjen
fra den rasjonell-analytiske problemløsningsprosessen. 5. Kontinuitet. Her skriver de at: ” En beslutningsta-
Her tenker man seg at man går frem i strengt ordnet ker skal alltid foretrekke et veddemål mellom et beste
form. Vi kjenner modellen igjen fra sykepleieproses- og verste utfall, fremfor et sikkert mellomutfall, hvor
sen, kvalitetsprosesser som Dermings sirkel og rasjo- oddsene for det beste utfallet er gode nok. Dette vil
nelle etiske vurderingsmetoder. for eksempel si at dersom man har valget mellom en
Om vi deler sirkelen inn i åtte og følger klokkens ret- gevinst på 1000 kroner og fullstendig tap, fremfor en
ning vil den da se slik ut: sikker gevinst på 100 kroner, skal en velge veddemå-
1. Problemet identifiseres. let dersom odds for fullstendig tap er
2. Problemet defineres. /1,100,000,000,000,000,000,000,000,0000…
3. Prebeslutning (å bestemme seg for hvordan man
vil løse problemet. 6. Invarians. Med dette begrepet menes det at en
Gjøre det selv? Delegere det til andre? Trekke inn rasjonell beslutningstaker ikke skal la seg påvirke av
hele gruppen? etc.) måten alternativene presenteres på.
4. Generere alternativer
5. Evaluere alternativer I den grundige diskusjonen om mulig rasjonalitet i
6. Gjøre valg. beslutninger stilles det spørsmål ved om en slik rasjo-
7. Løsning implementeres. nell modell er mulig og om den er mulig til alle tider
8. Oppfølging. og i alle situasjoner. Den forutsetter jo at en person
må kunne vurdere risiko på en rasjonell måte, for å
Helstrup og Kaufmann diskuterer om den ideelle kunne foreta en rasjonell bedømmelse og ta rasjonelle
49
beslutninger. Slik er det jo ikke mener de og skriver: Den ”mekanistiske” tilnærmingen som de har gitt
”Psykologisk forskning viser imidlertid at opplevelse betegnelsen ny-funksjonalisme, ballanseres noe når
av risiko kan være høyst subjektiv og ofte meget irra- det trekker inn det de kaller et makrodeterministisk
sjonell.” perspektiv. Det er også tilløp til den slik helhetlig ori-
entering nå de spør hvor det blir av personen. De skri-
Kreativitet ver blant annet: ”I samsvar med tradisjonen som har
Et kapitel har tittelen: hvor kommer de kreative ideene utviklet seg innenfor området kunstig intelligens sam-
fra? Her innledes det med å peke på tre ulike former stemmer vi i at det gir mening å si at maskiner på
for tenking; rasjonell-analytisk, heuristisk-intuitiv og dette analysenivået kan «tenke» (Boden 1987, 1988).
kreativ-innovativ. Den kreativ- innovative defineres Vårt mentale liv (mind) består av en rekke mekanis-
som anti-logisk, nedenfra - opp, persistent, reversert mer for informasjonsprosessering. Disse mekanis-
og bisosiativ. Jeg viser her til Sykepleielederen nr. 2 mene kan studeres og forstas som separate mekanis-
2006 der vi ga en grundig omtale av Om kreativitet mer. Noen har å gjøre med mottak av informasjon,
som Geir Kaufmann ga ut tidligere i år. Kapitlet her andre med kortvarig lagring, atter andre med lengre
har mye av de samme perspektivene og viser til noe av lagring, og så videre. I analysen av slike mekanismer
den samme forskningen som i den nevnte boken. er det ikke nødvendig å ta hensyn til personplanet.
Sosial kognisjon omtales grundig etter at forfatterne Heller ikke tar vi hensyn til informasjonens personli-
har tatt for seg mye av den kunnskap forskningen har ge betydning. Det er de basale og allmenne mekanis-
om personlig kognisjon. I kapitlet om personlig kogni- mene for prosessering av informasjon vi er ute etter.
sjon ble det vist at det en tendens innen både klassisk Mennesket er neppe alene om å kunne prosessere
intelligenspsykologi og moderne kognitiv personlig- informasjon. Den kunnskapen vi kan vinne om kog-
hetspsykologi, til å gå ut over de tradisjonelle og indi- nisjon på mikroplanet er trolig generell for alle infor-
vidualistiske rammene. Det er nå en tendens til å stu- masjonsprosesseringssystemer – menneskelige som
dere individers kognitive evner, disposisjoner og skje- ikke menneskelige.”
ma i praktiske, sosiale hverdagsaktiviteter. Det er Forfatterne har også interessante diskusjoner om
denne sosiale settingen som blir behandlet til slutt i Dette er en fagbok som stiller relativt store krav til
boken. lesere. Jeg synes den til tider var vel språklig tung å
lese, men samtidig stimulerende i innhold og form.
Kognitiv psykologi er en lærebok og sterkt preget av det Begrepene er stort sett godt forklart. Siden forlaget
psykologiske fagspråket. Den er på mange måter tek- mener at boken bør være av interesse for alle som
nisk i formen. Som en allmenn leser med grunnfag i ønsker å få et innblikk i de mest sentrale nyutvikling-
psykologi og noen tiårs interesse for både filosofi og ene innen moderne psykologi, burde den vært igjen-
naturvitenskap må jeg ofte knipe meg selv i armen og nom en skikkelig språkvask. Jeg kjenner imidlertid
minne meg på at dette handler om mennesker og ikke ikke til andre norske fagbøker som går så dypt inn i
maskiner. Noe som nok henger nært sammen med de problemstillingene som her berøres.
analysemodeller som forfatterne er opptatt av og bru-
ker. Dette er da også, heldigvis, et tema Helstrup og
Kaufmann også tar opp når de skriver om fra mikro-
determinisme til makrodeterminisme. Selv har de i
boken et i hovedsak mikrodeterministisk perspektiv.
De isolerer i hovedsak de ulike kognitive prosesser fra Kognitiv psykologi
hverandre, men peker samtidig på at de vet at dette Tore Helstrup og Geir Kaufmann
blir for snevert om menneskets samlede kognitive Fagbokforlaget 2000
evne skal kunne forstås. Dette er jo den gamle disku- 444 sider
sjonen om mennesket kan forstås som summen av ISBN 82-7674-288-2
delene heller enn ut fra en helhet der samspillet og
integreringen i det menneskelige fellesskapet er viktig.
50
Arrangementer
LANDSGRUPPEN AV SYKEPLEIELEDERE
40 år
Inviterer til
JUBILEUMSKONFERANSE
10.-12. september
SAS RADISSON, ROYAL GARDEN
TRONDHEIM
Utfordringer i helse- og omsorgstjenesten

fra stykkevis og delt til sømløst og helt
Målgruppe:
ledere på alle nivå i både offentlig og privat sektor
og andre interesserte.
51
MANDAG 10. SEPTEMBER Kl. 1300 -1400

LUNSJ
kl. 0900-1000 Kl. 1400- 1500
Ankomst og registrering. Kaffe og rundstykker Myndiggjorte ledere er myndiggjørende ledere
kl. 1000-1030 - det handler om menneskesyn, verdier, trivsel og
Velkommen til Trondhjem ved ordfører Rita Ottervik effektivitet.
Åpning av seminaret ved Linda Warelius, leder av NSF LSL Foreleser: ”Samlivsviter” David Kvebæk
kl. 1030- 1300 Kl. 1500 -1600
Morgendagens helsetjeneste- hvilke utfordringer står vi Besøk i fag- og produktutstillingen. Kaffe med bite’ti
overfor? Kl. 1600 -1645
Organisering og ledelse for å møte framtidens krav Myndiggjort mennesker
Samordning og samhandling - hvordan gjør vi det? - der livet leves og samarbeidet fungerer
Innleder: Kommunaldir.Tor Åm, Trondheim kommune Foreleser: ”Samlivsviter” David Kvebæk
kl. 1300- 1400 Kl. 1645 - 1700
LUNSJ Avslutning
kl. 1400 -1500 Kl. 1900
”Med hodet over vannet eller vann over hodet” Aperitiff og nettverksbygging
lederens hverdag Kl. 2000
Foreleser: Seksjonsleder Anders Vege, GRUK Jubileumsmiddag
kl.1500- 1545
Hva skal til for at sykepleielederen fortsatt skal være ONSDAG 12. SEPTEMBER
modig- tydelig- stolt og sterk? Kl. 0900 - 0915
- hvilke planer og strategier har NSF? Vel møtt til en ny dag – kulturelt innslag
Innlegg: Fagsjef i NSF, Mette Ramstad Dønåsen Kl. 0915 - 0945
Kl. 1545 -1600 Min lederhverdag
Avslutning - utfordringer, muligheter, forventninger og valg
Kl. 1700- 2000 - dette er jeg spesielt stolt over å ha fått til
Generalforsamling NSFLSL kaffeservering Foreleser:
Kl.2000 Kl. 0945 - 1115
Middag for deltagere med helpensjon Den troverdige lederen
hva er ledelse?
TIRSDAG 11. SEPTEMBER hvordan finne ”leia” i en hektisk hverdag?
Kl. 0900 - 0915 idealisme og realisme
Vel møtt til en ny dag – kulturelt innslag mellom tillit og kontroll
Kl. 0915 - 1100 Foreleser: Første amanuensis ved Diakonhjemmets
Samspill mellom nivåene- med pasienten i fokus høgskole, avd. for videre- og etterutdanning, Einar
”Fra stykkevis til helt- et helhetlig helsevesen uten Aadland
skranker” Kl. 1115- 1230
Samarbeidsprosjekt mellom Sørlandet sykehus HF, Besøk i fag- og produktutstillingen. Kaffe med bite’ti
Arendal og Kristiansand kommune Kl. 1230- 1330
Foreleser: Representant fra prosjektgruppa Er det fortsatt meningsfylt det vi gjør?
Samhandling og kompetanseoverføring mellom 10 syke- fokus på det som er inne i hjertet hvilke verdier legger vi
hjem i Oslo kommune og Ullevål universitetssykehus til grunn for vår praksis som ledere?
Foreleser: Seksjonsoversykepleier Arne Mæhlum, Foreleser: Første amanuensis ved Diakonhjemmets høg-
Ullevål universitetssykehus skole, avd. for videre- og etterutdanning, Einar Aadland
Kl. 1100 - 1200 Kl. 1330- 1345
Besøk i fag- og produktutstillingen. Kaffe/ te og frukt Oppsummering og avsluttning
Kl. 1200 - 1300 Kl. 1345
Elektronisk samhandling- som gir gevinst både til pasi- Lunsj og avreise
ent og helsepersonell elin- K prosjektet elektronisk
pasientjournal
Foreleser: Prosjektleder Sissel Skarsgaard, elin K
52
Konferansen er søkt godkjent meritterende med 12 timer til klinisk spesialist i sykepleie
og spesialsykepleier
Utsjekk fra hotellet kl.12.00 avreisedagen.
Evt. spørsmål rettes til : kurs@sykepleierforbundet.no
Obs! Første påmeldingsfrist 11. juni 2007
Programmet med link til påmelding vil du fra uke 15 finne på

Landsgruppens hjemmeside: www.sykepleierforbundet.no/sykepleieledere og på
NSFs konferanseside: www.sykepleierforbundet.no/konferanser
Presentasjon av forelesere vil du også etter hvert finne på på samme sted.
VELKOMMEN !
PÅMELDING TIL LANDSGRUPPEN AV

SYKEPLEIERLEDERES KONFERANSE I TRONDHEIM
10. - 12. SEPTEMBER 2007
Påmelding skjer via

www.sykepleierforbundet.no/konferanser
DELTAKERAVGIFT VED PÅMELDING TIL 11. JUNI KR. 3800,- FOR MEDLEMMER I NSFLSL
Innkluderer lunsj alle 3 dager og kaffepauser
KR. 4250,- FOR ANDRE
DELTAKERAVGIFT VED PÅMELDING FRA 12. JUNI KR. 4250,- FOR MEDLEMMER I NSFLSL
Innkluderer lunsj alle 3 dager og kaffepauser
KR. 4850,- FOR ANDRE
HOTELL m/frokost KR. 995,- ENKELTROM pr. døgn
HOTELL m/frokost KR. 1205,- DOBBELTROM pr. rom pr. døgn
JUBILEUMSMIDDAG KR. 400,- 3 RETTERS MIDDAG M/ 2 GLASS DRIKKE
Konferansen er søkt godkjent meritterende med 12 timer til klinisk spesialist i sykepleie og spesialsykepleier
Utsjekk fra hotellet kl.12.00 avreisedagen.
Evt. spørsmål rettes til: kurs@sykepleierforbundet.no
Obs! Seminaravgiften øker fra 12. juni 2007
Programmet med link til påmelding vil du finne på

Landsgruppens hjemmeside: www.sykepleierforbundet.no/sykepleieledere og på
NSFs konferanseside: www.sykepleierforbundet.no/konferanser
Presentasjon av forelesere vil du også etter hvert finne på på samme sted.
VELKOMMEN !
53
FORELESERE PÅ SEMINARET

," "$$ , +$# $ *$ - .#$$ ($#$ $ ( ,$# #/ (
&*",$ /(+## 0$# * (-# *$#+# '#0$ 0$ &$"$()$ $($
&*# * , #0 $#$ 0 "$$ +# - '1($ +#$'($ ,#*
&*# * , '& "$ 0 '# $
''/ "#$,(1#$ &# *# +# *$## $( ." "$00 0 0 (!# 0 * +1"0$ $ '#-$#2
3)$''$()$ $($#
!,$&)$'()$ $($#
3$"$()$ $($#% &$#/ $# +!($#.% $#0($#.% .!,(#, !,$."$$()$ $($% * 0$#,.'#0 &
+("$0$ 0 "$0$()$ $($
/'#0
$&4"($# 0()$ $($#
"$ ()$ $($# +# .$# $# *$# -#
,$ .."5# 0
0$ (# +# +/ ,) &$''$

(($# "/ ) $ +1#($ 0$ ," ($'
6 $ &$ *$# * $(% $""$# * *$# &$(7 "$$#$ &*$#0% 4$"!$ /(+# $( (-($ '
8 $,) +# ,*"($(/(*," 0 ) "( ,/ ,.$ ($# +# &$"$()$ $($ &#

"$$
$.$,(
(*," 0 +$""$,.
*"($(

$# &# 4,0#/ ' !,$."$$#

3# *$#$/( 0 ' (#) 0 0)$ +1#( /",$ "$$#/(*," 0.#0#'
54
FORELESERE PÅ SEMINARET

!

! "
#

$%& $

"#

%

"
#

'
#

'

#
# ' '

(#%
1 -$ &# -# +#(( $(($# $ ( /( 0 ' !,$."$$#% 4-$ ' /(1*$ $ !,$."$$#%
"$$#("" 0$# 0 *$#$/( 0 3/ &# 4,0#/ ' ,#$+(!,$."$$#% 0 &/ &# (/$#( *$ ((/((
+# !,$."$$*($ ,. 0 &# $ '($#0# &$"$' (#) +# *$#($($( "
"0$#$ &# 1 -$ 0- *5#( )$+!,$."$$# *$ $ (#"!,$&/$( ,$#&/ 9 - &/
*$#($(!,$&/:
' )$+ +# &$"$ 0 +0."(,, " $( +)$#$ (1#($ +0+#4/ % 0 $( (1#($ +0+#4/ $( $ +# $
(("0$ &$"$+#$(,$ $% +-# 1 -$ (# "$ 0 (" - *5#$ $",(0 &*# &$"$()$ $($ $ ,"
*$#$/(*,"$ +#$'($
8 $0 0"$$# '$0 (" - ( +(( .- ..0*$ $ $0 1 ,$# - 4!00$ *$#$ .- $( 0$ #4$$( ' $# 0)#(
("0$#$ $0 $# (!$"0 4$&*$( +# $( ($#,( +,/ .- !,$."$$ ' +0 !,$."$$()$ $($ &# $
*,(0 '+/ '$0 +/ ,) ' ,#$*$# ( *-# ,'.$( $ &# $ &1! $#,)$ $"$ 0 ((/
&# /(+##$( ! +0)$+ (" - $ '%

&* ' ," (" +# ( !,$."$$"$$#$ +#((( ," *5#$ "
((
'
." $# 0
(#($0$# &# +&( $(($
Presentasjon av prosjekter som har samspill mellom nivåene og som har pasientene i fokus
Arne Mæhlum Sissel Skarsgaard David Kvebæk
Einar Aadland. Førsteamanuensis ved Diakonhjemmets Høgskole
Skal både før og etter lunsj den siste dagen holde oss i ånde med
spennende forelesinger om:
#

#

$ %

$ &

! '

" () # ( * +,,- (

( .//0
1

#

55
”GOD PÅ FAG OG LEDELSE”

- Nettverkskonferanser 2007
NSFs satsing for å st yrke lederkompetanse og nett verk for sykepleiere med lederans var
videreføres i 2007 med to dagers regionale ledersamlinger. Samtlige NSF medlemmer i lederstillinger
inviteres til å delta på nett verkskonferansene. Hov edfokus vil være på ledelse a v
kvalitetsforbedring i helsetjenesten.
Program
Seksjon for kvalitetsutvikling (GRUK), Kunnskapssenteret og
NSF har nå i tett samarbeid utviklet programmet for
konferansene som inneholder:
• Overordnede føringer for kvalitetsforbedring i

helsetjenesten.
• Kunnskapsbasert praksis – hva, hvorfor og hvordan?
• Brukermedvirkning som ideologi og rettighet.
• Helhet og samhandling – hvordan bedre pasientflyt
gjennom systemene?
• Hvordan komme i gang med konkret
forbedringsarbeid?
• Prosessforbedring
• Mikroteam som grunnpilar i kontinuerlig
forbedringsarbeid.
• Internett som hjelpemiddel i praktisk
forbedringsarbeid.
• Hvordan vite om endringer er forbedringer?
• ..det krever mot og ledelse…
Konferansene holdes på følgene steder:

23. - 24. mai Hotel Britannia, Trondheim
6. - 7. juni Clarion Hotell Bryggen, Tromsø
29. - 30. august Scandic Bergen City
26. - 27. september Quality Hotell & Resort Skjærgården,Langesund
24. - 25. oktober Nye Thon Hotel Oslo Airport Gardermoen
Påmelding skjer via NSF sine nettsider: www.sykepleierforbundet.no/konferanser
Spørsmål i forbindelse med påmelding: kurs@sykepleierforbundet.no
Øvrige spørsmål rettes til: Kristin.Veisten@sykepleierforbundet.no
Kurset er godkjent av NSF som meritterende for godkjenning til klinisk spesialist i
sykepleie/spesialsykepleie med totalt 12 timer.
56
Arrangementer
Norsk Sykepleierforbundet i Østfold.

Lederkonferanse 11. mai
Arrangmenter Et helsefremmende arbeidsmiljø med rett
for sykepleieledere person på rett plass
Årets lederkonferanse går av stabelen 11. mai på
Nedenfor finner du informasjon om arrangmen-
Quality Hotell og badeland, Sarpsborg.
ter som arrangeres av ulike fylkeslag i NSF. For
Det vil bli satt fokus på betydningen av gode turnuser
ytterligere informasjon viser vi til de enkelte fyl-
og Kompass som nyttig verktøy for bemanning og
keskontors egne websider.
bemanningssammensetning. Forelesere overlege
Magnar Kleiven og høyskolelektor Marit Strandquist.
Norsk Sykepleierforbund i Hedmark
Pris: Medlemmer kr. 600, andre kr. 1200. Kaffe/te og
Lederkonferanse 9.mai
lunsj er inkludert
Norsk Sykepleierforbund, Hedmark fyller 70 år i
2007, og i den anledning inviterer de til jubileums-
konferanse 9. og 10. mai. Fagkonferansen 10. mai er Norsk Sykepleierforbund i Sogn og
åpen for alle, men lederkonferansen 9. mai er myntet Fjordane 11. mai Høgskulen i Sogn og
på ledere, hovedtillitsvalgte, ledere for lokale faggrup- Fjordane
per og andre i ledende eller ledernære stillinger. Norsk Sykepleierforbund i Sogn og Fjordane samar-
Arrangementet begge dager går av stabelen på Hotel beider med Høgskulen i Sogn og Fjordane om vårens
Central i Elverum, og det lønner seg å være tidlig ute lederkonferanse 11.mai. Tema er ; Arbeidsmiljø og
med påmeldingene. kvalitet – to sider av samme sak. Førsteamanuensis
Øyvind Glosvik vil blant annet ta for seg utviklings-
Tema for konferansen er: arbeid som funksjon for lederen og ledelse av lærings-
”Den nye leder – Den nye medarbeider”. prosesser. Det vil være paralellseksjoner både arbeids-
Cathrine Filstad er forsker ved BI i Oslo. Hun har miljø og prosedyrer i sykepleietjenesten vil bli tatt
vært medforfatter av flere bøker om læring i organisa- opp. Under arrangementet vil også årets sykepleierpris
sjoner, med spesielt fokus på nyansatte og praksisfel- bli delt ut..
lesskapets rolle når det gjelder opplæring og sosialise-
ring.
Norsk Sykepleierforbund i Hordaland
Frode H. Haaland jobber som forsker ved Høgskolen Lederseminar på Stord 12. juni
i Østfold. Haaland er mye brukt som foreleser både NSF Hordaland vil i 2007 invitere til to seminarer for
innen privat og offentlig sektor, og er aktuell som ledere. Det første seminaret arrangeres 12. juni på
medforfatter av boken; ”På randen av ledelse…” Stord. Det vil bli satt fokus på lederes utfordringer
ved endring og omstilling, lederes ansvar for kunn-
Eli Linnerud er seksjonsleder i Gjøvik kommune, og skapsbasert praksis og nyansatte i helseorganisasjoner.
medlem i styret i NSF’s Landsgruppe for Professor Gunnhild Blåka fra Haukeland universitets-
Sykepleieledere. Hun skal snakke om sykepleielederes sykehus, seksjonsleder Marianne Lund Anderssen fra
ansvar ved innføring og bruk av IKT. Valen sjukehus og prosjektleder Eva Nærø og syke-
pleiefaglig ansvarlig Tone Bruland Neteland, vil være
Øyvind Nordbø er spesialrådgiver i fagpolitisk avde- forelesere. I tillegg vil fylkesleder Mary Anne Golten
ling i NSF. Han er prosjektansvarlig for ledersatsing- sette fokus på NSF og tillitsvalgtes rolle ved omstil-
en ”God på fag og ledelse”, som gjennomføres i peri- linger.
oden 2005 – 2007. Mer informasjon på hjemmesiden til Hordaland NSF.
57
Arrangementer
NSF OPPLANDS
STUDIETUR TIL DANMARK
Skrevet av fylkesleder JETTE STRUCK verer medpasientene.
Hvidovre Hospital har hatt suksess med å slå
Fylkesstyret i NSF Oppland var 1.-4. november sammen kirurgisk og medisinsk gastropost. Det
på studietur til Danmark. Det var en meget var store motforestillinger i starten og det ble
utbytterik tur. NSF Opplands fylkesstyre er jobbet målbevisst med kulturen i 5 år før omor-
bredt sammensatt og har medlemmer fra høg- ganiseringen gikk ”på skinner”. Nå er det ingen
skole, spesialisthelsetjeneste, kommunehelsetje- som vil gå tilbake til tidligere organisering. Både
neste og privat sektor. Studiebesøket kom i stand pasienter og fagmiljø har profitert på sammen-
gjennom kontakt med en av de danske hospitan- slåingen. Gastroenheten har iøvrig utarbeidet
ter i NSFs ledersatsing ”God på fag og ledelse”. visjon, mål og verdier for enheten og beskrevet
Vi besøkte Utdannings- og utviklingsenheten pasientforløpet.
ved Hvidovre Hospital, samt hjemmesykepleien Psykiatrien er integrert i Hospitalet- enn så
i Kongens Enghave. lenge, men skal nå skilles ut, og det gleder alle
seg til. Det er nokså tankevekkende at vi i Norge
(i alle fall i Sykehuset Innlandet) argumenterer
Hvidovre Hospital
for samling av somatikk og psykiatri med helt
Hvidovre Hospital er en del av Hovedstadens motsatte argumenter enn de man bruker i
sykehusfelleskap. Hvidovre Hospital har 745 Danmark for å få skilt ut psykiatrien fra soma-
senger og det er 3285 fulltidsstillinger. Det er tikken.
langt færre deltidsstillinger enn hva vi er vant
med i Norge. Sykehusets budsjett er på 1,6 mil-
Oversykepleier
liarder kr. pr. år.
Det er 1180 polikliniske behandlinger og 54 Hvidovre Hospital har beholdt en lederstruktur
operasjoner pr. dag. Hvidovre Hospital huser i sykepleietjenesten med oversykepleiere. Det er
Danmarks største fødeavdeling med 14 fødsler også en sykepleiedirektør som sitter i topple-
pr. dag. delsen i stabsfunksjon til adm. direktør.
Gjennomsnittlig liggetid på Hospitalet er 4 Sykepleielederne har en framtredende rolle i
døgn og da er psykiatrien inkludert. Hospitalet utviklingen av sykepleietjenesten; dette skjer i
har innført akselererte pasientforløp. Det betyr i dialog med utdannings og utviklingsenheten.
korte trekk at tarmfunksjonen settes raskt i gang Lederne har utviklet program med utdannings-
etter operasjoner ved bruk av sondeernæring i de tilbud for nyutdannede sykepleiere, samt kom-
tilfelle det lar seg gjøre. I startfasen opplevde petanseutviklingsprogram for erfarne syke-
sykepleierne store etiske dilemma ved denne pleiere. Programmene er bygget opp i moduler,
behandlingsform- nå er det pasienter som har og går over 2 semester. Videre er det utviklet et
positive erfaringer med behandlingen som moti- program for faglig veiledning. Nylig er det laget
58
et program for rotasjonsstillinger som innebærer ernæring og måltider, psykisk pleie og omsorg,
at sykepleieren kan være 8 til 12 måneder på en målrettede pedagogiske oppgaver, undersøkelse
avdeling/seksjon for deretter å velge seg en og behandling, pleie av alvorlig syke og døende,
annen avdeling/seksjon for nye 8 til 12 måneder. samt akutt innsats.
Hospitalet har Grunnutdanning for sykepleiere
(bachelor). Det er 40 stillinger som praktikkvei- Fritt Brukervalg
ledere.
Det er fritt brukervalg i hjemmesykepleien. Det
betyr at mottaker også kan velge en privat leve-
Verdibasert personalpolitikk randør av tjenesten. Hjemmesykepleien bruker
håndholdt PC til dokumentasjon av tjenesten
På det personalpolitiske feltet er det utarbeidet
borgeren får. Her blir også tidsbruken registrert.
en verdibasert personalpolitikk. Her er det 4 ver-
Har borgeren fått en annen tjeneste i stedet for
dier som er valgt av ledere og medarbeidere
den fastsatte, men innenfor den tildelte tidsres-
(samarbeide, utvikling, mangfoldighet og sunn-
surs blir dette dokumentert. Ansatte oppgir at de
het). Disse verdiene skal være gjenstand for
ikke føler registreringen som en kontroll, men at
målinger og det er tidfestet når målingene skal
systemet gir viktig informasjon om hvilken
skje. Videre gjennomfører personalavdelingen
kompetanse som kreves til de ulike oppdrag,
systematiske spørreundersøkelser blant fratrådte
samt hvilken tidsressurs som trengs. Hjemme-
og tiltrådte om forventninger til ansettelsen på
sykepleien har fått tilført flere ressurser etter at
Hvidovre Hospital og årsaker til fratredelsen.
det elektroniske dokumentasjonssystemet ble
Disse svarene offentliggjøres ved utgangen av
tatt i bruk. Det har videre blitt en jevnere
hvert kalenderår.
arbeidsbelastning mellom personalet etter at sys-
temet ble tatt i bruk og det har forbedret
Hjemmesykepleien i Kongens Enghave mottar
arbeidsmiljøet. Sykepleiere utgjør 50% av års-
utskrevne pasienter fra Hvidovre Hospital. Det
verkene.
er 80.000 mennesker som bor i distriktet som
geografisk strekker seg fra Sydhavnen og også
Som dere skjønner var det et studiebesøk som ga
omfatter indre by i København.
mye til ettertanke. Vi har fått tilbakemelding fra
Hjemmesykepleien blir drevet etter en bestil-
Hvidovre Hospital, samt fra hjemmesykepleien
ler/utfører modell såkalt (BUM). Det betyr at
både i Kongens Enghave og Gentofte at det kan
det på overordnet politisk nivå er besluttet hvil-
bli aktuelt med studiebesøk hos oss i Oppland.
ket servicenivå mottakeren av tjenestetilbudet
Så kjære ledere det er bare å melde seg på banen
skal ha. Tjenestemottaker blir da ”visiteret” av
dersom dere er interesserte i å få besøk.
myndighetsperson som i dialog med mottaker
Antakelig blir det ikke aktuelt med gjenvisitt fra
fastsetter hvilken ytelse denne skal ha. Deretter
Danmark før i 2008. NSF Oppland vil stå som
får hjemmesykepleien bestillingen fra myndig-
tilrettelegger.
heten og gir tjenestetilbud etter bestilling i hen-
hold til kvalitetsstandarder og omfang av tjenes-
Avslutningsvis vil jeg ønske dere lykke til med
ten. Kvalitetsstandarder brukes som systematisk
det mangfold av oppgaver og utfordringer dere
arbeidsredskap, både av myndighetspersonen
daglig møter som ledere.
(bestiller) som visiterer og av hjemmesykepleien
(utfører). Det er utviklet kriterier innenfor 12
kvalitetsområder, herunder personlig pleie,
59
B
Returadresse:
Karl Henrik Nygaard
C/O Norsk Sykepleierforbund -
Hordaland
Lars Hillesgt. 19, 5008 Bergen
LANDSGRUPPEN AV SYKEPLEIELEDERE
40 år
Inviterer til
JUBILEUMSKONFERANSE
10.-12. september
SAS RADISSON, ROYAL GARDEN
TRONDHEIM
Utfordringer i helse- og omsorgstjenesten

fra stykkevis og delt til sømløst og helt
Målgruppe:
ledere på alle nivå i både offentlig og privat sektor
og andre interesserte.

Sykepleielederen1-2007 Endelig Versjon

Uploaded by

Document Information

Original Title

Copyright

Available Formats

Share this document

Share or Embed Document

Sharing Options

Did you find this document useful?

Is this content inappropriate?

Copyright:

Available Formats

Sykepleielederen1-2007 Endelig Versjon

Uploaded by

Copyright:

Available Formats

Sykepleie 1-2007:Sykepleielederen 4-2006 24-04-07 12:28 Side 1

NR. 1-2007 • ISSN 0807-7002

Nordiske ledere på plenen foran Gamle hovedbygg,

Ansvarlig utgiver: Redaktør Layout og produksjon:

NAVN OG ADRESSER NSF LSL STYRE 2006-2007

Medlems- Dalsrudåsen 29, 3070 Sande

undersøkelse Arbeidsted: Habeliteringstjenesten / Sykehuset i Vestfold, leder

Tidligere i år ble medlemmer i LSL og andre NESTLEDER/SEMINARANSVARLIG

Sykepleielederen. De som kommenterer tids- LNN KONTAKT PERSON

2 Fra NSF LSL

9 Redaktøren har ordet

17 Ny som leder og ansatt

41 Ledelse, organisasjon og kultur

Sakene kan sendes aenbe@broadpark.no eller I tilknytning til Generalforsamlingen arrangeres

Styret i NSFLSL ønsker vel møtt!

Valgkomiteen NSFLSL 2005- 2007

13. til 15. april møttes styrene for sykepleierledernes organisasjoner

Det faglige programmet innebar blant annet

Det var styremedlem Marianne Dalen som

Fokus på kvalitet og ressursutnyttelse

Slik kan det ikke fortsette.

Kvinsland ga sykepleierne gode

te avdeling og den enkelte sykepleier. Som en Sykehotell

SAS RADISSON, ROYAL GARDEN, TRONDHEIM

Redaktøren har ordet

Det er tid for samarbeid. Sevjen stiger og alt

Møtet ke. Hun har følt på smerten og lidelsen, men

Lysten til å lære å lære trikk og gynekologi, Kvinneklinikken Hauke-

båret frem. Det handler om å samarbeide og å avdeling, kirurgisk avdeling, intensivavdeling og

let om læringskulturer i ulike virksomheter. Hva

Arbeidsplassen som læringsarena

Ny som leder og ansatt

programmer utenfor jobben. De uformelle pro- sjonen og til vedkommende er etablert og et

prosessen. Forventningene som den nyansatte samspill mellom kolleger.

neskelig tenkning, kommunikasjon og handling repertoaret inneholder blant annet et felles

identifiseringsproblematikken, relasjonell iden- ler. Det handler ofte om å ha flere rollemodeller.

Gjennom sitt sosialt – kulturelle perspektiv har Emosjoner i organisasjoner

Ny som leder og ansatt

Omtalt av KARL-HENRIK NYGAARD

Cathrine Filstad Jakobsen ga i 2003 ut boken gjelder også interna-

Ny som leder og ansatt

I boken refereres der til forsk-

Den danske utgaven av Situert læring er utvidet Praksisfællesskaber

Ny som leder og ansatt

En av foreleserne på NSF i Hedmarks lederse- ten av å opprettholde verdiorienteringen og

De gode overgangene • felles ledelsesprinsipper og -krav

Manus sendes elektronsk til redaktør Karl-Henrik Nygaard:

utdanning av sjukepleiarar. Ho saknar kunnskap

Føremål, metode og resultat

Føremålet med studien til Kari Krogh var å

Kva sjukepleiefagleg kompetanse trengst for å kunne leie, utvikle og yte

Ledelse, organisasjon og kultur

Ledelse, organisasjon og kultur

I år feirer NSF i Hedmark sitt 70 års jubileum.

og nødvendig eksempel på hvordan ting kan gjø- viktig akkurat nå.

Av PETTER ØGAR, fylkeslege i Sogn og Fjordane

ven. Med unntak av ett sykehus er det ikke sam-

I en type virksomhet og i en situasjon der god

gå ut over andre samfunnssektorer, samfunns- rikspolitikerne. En åpen drøfting av hva som er

UTGIVELSESPLAN FOR SYKEPLEIELEDEREN 2007

nr. 1, 2007: 1.april 1. mars, 15. februar

ABONNEMENT PRISER 2007

Omfattende om kognitiv psykologi

$# &# 4,0#/ ' !,$."$$#

&# /(+##$( ! +0)$+ (" - $ '%

1