NR.

2-2005 • ISSN 0807-7002

Organ for Norsk Sykepleierforbunds Landsgruppe av Sykepleieledere
 Lederen har ordet

viktig del av Norsk Sykepleier- optimal ressursutnyttelse opp

forbund der ledelse og organi-
sering settes på dagsorden både
faglig og politisk.
På Generalforsamlingen på
Lillestrøm i mars var det en
grundig diskusjon om veivalg
og videre prioriteringer for
gruppen vår. Dette blir den
viktigste oppgaven for det nye
styret fram mot neste General-
Når du åpner tidsskriftet vårt forsamling høsten 2007.
denne gangen har det blitt valgt
nytt styre for Landsgruppen Modernisering og omstilling
av Sykepleieledere. Det gamle stiller nye krav til ledere.
styret har nå overlatt stafett- Endringene har pågått i flere
pinnen til det nye. år, og vil også fortsette inn i
Arbeidsfordeling og nødvendige fremtiden. Å tilpasse seg enhet-
prioriteringer er gjort. lig ledelse har vært, og er en
utfordring. Lederrollen settes på
Landsgruppen har i dag nesten prøve. Den enkelte sykepleier-
800 medlemmer. Potensialet er leder stilles overfor store utfor-
langt større. dringer og avgjørende veivalg.
Vi har en særdeles dyktig lokal- Krav til effektivisering og
gruppe i Oppland, og har omstilling er det som preger
etablert nettverk for ledere hverdagen. Sykehusreformen er
der alle landets regioner er i seg selv den største snuopera-
representert. sjon innenfor offentlig sektor vi
Faglige kurs og seminarer om har sett i Norge. Utflating av
ledelse og organisering, et godt organisering av omsorgstjenes-
tidsskrift og etablerte ledernett- tene i kommunene stiller også
verk er og skal være vår kjerne- store krav til den enkelte leder.
virksomhet. Vi skal være en
Hovedutfordringen er og vil
være hvordan en kan forene
krav om effektivisering og
NR. 2-2005 • ISSN 0807-7002
Organ for Norsk Sykepleierforbunds Landsgruppe av Sykepleieledere
mot krav om faglig forsvarlig-
het i virksomhetene.
Det er nå til sammen 31
Faggrupper i NSF. Vår gruppe
deltar i Sentralt Fagråd på lik
linje med de andre. Vår opp-
gave her er å fronte ledelse som
fag. Det vi opplever her er at vi
som ledere i mange tilfeller har
en annen forståelse av de utfor-
dringene faggruppemedlem-
mene opplever til daglig. Som
ledere er vi nødt til å foreta
vanskelige prioriteringer innen-
for knappe rammer.
Ledergruppen har en viktig
funksjon og naturlig plass i
Sentralt Fagråd, men vi opp-
lever likevel at det ofte er
vanskelig å oppnå forståelse for
ledernes spesielle utfordringer
blant faggruppene.
NSF er en arbeidstagerorganisa-
sjon. Det skal den være. En
sterk røst i utvikling av arbeids-
livet i Norge også i fremtiden.
Et sterkt tillitsvalgtsapparat er
avgjørende for å oppfylle de for-
pliktelsene organisasjonen har.
Drøftinger og forhandlinger,

ANSVARLIG UTGIVER: REDAKTØR LAYOUT OG PRODUKSJON: ANNONSER:

Styret i NSF´s Landsgruppe Karl Henrik Nygaard
av Sykepleieledere Tlf.: 55 94 09 64
E-post:
Forsidebilde er tatt av karlhenrik.nygaard@c2i.net
Karl Henrik Nygaard Hjemmeside: www.ordtekst.no
Designtrykkeriet AS
Postboks 3171 Årstad, 5829 Bergen
Tlf.: 55 20 77 88 Faks: 55 20 77 89
E-post: firma@designtrykkeriet.no
ISDN: 55 29 61 00
Karl Henrik Nygaard
Tlf.: 55 94 09 64
E-post: karlhenrik.nygaard@c2i.net
Hjemmeside: www.ordtekst.no
tvister og rettsmål er kjernevirk-
somheten til organisasjonen vår.
Til nå har vi ikke hatt et basis-
dokument om ledelse og
organisering av helsevesenet.
Mye godt arbeid har likevel
blitt gjort i forhold til å påvirke
ledelse og organisering. At NSF
også organiserer ledere har blitt
en selvfølge. Disse har hatt de
samme rettighetene som øvrige
medlemmer.
Etter hvert er det tre hoved-
utfordringer som knytter seg
til dette. For det første er det
vanskelig for mange ledere å
forstå de ulike utspillene orga-
nisasjonen kommer med både
fra sentralt hold, og fra fylkene.
Vel kan det være uverdige
forhold som blir beskrevet av
sykepleiere ute i kommunene
når NSF ber om dette. Alle er
enige om at det gis for små
rammer til å drive eldreomsorg.
Det som mangler er imidlertid
fokus på hvilke rammebeting-
else som er for ledelse i kom-
munene. Mange ledere har følt
seg dolket i ryggen, og har opp-
levd at det som var en strategi
for å påvirke sentrale myndig-
heter istedenfor ble en utidig
kritikk mot lederne i egen orga-
nisasjon.
For det andre oppleves det som
vanskelig å skulle bli ivaretatt
av en tillitsvalgt som en selv er
leder og motpart til i det daglige.
Egne tillitsvalgte for ledere har
vært prøvd, uten at dette har
lyktes i særlig grad.
For det tredje trenger NSF
lederne sine. De kan være et
viktig redskap for å oppnå
politiske mål. Og ledere trenger
nettverk og kunnskap mer enn
andre.
På bakgrunn av dette ønsker
Landsgruppen fortsatt å bidra i
utarbeidelse av NSF’s strategi
for ledelse. Vi er godt i gang
med å drøfte hvilke prinsipielle
holdninger organisasjonen vår
skal ha til ledelse og organise-
ring, og hvilke grep som er
nødvendig å ta for å ivareta de
medlemmene som er ledere.
Hva trenges av nettverk og
oppfølging? Hva trenges av
kunnskap og veiledning?
Generalforsamlingen på Lille-
strøm bad oss om å være med.
Være sentrale innspillere og
deltagere i prosessen. Sørge for
at vår dype bekymring for våre
ledere blir hørt. Sørge for poli-
tisk forankring i organisasjonen.
Sørge for at tilstrekkelige
ressurser stilles til disposisjon.
På Sykepleiekongressen 2005
deltar vi på parallellsesjonen om
ledelse. Her tar vi noen av dis-
kusjonene, og presenterer noen
av resultatene av dette arbeidet.
Utgangspunktet er spørsmål om
NSF også skal være en organi-
sasjon for ledere? Ut fra nye
krav til lederrollen i omstil-
lings- og moderniseringstider
spør vi om sykepleielederen er
en saga blott eller en viktig
aktør for videre utvikling av
helsetjenesten. Hva bør NSF's
strategi for ledelse inneholde,
og hvordan skal NSF ivareta
sine ledere?
Vi ser fram til denne begiven-
heten som blir et viktig treff-
punkt for ledere på alle nivå.
Legg merke til at vi også
åpner for diskusjon og sterke
meninger.
Senere på høsten planlegges en
lansering av tiltakene, men det
vil vi komme tilbake til…
Vi er i gang med arbeidet!
Ledere trenger NSF, og NSF
trenger ledere!
La det være mottoet når vi skal
sette ledelse på dagsordenen i
de to neste årene!
JAN MORTEN ANDREASSEN
leder NSF-LSL
4
 TEMA ledelse
Executive coaching:
Ansvar, erkjennelse
og selvoppfyllende
profetier
Bjørn (46 år) jobber 60 – 70
timer i uken. Han ser lite til
kone og barn. Det blir også
lite fritid og mosjon, selv
om han har kjøpt ny offroad
sykkel. Bjørn har kommet til
den erkjennelse at fortsetter
han å jobbe like mye, blir
han utbrent om senest to år.
Han har gitt seg selv en frist
på seks måneder for å
komme ned i 40 timer pr.
uke. Administrerende har
bedt han ta kontakt med en
coach. Undertegnede hadde
første samtale med Bjørn for
to måneder siden. Siden har
jeg ikke hørt noe. Avtalen
var klar: Bjørn skulle ringe
meg dersom han virkelig
ønsket å satse på coaching.
Bør jeg ringe ham?
Tekst: MORTEN EMIL BERG
Foto: KARL-HENRIK NYGAARD
Ansvaret
Er mennesket et objekt preget
av determinisme, eller et sub-
jekt som fatter frie valg? I hvil-
ken grad er mennesket styrt av
ubevisste tanker/instinkter
(psykodynamisk teori) og/eller
krefter fra omgivelsene (behavi-
orisme)? I hvilken grad kan
individet velge å retolke egen
situasjon, reformulere mål og
eksperimentere med nye former
for atferd (eksistensialisme)?
De fleste av oss vil selvfølgelig
svare at vi selv kan realisere det
livet vi ønsker. De teoriene og
metaforene som brukes i
ledelse, kan tilsi noe annet.
Tradisjonelle modeller i ledelse
er preget av ordre- og kontroll-
teorier som igjen bygger på
behaviorisme. Dette gjelder
spesielt transaksjonsteorier,
men også transformasjonsle-
delse og situasjonsbestemt
ledelse. Intensjonene i teoriene
kan være gode, men det er
vanskeligere å gjennomføre
dem. Individene blir lett
objekter som "blir presset" til
å endre seg ved bruk av ytre
"straff" og belønning.
Coaching forutsetter stort sett
at Bjørn er ansvarlig for hvor-
dan han tenker og hvilke valg
han fatter. Bjørn er selv ansvar-
lig for det livet han lever, på
jobben og i fritiden. Han kan
ikke attribuere og skylde på
omgivelsene: "Alt det som er
negativt i organisasjonen, er på
grunn av andre. Alt det som er
positivt i organisasjonen, skyl-
des meg".
5
Ringer jeg til Bjørn og opp-
fordrer han til å fortsette med
coaching, kan jeg redusere hans
ansvar for egen utvikling. Skal
Bjørn kunne endre seg, må han
først vise vilje til å ta ansvar for
egen utvikling.
Erkjennelse
Coaching antar at individet har
et stort potensiale i form av
skjulte talenter og kreativitet.
Individet må imidlertid ha
hjelp fra andre for å identifisere
og utvikle dette potensialet.
Gregory Bateson sa det på
følgende måte: "Det trengs
to for å bli kjent med én".
Alle mennesker driver en form
for selvprat. For mange er selv-
praten positiv og optimistisk,
for andre er den negativ og
pessimistisk. Selvpraten kan
bygge på en tro om at mennes-
ket må kontrolleres og styres
for at det skal gjøre jobben sin.
Coachen bør hjelpe individet til
å reflektere over og erkjenne sin
egen selvprat. Energien i den
negative selvpraten bør omfor-
mes til en positiv selvprat. Det
hjelper imidlertid ikke med
positiv selvprat og gode inten-
sjoner. Individet må utfordres
og støttes til å overvinne "kno-
wing-doing" gapet og gjennom-
føre handringer, slik at det blir
konkrete resultater.
6
Selvoppfyllende profetier kart av virkeligheten. Bjørn
bruker kanskje noen mentale
Allerede for 50 år siden påpekte
modeller som innebærer at
Douglas McGregor at lederen
medarbeidere må følges opp og
kan få bekreftet en menneske-
kontrolleres, samt at ledere bør
forståelse, som egentlig er feil,
være nøye med detaljer og at
gjennom de konsekvenser hans
regler følges. Selv om anta-
lederstil har. Hvis lederen for
gelsene er gale, kan de likevel
eksempel er for autoritær, kan
bli selvoppfyllende: Bjørn lærer
de underordnede vise motvilje
opp sine medarbeidere til å bli
mot å arbeidet. Lederen kan
avhengige av han, miste selvtil-
tolke dette som han må drive
lit og bli lite selvstendige.
en enda sterkere form for
Bjørn får erfaring på at dersom
ordre- og kontrolledelse, for å
han ikke føler opp og kontrol-
redusere motviljen. En selv-
lerer, vil medarbeiderne ikke
oppfyllende profeti er en anta-
gjøre jobben. Resultatet er at
gelse som til å begynne med er
jobbe til Bjørn bli meget tid-
en feil tolkning av situasjonen.
krevende. Det er ikke merkelig
Tolkningen fører til en form for
at han trenger 60 – 70 timer
atferd som igjen resulterer i at
pr. uke for å gjøre den.
den opprinnelige feile tolkning-
en oppleves som riktig.
Thomas Kuhn hevder at vi ikke
(Merton, 1948:195). Er vi ikke
kan se virkeligheten før vi har
bevisst slike mekanismer, er
gode metaforer for å forstå den.
det vanskelig å endre seg.
Sjefen til Bjørn sier at Bjørn er
Vi handler ikke ut fra det som
som en ubåtkaptein. Bjørn må
er den objektive virkeligheten,
være med problemene helt i til
men det som er våre mentale
bunns. Med et slikt alternativ
Utvikle tenkemåte Utvikle væremåte
Coaching
Utvikle følelser Utvikle læremåte
Figur 1: Coaching er bl.a. å hjelpe individet til å utvide sitt repertoar
 Etterord
Hvilke
motkrefter møter du? Bjørn har nettopp sendt en
Identifisere barrierer mail til meg. Han ønsker å gå
videre i prosessen. Da tar han
Hvor Hva Hvorfor
er du idag? vil du i fremtiden? nå ønsket situasjon?
ansvaret og det er en betingelse
Forstå nå-situasjonen Klargjøre ønsket situasjon Oppnå det hele og fulle liv for lykkes. Neste fase er
erkjennelse om hvordan jobben
Hvordan nå fungerer, samt drømmen
nå ønsket situasjon?
Bruke verktøykassa om hvordan jobben hans burde
være. Jo større avstand, jo mer
energi til handling. Èn spesiell
Figur 2: Fem spørsmål som del av metoden i coaching
utfordring må imidlertid over-
vinnes, og det er Greshams lov:
Kortsiktige og presserende
metafor, skulle Bjørn kunne se handling, for å utfordre og støt-
oppgaver fortrenger langsiktige
en annen virkelighet. Endrer vi te Bjørn i hans endringsprosess.
og viktige utfordringer.
våre mentale kart, har vi gode
muligheter til også å endre våre Skal endringen bli varig, er det
Artikkelen er tidligere vært
handlinger. ikke tilstrekkelig å jobbe med
trykt i ukeavisen Ledelse.
Forståelsen av selvoppfyllende egne tanker, følelser og atferd.
profetier eller tro er viktig, Det er lett å falle tilbake til
men ikke tilstrekkelig. Dersom gamle vaner og fortsatt la seg
det finnes en nøkkel i coaching, styre av den rådende organisa-
må det være at det ikke finnes sjonskultur. Coachi må derfor Morten Emil Berg
èn enkelt nøkkel. Det bør gjer- også gjøre noe med sine omgi- er amanuensis ved Handels-
ne gjøres mange endringer. velser. Kan han få sjefen til å ha høyskolen BI. Han arbeider
Hver endring kan gjerne være en mer coachende lederstil? med ledertrening, teamutvik-
liten. Skal coachi (den som Bør medlemmene i eget team ling og organisasjonsendring
coaches) lykkes, bør han videre- bli dyktigere i kollegacoaching? og har bl.a. skrevet bøkene
utvikle sitt repertoar av tanker, Bør mål- og atferdskriterier Coaching. Å hjelpe ledere og
følelse, atferd og læremåter. klargjøres? Kan det uformelle medarbeidere til å lykkes.
Den som har et stort repertoar, belønningssystemet endres? Universitetsforlaget 2002,
vil normalt lykkes bedre enn Bør vi gi mer ros og anerkjen- samt Ledelse. Verktøy og vir-
den som har et lite repertoar. nelse hverandre? kemidler. 2. utgave. Univer-
Hva vi velger å gjøre, er ikke sitetsforlaget 2003.
Det bør settes i gang en prosess det viktigste, men at vi gjør noe
med sentrale spørsmål vedrø- med strukturen omkring oss, er E-post: morten.e.berg@bi.no
rende selverkjennelse, viktig. Atferd er som kjent en
presisering av mål- og atferds- funksjon av personlighet, tea-
kriterier, identifisering av met vi er en del av og kontek-
barrierer og oppfordring til sten.

7
8
 LEDER portrettet
En markert leder
Møte med institusjonssjef Siri Hovde
Tekst og foto: Hun har fartet mye rundt i
Karl-Henrik Nygaard landet. Hun har misjonert for
det hun tror på lenge. Hun
Da Siri Hovde begynte å legger aldri skjul på sin kristne
bakgrunn, men er ikke påtreng-
studere sykepleie var
ende i sin væremåte. Fire års
tvillingene hennes to år. teologistudium har gitt henne
Det må ha vært en tra- oversikt over kristendommens
vel tid. Med de leder- verdi- og menneskesyn.
egenskapene hun har, Religionen betyr mye for
henne. Hun henter styrke fra
klarte nok institusjons-
andre kristne ledere og fremtre-
sjefen på Fyllingsdalen dende personer i media og
undervisningssykehjem, underholdning når hun skal
å organisere både ekte- tenke stort og utvikle en tung-
drevet institusjon som for lenge
mann, fem barn og mer
siden har sett sine beste dager.
til. Nå er barna voksne Nå bygges det nytt en kilome-
og Siri Hovde er ikke ters steinkast unna. Løvåsen
lenger hjemmeværende sykehjem skal være ferdig om
mor og ektefelle, men halvannet år. Det gleder Siri
Hovde seg til. Trangboddheten
en tydelig leder for det
har vart lenge nok for både
som lenge har vært henne og de nærmere to hun-
Norges største kommu- dre pasientene og noen hundre
nale sykehjem. ansatte.
Analytisk
Siri Hovde er en reflektert og
analytisk leder. Det er noe
monalisa-aktig over hennes
smil. Hun innbyr gjerne til
samtaler der hun liker å bli
utfordret på egne meninger
og holdninger.
Mange års erfaringer i kirkelige
organisasjoner og det å ha hatt
ansvar for store seminarer og
møter har gitt henne styrke og
trygghet i rollen som leder.
Dessuten har hun lært å være
analytisk gjennom å studere
Bibelen og diskutere den med
andre. Hun har vist gjennom
sitt arbeid at hun makter å
trekke de store linjene og se
sammenhengene ikke bare i
livet, men og i den politiske
hverdagen som hun skal admi-
nistrere et stor virksomhet
innenfor. For henne handler
9
det mye om å ha perspektiver
ut over det helt lokale. Det
gjelder å se seg selv og arbeidet
i en større sammenheng.
Ingen ting kommer
av seg selv
Siri Hovde tror ikke lærdom og
kunnskap kommer av seg selv.
Det hjelper å være systematisk,
men sjelden kommer kunn-
skap og resultater uten en god
porsjon fysisk og åndelig svette.
Hun har lært mye av gledene i
livet, men mest kunnskap har
hun likevel fått gjennom de
sorgene hun har vært igjennom.
Det er imidlertid ikke tristheten
som preger henne. Hun frem-
trer som en pågående leder som
alltid vil videre – lære, finne det
nye, skape det nye og dra andre
med seg mot noe som er bedre.
For institusjonssjefen finnes det
ikke noen avsluttet skolegang.
Hun som tok sin hovedutdan-
nelse i voksen alder, har fortsatt
med å utdanne seg og - danne
seg. Det er blitt en livsstil for
henne. Helse og sosialadminis-
trasjon, veiledning, kurs i
samspill og ledelse osv. Hun har
så mye innabords – så mye hun
kan meddele og så mye hun
kan bruke til å reflektere over
en bedre eldreomsorg med.
Kjenne seg selv
Det er en personlige utviklingen
10
som er viktigst. Å veilede andre
betyr at man først må kjenne
seg selv. Finne sin indre styrke
og å se seg selv i en sammen-
heng og relasjon til andre. Å
finne det menneskelige i seg
selv kommer gjennom felles-
skapet med andre mennesker.
Fra Østlandet til Bergen
Det var i 2000 hun begynte i
stillingen som institusjonssjef
ved Fyllingsdalen sykehjem.
Hun bodde da på Østlandet,
men da så hun mulighetene for
en ny tilværelse i det som var
hennes barndomsby – Bergen.
Blant mange søkere var hun
den som ble foretrukket.
Utfordringene stod i kø på
sykehjemmet da hun kom dit.
Fraværet var høyt, institusjonen
var nedslitt, personalet sliten
og kommunen lå etter i sin
handlingsplan for eldre. Her
var det nok av utfordringer å ta
fatt på.
Det tok ikke så lang tid før hun
så behovet for endringer. Med
sin klokskap fant hun imidler-
tid fort ut at det gjelder å ikke
buse frem. Det gjelder å lytte
til de som har skoen på og
kjenner hvor trykket er størst.
Endringer skjer best når de
ansatte er med i prosessene. Å
delegere myndighet og ansvar
er viktig, mener Siri Hovde,
samtidig som hun er fullt klar
over sin egen myndighet og
hvor viktig det er å være en
tydelig leder.
Styremedlem
Det var ikke lenge før hun ble
lagt merke til i de kommunale
korridorer. Kommunen trengte
sårt tydelige ledere og her
hadde de fått en i sin midte. Da
Tønne hadde fått gjennom sin
foretaksreform på kort tid, ble
hun kontaktet som et potensielt
styremedlem i Helse Bergen.
Hun nølte ikke med å si ja. En
ny spennende oppgave. Gripe
dagen, gripe sjansene – dett var
jo det hun likte. Nå var barna
voksne – nå kunne hun få reali-
sere andre sider av seg selv enn
den omsorgen hun hadde gitt
sine barn. I ettertid mener hun
at det å være styremedlem i en
av landets største institusjoner
har vært en lærerik erfaring.
Det har gitt henne kunnskap
og erfaring om ulike arenaer og
om andrelinjetjenesten. Hun
har lært mer om hvor viktig det
er å se helhetene i helsetjenes-
tene. Det handler jo ikke om å
være seg selv nok, men å se
egen virksomhet som en del av
et større samspill med andre.
Samspill
Som ett av landets undervis-
ningssykehjem spiller
Fyllingsdalen sykehjem mye
sammen med andrelinjetjenes-
ten. Sykehjemmet ble perma-
nent etablert som undervis-
ningssykehjem i 2004. Som
leder her har hun faste møter
med Helse Bergen, fylkeslegen
og rektorene på Betanien syke-
pleiehøgskole og Høgskolen i
Bergen. Ellers er det jevnlige
møter med byrådsavdelingen
for helse og sosiale tjenester i
tillegg til de møtene hun har
med fagsykepleiere i Bergen
kommune.
Undervisningssykehjem
Siri Hovde legger vekt på at
dette skal være et undervis-
ningssykehjem for hele regio-
nen. Her skal det forskes og
utarbeides gode rutiner for en
bedre eldreomsorg. Det er også
en av regionens viktigste utdan-
nelsesinstitusjoner for syke-
pleiere, leger, vernepleiere,
tannleger og annet helseperso-
nell. Sykehjemmet har vakt
oppsikt ved at det har utdannet
sine egne hjelpepleiere og nå
har rekruttert og lært opp syke-
pleiere fra Litauen.
I 2000 var det 12 studenter her
– i år er her 150. 20 av dem
har vært medisinerstudenter
som har vært her noen dager.
Siri Hovde lengter til den andre
siden av Dalen. I det vakre og
kuperte landskapet begynner
det å tegne seg konturene av
noe som skal bli et nytt stort her hun nok begjærlig pustet
bygg. Det blir færre pasienter å dypt inn den varmen luften
holde rede på enn nå. Det skal som strømmet mot henne fra
bli slutt på de store og sykehus- humanismens og den kristne-
aktige korridorene. I det fremti- jødiske kulturens kilder.
dige undervisningssykehjemmet Hvorfor smiler Mona Lisa?
i Løvåsen skal det være enheter Det kan sikkert Siri Hovde gi
på 8- 10 pasienter. Her skal det svar på.
være plass til undervisning og
forskning. Siri Hovde tror på
nytten av forskning. Hun har
tillit til at god forskning skaper
god praksis. Det lover hun det
skal bli mye av i de lokalene
hun skal ta med seg alle sine
medarbeidere og sine fire sek-
sjonsledere til.
Berlin og Sachsenhausen
Det er ikke så lenge til 2006,
men med det tempoet Siri
Hovde holder rekker hun nok
mye. Dagen etter vi snakket
sammen skal hun ut å reise.
Turen går til Berlin og Sachsen-
hausen. Det er ikke noen ferie-
tur, men avslutningen på et fire
års studium i filosofi og ledelse.
Å besøke denne toturens og
forfølgelsens monument, vet
hun gir et nytt utgangspunkt til
å reflektere over livets mening
og det ondes problem. Det har
hun gjort så mange ganger før,
bøyd over sin egen Bibel og i
kristne samtalegrupper. Det
handler om vidsyn – se leder-
skap og det å være menneske i
en større sammenheng. I som-
mer har hun vært på Kypros –
11
 TEMA ledersatsing i NSF

Undersøkelse blant
ledere i Hordaland
Tekst. Karl-Henrik Nygaard i en pilotundersøkelse ved slag og skriftlige kommentarer
Kvinneklikken og Fyllingsdalen vil og være nyttige i en fremti-
Nyttige innspill, lavere sykehjem. Svarprosenten var 30 dig utforming av NSFs strategi
svarprosent enn forventet %. Det er lavt og mye lavere for ledere.
enn forventet ut fra de signaler
Som en del av NSF satsing
forbundet har fått fra ledere om I det følgende vil noen av de
overfor ledere ble det ved års-
i større grad å bli hørt og tatt meste aktuelle svarene bli pre-
skiftet gjort en medlemsunder-
vare på av organisasjonen. De sentert. I lesingen av tallene er
søkelse blant avdelingssyke-
ble sendt ut en purring. Det er det viktig å være oppmerksom
pleiere, avdelingsledere og grup-
ikke alle som har svart på samt- på at det er svært få som har
peledere i Helse Bergen,
lige spørsmål. Undersøkelsen svart på noen av spørsmålene.
Diakonissehjemmets sykehus
falt sammen med at flere kom- Dette gjør reliabiliteten svært
Haraldsplass, Stord sykehus og
muner og særlig Bergen kom- lav.
Voss sykehus. Spørreskjema ble
mune gjennomførte omfattende
og sendt ut til tilsvarende grup-
strukturendringer knyttet til
per i hjemmebaserte tjenester NSF og ledernes interesser
ledernes ansvarsområder.
og sykehjem i kommunene som
Med bakgrunn i så lav svarpro- 24 (83%) av29 har vurdert å
er knyttet opp til disse sykehu-
sent er undersøkelsens reliabi- melde seg ut av NSF. 23 (82%)
sene. Navn og adresser ble hen-
litet svært usikker. De innkom- av 28 mener at forbundet ikke
tet inn via hovedtillitsvalgte.
ne svarene er imidlertid i stor fremmer ledernes interesser.
Undersøkelsen var anonym og
grad i overensstemmelse med 55% har aldri deltatt på NSFs
det er ikke mulig å søke tilbake
resultatene i den landsdekkende ledersamlinger. 62 % har aldri
til den enkelte respondent. Det
medlemsundersøkelsen. deltatt på seminarer i regi av
ble i alt sendt ut 215 skjema
Innspillene når det gjelder for- ledergruppen (NSF LSL).
inkludert femten som ble brukt

12
Kontakten med fylkeskon-
tor og hovedkontor
52% (33) har aldri hatt kontakt
med fylkeskontoret i
Hordaland. De som har hatt
kontakt (45%) oppgir at dere
kontakt i hovedsak ha vært
knyttet til lønn, lov og avtale-
verk 72 % (19 av 29) opplever
at deres henvendelse har blitt
tatt på alvor. Ca. 17 % mener
at deres henvendelse ikke er
blitt behandlet slik de ønsket.
67% (19)mener de fikk klare
svar 30 % mener de ikke fikk
klare svar.
41 av 57 har aldri hatt kontakt
med hovedkontoret i Oslo.
16 har hatt kontakt. Denne
kontakten har i hovedsak vært
i forhold til medlemsservice og
forsikringskontor. Servicen fra
hovedkontoret vurderes av alle
som god.
Lederrollen
55% (33) mener av lederollen
er en naturlig del av sykepleier-
faget. 61 % mener de er ledere i
kraft av å være erfarne syke-
pleiere. Alle har hatt et ønske
om å være ledere. 60 % mener
det ikke er noen konflikt
mellom det å ivareta det syke-
pleiefaglige ansvaret og lederan-
svaret. 93 % (av 58) setter for-
svarlighetskravet i første rekke
når det blir stilt opp mot bud-
sjettbalanse. Dersom forsvarlig-
hetskravet blir satt på prøve er
det naturlig for 29 % å ta dette
opp med NSFs fylkeskontor.
Forholdet til NSF og tillit-
svalgte
72% (av 59) mener det ikke er
noen konflikt å være organisert
i samme organisasjon som
andre sykepleiere. 68 % ser på
plasstillitsvalgte som sin tillit-
svalgte. 61 % vurderer hovedtil-
litsvalgte som sin tillitsvalgte.
25 % (av 59) mener at NSF
gjør en god jobb for ledere. 39
% har svart "vet ikke" på dette
spørsmålet. 37 % mener at det
ville ha vært lettere å være med-
lem i en egen interesseorganisa-
sjon for ledere enn i NSF.
34 % vet ikke hva de mener om
dette. 70 % mener at det burde
være egne tillitsvalgte for ledere.
Kommentarene
Når deg gjelder forventninger i
forhold til NSF er lønn og for-
hold knyttet til fag og ledelse
dominerende. Det er også ster-
ke forventninger knyttet til
informasjon om arbeidsmiljø,
avtaleverket og turnus. Behovet
for egne seminarer for ledere
trekkes frem av mange. Når det
gjelder å vurdere egne leder-
egenskaper er evnen til å moti-
vere, lytte og kommunisere
fremhevet som de mest domi-
nerende trekkene. Når det gjel-
der hvordan NSF bør være
organisert i forhold til ledere,
kommer behovet for egne tillit-
svalgte og kontaktpersoner
tydelig frem. Behovet for støtte
i forhold til egne posisjoner i
omstillingsperioder er det og
mange som trekker frem. Her
er det viktig å være oppmerk-
som på at undersøkelsen ble
gjort i en periode da flere kom-
muner reduserte antall leder-
stillinger.
Eksempler
på kommentarer
"…. Som avdelingssykepleier
savner jeg et større fora.
Avdelingssykepleier har kun
møter med avdelingssykepleiere
i egen institusjon. Selvsagt er
jeg avdelingssykepleier når jeg
og er i stell. Etter hvert som de
økonomiske midlene blir min-
dre i overføring til kommunen
blir det nedtrekk i bemanning-
en og avdelingssykepleier må
være mer ute i avdelingen.
Avdelingssykepleier får etter
hvert flere og flere oppgaver
etter hvert som et omorganise-
res andre steder. Min tid til å
gjøre mine oppgaver bare min-
ker , selv om mengden av
arbeid øker. Savner NSF på
banen. Mine 20 % strekker
ikke til, til å gjøre min jobb.
Må derfor ta med jobb hjem,
dersom 10 min ledig tid i løpet
av dagen jeg er "ute i avdeling-
en." er det inne på kontoret.
13
Ofte jobber jeg i lunsjpausen "Være tilstede i vanskelige "Synliggjøre hva de gjør
for å komme litt videre." omstillingsprosesser." for ledere."

"Som leder opplever jeg at den "Gi sykepleieledere mer støtte i

Kommentar: I noen kommuner
arbeidstakerorganisasjonen det omorganiseringsprosesser. Være
er det nå blitt vanlig at avde-
er vanskeligst å samarbeide med med å påvirke til at sykepleiere
lingssykepleiere defineres som
er NSF. På sikt tror jeg at dette får lede eget fag, slik som det
en type "arbeidende formenn"
kan få negative konsekvenser har vært tidligere ( slik det ser
der kun 20 % er satt av til
for sykepleietjenesten. Hvordan ut til å bli nå er at legene vil
ledelse. Resten forventes å bru-
er "kursing" av TV ? Opplever være ledere, men sykepleierne
kes i direkte pasientkontakt.
at jeg aldri har fått svar fra plas- skal gjøre jobben for dem."
(khn)
stillitsvalgt – må til hovedtillit-
svalgte." "Ha fokus på ledelse og for-
"Ivareta ledere, ledere er midle en leders arbeidsoppga-
samarbeidspartnere." "Være mer synlig i media og i ver. Stillingsinnstruks for
debatter , formidle at jobben ledere.
"Ledere er utsatt , men derfor
jeg/ledere gjør er viktig. Vise Lederrollen er ensom, være
kunne det være på sin plass at
større vilje til å stå på for å få med å skape et fellesskap for
en i saker der ledere er invol-
oss til å bli i stillingen. Vise oss ledere."
vert går grundigere inn for å
støtte i langt større grad enn
nettopp avdekke om det er
nå." "Fremme både sykepleieres og
svikt hos lederen eller det skyl-
ledernes kompetanse istedenfor
des profesjonskonflikter – tiltak
å være fastlåst idet jeg oppfatter
deretter !" "Hyppigere og mer til-
som 70-årenes kvinnekamp
gjengelig møte/ seminar
hvor kvinner og dermed også
for ledere."
Har du synspunkt på hva sykepleiere fermstilles som offer
NSF kan gjøre for ledere ? "Bør fokusere på ledelsesjob- i lønnskampen. Oppleves som
ben. For at en avd. og institu- syting og gjør jobben som leder
En del hadde svart på dette
sjon skal fungere er ledelse en vanskelig."
spørsmålet. Det er ikke noen
viktig faktor. Jobbe for at lede-
entydighet i svarene. Mer opp-
ren og ansatte ikke ligger likt i
merksomhet rundt ledere og
utbetaling. Når sykepleiere i
deres lønns. og arbeidsvilkår
avdelingen får tillegg utbetalt,
går igjen. Det gjelder ikke
kan sykepleiere tjene mer enn
minst i forhold til de omstil-
meg som leder. Føles urettfer-
lingsprosessene som skjer både
dig når avdelingssykepleieren
i kommuner og sykehus.
går 37,5 t uke og har ansvaret
Seminar og kurs for ledere
hele uken."
trekkes og fram av mange som
viktig. De følgende kommenta-
rene er tilfeldig valgt ut:

14
 Stor satsing
for ledere!
Den sterke satsingen på
ledere i NSF vil denne høs-
ten få sitt høydepunkt
20.oktober. Det vil da bli
arrangert et større dags-
eminar på Lillestrøm der
400 ledere fra hele landet
vil delta. Disse lederne er
valgt ut av de ulike fylkes-
ledere til å være nett-
verksbyggere som får ta
del i et omfattende kurs-
program i 2006. I tillegg til
de 400 har NSF invitert
nøkkelpersoner i helsetje-
nesten og andre som
arbeider for sykepleiens
og sykepleierledernes sak.

15
 Seniorrådgiver
Øyvind
Norbø i NSFs
fagavdelingen forteller
om stor begeistring for
denne satsingen. Han
trekker også fram den
positive holdningen som
fylkeslederne har hatt,
som svært viktig.
- Dette er en satsing som
står på tre søyler. Det
handler om fag, ledelse
og kvalitet. Vi har for-
bundsledelsens fulle støt-
te i dette arbeidet.
Forventningene er store.
Dette er noe vi ser frem
til å kunne gjennomføre.
Spørreundersøkelse blant
ledere, eget hefte om NSFs syn
på ledelse, to dager med ledelse
som tema på
Sykepleiekongressen i
September, seminar, festfore-
stilling i Det Norske Teater og
fem temadager for utvalgte
ledere i 2006, er noe av det
Nordbø oppsummerer som en
av de største satsingene for
ledere noen sinne i NSF. Han
har stor forståelse for at de som
ikke er valgt ut til å delta i
denne omgang, kan føle seg
forbigått i denne omgang.
- For å sikre en hensiktsmessig
fordeling av deltakelse på semi-
nar og temadager i forhold til
stillingskategorier, arbeidssteder
og fylker har vi i første omgang
valgt å invitere noen fra hvert
16
fylke. Det er dessverre ingen
ledige plasser på dette semina-
ret/"kurspakken" nå. Vi vil der-
for anbefale de ledere som ikke
er kommet med i denne
omgang å følge med på kurstil-
bud fra våre fylkeskontor og
andre kurstilbud for ledere som
annonseres i tidsskriftene
Sykepleien og Sykepleielederen.
Landsgruppen av sykepleieledere
har vært en viktig aktør i arbei-
det med satsingen på ledere i
NSF. Landsgruppens leder Jan
Morten Andreassen og nestle-
der Linda Warelius har begge
deltatt på mange av de forbere-
dende møtene sammen med
fylkesleder Inger Skjæveland fra
Rogaland, seniorrådegiver Anne
Marie Flovik og konsulent
Karl-Henrik Nygaard i NSF.
LSLs to toppledere er begge
godt fornøyd med det
arbeidet som til nå er
gjort. Jan Morten
Andreassen er sikker på
at også landsgruppen vil
høste fruktene av det
arbeidet som
Fagavdelingen har lagt
ned i dette.
Øyvind Nordbø har trav-
le tider for tiden. Det er
mye som skal på plass
både når det gjelder fore-
lesere, lokaler, hefter,
brosjyrer etc. Han ser
imidlertid frem til å
møte ledere fra hele lan-
det allerede på lederseksjonen
på sykepleierkongressen.
- Dette er en av de seksjonene
som har flest påmeldte. Det
blir som et stort lederseminar i
seg selv. Vi tror satsingen på
kvalitet har mye for seg. Det
viser den positive tilbakemel-
dingen vi har fått. Gode forele-
sere med viktige perspektiv, er
grunnleggende for et vellykket
seminar.
Til seminaret på Lillestrøm 20.
oktober lover den vel ansette
seniorrådgiveren i NSF,
også kvalitet. Administrerende
direktør Tove Strand på Ullevål
universitetssykehus, journalist
Anne Hafstad i Aftenposten og
komikeren Kristine Koht
burde være kjent for de fleste.
Kristine Koht som er blitt nor-
geskjent for sin jakt på den
typiske norske mann; Jan
Johansen, vil den 20.oktober ta
for seg den gode lederen i helse-
sektoren. Hvem er hun egent-
lig? spør Koht. I tillegg til disse
tre vil fagsjef Lisbeth Normann
og forbundsleder Bente Slaatten
være viktige inspirasjonskilder.
Øyvind Nordbø har store for-
ventninger – nå gjenstår intenst
arbeid med å få alle brikkene på
plass.
Under Finlandsturen er det
lagt opp til besøk både i det
finske helseministeriet og
Det Finske
Sykepleierforbundet.
Fokuset vil være hvordan
helsevesenet fungerer i
Finland. Det er også lagt
opp til et omfattende sosialt
program. Lokalgruppen har
satt opp en del kriterier for
å kunne delta. Det meste av
oppholdet og flyreisen dek-
kes av lokalgruppen for de
som er så heldige å få delta. Mary-Anne Golten -
fylkesleder i Hordaland

Hva skjer Rogaland

lokalt ?
Fylkesvise arrangementer for
ledere høsten 2005
Oppland
NSF-LSLs aktive gruppe i
Oppland arrangerer studie-
tur til Finland 12.-15.okto-
ber. Fokuset på turen er
"God samarbeid mellom
primær og spesialisthelse-
tjenesten". I innbydelsen
vises det til at Finland er
særlig interessant fordi de
som medlem av EU er mer
Europaorientert enn
Norge. Det forventes der-
for at Finland kan gi oss
nye aspekter på ledelse
knyttet opp mot samarbei-
det mellom helsenivåene.
4. november arrangerer NSF
Rogaland temadag for ledere og
tillitsvalgte med temaet
"Ledelse i en flerkulturell helse-
tjeneste". Fokuset vil være på
lederutfordringer og etiske
aspekter ved en flerkulturell
helsetjeneste.
Inger Skjæveland - fylkesleder i Rogaland
Foreleser vil bl.a. være leder av
faglig etisk råd i NSF, Marie
Aakre. Temadagen er gratis og
holdes i Stavanger.
Hordaland
17.november legges det opp til
en bredt anlagt lederkonferanse
på SAS-hotellet på
Bryggen. Programmet sen-
des ut i begynnelsen av
oktober.
Nordland
15.november.
Lederkonferanse i Bodø.
Hele programmet er ennå
ikke klart. Det er imidler-
tid klart at Anders Vege fra
GRUK skal forelese om
Kjenner du deg alene som
leder ?

17
 Fagseminar i Oslo
Tekst: Hans Arne Pettersen
Foto: Karl-Henrik Nygaard

NSF, Oslo arrangerte 27. april

fagseminar for ledere og tillit-
svalgte. Seminaret ble arrangert
på Ingeniørenes hus under tit-
telen "Faglig dyktig sykepleiele-
delse – en forutsetning for hen-
siktsmessig organisering av hel-
setjenesten!" 275 deltagere fra
ulike deler av helsetjenesten i
Oslo fikk høre interessante
temaer presentert av dyktige Konsulent Hans Arne Pettersen og Fylkiesleder i Oslo Eli Gunhild By
forelesere.

Foredragsholderne klarte og ledelse av helsetjenesten. forsamlingen til å bidra til at

gjennom sine innledninger å
sette fokus på hvor viktig det er
at ledelse av sykepleietjenesten
tar utgangspunkt i sykepleiefa-
get og omsorgsdimensjonen.
Deltagerne på fagseminaret
kunne heller ikke unngå å bli
bevisstgjort at politiske trender
og måter å organisere helsetje-
nesten på har stor betydning
for utøvelsen av faget vårt og
kvaliteten på sykepleietjenesten.
I løpet av dagen ble det også
gitt innspill i forhold til temaer
av betydning for organisering
Blant annet ble kvalitet i syke-
pleietjenesten, faglig identitet
og lojalitet drøftet.
Før den faglige delen av semi-
naret startet, fikk nyvalgt leder
i NSFs Landsgruppe av syke-
pleieledere, Jan Morten
Andreassen, anledning til å pre-
sentere Landsgruppen. Han
fokuserte blant annet på at det
er viktig for ledere i sykepleie-
tjenesten å etablere nettverk.
Da det ikke er etablert lokal-
gruppe av landsgruppen i Oslo
og Akershus, oppfordret han
dette ble mulig. Mer informa-
sjon om landsgruppen er til-
gjengelig på hjemmesiden til
NSF, velg sykepleieledere under
faggrupper.
Ta tilbake omsorgen!
Første innleder var Rolf
Rønning. Han er ansatt som
professor i sosialpolitikk ved
Avdeling for helse- og sosialfag,
Høgskolen i Lillehammer og er
professor II ved NTNU.
Rønnings tema var
"Sykepleiere – ta tilbake

18
omsorgen". Om bestiller - utfø-
rermodellen (BUM) i sykepleie-
tjenesten.
Rønning innledet med å slå fast
at sykepleiere har ansvaret for
omsorgen i helsetjenesten. Han
drøftet videre hvorfor det er
vanskelig å måle kvaliteten på
omsorg. Han viste til at dette
inntil for tre år siden også var
myndighetenes forståelse. I dag
legges det opp til å "telle" kva-
litet. Myndighetene fokuserer
på brukerundersøkelser, indika-
torer og benchmarking via web.
Rønning gjennomgikk også
bestiller-utfører modellen i
sykepleietjenesten. Han mener
at modellen bidrar til å redusere
kvaliteten på sykepleietjenesten.
Dette skyldes at BUM medfører
at pasientenes behov må for-
håndsdefineres, pasienter/bru-
kerne av tjenestene må katego-
riseres og kontrakter som repre-
senterer en form for mistillit til
helsearbeiderne brukes for å
styre tjenesten. Konsekvensen
av dette er blant annet at
omsorg blir en vare og ikke en
sosial relasjon. I denne
sammenheng spurte Rønning
forsamlingen om omsorgen er
for viktig til å overlates syke-
pleierne alene.
Hva er faglig ledelse?
Andre innleder før lunsj var
Øyvind Nordbø som jobber
som seniorrådgiver i NSF,
Fagpolitisk avdeling. Hans
arbeidsområder er ledelse og
spesialisthelsetjenesten. Nordbø
snakket over temaet "Faglig
ledelse - hva er nå egentlig
det?"
Nordbø foretok en rask
gjennomgang av utfordringer i
dagens helsetjeneste. Her kom
han blant annet inn på at det
er meget sterkt fokus på øko-
nomi og krav om
innsparing/effektivisering, samt
færre sykepleiere i ledende stil-
linger.
Nordbø foredro videre om:
"Faglig ledelse - teori og prak-
sis", "Faglige ansvarsområder
for ledere" samt "Veien videre".
Sistnevnte punkt omhandlet
NSFs strategiarbeid for ledelse
som har følgende utgangs-
punkt:
1. Sykepleie er et kjerneområde
i norsk helsetjeneste.
2. Sykepleiere skal være ledere
på de ledelsesnivåer der hvor
sykepleiefaglig kunnskap og
innsikt innebærer en positiv
forskjell for pasientene.
3. Sykepleiens sentrale plass i
helsetjenesten skal avspeiles i
ledelsesstrukturer i primær-
og spesialisthelsetjenesten.
Sykepleiens legitimitet
Etter lunsj hadde Maj-Len
Sundin ansvaret for det faglige
innholdet i seminaret. Hun har
lang og bred utdannelse og
ledererfaring fra Finland, Norge
og Sverige. Hun har vært sjefsy-
kepleier på Ullevål, samt direk-
tør ved Aker Sykehus og
Karolinska Sjukhuset i
Stockholm. Hun jobber nå som
rådgiver og forfatter.
Sundins tema var:
"Sykepleielederes legitimitet i
forhold til struktur, rolle og
samspill i organisasjonen".
Maj-Len Sundin innledet om
organisasjonsteoretiske pro-
blemstillinger (utviklingsarbeid,
læring i organisasjoner, foran-
dringsprosesser) lederskap i
framtiden og i forandringspro-
sesser, samt legitimitet, fagfor-
ståelse og rolle. Hun klarte å
presentere teorietiske og akade-
miske utfordringer i en praktisk
virkelighet. Sundin holdt for-
samlingen i ånde og formidlet
mye engasjement for sykepleie-
faget og ledelse i helsetjenesten.
Ingen motsa Maj-Len Sundin
som avslutningsvis i sitt fore-
drag framholdt at tiden nå er
inne for ledere og tillitsvalgte
til å fokusere på fag.
Det var ingen uhell eller ufor-
utsette hendelser i løpet av
dagen, og fylkeskontoret vurde-
rer fagseminaret som vellykket.
19
 Nettverksbygging
for sjukepleieleiarar
i Sogn og Fjordane
Tekst: Kirstin Bruland
Nsf-lsl/ressursgruppa
Foto: Karl-Henrik Nygaard
Landsgruppa for sjukepleie-
leiarar, i samarbeid med
Helse Førde, samla 32 sjuke-
pleieleiarar i primær- og spe-
sialisthelsetenesta til tema-
dag i Førde 22. april.
"Nettverksbygging for sjuke-
pleieleiarar – hand i hand
med andre satsingsområde."
Målsettinga er å nytte
erfaringsutveksling og nett-
verksbygging til betre leiing
av sjukepleietenesta.
Adm. dir. i Helse Førde, Jon
Bolstad (som òg er sjukepleiar),
innleia dagen med å snakke om
leiing; som eit møte mellom
20
enkeltpersonar. Verdiar som
skal leggast vekt på er mellom-
menneskelege spelereglar;
respekt og likeverd, openheit,
lagånd, skape nytt, forpliktelse,
gjere kvarandre gode – og pasi-
enten i sentrum. Leiar må få
høve til å forvalte sine oppgåver
sjølv. Eit godt arbeidsmiljø er
viktig for å lukkast som leiar, vi
skal ha det moro på jobb, vi
skal vere handlekraftige og har
vi system for samhandling, vil
det senke angsten både hos
leiar og medarbeidar. Kva kjen-
neteiknar leiarar som skapar
gjennombrot? Søkjer det umo-
gelege og utfordrar det – tenk-
jer utanfor "boksen". Ein slik
leiar gir kraftfulle løfter og
kommuniserer tru, evne til å ta
avgjerd, konsistens, uthalden-
heit og indre kontroll.
Jon Bolstad snakka òg om rol-
lekrav til leiarar; at vi som leia-
rar må vere bevisste rolla vår, at
vi må fylle rolla. Kva signalise-
rer vi som leiarar? Er dette ei
rolle vi vil ha? Han seier vidare
at vi bør sjå på: Funksjon vs
Rolle vs Person = ?
Korleis er arbeidskulturen? Som
eit isfjell, med mykje som er
skjult? Sentrale spørsmål alle
som er i eit arbeidsforhold bør
ha eit svar på: Kva gjer deg stolt
ved å arbeide hos oss? Kva kan
gjere deg endå stoltare? Å vere
redeleg vil seie at vi deler vår
kunnskap og vit med andre, at
vår væremåte er med på å
bygge ein positiv kultur, at vi
ikkje skjuler noko andre bør få
del i og at våre handlingar er
motiverte av å nå våre felles
mål. At vi er ansvarlege tyder at
vi er bevisste rolla vi har, at vi
kan grunngje våre avgjerder, at
vi er tilsett for aktivt å bidra
med vår innsikt og kunnskap
og det at vi er del av ein orga-
nisasjon forpliktar oss.
Jon Bolstad ønskte sjukepleie-
leiarane lukke til med læreset-
ninga:" Du må ønske at dine
medarbeidere skal lykkes!"
Fagavdelinga i Helse
Førde, v/ass. fagdir. Janny
Strøm Dvergsdal, hadde
innlegg om samhandling
mellom primærhelsetenes-
ta og spesialisthelsetenesta,
samt fagutvikling sett i
f.h.t. nettverk. Det nye
lovverket som kom i 2001
førte med seg ein del nye
rettar/plikter.
"Pasient/brukar har ein
rett og då har helsevesenet
ei plikt!" I sitt innlegg
kom Janny Strøm
Dvergsdal inn på ein del
av desse rettane og plik-
tene og arena for sam-
handling både mellom
brukarane og helsetenesta
og mellom tenestenivåa.
Det skjer stadig ou-prosessar
både i primær- og spesialisthel-
setenesta. Det er auka krav til
samhandling mellom tenestene
og behov for kjennskap til
kvarandre. Kirstin Bruland
kom inn på, i sitt innlegg om
nettverk, korleis nettverk kan
bidra til utveksling av informa-
sjon, skape gjensidig forståing,
skape felles haldningar og felles
handlingar, utdjupe usemje og
styrke den einskilde deltakar
som leiar. Fokus i ei nettverks-
gruppe for sjukepleieleiarar
kan/bør vere leiing; fagutvik-
ling/leiing av faget, rolla som
leiar, erfaringsutveksling, ulike
Fylkesleiar Oddgeir Lunde
leiingsutfordringar, det å vere
sjukepleiar og leiar.
Nettverksgruppa bør ha fokus
på relevante tema, evt. arran-
gere konferansar/temadagar og
kan vere eit høyringsorgan. Det
må vere struktur og framdrift i
nettverket med målsetting å
skape eit lærande nettverk.
Mandatet er viktig for progre-
sjon i gruppa og for å halde
"stø kurs".
Etter lunsj
hadde fysio-
terapeut og
"sjonglør"
Kristian Bye
eit talande
og biletleg innslag. Ved hjelp av
ballar, kjegler og "knivar"
sjonglerte han seg
gjennom ulike former for
kommunikasjon, leiing og
nettverk.
Sjukepleieleiararne fekk tre
spørsmål som blei drøfta i
grupper:
"Treng sjukepleieleiarar
nettverk?"
"Korleis nytte eit nett-
verk?" "Korleis organi-
sere eit nettverk?"
Konklusjonen er at sjuke-
pleieleiarane i Sogn og
Fjordane ønskjer nettverk.
Fylket er stort og "krong-
lete" med lange avstandar
og vi bør difor danne regi-
onvise nettverksgrupper. Vi ser
føre oss at sjukepleieleiarar frå
primær- og spesialisthelsetenes-
ta dannar nettverksgruppe både
i Nordfjord, Sunnfjord og
Sogn.
Fokus i gruppene bør først og
fremst vere faget leiing og det
er viktig å bli "synlege" i orga-
nisasjonen. Gruppene bør få
høve til å legge fram sine syns-
punkt og meiningar i ulike
21

fora, t.d.
fylkesle-
gen/fyl-
kesman-
nen sine
årlege
tverrfaglege nettverksamling-
ar.
Økonomien i nettverksgrup-
pa blir viktig å avklare.
Ei gruppe på seks sjukepleie-
leiarar, fordelt på dei tre regi-
onane og primær- og spesia-
listhelsetenesta, skal arbeide
vidare med korleis organisere
nettverka.
Tidlegare styremedlem i
NSF-LSL, Marit Slettevold,
snakka varmt om
Landsgruppa sitt arbeid.
Hensikt, funksjon og sat-
singsområde framover blei
tydeleg gjort greie for.
Kirstin Bruland orienterte
om ressursgruppa sitt man-
dat og funksjon.
Landsgruppa sitt flotte med-
lemsblad "Sykepleielederen"
blei delt ut, så no håpar vi
på fleire nye medlemer frå
Sogn og Fjordane.
Temadagen blei avslutta med
fylkesleiar i NSF Sogn og
Fjordane, Oddgeir Lunde,
sitt innlegg om korleis NSF
ivaretek sjukepleieleiarar. Eit
av innsatsområda til NSF i
2005-2007 er organisering
og leiing av helsetenesta..
22
NSF satsar på leiarar både
gjennom samarbeid sen-
tralt, regionalt og lokalt.
Det skal m.a. arrangerast
ulike leiarkonferansar og
samlingar, fagpolitisk avde-
ling er eit viktig fora, leiar-
undersøkingar er gjennom-
ført. Andre element i arbei-
det er leiarutdanningspro-
gram for avdelingssjuke-
pleiarar, prosjekt om rett-
leiing for sjukepleiarar som
er mellomleiarar/avdelings-
sjefar, utarbeide eit status-
og strategidokument;
"sykepleier og leder". I føl-
gje fylkesleiaren vert vegen
vidare å definere felles
utfordringar for NSF som
organisasjon og leiarane
som medlemer, å skape ein
god organisasjon for alle
medlemer og nettverksbyg-
ging. Skal sjukepleieleiarane
t.d. ha eigen tillitsvald?
MEDLEMMER I NSF-LSL STYRET
Leder: Jan Morten Andreassen
Adresse:Schjøllshagen
2850 Lena
Telefon: 61 16 98 44 / 971 83 460
mobil 99408230
E-mail :
jan-morten.andreassen@gjovik.kommune.no
Kontaktperson for fylkene: Akershus og Nordland
Nestleder: Linda Warelius
Adresse: Dalsrudåsen 26
3070 Sande
tlf 33776956
arbeid : tlf 33308221
mobil 91140795
e-mail: linda.warelius@siv.no
Kontaktperson for fylkene: Vestfold, Oslo, Finnmark
og Troms
Kasserer: Eli Linnerud
Adresse:Vesetvegen 832
2827 Hunndalen
tlf 61170984
arbeid : tlf 61136703
mobil 91117299
e-mail: eli.linnerud@gjovik.kommune.no
Kontaktperson for fylkene: Oppland og Hedemark
Sekretær og Web-ansvarlig: Astrid Enberget
Adresse:Kaptein Hannevigsvei 9
3619 Skollenborg
Tlf 32 76 60 09
mobil 47259212
E-mail: kjenbe@c2i.net
Kontaktperson for fylkene: Buskerud, Telemark og
Østfold
Medlemsansvarlig: Marianne Dalen
Adresse:Bøneskogen 37
5152 Bønes
tlf 55123043
Jobb: tlf 55973510
mobil90645131
E-mail: marianne.dalen@helse-bergen.no
Kontaktperson for fylkene: Hordaland, Møre og
Romsdal og Sogn og Fjordane
Seminarransvarlig: Anne Helene Frostestad
Adresse: Syftesokkbakken 30B
4046 Hafsfjord
Tlf 51 59 15 83
arbeid: Tlf 51 50 80 39
mobil 99516723
E-mail:
anne.helene.frostestad@stavanger.kommune.no
Kontaktperson for fylkene: Rogaland, Vest Agder og
Aust Agder
Seminaransvarlig og LNL-ansvarlig: Målfrid Bogen
Grensen 19
7300 Orkanger
tlf 72486339
arbeid: tlf 72471900
mobil 41306313
e-mail: målfrid.bogen@orkdal.kommune.no
Kontaktperson for fylkene: Sør Trøndelag og Nord
Trøndelag
 Årets sykepleierkongress har et bredt tilbud til ledere.
Spennende forelesinger og viktige tema i to dager.
Øyvind Nordbø og Karl-Henrik Nygaard er møteledere begge dager.

Onsdag 14. september 1200 – 1230

LEDELSE
HELSETJENESTEPERSPEKTIV
1100 – 1130
Myndighetenes forventninger til
ledere i helsetjenesten
Ekspedisjonssjef Per S. Bleikelia,
Helse- og omsorgsdepartementet
Nye tider for ledere i
helsetjenesten
• Hvilken tid har vi hatt?
• Hvilke nye utfordringer
• Lederkarriere – hva og hvordan
• Den fremtidige lederen – fag
eller blåruss?
Viseadministrerende direktør
Anne Sissel Faugstad,
Helse Bergen

1130 – 1200 1230 – 1300

Ledelse i kunnskapsorganisasjoner Å være leder er ikke en jobb for pyser …..
• Viktighet av en sterk faglig identitet • Sykepleieledere står i dag overfor tøffere
• Tverrfaglig samarbeid utfordringer enn noen gang
• Lederutfordringer i endringsprosesser • Dette gjelder enten de har lederansvar i spesialist- eller
• Internasjonale kommunehelsetjenesten
erfaringer med • Sykepleiere i lederstillinger må,
helsereformer foruten å være faglig godt
kvalifisert, ha pågangsmot,
Dekan Inger kraft og vilje til å lede
Margrethe
Holter, Fagsjef
Høgskolen i Lisbeth Normann,
Buskerud, Fagpolitiskavdeling,
Avdeling Drammen Norsk Sykepleierforbund

23
1300 – 1430 Prosjektleder Christine Furuholmen,
Lunsj med besøk i utstillingen Helse Asker og Bærum

1530 – 1600
ORGANISATORISK PERSPEKTIV Kaffe med besøk i utstillingen

1430 – 1450
Mot i brystet – vett i pannen ØKONOMISK PERSPEKTIV
• Endringsledelse
• Omstilling 1600 – 1630
• Ledelse Den økonomiske målestokken
• Reduserte kostnader • Økonomistyring i pleie- og omsorgstjenesten
Administrerende direktør Erik K. Normann, • Er effektivisering mulig parallelt med en god
Akershus universitetssykehus HF fagutøvelse i pleie- og omsorgstjenesten?
• Økonomisk ansvarliggjøring av faglige ledere
1450 – 1510
God ledelse i kommunens flate struktur – Sykepleier og økonom Lasse Fure, Bydel Gamle Oslo
hvordan er det mulig?
• Overgang fra etatsmodell til to-nivå modell som
organisering 1630 – 1700
• Viktighet av bred deltakelse i prosessen Muligheter ved trange
• Viktighet av kompetanseheving budsjettrammer
Rådmann Margrethe Hagerupsen,
Lenvik kommune Høgskolelektor
Torstein Dale,
1510 – 1530 Høgskolen i Bergen
Små skritt i grenseland eller
grensesprengende helsetjeneste …
Samhandlingstiltak i Asker og Bærum

Torsdag 15. september

LEDELSE

UTFORDRINGER I ULIKE LEDERROLLER

1100 – 1130
Fagledelse – viktigere enn noen gang
• Hva fagledelse er?
• Hvorfor ledelse av eget fag er nødvendig
• Synliggjøring av sykepleiefagets bidrag i pasientresultat
• Fag er makt

Fagsjef Ellen Beccer Brandvold, Kreftforeningen

24
1130 – 1200 1300 – 1430
Sjefsykepleierfunksjonen i en ny tid Lunsj og besøk i utstillingen
• Enhetlig ledelse og statlig foretak, konsekvenser
for sykepleiefag og ledelse St. Olavs Hospital
• Utfordringer i skjæringspunktet UTFORDRINGER I ULIKE LEDERROLLER forts.
mellom markedstenking og
profesjonstenking 1430 – 1500
• Hvem er vi her for? Hvorfor møtet med pasienten NSF, en organisasjon også for ledere?
må være alles fokus • Nye krav til lederrollen i omstillings- og
• "Kampen" om å få moderniseringstider
påvirke de langsiktige • Sykepleielederen – en saga blott eller en viktig
målene aktør for videre utvikling
av helsetjenesten
Sjefsykepleier • NSFs strategi for
Grete Samstad, ledelse – hva bør den
Enhet for helsefaglig inneholde?
rådgiving, • Hvordan skal NSF
St. Olavs hospital ivareta sine ledere?

Leder Jan Morten

1200 – 1230 Andreassen,
Profesjonsuavhengig ledelse NSFs landsgruppe av
• Profesjonsuavhengig ledelse – til beste for hvem? sykepleieledere
• Viktigheten av visjon og mål
• Hvordan få alle til å trekke i samme retning? 1500 – 1530
• Riktig kompetanse Spørsmål og diskusjon

Klinikksjef Bente Skulstad Austrått, 1530 – 1600

Klinikk for medisin, Lovisenberg Diakonale Sykehus Kaffe og besøk i utstillingen

1230 – 1300
Hva skal til for å lykkes som leder i LEDELSE OG "HELSE I ALL HEMMELIGHET"
kommunens pleie- og omsorgstjeneste?
• Få del i erfaringer som leder på flere nivå i 1600 – 1700
spesialisthelsetjenester og kommuner Lederes lojalitet overfor arbeidsgiver –
• Fokus på leder og lederrollen "et sted må da grensen gå"
• Lederens etiske
utfordringer Førsteamanuensis, Cand.jur. Olav Molven,
• Nødvendige organisa- Avdeling for forskning og utvikling DiaForsk,
toriske "grep" Diakonhjemmet Høgskole

Virksomhetsleder
Sissel Glomseth, Sesjonen avsluttes med spørsmål og dialog med
Gjøvik kommune deltakere.

25
 TEMA etikk

Omsorg og
ondskap – livets
motsetninger
Møte med teologen Øyvind Foss
Samtalene med teologen Øyvind foss på telefonen varte lenger enn vanlige
telefonsamtaler. Det var hans nye bok om omsorgsetikk som på nytt vakte
min interesse for denne mannen med den milde rogalandsstemmen. Til daglig arbei-
der han ved universitetet i Stavanger som seniorforsker i sosialetikk ved det huma-
nistiske fakultet der. Våre telefonsamtaler ble lange fordi denne 68eren har så mye
på hjertet. Han har så mye livserfaring og så viktige meninger.

Tekst og foto: invitere ham til Bergen – her Berlin

Karl-Henrik Nygaard
Han har mer enn de fleste tatt
tak i grunnleggende og destruk-
tive trekk ved europeisk historie
og kultur – det gjør han sin
siste bok, slik han har gjort det
i så mange bøker tidligere. Han
sendte meg noen artikler han
hadde skrevet, et foredrag han
hadde holdt i radioens P2-aka-
demi. Det var ikke vanskelig å
har han mange venner og hvor-
for ikke kombinere et portret-
tintervju med hyggelige venne-
besøk i begynnelsen av mai?
Det ble en lang samtale som
skulle handle om omsorg og
etikk, om indremisjon og jøde-
forfølgelse, men ikke minst
skulle det handle om hvordan
mennesker med avvik har blitt
behandlet i det Tyskland han
kjenner så godt.
Øyvind Foss krøp tidlig ut av
skapet. Han var en av de første
norske homofile som stod frem
med sin legning. Han hadde
studert teologi i Tyskland og
skrev allerede i 70-årene bok
om sin kjærlighetsaffære med
Jan Karl Raspe som var medlem
i Bader Meinhoff-gruppen. "Jeg
elsket en terrorist", het boken.
Før det hadde han skrevet

27
rapport fra Berlin. Han hadde
grunnleggende kjennskap til det
venstreradikale miljøet det.
Han var bekjent av student-
lederen Rudi Dutschke. Foss
studerte teologi sammen
Dutchkes kone. Han løftet røde
faner i Berlins gater. På lik linje
med andre av sine samtidige
skrek han opp mot urettferdig-
het og undertrykkelse. Han
ville ha et annet samfunn – han
ville ha frihet – frigjøre men-
nesket fra de bånd som holder
det nede. Hans sambygdinger i
Stavanger ville sikkert sagt at
han befant seg i en syndes pøl,
men unge Øyvind Foss følte seg
hjemme i Tyskland. Hans mor
var av dansk-tysk slekt og han
behersket det tyske språket som
sitt eget. Han forsto tyskerne og
de forstod ham.
Men var det mulig å forstå
hvordan nesten et helt folk
kunne la seg fascinere av en gal
manns ideologi og følge ham
slavisk i mer enn ti år? Hvordan
kunne et europeisk kulturfolk
på det mest bestialske vis drepe
6 millioner jøder, hundre tuse-
ner sigøynere, homofile, psykia-
triske pasienter og utviklings-
hemmede i tillegg til alle de
østeuropeere som arbeidet seg i
hjel for tysk kapitalmakt og
ekspensjon. Dette må ha plaget
den unge Øyvind Foss meget.
Han har søkt til kildene, prøvd
å trenge inn i tankene til de
som planla, tenkte ut og orga-
28
niserte masseutryddelser. Særlig
har han vært opptatt av de
nazistiske eutanasiprogram-
mene – hvordan lærde, kristne,
indremisjonsfolk og ledende
medisinere argumenterte for å
rydde ut utskuddene - de svake
- de som ikke strakk til.
Det var ikke noen samlet pro-
test mot forfølgelsen og utryd-
delsen av de sinnsyke, de utvik-
lingshemmede, homofile og
andre. Foss forklarer det med at
de levde i en totalitær politistat.
Det kan regnes på en hånd de
som sa fra og protesterte.
"Guds åker måtte ryddes for
ukrutt", sa en av de ledende
indremisjonslederne.
Utskuddene i samfunnet ble
først verdige i Himmelen.
Foss undrer seg over hva som
gjør at diakonien er så forank-
ret i en autoritær tradisjon.
Han mener at dette handler
mye om en konservativ reak-
sjon mot den liberale teologien
som var forankret i humanis-
men.
Øyvind Foss inviteres ofte til
Tyskland og Heidelberg. Han
er mann tyske studenter, intel-
lektuelle og de som er opptatt å
lære av fortiden gjerne lytter til.
Selv legger han vekt på at han
alltid både har vært praktiker
og forsker. For ham har det
vært viktig det møtet med
mennesker har gitt ham.
- Disse møtene med mennes-
kene har vært helt nødvendig
som korrektiv til mine egne
studier og forskning. Det er vel
også derfor jeg flere ganger har
blitt invitert som gjesteprofes-
sor ved Det diakonivitenskape-
lige institutt ved Universitetet i
Heidelberg.
I sin posisjon som prorektor
ved Universitetet i Stavanger
har Øyvind Foss fått forent sine
teoretiske og administrative
kvaliteter. Det er en dobbeltrol-
le han har trivdes godt i.
Barmhjertigheten – kristen-
dommens viktigste side
For Øyvind Foss er ikke Jesus
en åndelig guru – det synet
overlater han gjerne til karisma-
tikerne. Han er skeptisk til
karismatiske kristendomsvek-
kelser av typen Levende ord.
Foss mener de er for fiksert på
det seksuelle forholdet mellom
mennesker. De overser harmo-
nien og tryggheten som må
prege et forhold enten det er av
heterofil eller homofil karakter.
Det er mannen fra Nasareth og
Bergpreken Øyvind Foss tilber
og ser opp til.
Barmhjertigheten er det sentra-
le. Den ligger i fortellingen om
den barmhjertige samaritanen.
Dette er kristendommens vik-
tigste side, hevder Foss. Denne
Bergprekenens etikk er det
eneste som ligger i Jesus etikk.
Vi er alle i den skapte virkelig-
heten.
Sykehuspresten
Øyvind Foss har sett mennes-
kers lidelse. Han har hatt smer-
ten og nederlagene tett inn på
seg i ulike faser av sitt liv. Slik
var det ikke minst i de 17
årene har arbeidet som syke-
husprest i Tyskland og
Danmark. Men det var i
spenningsfeltet mellom
forskning og praksis Foss
opererte. Mens han skrev
doktorabeidet ved
Universitetet i
Heidelberg, arbeidet
han samtid
som prest i psykiatrien.
I Danmark skrev han
senere sitt postdocto-
rabeid om
"Eutanasi og forsøk
med mennesker
under nazismen" og foreleste
ved Aarhus Universitet. Han
var i en periode sokneprest i
Vejle i tillegg til å være sykehus-
prest. Han påpeker i vår samta-
le at uten praksis ville forsk-
ningen ha blitt ren teori.
Øyvind Foss har møtt mennes-
ker som kjemper for å holde
fast ved livet – som vil unngå
døden for enhver pris, men og
dem som har hatt et sterkt
ønske om å få dø en rask og
smertefull død – de som har
tryglet om en lindrende sprøyte
og avslutning før naturen selv
avslutter det hele. Disse møtene
og den refleksjonen det har
frembrakt hos ham, han sam-
men med hans historiske per-
spektiv gitt
grunnlaget for
hans dype refleksjoner omkring
emnet eutanasi.
Omsorgens motivasjon
Øyvind Foss er i år er aktuell
med boken Omsorgsetikk Søkelys
på omsorgens motivasjon på
Cappelen forlag. Dette har sitt
utgangspunkt i hans genuine
interesse for mennesker som
står i grenselandet mellom
friskhet og sykdom, mellom liv
og død.
- Jeg henvender meg til alle
som er opptatt av, eller som
studerer etikk, sosialfilosofi
eller diakoni. Jeg henvender
meg særlig til studenter
innen teologi,
sykepleie, diakoni-,
helse- og KRL-fag,
og til studenter som
tar sikte på magister-
grad.
Foss håper at boken
stimulerer til selvreflek-
sjon og kritisk ettertan-
ke. Selv er han dypt for-
ankret i en kritisk kristen-
domstradisjon med fokus
på den historiske Jesus.
Dette er en tradisjon der
nobelprisvinneren Albert
Schweitzer var fremtredende.
I bokens innledning henviser
og siterer Foss Schweitzer. Et
sitat som godt synliggjør Foss
sitt eget sosiale engasjement.
Albert Schweitzer
Sitatet er hentet fra en preken
som Schweitzer holdt i 1902.
Den handler om Bymisjonens
virksomhet, noe Foss vier mye
plass til i denne boken.
Prekenen er skremmende
aktuell mer enn hundre år
senere.
29
"Vi vil i denne morgenstund
tale noe alvorlige ord i tilknyt-
ning til liknelsen om den barm-
hjertige samaritan, som nettopp
er bymisjonens liknelse. Den
står i samme kapittel der Jesus
sender ut sine 70 disipler til å
gå ut i byene….Hver er bymi-
sjonens anliggende ? Det er den
ordnede og organiserte
sammenslutning av alle barm-
hjertighetens virksomheter, som
er blitt så nødvendig i vår tid.
Under dagens rådende sam-
funnsforhold er riktignok
røvere og mordere ikke lenger
noen landeplage på gater og
veier, men derimot er de nye
forhold selv glirtt som røvere og
mordere for mange mennesker
eksistens. Industrien med kapi-
talens makt utbytter mennes-
kene og gjør dem til arbeids-
maskiner. Det truer helsetil-
standen, river folk ut fra sine
hjemlige omgivelser og fører
dem inn i storbyene. Det truer
helsetilstanden, river folk ut fra
sine hjemlige omgivelser og
fører dem inn i storbyene for å
tjene til livets opphold.
Familielivet går i oppløsning
under de umuligste boligfor-
hold og fratar menneskene den
trygghet som er så nødvendig
for ikke å gå til grunne. Mødre
tas fra barna, solens lys og de
røde kinn. De moderne forhold
er skyld i at så mange barn blir
svakelige og forkrøplete i opp-
veksten, utsettes for utallige og
30
unevnelige fristelser og ofte
havner på skråplanet, mens de
under andre og mer ærbare for-
hold ville ha fått et bedre liv.
Våre moderne livsforhold er
virkelig blitt verre enn både
mordere og landeveisrøvere,
ofrene teller ikke bare et titalls-
eller hundretalls, men tusener
og atter tusener. Og arbeidet
blant de mange forslåtte,
anstrengelsene for å rette opp
skadene, det er nettopp bymi-
sjonen. Det er barmhjertighe-
tens verk, vår plikt er barmhjer-
tighet. Men også mer: den er et
troens og forsoningens verk. I
liknelsen om den barmhjertige
samaritan kommer de sammen,
den utstøtte og den troende, og
den herlige avslutningen på for-
tellingen, samaritanen og
jøden, som ellers var fylt av
mistro og har overfor hverandre
blir forsonet, ved at den ene
rekker ut en reddende hånd
mot den andre…"
Knud E. Løgstrup
Det er omsorgens motivasjon
og liknelsen om den barm-
hjertige samaritan Foss griper
tak i bokens første kapitel. Han
tar utgangspunkt i den danske
teologen Løgstrups refleksjoner
omkring denne liknelsen.
Løgstrups begrep om de suve-
rene livsytringer er viktige for
Foss.
- Hos Løgstrup står nestekjær-
ligheten sentralt. Denne er
imidlertid ikke noen spesifikk
kristen egenskap. Løgstrup
mener at ethvert menneske i
visse situasjoner kan være usel-
visk og vise omsorg for andre,
uavhengig av tro eller religiøs
motivasjon.
Tillit, barmhjertighet og talens
åpenhet er ytringer som opp-
står spontant, utvunget og bak-
tanker. Øyvind Foss deler
Løgstrups oppfatning om at
disse "spontane livsytringene"
skaper stadig nye muligheter
slik det også gjør det for en
selv.
I boken skriver Foss at de "hol-
der liv i tilværelsens karakter av
mulighet, mens mistillit, uopp-
riktighet og utbarmhjertighet
berører tilværelsen dens karak-
ter av mulighet, og gjør den til
et tvangsforløp av "kretsende
livsytringer" som er innestengte
og derved avskåret fra den
spontane livsytring det er å
befri et annet menneske fra det
lidelser.
Samspillet mellom sinnelag
og handling
Øyvind Foss understreker at
samspillet mellom sinnelag og
handling er selve nerven i den
spontane barmhjertigheten og
de er, slik han utlegger
Løgstrup, førmoralske. De er
knyttet til det å være menneske
blant mennesker og la seg spore
til handling av den andres blot-
te tilstedeværelse. Han trekker
fram Den gyldne regel om at
"Alt hva dere vil at andre skal
gjøre mot dere, skal også dere
gjøre mot dem." Foss deler
Løgstrups oppfatning om at
dette er regel som strekker seg
langt utover det å gjøre gjen-
gjeld. "Den forlanger at vi fan-
taserer oss til hvordan vi ville
ønske å bli behandlet hvis vi var
iden andres sted - for så å hand-
le deretter.", siterer han sin
avdøde danske kollega.
Paul Ricoeur
Ved siden av Løgstrup baserer
Øyvind Foss sin argumentasjon
på filosofen Paul Ricoeur,
Emmanuel Levinas og Kari
Martinsen. De tre representerer
det som gjerne kalles nærhets-
etikken.
- Ricoeur er viktig fordi han har
gitt viktige bidrag til en fordyp-
ning i forståelsen av etikken i to
versjoner av Den gyldne regel
som vi har i Bergprekenen i
Matteus og Lukasevangeliet.
For meg er det viktig at han
setter den gyldne regel inn i en
grunnleggende konflikt mellom
to diametralt motsatte etiske
forståelsesformer – selvopp-
ofrelse og egeninteresse. Hos
Ricoeur utelukker ikke det ene
det andre, men det foreligger
en balanse mellom den allmen-
ne forståelse av Den gyldne
regel og det kristne budet om
fiendekjærlighet, som utfyller
og korresponderer med hveran-
dre på en spenningsfylt måte.
For meg er det berettiget å
spørre om Den gyldne regel i
Jesu budskap er så allmenn som
den vanligvis blir oppfattet; om
ikke konteksten som regelen
befinner seg i, krever noe mer
enn å oppfylle den likverdighe-
tens logikk som styrer hver-
dagsetikken og de allmennmen-
neskelige forhold.
Den etiske fordringen som lig-
ger i denne teksten blir for Foss
grenseoverskridende. Den peker
i retning av de enestående og
ekstreme forpliktelser som kan
tilskrives Den hellige Franz av
Assisi, Mahatma Gandhi og
Martin Luther King.
- Det handler etter min mening
mer om sivil ulydighet, i stedet
for aksept av påbud fra øvrighe-
ten til enhver tid, konsekvent
avvisning av våpenbruk og en
fullstendig omfordeling av sam-
funnsgodene til fordel for de
fattige.
Ingen spesifikk kristen
motivasjon
Øyvind Foss legger stor vekt på
at det i sentrum for historien
står en ikke rett-troende sam-
aritan som har medfølelse og
viser barmhjertighet med en
fremmed, et såret og forslått
menneske i et farfullt fjellter-
reng. Den nestekjærlighet som
Gud forventer oppfylles i tek-
sten på en forbilledlig måte av
en som ikke har et uttalt religi-
øst motiv for å vise barmhjertig-
het. Han spør om det ikke er
slik at dersom liknelsen om den
barmhjertige samaritan viser til
gode gjerninger overfor mennes-
ker i nød som veien til evig liv,
må det vel være et verdigrunn-
lag, ,en transcendens som fore-
ner det humane, med det men-
neskelige?
- Jeg finner ikke noe grunnlag
for at denne liknelsen gir noen
spesifikk begrunnelse for en spe-
sifikk kristen motivasjon til å
hjelpe. Fortellingen gir slett
intet grunnlag for en nedvurde-
ring av en allmenn menneskelig
motivasjon for å hjelpe. Tvert
imot!
Den humane motivasjon
Foss mener at det er den
humane motivasjon som er
avgjørende når barmhjertighet
blir til handling. Det er likegyl-
dig om det ligger en pliktmoral,
et imperativ til å hjelpe eller en
suveren livsytring til grunn om
det står om liv og død.
Handlingen er i seg selv avgjø-
rende.
31
- Det er imidlertid ikke likegyl-
dig om mennesker som trenger
hjelp, blir til objekter eller sub-
jekter for våre handlinger. Det
går an å se mennesker uten å se
dem, idet man registrerer deres
akutte livssituasjon uten å enga-
sjere seg personlig, og heller
overlater initiativet til myndig-
heter og offentlige tjenester.
Det er enklere å skyve ansvaret
fra seg og konsentrere seg om
sine egne gjøremål, og gå uten-
om.
Emauel Levinas
Den fransk-jødiske filosof
Emauel Levinas snakker om å
se Den andres ansikt og aner-
kjenne at Den andre er helt
unik og samtidig forskjellig fra
en selv. Øyvind Foss trekker
inn Levinas som viktig for å
utdype vår forståelse av barm-
hjertighetsbegrepet. Det gjelder
enten vi ser dette ut fra en kris-
ten eller humanistisk synsvin-
kel.
- Både Kant og Levinas fremhe-
ver etikkens krav foran hen-
synet til lykke og nytte. Det er
imidlertid viktige forskjeller
mellom de to. Kant taler om at
vi skal handle ut fra plikt og
ikke bar i samsvar med plikten.
Levinas taler derimot om at
ansvaret må forståes som en
appell om som kommer fra
Den andres ansikt. Det handler
32
ikke om ord, men om en kom-
munikasjon gjennom det blott-
stilte ansiktet. Å kommunisere
som ansikt er å gi seg over til
mottageren, og tre betingelses-
løst inn for ham.
Foss sammenligner Løgstrup og
Levinas ved å trekke frem at de
begge fremhever den moralske
utfordring som særskilte feno-
mener i den mellommenneske-
lige tilværelsen.
- Mens Levinas snakker om
appellen fra Den andres ansikt,
fremhever Løgstrup de spon-
tane livsytringene som tillit,
talens åpenhet og barmhjertig-
het. Disse livsytringene er vi
født med og gitt oss som
grunnvilkår i vår menneskelige
tilværelse. Den etiske fordring-
ens ensidige ansvar for Den
andre, er hos Løgstrup, gitt av
tilværelsen selv, og at livet som
gave innbærer at livet krever
noe av oss.
Foss viser til at Løgstrups syn
om at vi ikke selv er årsaken til
vårt liv. Det er kun overlatt til
oss å ta ansvar for, hva vi selv
har mottatt, at livet er skjenket
oss.
Kari Martinsen
Kari Martinsens omsorgsetikk
er sentral i Øyvind Foss sin
drøfting av omsorgsetikken.
Han redegjør i boken godt for
en rekke av hennes standpunkt
og utlegginger av Løgstrup sin
tenking. Han viser til
Martinsens begrep om " å se
med hjertets øye". Han argu-
menterer for at Kari Martinsen
står for en omsorgsfilosofi som
har nær forbindelse til kirkens
diakoni på sykepleiens område.
- Det at hun legger så stor vekt
på sykepleie som et engasje-
ment der det gjelder å investere
noe av seg selv i møte med
andre, og at det hele tiden er,
som Løgstrup understreker, et
spørsmål om å sette den andre i
sentrum, være "andreorientert",
kan minne om den kallsbevisst-
het som diakonien har stått for
i sykepleiens historie.
I boken viser han til det
Martinsen har skrevet om dia-
konissene Rikke Nissen og
Elisabeth Hagemann. I likhet
med Martinsen peker han på
forskjellen mellom den autori-
tære tradisjon og plikt som
knyttet seg til diakonissene og
den allmenne utfordringen om
barmhjertighet og omsorg som
Løgstrup formidlet.
- Løgstrup knyttet seg ikke til
en teologisk dogmatikk. Han
stod for en forpliktende huma-
nitet i en gjensidig avhengighet
av hverandre, enten en er kris-
ten eller ikke.
Eutanasi senere tids debat, ikke mindst forakten for svake mennesker,
ved at en rekke seriøst tenkende mennesker som har lyter og
I løpet av vår lange samtale som
mennsker i ind- og udland har sosial atferd som bryter med de
varte fra mai til begynnelsen av
stillet sig positive overfor tan- småborgerlige og borgerlige
august via telefonsamtaler og
ken om en legalisering af et normer, har blitt sett på med
utallige mailer formidlet
dødelige indgreb (eutanasi), når forakt. Dette er holdninger
Øyvind Foss hele tiden sitt ster-
patienten selv ønsker det. Der som også har preget deler av
ke engasjement og sin vennlig-
er al mulig grund til for teologi diakonien. I et meget interes-
het. Dette engasjementet har
og kristen etikk at gå ind i sant foredrag i radioens P2-aka-
ikke minst vært knyttet opp til
denne debat ved at lytte til de demi tidligere i år, to han opp
de overgrepene som ble gjort
synspunkter som der kommer dette temaet under tittelen:
under nazismen i Tyskland.
frem. På den anden side er det "Da Guds åker skulle renses for
Foss sendte meg tidlig boken
også nødvendig at lytt til histo- ukrutt."En forskers dilemma
Drap i videnskabens navn.
riens stemme…" mellom Auschwitz og den
Eutanasi og forsøg med mennes-
kristne kirke.
ker under nazismen. Dette er et
Her sa Øyvind Foss blant annet
tema som den tysk-norsk-dan- Forakten for svakhet
at: " Det bemerkelsesverdige
ske teologen har vært engasjert i
For Øyvind Foss har det vært ved disse innrømmelser er at de
gjennom mange år. Boken kom
viktig å formidle at en liberal også avslører at forskere tilknyt-
ut i 1988 og var en del av Foss
holdning til eutanasi som tilla- tet kirkelige kretser var invol-
sitt postdocarbeid. Han ga
ter medlidenhetsdrap ut fra vert i medisinske eksperimenter
noen år senere også ut en bok
bestemte premisser, for eksem- med mennesker i Auschwitz.."
som delvis bygget på dette
pel når det foreligger et uttryk-
arbeidet. Denne boken knyttet
kelig ønske fra pasienten selv,
debatten om eutanasi i Norge Rasebiologien
vil kunne gis en helt annen for-
opp mot den type dødshjelp
tolkning i et totalitært samfunn Forakten for mennesker som
som ble drevet under naziregi-
eller i et samfunn som ikke var annerledes og som kunne
met i Tyskland. Mange syntes
vedsetter livet og gir alt liv ligge samfunn til byrde økono-
dette var en usakelig tilsnikelse
samme verdighet, slik vi påstår misk og sosialt, som var så
og at debatten om rett til verdig
at vi gjør i våre vestlige sam- fremtredende i nazismen, var
død ikke kunne sammenlignes
funn. Forakten for svakhet, et også tilstede i andre politiske og
med det som hadde skjedd
uttrykk som den norske moral- vitenskapelige miljøer.
femti år tidligere i Tyskland.
filosofen Harald Ofstad, bruker Sterilisering av tatere og men-
Diskusjonen om eutanasi og
for å karakterisere den nazistis- nesker med sosiale avvik var
rett til å bestemme over eget liv
ke ideologien, er også en hold- lenge akseptert her i Norge
og egen død, er mer aktuell enn
ning som er lett gjenkjennelig i under demokratiske og sosial-
noen gang. I sin bok fra 1988
samfunn som setter konkurran- demokratiske regimer. Ledende
skriver Øyvind Foss innled-
se og vinnerens overlegenhet sosialmedisinere og helseperso-
ningsvis:
som et fremtredende trekk. I nell så på dette som helsefor-
"Spørsmålet om medlidenhets-
flere artikler, bøker og foredrag byggende arbeid. Dette var en
drab er blevet aktualisert i den
har Øyvind Foss vist hvordan utbredt holdning i de nordiske

33
landene. Bøkene Kortskaller og
langskaller og Farfar var rasbio-
log av henholdsvis stipendiat
Jon Røyne Kyllingstad og den
svenske forfatteren Eva
Dahlgren , dokumenterer godt
dette. Dahlgren gir leseren en
personlig fortelling om de mot-
setningsfylte følelsene hun har i
forhold til sin egen farfar. Han
var professor i botanikk og hyl-
let den nordiske
rasen. Han hevdet at
"foräldrskapet i största
möjliga utsträckning
borde anförtros åt de
rasdugligaste elemen-
ten". Dahlgren skriver
levende om hvilke kon-
sekvenser hans hold-
ninger fikk for hele
familien. Hun trekker
imidlertid perspektivene
videre til den moderne
nåtidsbiologien. Hun skri-
ver og om hvordan hun
selv, i Berlin, overmannes av
skyldfølelse når hun i møtet
med en mann som har en byll
på halsen, undrer seg over hvor-
for han ikke har fjernet den. "
Efter et tag skämdes jag. Jag
innså att jag var en levande illu-
stration till hur vi tar till oss det
etnologerna kallar: "Det tekno-
logiske imperativet". Det vill
säga: När tekniken fins, så är
du också skyldig att använda
dig av den! Med dette följer
intoleransen. För om jag tänker
efter, vad ¨r det för fel med at
34
ha en böld på kinden ? Och var
går gränsen? Hur perfekt måste
man vara för att inte andra
människor ska uppfatta en som
oestetisk, kanske rentav som en
"sanitär olägenhet"?"
Kyllingstad viser i sin bok godt
hvordan rasisme var en naturlig
del av vestlige menneskers tan-
keverden frem til midten av
forri-
ge århundre. Raser var noe det
ble forsket på, spesielt den fysis-
ke antropologien. Det var imid-
lertid en strid om hvilke rasei-
deer som var vitenskapelig kor-
rekte, og hva samfunnet kunne
bruke disse til. Disse motset-
ningene ble satt på spissen etter
1933, da tyske antropologer var
med å utforme nazistenes rase-
politikk.
Liten motstand
- Det var ytterst få blant frem-
tredende tyske forskere, som
under naziregimet, verbaliserte
sin motstand mot slike inhu-
mane eksperimenter det her er
tale om. Såkalt arvelig belastede
eller degenererte og avvikende
individer fra det som var ansett
for sunt og normalt, hadde mis-
tet retten til å bestemme over
sine liv. En vitenskapsmann
som i sitt forskningsinstitutt
aksepterte forsøk med mennes-
ker, måtte forutsette
at forsøkspersonene
kunne bli skadet for
livet eller avgå ved
døden; det var de
alvorlige risikomo-
menter han måtte ta i
betraktning, forteller
Øyvind Foss.
Sosialdarwinisme
Han forteller videre at
vitenskapelige fremskritt
som disse eksperimenter
angivelige skulle frembringe i
realiteten var viktigere enn
enkeltmenneskers liv og verdig-
het. Den rekke av vitenskaps-
folk det her er tale om, var
beredt til å ofre mennesker for
at andre skulle få leve et bedre
liv.
- Nå var begreper som "uverdi-
ge og mindreverdige individer"
en arv fra de mer vulgær ret-
ninger innenfor sosialdarwinis-
men, og i første halvdel av det
20.århundre gått inn de euro-
peisk språk, som allment aksep-
tert på det sosialmedisinske
området. Når man i det kristne
omsorgsarbeidet aksepterte
tvangssterilisering av såkalte
asosiale personer, innebar dette
at man heller ikke motsatte seg
særbehandling av spesielt van-
skelige personer, som straffetil-
tak i form av isolasjon eller kor-
porlige straffemetoder. For kri-
minelle og mange asosiale i
Tyskland kunne dette føre rett
inn i en konsentrasjonsleir eller
inn i forsøkslaboratoriene.
For lojale statsborgere, kristne
eller ikke, forelå det i 1930-
årene, heller ingen nevneverdig
kritisk holdning til nazistatens
rasehygiene og de konsekvenser
dette fikk for mennesker som
ikke tilhørte den ariske rase.
Kirkens diakoni opptrådte helt
i pakt med statens interesser
når den oppfordret sine diako-
ner og sosialarbeidere i sykehus
og pleieanstalter til å tre inn
som medlemmer i SA og SS,
som et vitnesbyrd om sitt
nasjonale sinnelag og kampbe-
redskap. Det gav dem selvsagt
innsikt i rasehygienens ideologi
om kampen for den sunne og
rene rase, - og hvorfor det var
nødvendig " å rense Guds åker
for ukrutt", som det ble uttrykt
med en bibelsk metafor. I den
grad såkalt vanlige, lojale bor-
gere overhodet fikk en smule
innsikt i de rasehygieniske til-
tak, som de forskningsmessige
eksperimenter med mennesker,
var det de terapeutiske mulig-
heter det i offentligheten ble
fokusert på, mens torturen,
mishandlingen og mordene
ikke ble nevnt. Den hemmelige
versjon, blant de som i kraft av
sitt embete var innviet i de stat-
lige folkemord, var at det i kon-
sentrasjonsleirenes laboratorier
ble gjort forsøk med mennesker
som kunne karakteriseres som
"mindreverdige undermennes-
ker" av forskjellige kategorier.
Beslutningen om hvem som falt
inn under denne karakteristikk
lå alene hos SS-sjefen Heinrich
Himmler.
Farlig å akseptere mennes-
ker som mindreverdige
Øyvind Foss forteller at i den
gråsone kirkens diakoni befant
seg i, var det neppe mulig å
overskue alt som foregikk i
Auschwitz, men man ante selv-
følgelig konsekvensene, at de
pasienter som havnet der eller i
andre konsentrasjonsleirer gikk
en dødelig skjebne i møte. Det
var leger og prester som protes-
terte, eller i det minste gjorde
innsigelser, men det kom aldri
til en samlet og entydig protest
fra den protestantiske diakonis
side.
- Hadde man i utgangspunktet
prinsipielt godtatt at det fantes
mennesker som var mindrever-
dige, og en belastning og fare
for den fremtidige sunnhet og
vekst i folkelivet, var spranget
til å også å godta midlene for å
nå målet ikke langt.
Det er blitt august når jeg
avslutter min kontakt med
Øyvind Foss. Han har igjen
dratt til Danmark for å forske
som gjesteforeleser der. Det har
vært en spennende prosess.
Øyvind Foss er gjennom sine
foredrag, sitt sterke engasjement
og sin dype kunnskap, en viktig
stemme i en tid der mennes-
kene sliter mellom å anerkjenne
det svake hos seg selv og andre
og lengselen etter det perfekte.
Han har vist hvordan religionen
ikke nødvendigvis gir beskyt-
telse mot overgrep og at det
viktigste for mennesket tross alt
er å opprettholde sin integritet
og sin evne til å tenke kritisk
om vår egen samtid og hvordan
vi behandler hverandre. De bar-
rikadene Øyvind Foss stormet i
Berlin, er for lengst borte, de
barrikadene han nå stormer, er
jeg redd vil forbli minnesmer-
ker for vår egen tid.
Aktuell litteratur:
Øyvind Foss. Omsorgsetikk.
Cappelen forlag 2005.
Jan Røyne Kyllingstad
Kortskaller og langskaller
Spartacus forlag, 2004.
Eva Dahlgren
Farfar var rasbiolog
Wahlström & Midrband, 2003
35
 TEMA Makt i Norge

Den norske makt og demok

Aktuell litteratur Tekst og foto: KARL-HENRIK NYGAARD

36
 I juni behandlet
Stortinget proposisjo-
nen knyttet til Makt og
demokratiutredningen.
I denne artikkelen
presenteres aktuell
litteratur knyttet til
utredningen.
Makt og demokratiutredning-
ens skrifter og bøker gir et sjel-
dent godt bilde av den norske
samfunnet 100 år etter unions-
oppløsningen. Utredningen har
vekket mye debatt, men og stor
beundring og interesse i utlan-
det. Debatten i Norge har for-
gått i fagtidsskrift og periodevis
i enkelte aviser og media. Det
har også vært en omfattende
debatt knyttet til uenighet i
komiteen om utredningens
konklusjoner og sluttrapport.
To av komiteens medlemmer,
Hege Skjeie og Siri Meyer, gikk
ikke god for sluttrapporten og
har som et tillegg til rapporten
presentert sine egne synspunkt.
kratiutredningen
I debatten i Stortinget pekte
Inge Lønning (H) at samfunns-
vitenskap ikke er en eksakt
vitenskap. Det ble og pekt på at
det paradoksale i at den danske
demokratiutredningen i hoved-
sak finner alt i sin skjønnesete
orden der. Den norske utred-
ningen peker derimot på en
rekke svakheter og utfordringer
i det norske demokratiet.
Debatten i fagpressen og en del
allmenntidsskrift har i stor grav
vært knyttet til grunnlaget for
og tenkemåtene hos de forsker-
ne som har stått bak de ulike
prosjektene. Internasjonalt pre-
senterte det prestisjefylte engel-
ske litteraturmagasinet Time
Literary Supplement, utred-
ningen i en større forsiderepor-
tasje i fjor. Det har vært
gjennomført liknende prosjek-
ter og studier i Danmark og
Sverige i samme periode.
I denne artikkelen vil noen av
de bøkene som foreligger i
maktutredningsseriene til
Gyldendal Akademisk Forlag
og Pax Forlag bli presentert.
Bøkene gir et unikt bilder av
det norske samfunnet i. Bøkene
presenteres ut fra tema. Det er
mange bøker. Det sier seg selv
at omtalene derfor blir overfla-
diske. Vi håper likevel at vi på
denne måten skal kunne gi et
godt bilde av omfanget og
inspirere våre lesere til å finne
frem noen av disse bøkene
enten på biblioteket eller i bok-
handelen. Hovedfokuset vil her
være på de områdene som vi
antar har mest interesse for
ledere i helsevesenet; arbeidsliv,
kjønn, helse og velferd. De
øvrige bøkene vil kun bli over-
fladisk behandlet.
Makt-
og demokrati-
utredningen
Mot en ny maktutredning
Hensikten med en ny makt- og
demokratiutredning var å bely-
se folkestyrets vilkår under
endrede betingelser. Med en
fellesbok1 i startfasen inviterte
forskergruppen, som besto av
Øyvind Østerud, Fredrik
Engelstad, Siri Meyer og Per
Selle til en diskusjon om prio-
riteringer og perspektiver på
makt og demokrati i Norge.
De pekte på at norsk politikk
og samfunnsliv har gjennom-
gått store endringer siden den
forrige offisielle maktutredning-
en i 1970-årene. Det ble også
pekt på at Internasjonaliser-
37
ingen har bidratt til å omforme
samfunnet på en rekke områ-
der. Den offentlige politikken,
forholdet mellom statsorganene
og mellom stat, marked og
organisasjonsliv er også vesent-
lig endret de siste tjue årene.
Mediesituasjonen er en annen,
teknologien utviklet, og like-
stillingsprosessene står i fokus
både i offentlig og privat sek-
tor. Identiteter og forståelses-
former har tatt nye retninger.
Mange av de utfordringene
som ble tatt opp i den første
boken ble også fulgt opp i den
siste og oppsummerende boken
Makten og demokratiet.2 Den
ga en bredere og mer utdy-
pende presentasjon enn det det
var plass til i NOUen.
Her ble det pekt på at demo-
kratiet som styreform gjennom
folkevalgte organer er sterkt
svekket. Partier og folkebeve-
gelser engasjerer ikke lenger, og
hvem som vinner i valg avgjør i
liten grad hvordan landet blir
styrt. Myndighet er overført til
flernasjonale konserner, mar-
kedsaktører, uavhengige for-
valtningsorganer og rettslige
institusjoner både ute og hjem-
me. Balansen i systemet for fol-
kelig deltakelse er forskjøvet
bort fra de valgte forsamling-
ene og over til aksjonsgrupper,
rettighetstildeling og organisert
lobbyisme. Store deler av den
raskt voksende innvandrerbe-
folkningen står utenfor det
38
norske politiske systemet, mens
globaliseringen endrer styrke-
forholdet mellom ulike interes-
segrupper. «Norge» lanseres
som en merkevare i internasjo-
nal politikk, men synes i min-
kende grad å være et politisk
fellesskap. De folkevalgte orga-
nenes avmakt har et motstykke
i en mer transnasjonal rettsor-
den rundt konkurranseregler og
rettigheter for individer og
grupper.
I denne sluttboken ble det stilt
grunnleggende spørsmål om
folkestyrets vilkår i en ny histo-
risk epoke. Boken gir og en god
oppsummering av det de andre
bøkene fra Gyldendal
Akademisk Makt og demokrati-
serie tar opp.
Om makt og
maktens strateger
For å redegjøre for utredning-
ens og maktteoriens grunnlag
redigerte Fredrik Engelstad3 en
bok om de viktigste teoriene
som har preget debatten om
makt i de to siste tiår. Det ble
satt fokus på de enkelte teoreti-
kerne. Det ble også diskutert
hvordan maktens mange ansik-
ter trer frem i mellommennes-
kelige forhold og i samfunnet
generelt. Iver B. Neumann4
redigerte en liknende bok på
Pax forlag som han hadde kalt
Maktens strateger. Mange av de
samme teoretikerne ble analy-
sert og gjort rede for her.
Det politiske Norge
Iver B. Neumann, som også
har skrevet bok om diskursana-
lyser, bruker en diskursanalyse
når han skriver om europade-
batter i Norge siden 1800-tallet
og frem til i dag. Boken Norge
– en kritikk5 er gitt ut i mak-
turedningsserien til Pax forlag.
Det er ikke en vanlig kronolo-
gisk norgeshistorie, men en
begrepshistorisk fremstilling av
hvordan ordet "Norge" har
blitt forstått gjennom tidene,
fra århundrene før 1814 og
frem til dagens Europa-debatt.
Dette var en viktig bok som
førte til debatt i enkelte tids-
skrift og aviser.
Ivar B. Neumann har også
redigerte boken Regjering i
Norge6 sammen med Ole Jacob
Sending. Forfatterne viser her
at det skjedd en forskyvning fra
direkte til inndirkete maktutø-
velse i Norge. De mener at det
skjer ved at det fremsettes klare
og detaljerte modeller for hva
som er normal oppførsel som
vi så er forventet å bekrefte i
våre daglige gjøremål. Hver
enkelt medarbeider i en bedrift,
hver enkelt trygdemottaker,
hver enkelt forbruker trenes til
å regjere seg selv. Man makter
ikke å få tak på den makt som
gjennomsyrer vårt dagligliv om
man kun ser på den makt som
utøves av den norske regjering i
statsråd og andre offisielle insti-
tusjoner. Det forventes at hver
enkelt av at den enkelte av oss
regjerer seg selv. I boken drøf-
ter de ulike forfatterne hvordan
regjeringen står i forhold til
andre maktformer, og hvordan
den slår ut på sentrale sam-
funnsformer som minoritetspo-
litikk, fattigdom, livssyn, skole,
miljø, helse osv. Ida Hydle som
har doktorgrad både i sosialan-
tropologi og medisin, har skre-
vet et kapitel som omhandler
helse. Hun avslutter sin interes-
sante artikkel med å konklu-
dere med at "Skiftet fra befolk-
ningsrett til individrettet fore-
byggende praksis og fra pasien-
ter til risikanter danner til sam-
men identiteter knyttet til
helse. Denne identitetsdrei-
ningen er overensstemmende Maktutreder Per Selle
med den generelle dreiningen i
nyliberal retning på andre
kunnskaps- og politikkfelt" vid, ved at den anslår noe om Politikk og politikere
Hun knytter dette blant annet befolkningens og individets
til den økte genetiske kunnska- fremtid. Samtidig er denne Det synes å være et viktig trekk
pen som er også er en risiko- kunnskapen, og de praksiser og ved dagens samfunn at mer og
kunnskap om det enkelte men- teknikker som er forbundet mer makt overføres fra de poli-
neskes mulighet til å bli syk. med den og holder den oppe, tiske organer til andre maktsen-
"De nyliberale formene for risi- ikke koblet til styringspraksiser tra i samfunnet. Dette ble tatt
kokunnskap gjør det mulig å og teknikker som vanligvis for- opp i flere av bøkene og var et
avdekke og dermed forhindre bindes med slik planleggings- av de kjerneområdene som
sykdom i fremtiden, for eksem- kunnskap. Det er risikantene utredningen skulle fokusere på.
pel kreft. Kunnskapen i seg selv selv som forvalter informasjon Kan vi snart si farvel til norsk
muliggjør en form for planleg- om mulig, fremtidig sykdom folkestyre, til det representative
ging ikke bare av befolkning, Enhver blir sin egen helsemi- demokrati? Er vi på vei i ret-
men også av hvert enkelt indi- nister i sin egen regjering." ning av en politikk uten folke-

39
lig forankring? Dette er og
noen av de spørsmålene som
Tommy Tranvik og Per Selle
reiste i boken Farvel til folkesty-
ret?7 I boken viser de hvordan
de politiske partiene og organi-
sasjonene, som før var mer per-
manente kommunikasjonskana-
ler mellom folket og statens
maktapparat, er svekket. Det er
blitt mer varierte og spesialiser-
te deltagelsesformer – og samti-
dig mer politisk sentralisering
og mindre kontroll fra grunn-
planet.
Årsaken finner de blant annet i
sterke innenlandske og uten-
landske endringsprosesser. Her
er konsekvensene av
Internettets fremvekst viktig.
Forfatterne analyserer også
hvordan det nye informasjons-
samfunnet og nettverksutvik-
lingen påvirker folks tilknyt-
ning til statsapparatet, og hvor-
dan staten tilpasser seg teknolo-
gidrevne globaliseringstenden-
ser. Medias rolle blir også
belyst.
Medborgerundersøkelse
Som en del av makt og demo-
kratiutredningen ble det gjort
en rekke større spørreundersø-
kelser. Medborgerundersøkelsen
blir analysert i boken Folkets
makt.8 Den gir et oversiktsbilde
over deltakelse både når det
gjelder valg, parti- og organisa-
sjonsarbeid og gjennom aksjo-
40
ner, direkte kontakt og bruker-
deltakelse. I tillegg til å se i
hvilken grad den politiske del-
takelsen og engasjementet vari-
erer i forhold til sosiale ressur-
ser, blir det lagt vekt på betyd-
ningen av politisk sosialisering,
tilknytning til sosiale nettverk
og den tid den enkelte har til
rådighet. Folkets makt viser at
norske borgere mener at stem-
megivning er den mest effektive
måten å påvirke politisk.
Samtidig er det totale bildet
omkring politisk deltakelse og
medborgerskap i endring.
Forfatteren spør avslutningsvis
om endringene i den politiske
deltakelsen betyr en forringelse
i dialogen mellom borgere og
myndigheter. Det vises til at
partienes folkelige forankring er
svekket og at de har problemer
med å fange opp det engasje-
mentet som tross alt finnes i
befolkningen. Dersom vi får en
mindre folkelig deltakelse, kan
det bety at vi får et mer atomi-
sert samfunn. Dermed kan den
folkelige kontrollen med den
politiske eliten svekkes.
Forfatteren mener derfor at det
som er partienes problem lett
kan bli demokratiets problem.
De politiske partiene
De politiske partiene blir analy-
sert i boken Hva skjer med par-
tiene? og Vanens makt. Hva
skjer med partiene?9 viser for-
fatterne at de politiske partiene
mister medlemmer og at det er
blitt en skjerpet kamp om flyk-
tige velgere, om taletiden i
offentligheten, og om dagsor-
den. Samtidig styrkes partiene,
gjennom statsstøtten. Partiene
er også mer preget av uformelle
nettverk. I boken stilles en
diagnose om at makten i parti-
ene har flyttet seg oppover og
innover i partiorganisasjonen:
Beslutningsprosessene er mer
preget av de uformelle nettverk,
og makten sitter mer hos
enkeltpersoner på alle nivåer
enn hos dem som kontrollerer
de foremelle beslutningsproses-
sene. Dette er imidlertid ten-
denser. Forfatterne fremhever at
stabiliteten likevel er slående.
Medlemmene er fremdeles pre-
get av tradisjonelle konflikt-
strukturer, de formelle organi-
sasjonsprosessene er stabile,
og landsmøtene viktige som
politisk møteplasser.
Arbeiderpartiet er det eneste
partiet som er viet en egen bok
i serien. Dette er neppe så over-
raskende siden det er dette par-
tiet som har vær dominerende i
den perioden der den norske
velferdsstaten har vokst frem. I
boken Vanens makt10 analyse-
rer Hege Skjeie styringstradisjo-
ner i Arbeiderpartiet. Hun har
som sitt utgangspunkt at det å
komme i regjeringsposisjon
tilhører partipolitikkens
viktigste mål. Det norske
Arbeiderparti har hatt en særlig
sterk vilje og evne til å realisere
denne ambisjonen.
Arbeiderpartiets styringstradi-
sjon strekker seg - om ikke helt
ubrutt - over mer enn femti år.
Boken følger Arbeiderpartiet i
regjeringsposisjon gjennom
overgangen fra flertallsstyre til
mindretallsstyre - fra
«Gerhardsen-epoken» til «Gro-
epoken» i norsk politikk.
Forfatteren diskuterer politisk
lederskap i ulike typer av treng-
selstider for partiet: når konflik-
tene har rast om utenrikspoli-
tiske og sikkerhetspolitiske pri-
oriteringer, når det faglig-poli-
tiske samarbeidet har kommet
under press, når statsministere
er blitt satt på oppsigelse, når
nye regjeringskabaler er blitt
lagt. Boken tar opp styrings-
strevet gjennom Alta-demon-
strasjoner, rakettstrid, kvinne-
politiske krav, økonomiske snu-
operasjoner og EF/EU-kamp.
Men den handler ikke bare om
partipolitikkens høydramatiske
øyeblikk. Den handler også om
maktens trivialiteter - om de
mange møtene, de lange
dagene, de stadige sondering-
ene, om all den snakkingen
som er nødvendig for å bygge
og opprettholde tillit mellom
parti og regjering. I slike tillits-
forhold kan den personlige
utformingen av lederskap få
stor betydning. Boken løfter
derfor fram særpreget i leder-
profiler og styringsstrategier hos
Arbeiderpartiets aller mest sen-
trale tillitsvalgte gjennom peri-
oden: Einar Gerhardsen, Trygve
Bratteli og Gro Harlem
Brundtland.
Oppsplitting og
fragmentering
Et av de viktigste kjennetegne-
ne ved det norske og de vestlige
samfunn de siste årene har vært
en større grad av markedstenk-
ning, modernisering, og frag-
mentering av offentlig sektor.
Dette er forhold som en rekke
av bøkene har tatt opp til dis-
kusjon. I boken Den fragmen-
terte staten11 blir det pekt på
at disse reformene har startet
senere i Norge. Reformene har
imidlertid også her fulgt et
internasjonalt mønster - selv
om prosessen med fristilling og
markedsretting griper dypere
mange andre steder. Norge har
vært forskånet for ekstrem
omstilling. Dette har sin
hovedsak i vår sterke nasjonal-
økonomi som følge av olje og
gassressursene i Nordsjøen.
Liberaliseringen og markedsret-
tingen av offentlig sektor har
likevel fått sterk gjennomslag i
forvaltningen både lokalt og
nasjonalt. Disse omstillingene
vil også være viktige diskusjons-
tema i den forestående valg-
kampen. Boken er et viktig
bidrag til å forstå fremveksten
av disse omstilingene. Det gjel-
der i alle deler av helsetjenes-
ten, kommuner og foretak.
Innledningsvis spørres det om
hvorfor vi har fått denne
reformbølgen og hvilke reson-
nementene som har kommet
frem blant pådriverne i reform-
arbeidet. Begrunnelsen for
effektivisering har i stor grad
vært knyttet til kostnads- og
etterspørselsdrevet vekst i
offentlig sektor.
De rådende argumenter har
ifølge boken vært at:
"Offentlige tjenester er kjenne-
tegnet ved at etterspørselen
etter dem gjerne øker sterkere
enn veksten i private inntekter.
Med økende inntektsnivå stiger
etterspørselen etter velferds-,
kultur- og utdanningsgoder;
dermed vokser offentlig sektor.
Veksten forsterkes av sosiale
endringer. Mer omfattende
yrkesaktivitet for kvinner gjør
at omsorgsoppgaver i større
grad overføres til det offentlige,
og en voksende andel eldre
øker behovet for offentlig
omsorg og trygdeytelser.
Utviklingen av ny – men dyr –
livsforlengende medisinsk tek-
nologi gjør at etterspørselen
etter helsetjenester kan virke
ubegrenset. Den endrede
alderssammensetningen, i
Norge så vel som i andre vestli-
ge industriland, innebærer at
inntjeningen til offentlig sektor
må sikres av en relativt mindre
41

Maktutreder Heidi Haukelien
yrkesaktiv befolkning. Dermed
kommer den offentlige utgifts-
veksten under sterkere press.
Samtidig er det gradvis blitt
relativt dyrere å produsere
offentlige velferdstjenesterenn
andre goder. Dette skyldes at de
krever høyere arbeidsinnsats
enn annen produksjon, og at
tekniske reformer med redusert
bemanning gjerne rammer kva-
liteten på tjenestene, i motset-
ning til effektiviseringsmulighe-
tene i mye annen produksjon.
42
Skal lønnsnivået ligge på
samme nivå som i mindre
arbeidsintensive næringer, vil
kostnadene ved å produsere vel-
ferdsgoder stige uforholdsmes-
sig sterkt. Dersom disse økende
kostnadene dekkes over offent-
lige budsjetter, ved bl.a. skatte-
finansiering, vil etterspørselen
kunne stige uavhengig av de
reelle kostnadene. Slik vokser
offentlig sektor på bekostning
av mer produktive deler av
økonomien, der overskuddet til
offentlige velferdsgoder skulle
skapes. Kombinasjonen av kon-
sentrerte fordeler av velferdstje-
nester og spredte kostnader i
finansieringen av dem gjør at
kravene om slike tjenester øker
sterkt, med et betydelig over-
forbruk (Rattsø og Sørensen
2000, Busch m.fl. 2001)."
Boken har ellers kapitler om
spenninger i styrings- og for-
valtningspolitikken, New Public
Management, beslutningsproses-
ser og detaljert gjennomgang av
de omstilingene som har vært i
Telenor og Posten, for å nevne
noe. Dette er etter min mening
en av de bøkene som gir best
oversikt over forhold knyttet til
New Public Management og
omstilling i offentlig sektor i
Norge. Den setter omstillings-
arbeidet inn i en både nasjonal
og global sammenheng. Boken
leses best i sammenheng med
de to bøkene om globalisering
som også foreligger i maktseri-
en til Gyldendal. I boken argu-
menteres det for at statsmakten
ikke er blitt mindre viktig i en
globalisert verden. Det hevdes i
boken at:" Politisk autoritet,
statlig tilrettelegging og rettslige
former er avgjørende både for
hvordan de enkelte land – og
deres innbyggere – klarer seg i
et globalt landskap, og for sta-
biliteten i et globalisert mar-
ked."
Reformene i offentlig sektor
har i hovedsak det private
næringslivet som modell. Men
også i nærings og arbeidsliv
skjer det betydelige omstillinger
i Norge og ellers i verden. Vår
egen økonomi er blitt mer glo-
balisert, norske bedrifter inves-
terer i større grad i utlandet og
globale aktører er blitt mer
aktive i Norge. Samtidig er hele
vårt arbeidsliv underlagt større
press gjennom konkurranse fra
billigproduserende land. Det
gjelder både innen tradisjonell
industri, som synes å for-
svinne, og ikke minst innen ser-
vice og databrasjen.
Arbeidslivet i Norge
Arbeids- og næringsliv var sen-
tralt i en rekke av bøkene og
publikasjonen som ble gitt ut
maktutredningsseriene. Fredrik
Engelstad, Jørgen Svalund,
Inger Marie Hagen og Aagoth
Elise Storvik pekte innlednings-
vis i boken Arbeidslivet i
Norge,12 på de store endring-
ene som har vært i arbeidslivet
de siste årene. Her ble det gitt
et relativt dekkende bilde av
maktforhold i norsk arbeidsliv
– i hovedsak slik det fortoner
seg for den enkelte arbeidstaker
og bedrift.
Fokuset var lagt på noen de
omfattende endringer som
arbeidslivet har gått igjennom i
tiden etter 1980:
Sysselsettingen i industrien har
gått tilbake. Flertallet arbeider
med ulike former for tjenestey-
ting. Ledelsesformene er anner-
ledes. Fagforeningene har
endret seg. Det sosialdemokra-
tiske hegemoniet har langt på
vei forvitret. Økt individualise-
ring, mindre tro på sentral sty-
ring, større betydning av eier-
skap, er viktige trekk. I arbeids-
markedet er økt yrkesdeltagelse
blant kvinner og større betyd-
ning av kompetanse de viktig-
ste endringene.
I boken spørres det blant annet
hvordan disse endringene har
virket inn på arbeidstakernes
muligheter for utfoldelse og
selvbestemmelse.
Boken ga mange og ulike svar
på sentrale spørsmål, basert på
grundige analyser av tilgjengelig
materiale: levekårsundersø-
kelser, arbeidslivs- og bedrifts-
undersøkelser og lederundersø-
kelser.
Kapitalistisk demokrati?
Fire historikere fra BI satte i
boken Kapitalistisk demokra-
ti?13 søkelys på norsk nærings-
liv gjennom 100 år. De drøftet
hvilke utfordringer norsk kapi-
talisme representerer for demo-
kratiet. I boken fremheves det
at forestillingene om den særeg-
ne norske demokratiske og ega-
litære kapitalismen er kommet
under sterkt press.
Kapitaleiernes samfunnsansvar
har fått svekket fokus. Det er
ikke lenger det gode samfunn
som settes i sentrum, men de
kapitalistiske institusjoner selv
– med fokus på aksjonærverdi.
“Share holders value” har blitt et
mer viktig begrep også for nor-
ske næringslivsledere. De fire
forskerne skriver blant annet at:
"Vi finner et flerfasettert bilde.
Når det gjelder næringslivsbe-
slutningene, er det opplagt at
de i dag avspeiler et allment
krav om å skape aksjonærverdi-
er. Dette går på bekostning av
synet på bedriften som sam-
funnsinstitusjon." De peker
ellers på at internasjonale
finansmarkeder har fått mer
makt, og staten og politikerne
mindre. I boken ble det og pekt
på at den generelle liberalise-
ringen av økonomien de siste
tiårene har gått hånd i hånd
med en internasjonalisering av
næringslivet. Det er bygget opp
nye produksjonssystemer som
strekker seg langt utover nasjo-
nalstatens grenser. Norsk stor-
industri integreres i internasjo-
nal storindustri på linje med
andre land. Den økende inter-
nasjonale konkurransen har
skapt hardere press og større
jobbusikkerhet enn før.
Den ene av forfatterne Knut
Sogner, tar opp spørsmålet om
hvordan makten over beslut-
ningene i storindustrien har
forflyttet seg gjennom det 20.
århundret. Han spør om en slik
dreining fra en demokratisk
43
kapitalisme til et kapitalistisk
demokrati bare fremstår som
negativ. Historikeren Sverre A.
Christensen har et av sine fokus
på fremveksten av statlig eier-
skap og hensynet til nasjonal
kontroll slik dette utspilte seg i
Norsk Hydro. Han kritiserer at
Arbeiderpartiet ikke i større
grad har argumentert positivt
for statlig eierskap. "Det er
underlig at partiet ikke argu-
menterer positivt for og kraft-
fullt for statlig eierskap. Ikke
for eierskapet i seg selv, men for
eierskap som et virkemiddel og
symbol på at næringslivet og
kapitalismen skal tjene felles-
skapets interesser." Eirinn
Larsen undersøkte kvinners valg
av utdanning for næringslivet,
med henblikk på hvordan
kvinner ble integrert i arbeidsli-
vet sammenliknet med både
norske menn og franske
kvinner. Hennes studie har vært
begrenset til å se i hvilken grad
kvinnelige kandidater ved
Norges Handelshøyskole
(NHH) begynte å arbeide i det
private næringsliv etter endt
utdannelse i 1970 og 1980
årene. Hun sammenliknet
Norge med Frankrike. I kon-
klusjonen skriver hun blant
annet med at: "I lys av franske
elitisme antyder det at NHH
som "eliteutdanning" i mindre
grad har evnet å gjøre nærings-
livet mer tilgjengelig for
kvinner. Med andre ord: den
44
norske elitismen har på ingen
måte klart å utligne betydning-
en av kjønn i norsk næringsliv,
til tross for at flere av NHHs
forhenværende kvinnelige stu-
denter sitter i meget høye stil-
linger i områdene politikk,
undervisning og forskning,
samt offentlig forvaltning." Det
fjerde fokuset knyttet Harald
Espeli til hvordan næringslivets
organisasjoner er blitt utformet
og har fungert over tid. Han
har særlig fokuset på industrien
og NHO. Avslutningsvis i
boken pekte han på at den nor-
ske kapitalismen har vært mer
demokratisk sammenlignet
med hva som har vært tilfellet i
Sverige.
Kjønn og arbeidsliv
Fokus på likestilling og kvin-
ners posisjon i arbeidslivet var
tema for flere av bøkene i
makt- og demokratiutredning-
en. I boken Kjønnsrettferdighet
Utfordringer for feministisk poli-
tikk14 ble det pekt på at utfor-
dringene for feministisk poli-
tikk er mange og sammensatte.
Med utgangspunkt i feministisk
teori og politisk filosofi disku-
terte forfatterne her problema-
tiske sider ved statsfeminismen
og den norske velferdsstaten.
Alt er ikke slik det bær være i
"likestillingslandet", mente de.
Artiklene i boka ble skrevet at
syv yngre kvinnelige forskere
med filosofisk, kultur- eller
samfunnsvitenskapelig fagbak-
grunn. Noen av de viktige
spørsmålene de reiste var hvor-
dan samfunnets institusjoner
bør utformes og om de skal
være demokratiske og rettferdi-
ge også med hensyn til kjønn?
Et kjønnet arbeidsliv
I boken Den usynlige hånd?15
hadde forfatterne som premiss
at arbeidslivets kjønnsmakt må
forstås på bakgrunn av arbeids-
livets egne institusjoner, og
man ikke uten videre kan trek-
ke på maktperspektiver som
primært har vært rettet mot
andre kontekster. De viser ellers
til at arbeidslivet er en av
hovedarena hvor moderne
kjønn utformes. Dette arbeids-
livet er i sterk forandring. Det
skjer blant annet en generell
feminisering av arbeidsstyrken,
en overgang fra vareproduksjon
til tjenesteproduksjon og krav
om større fleksibilitet.
Tidsorganisering, kompetanse,
ledelse, klasse, lønn, emosjonelt
arbeid og nye former for kunn-
skapsvirksomhet danner i
boken et utgangspunkt for en
diskusjon av forholdet mellom
kjønn, makt og arbeid. Et av
bokens sentrale premisser er at
arbeidslivets kjønnsmakt ikke
uten videre kan gripes gjennom
politikkens maktforståelse.
Mens det politiske feltet i
Norge på mange måter har
gjennomgått en «kjønnsrevolu-
sjon», har ikke en tilsvarende
endring skjedd i arbeidslivet.
Norge har fremdeles et av
Europas mest kjønnsdelte
arbeidsmarkeder. Vi har færre
kvinner i ledende stillinger enn
mange andre industrialiserte
land. Dette paradokset er for
forfatterne, en viktig utfordring
til en generell maktanaly-
se. Boken sprang ut fra
det treårige forsknings-
nettverket Kjønn i arbeid
– nye relasjoner, ny teori-
er? som har fungert siden
1997 og har vært finansi-
ert av Norges
Forskningsråd.
Gutteklubbenes makt
De to forskerne Hege
Skjeie og Mari Teigen
forsøkte i boken Menn
imellom16 å forklare
hvorfor vi ikke har lykkes
med å bygge "likestillings-
landet" Norge. De la her vekt
på at de skriver om likestilling
som et offentlig ansvar, som et
område for institusjonell poli-
tikk. Visjonen om likestillings-
landet er en del av en sosialde-
mokratisk visjon om at hele
arbeidsstyrken skal være i
arbeid – ikke bare halvparten.
"Det vil si at idealet om økono-
misk uavhengighet har vært
den offentlige likestillingslærens
første bud. Slik vi ser det, har
dette budet tatt opp så stor
plass at andre måter å tenke om
likestilling på ofte er blitt for-
trengt. Likestilling handler om
mye mer enn lønnsarbeid og
fødselspermisjon, karrieremu-
ligheter og styreverv, barneha-
getilbud eller arbeidsdelingen i
heimen. Likestillingens norma-
tive fundament er et frihets-
Maktutreder Halvard Vike
prinsipp: rett til selvbestem-
melse og frihet fra diskrimine-
ring, desavuering og krenkelser
som har grunnlag i kjønn."
I boken presenteres leseren for
en analyse av holdninger til
likestilling på toppnivåene i det
norske samfunnet. Mer enn
1700 ledere i blant annet
næringsliv, forvaltning, poli-
tikk, kulturliv, forskning og
medier er blitt intervjuet. Bare
deler av partipolitikken, organi-
sasjons- og kulturlivet viser
unntak fra regelen om at mak-
tens posisjoner er menns posi-
sjoner. Svært mye samfunnssty-
ring formes med andre ord
«menn imellom».
Bokens forfattere spør hva all
denne mannsdominansen betyr
for hvordan likestillingen tar
form som institusjonelt forank-
ret politikk. De diskute-
rer og hvilke konsekven-
ser mannsdominansen
har for de prioriteringene
som blir gjort.
Forfatterne tar opp også
det de kaller “likestilling-
ens vikeplikt” med
eksempler fra bl.a. lønns-
forhandlinger, omsorgsre-
former og kvoteringspoli-
tikk. I tillegg presenterer
boken omfattende data
om holdninger til like-
stilling i befolkningen.
De viser blant annet at
uenighetene er store også
i yngre aldersgrupper.
Mens jenter i dag har likestil-
ling som «ryggmargsrefleks», er
gutter klart mer ambivalente.
Norske makteliter
Boken Norsk makteliter17 pre-
senterer en undersøkelse av hva
som kjennetegner norske elite-
grupper både i forhold til elite-
teori og i forhold til de spesielt
norske verdiene så som likhet,
45

Universitetets makt?
konsensus og stabilitet.
Undersøkelsen bygger på spør-
reskjemaundersøkelser og per-
sonlige intervjuer med i alt
1725 norske toppledere der
46
alder, klassebakgrunn, utdan-
ning, oppvekstkommune og
kjønnsfordeling fremkommer.
De sitter alle i sentrale posisjo-
ner innenfor politikk, forvalt-
ning og organisasjoner, i
næringsliv, kulturliv og forsk-
ning og kirke. Boken viser hvor
eksklusive disse beslutningseli-
tene er i forhold til befolkning-
en; hvilke meninger de har om
sentrale samfunnsspørsmål;
hvordan de forholder seg til
hverandre; hvilke veier de går
for å påvirke gjennom medier
og politikk. I boken legges det
vekt på at den norske makteli-
ten står overfor store utfor-
dringer knyttet blant annet til
globalisering, medieutvikling
og fragmenterte styringssyste-
mer.
Avslutningsvis fremhever forfat-
terne at dataanalysen tydelig-
gjør godt at det finnes en kløft
mellom elitene og befolkningen
når det gjelder deres forståelse
av avstanden mellom toppene
og de øvrige samfunnslagene i
muligheter for politisk innfly-
telse. De fremhever og at det
påfallende at elitene har en helt
annet forståelse av denne for-
skjellen enn folk flest. Dersom
denne avstanden blir for stor,
mener forfatterne at den kan
komme i motsetning til demo-
kratiske verdier. "Elitene står
alltid overfor den krevende
oppgave å skape nye løsninger
og opprettholde legitimitet på
èn gang. Å "lutre og moderere
folkeviljen" blir neppe mindre
krevende i kommende år."
Velferd og sosial
rettferdighet
Likhet under press
Velferdsstaten har de siste årene
stått under sterkt press. I boken
Likhet under press18 ble det
satt søkelys på hvordan dette
presset blant annet ytrer seg.
Her besvares spørsmålene ved å
se nærmere på hvordan den
skandinaviske samfunnsmodel-
len virker. Forfatterne legger
vekt på at den skandinaviske
fordelingsmodellen, gjennom
institusjonene i arbeidsmarke-
det og en stor velferdsstat, leve-
rer forsikringsordninger som
det private markeder ikke vil
tilby. Boken framhever at den
skandinaviske modellen er et
politisk økonomisk system,
som opprettholdes av en
bestemt maktkoalisjon. Ytre
påvirkninger, skapt av økono-
misk internasjonalisering, og
indre påvirkninger, skapt av
modellen selv, kan endre forut-
setningene for den maktbalan-
sen som systemet hviler på.
Erfaringer fra Skandinavia
sammenlignes med erfaringer
fra andre rike OECD-land.
I kapitlet som omhandler soli-
dariske lønnsforhandlinger
fremhever forfatterne at solida-
riske lønnsforhandlinger har to
viktige fordelingseffekter. For
første er det å øke lønnen til
lavtlønnede i forhold til høyløn-
nede arbeidstakere. Den andre
er å endre fordelingen av inn-
tekt mellom lønn og overskudd
i favør av arbeidsgiverne.
Forfatterne legger vekt på at de
viktigste taperne i en slik solida-
risk lønnspolitikk, er godt løn-
nede lønnsmottakere.. Deres
inntekter er holdt tilbake med
lønnslikhet som begrunnelse.
Solidarisk lønnsforhandlinger
var, slik forfatterne ser det, en
"utbytting" av middelklassen.
En av spenningene i lønnssyste-
met er nå knyttet til om store
grupper av høyt kvalifiserte
arbeidstakere får mer makt. I
kapitlet om velferdsstaten frem-
heves det at "jo mer sammen-
presset lønnsforskjellene er,
desto større blir støtten til vel-
ferdsstatens sosialforsikring." Av
dette følger også at fattigdom-
men i Skandinavia er lav. Den
skandinaviske velferdsstatens
suksess er truet, mener forfatter-
ne. I kapitlet "Trøbbel i paradi-
set" argumenterer de for at
modellen står overfor store
utfordringer i kunnskapssam-
funnet der den kapitalen som
den enkelte medarbeider sitter
med i form av kunnskap og ini-
tiativ blir mer dominerende.
Dette gjør det vanskeligere med
sentrale forhandlinger der
lønnsmessige utjevning står sen-
tralt. Det vil stimulere til indivi-
duelle kontrakter, lokale lønns-
forhandlinger, og kunne bidra
til større lønnsforskjeller. Dette
mener forfatterne vil kun endre
hele den samfunnskontrakten
som velferdsstaten bygger på.
Svekket kvinnemakt?
Boken Svekket kvinnemakt? 19
viser hvor stor innflytelse de fri-
villige organisasjonene hadde
for fremveksten og utbyggingen
av den norske velferdsstaten,
spesielt på helse- og sosialfeltet.
Forfatterne mener at organisa-
sjonene samtidig er blitt
gjennomgående blitt neglisjert i
fremstillinger om velferdssta-
tens utvikling. Kanskje fordi
mye av det viktige arbeidet
skjedde "i stillhet", og i hoved-
sak ble utført av kvinner?
Kanskje også fordi gjengs sam-
funnsforskning har begrenset
oppfatningen av hva "organisa-
sjonssamfunnet" er, til arbeids-
og næringslivsorganisasjoner, og
heller ikke alltid har undersøkt
hva historien viser? Forfatterne,
som er historikere og sam-
funnsforskere, tydeliggjør kvin-
nenes betydning, ikke minst for
utviklingen av selve ideen om
hva en velferdsstat er. Samtidig
viser de at kvinnenes rolle i de
frivillige organisasjonene, og
også organisasjonene selv, er i
ferd med å endres - og svekkes.
Her er spennende kapitler om
kvinner som politiske aktører
før og etter stemmerettsutvi-
delsen, om Sanitetsforeningens
47
betydning som kunnskaps-
grunnlag, om forskjellene
mellom norske og danske kvin-
neorganisasjoner og om de fri-
villige organisasjonenes rolle for
utviklingen av den hjemmeba-
serte omsorgen i Finland,
Sverige og Norge. Her er og
innsiktfulle artikler om ideer
om kjønn fortsatt viser seg på
arbeidsmarkedet, om hvordan
tradisjonelle forestillinger fører
til kjønnsdiskriminering av
fedre. Den siste artikkelen viser
hvordan kvinnene i våre dager
står i fare for å miste sine orga-
nisasjonssamfunn. En viktig
politisk infrastruktur og det
forfatterne kaller " en skole i
demokrati" forsvinner lang-
somt. Forfatterne mener det er
et åpent spørsmål om dette blir
erstattet av noe annet. Maktutreder Runar Bakken

det gjelder forholdene i kom- tale styringsproblemer og krys-

Maktens samvittighet
Få fagbokforfattere og bøker
har fått så stor oppmerksomhet
av sykepleiere som boken
Maktens samvittighet.20
Bokens ene forfatter Halvard
Vike, har blitt behørig presen-
tert i dette bladet og på en
rekke kurs og konferanser i
NSFs regi. Vi viser derfor til
tidligere omtaler i
Sykepleielederen for mer utdy-
pende omtale av boken. Dette
er en obligatorisk bok for alle
ledere og sykepleiere med inter-
esse for politikk. Ikke minst når
munehelsetjenesten.
Det pekes i boken på at det i
det offentlige Norge ofte gis
inntrykk av at problemene i
helsetjenesten er av praktisk art.
Fokuset har vært på manglende
styring, dårlige politikere og lav
effektivitet. Forfatterne mener
at det viktige er misforholdet
mellom ambisjonene og de res-
sursene som stilles til rådighet.
Dette er misforhold som skaper
systematiske dilemmaer på flere
områder og nivåer i velferdssta-
tens utøvende ledd.
Dilemmaene skaper fundamen-
spress blant lokalpolitikere og
kommunalt ansatte. Resultatet
er blitt at velferdsstaten har
gjort seg avhengig av arbeids-
kraft som er villig til å strekke
seg ekstra langt for å få endene
til å møtes: sykepleiere, hjelpe-
pleiere og andre – som kommer
klientene nært inn på livet, og
som ikke har samvittighet til at
de skal lide unødig. De utgjør
velferdsstatens mer eller mindre
usynlige og ikke altfor godt
betalte omsorgsreservoar, som
trår til når budsjetter skjæres
ned, ansvar fraskrives og dilem-

48
maer desentraliseres. Boken
viser svært godt på hvilken
måte strukturell makt gjør seg
gjeldende i lokal- og sosialpoli-
tikk. Den er basert på intervju-
er med omsorgspersonell og
politikere og på observasjon på
møter i to ulike kommuner og
et sykehus. Boken har og en
grundig diskusjon om forhold
knyttet til den feminine vrid-
ning i sykepleieryrket. Her
gjenkjenner vi mange av de
poengene som den tidligere
sykepleieren Runar Bakken har
stått for i boken Modermordet.
Han er og en av forskerne som
står bak denne boken.
Modermordet ble behørig debat-
tert i tidsskriftet Sykepleien før
debatten raskt ebbet ut.
Teknologiske endringer.
Kommunikasjon og media
Forhold knyttet til media, ble
berørt i flere av bøkene. I
boken Digital makt21 tok
redaktøren Tore Slaatta opp
konsekvensene av digital kom-
munikasjonsteknologi. Han
hadde fått med seg en bredt
sammensatt gruppe av forfat-
tere fra blant annet det nasjona-
le forskningsprogrammet
SKIKT (Samfunnsmessige og
kulturelle forutsetninger for
informasjons- og kommunika-
sjonsteknologi) ved Norges
forskningsråd. I boken viser de
hvordan utviklingen og utbre-
delsen av den digitale informa-
sjons- og kommunikasjonstek-
nologien (IKT) er blitt vår tids
målestokk på fremskritt og
makt i den globale kunnskaps-
økonomien. Forbrukervennlig,
digital kommunikasjonstekno-
logi har for lengst forandret vår
hverdag, og er på kort tid blitt
en del av våre omgivelser og vår
natur. Som kulturelt og estetisk
fenomen er den digitale tekno-
logiens nærvær i ferd med å bli
usynlig for oss.
Boken retter søkelys mot hvor-
dan IKT påvirker, endrer og
skaper nye former for maktfor-
hold, maktutøvelser og makt-
forståelser i samfunnet. IKT er
ikke bare et nytt medium, slik
radio kom etter avis og fjernsyn
kom etter radio, men en tekno-
logisk plattform for alle typer
kommunikasjon og interaksjon
mellom mennesker, organisa-
sjoner og samfunn. Utviklingen
av informasjons- og kommuni-
kasjonsteknologi griper inn i
omfattende kulturelle og sosial
endringsprosesser, der institu-
sjoner, praksisformer og forstå-
elsesformer ligger i støpeskjeen.
Den digitale makten represen-
terer dermed både muligheter
og begrensninger for dem som
ønsker å delta i den fremtidige
utformingen av samfunnet.
Den norske medieorden
Media er en viktig premissleve-
randør for den offentlige mak-
ten. Media setter i større og
større grad dagsorden for hvilke
spørsmål og saker som blir pri-
oritert i samfunnet og hos de
politiske partiene. Media har
med andre ord mye av defini-
sjonsmakten i samfunnet. Tore
Slaatta gir i boken Den norske
medieorden Posisjoner og privile-
gier22, en analyse av den sym-
bolske makt dagens norske
medier produserer og reprodu-
serer. Han søker å gi en ny for-
ståelse av medienes stilling, slik
at man ser tydeligere hvilke
typer makt som fremtrer i det
han kaller «den norske medi-
eorden»: det som skjer mellom
mediene, mellom journalister,
og mellom ulike symbolkrets-
løp i samfunnet. Både de ulike
medietyper – bøker, aviser,
radio, film, fjernsyn, Internett
– og de enkelte medier trekkes
inn i analysen.
I tillegg til å gi en ny teoretisk
innfallsvinkel for belysning av
mediene går boken også nye
veier når den analyserer i en
viss bredde den økonomiske
nyhetsjournalistikkens frem-
vekst i Norge – et viktig feno-
men i pressens utvikling de
seneste tiårene
Journalistikken
Media og journalistikk ble også
tatt opp i boken Til dagsorden!
Journalistikk, makt og demokra-
49
ti. Denne ble redigert av
Martin Eide. Forfatterne retter
her søkelyset mot sentrale felter
av samfunnslivet der de mener
at journalistikken opptrer som
en formende kraft. I boken blir
journalisten betraktes både som
dramaturg og iscenesetter - ikke
bare når det gjelder politikk og
maktkamp, men også når det
gjelder hverdagsliv og populær-
kultur. Premissmakten til jour-
nalistene er stor. I boken vises
det hvordan norsk journalistikk
har frigjort seg fra de tradisjo-
nelle bindinger til politiske par-
tier og andre grupperinger. Nå
setter den selv sin dagsorden.
På markedet er den avhengig av
sin uavhengighet. Den smigrer
sitt publikum. Og en bestemt
form for journalistisk logikk og
mediemekanikk slår igjennom.
I boken spør de tretten bidrag-
syterne om hva det om hva
dette vil føre til.
Norge i verden
Norsk politikk berøres sterkt av
det som skjer internasjonalt. En
rekke av bøkene som kom ut
som resultat av makt og demo-
kratiutredningen tok opp
Norges plass i det internasjona-
le samfunnet og hvordan inter-
nasjonale forhold påvirker
norsk politikk og hverdagsliv.
50
Globaliseringen og og sosiologer tok her for seg
nasjonalstaten ulike sider ved utviklingen, og
viste hvordan situasjonen
Globalisering innebærer at
endrer seg for myndighetene og
overnasjonale nettverk - økono-
andre norske aktører. De rettsli-
miske, teknologiske, politiske,
ge bindingene endrer den
kulturelle - binder verden sam-
nasjonale suvereniteten,
men. Globaliseringen virker
gjennom internasjonale miljø-
ujevnt. Den har vidt forskjelli-
forpliktelser, Norges EU-rettede
ge konsekvenser for ulike folke-
avtaler, inkorporeringen av
grupper og områder. Den er
menneskerettskonvensjoner i
ikke en overordnet prosess,
norsk lov, kvinnerettigheter og
men et knippe av motstridende
dilemmaer knyttet til det fler-
utviklingstrekk. Fragmentering
kulturelle samfunn. De økono-
og forsvarsreaksjoner er mot-
miske føringene avtegner seg i
stykker til globalisering.
utenrikshandelen, i den "nye
Nasjonalstaten har vært ramme
økonomien", i bedriftsfusjone-
om moderne prosjekter som
ne, i skattekonkurransen
demokrati og velferdsstat.
mellom land og i de økono-
Professor Øyvind Østerud
misk-politiske følgene av det
behandlet en i en de første
åpne, internasjonale kapital-
bøkene i serien til Gyldendal23,
markedet. Det politiske hand-
forholdet mellom globalisering
lingsrommet er under omfor-
og nasjonalstat. Han viste her
ming. Dette er særlig synlig i
hvilke konsekvenser undermi-
den økonomiske styringen, i
nering av nasjonalstatene kan
petroleumsøkonomien og de
ha, men også at statene fortsatt
statstilknyttede selskapenes
har betydning for stabiliteten i
internasjonale strategier, i land-
en mer globalisert verden. I
bruks- og miljøpolitikken.
debattene omkring utredningen
var forholdet mellom nasjonal-
stat og globalisering ofte et Utviklingshjelp,
tema. utenrikspolitikk og makt
Et par år etter at Østerud
Professor Terje Tvedt har i en
hadde gitt ut sin bok kom det
rekke artikler og publikasjoner
en bredere bok24 som diskuter-
kritisert den norske modellen
te de rettslige bindingene, øko-
for utviklingshjelp og vår hold-
nomiske føringene og det poli-
ning til den tredje verden.
tiske handlingsrommet Norge
Boken25 han skrev om norsk
har i en globalisert verden.
utviklingshjelp fikk mange til å
Økonomer, jurister, statsvitere
gripe ordet og delta i en viktig

debatt. Tvedt rørte ved noe av
grunnlaget for vår selvforstå-
else. Etter hvert har imidlertid
også denne debatten forstum-
met, slik det ofte skjer når
media endrer fokuset. Her gis
Kapitalens makt?
en beskrivelse av det norske
sørpolitiske systemet. Det
fremstilles som en enestående
sammenveving av utenrikspoli-
tikk og utviklingshjelp – som
har formet landets institusjo-
nelle arkitektur og nasjonale
danning.
Tvedt bruker uttrykk som det
nasjonale godhetsregime, nasjo-
nalkoporatisme, godhetsmakt,
godhetstyrrani etc. for å for-
51
klare den mentaliteten som har
preget Norges forhold til u-
hjelp. Tvedt viser til at Norge i
løpet av noen få tiår har utvik-
let et helt nytt sosialt system
med hundrevis av organisasjo-
ner, tusenvis av forskere og
journalister, byråkrater og stats-
etater som aktive pådrivere –
organisert omkring et enestå-
ende nasjonalt prosjekt: å skape
utvikling i fattige land og å
fremme Norges rolle som
humanitær stormakt.
Han spør hvordan dette høylyt-
te prosjektet for å endre verden,
radikalt, men i det stille, har
påvirket utviklingen av Norge.
Gjennom de perspektivene og
de nye begrepene som Tvedt
innførerer gir han godt grunn-
lag for å forstå hva som har
skjedd i den perioden som han
kaller «Det internasjonale Maktutreder Siri Meyer
gjennombrudd» i norsk moder-
ne historie. I eskrivelsen og krig. Nustad mener at gripen utenfra. Norsk utvik-
analysene av kampen om ulike Utviklingshjelpen tok over for lingshjelp har derved produsert
typer makt innenfor det norske kolonitiden som en ny forestil- makteffekter gjennom å for-
systemet for utenrikspolitikk og ling om forholdet mellom trenge forbindelser mellom glo-
bistandspolitikk, gir Tvedt Vesten og resten av verden. I bal rikdom og fattigdom,
grunnlag for bedre å forstå den Norge skulle denne forestilling mener forfatteren.
generelle utviklingen av det til dels virke som en positiv
moderne Norge. motvekt til Norges engasjement
Siri Meyer
Knut Nustad går også svært på vestmaktenes side i den
kritisk til verks i sin vurdering kalde krigen. Nustad viser Kulturforskeren Siri Meyer var
av norsk u-hjelp i boken hvordan de ulike modellene for redaktør av flere av bøkene i
Gavens makt.26 Han viser her norsk utviklingshjelp konse- Makt- og demokratiutredning-
at Norsk utviklingshjelp har kvent har fremstilt årsakene til en. Gjennom bøkene og sine
vært en integrert del av norsk fattigdom som interne i de fat- debattinnlegg reiste hun viktige
sikkerhets- og utenrikspolitikk i tige landene og som mulige å spørsmål knyttet til både forsk-
årene etter den andre verdens- løse gjennom en målrettet inn- ningsmetode og det synet på

52
kunnskap som lå til grunn for
utredningen. I sluttrapporten
hadde hun et viktig innlegg der
hun oppklarte hvorfor hun ikke
kunne stå bak flertallets syns-
punkt.
I boken Kunnskapsmakt27 som
Meyer var med å redigere
ønsket forfatterne å sette i gang
en debatt blant forskere for å
fremme andre forskeridealer
enn de eksisterende. Her finner
vi mange av de argumenter
som Siri Meyer reiser i sin dis-
sidens - uttalelse. Forfatterne
ønsket med denne boken å
gripe tak i det formålsrasjonelle
og instrumentelle som de
mener preget den forrige makt-
utredningen. De ville blant
annet bringe opp til debatt
spørsmålet om hva staten og
politikken har vært og hva den
skal være i fremtiden. Med
utgangspunkt i ulike typer
forskning, genteknologi, miljø-
forskning, geografi, samfunns-
vitenskap, oppdragsforsking
osv., søkte forfatterne kritisk å
undersøke og stille spørsmål
ved kunnskapens og vitenska-
pens makt. De spørsmålene
som ble reist har også stor
betydning for maktdiskusjonen
inne sykepleiefaget (ref. artikkel
av Kari Martinsen og Jeanne
Boge i Sykepleielederen nr1
2005). Hva slags maktspill inn-
går kunnskapen i? Hvem er
aktørene og hvordan skal vi for-
stå spillet? Er det mulig å kriti- relt om maktprosa. Ingrid
sere makten? Er viktige spørs- Kristine Hasund skriver om
mål som ble forsøkt besvart. fyllordene vi bruker i vårt ufor-
melle språk som viser hvordan
Maktens tekster ord hvordan for eksempel et
ord som "liksom" utgjør en del
Siri Meyer var også medredak-
av spillet om makt. En artikkel
tør av boken Maktens tekster.28
viser hvordan bilder og visuelle
Den hadde som utgangpunkt
fremstillinger er særlig gode til
at grundige tekstanalyser trengs
å ramme og uttrykke en allere-
for å få øye på staten og mak-
de eksisterende følelse eller
ten i dagens samfunn. Språk er
oppfattelse. Flere artikler
makt. Det kan frigjøre, men
omhandler vitenskapens språk
like ofte virke maskerende for
og forholdet mellom journalis-
innsyn i virkeligheten. Tekstens
tikk og vitenskap. Jill Merethe
form kan fremme autoritet og
Logas skriver om godhetsdis-
undertrykke mennesker, men
kursen slik den kom frem i
og skape innsyn og fremme
debatten om
demokrati og frihet. Tekstenes
Verdikommisjonen for noen år
betydning for analyse av makt-
siden. Med godhetsdiskursen
forhold har øket i det moderne
forstår hun en velmenende og
samfunn. Siri Meyer argumen-
idealistisk tale som søker å
terte innledningsvis for at sta-
motvirke likegyldighet overfor
ten er nå avindividualisert sam-
"de svake" og ren egoisme.
tidig som det sosiale livet er
Godhetsdiskursen bæres oppe
individualisert. Staten taler til
av begreper som omsorg, etikk,
oss gjennom tekster i større og
verdighet, toleranse etc. Denne
større grad gjennom rundskriv,
diskursen får makt gjennom
informasjon og lover. Den reel-
godhetens karakter. Hennes
le makten blir dermed mindre
egen diskusjon tar utgangs-
synlig og vanskeligere å forhol-
punkt i tre aspekter ved godhe-
de seg til.
ten: godhetens skulte versus
Kjell Lars Berge analyserer den
åpne karakter, godhetens asym-
svenske teksten "ABC om
metri og godhetens manglende
bosteder". Han finner her at
opposisjon. Som motsetning til
makten til staten unndrar seg
den norske verdikommisjonen
sin maktposisjon når den i tek-
setter hun det danske etiske
sten prøver å innynde seg hos
råd. Det etisk råd i Danmark
leseren ved å være en slags
har hatt som oppgave å disku-
kompis med leieboeren.
tere hva de er imot og å sette
Amund Børdahl skriver gene-
grenser. Den norske verdikom-
53
misjonen har derimot hatt som
oppgave å skulle fremme gode
verdier. Logas diskusjon er, i
forhold til sykepleierfaget, vik-
tig fordi det ligger i deler av
sykepleielitteraturens natur å
ville fremme det gode heller å
fremme en kritisk og analytisk
holdning. I godhetsdiskursen
ligger skjult en asymmetri i for-
holdet mellom den svake og
den sterke. Den "bygger på en
asymmetrisk maktrelasjon i
favør av den barmhjertige".
Denne makten blir også tatt i
bruk av dem som snakker i
godhetsdiskursen. Den som
snakker innen denne diskursen
fremstår selv som god, ikke på
grunn av sine handlinger, men
på grunn av sine ord. Loga har
og et viktig poeng når hun skri-
ver at asymmetrien i diskursen
skaper en offerrolle. Det ligger
derfor en sterk skult makt i
denne diskursen fordi ingen
ønsker å bli assosiert med god-
hetens motsetning. Ved å oppo-
nere mot godheten fremstår
opponenten lett som kynisk,
selvopptatt og ond. "Den som utgangspunkt i den første komplekse sammenhenger. Det
taler i diskursen, besitter altså offentlige abortdebatten som fungerer inkluderende og utstø-
en makt som er uangripelig for var i Norge i 1913, og i 1930- tende overfor samfunnsmed-
kritikk, fordi man som kritik- tallets debatt om "den nye lemmer som befinner seg i
ker blir stilt i den ondes stå- moral". Metaforen har en evne ulike situasjoner og foretar for-
sted". til å styre vårt blikk på verden. skjellige valg. Ved å fokusere på
I et eget kapitel diskuteres Det vises til Roland Barthes og noen få egenskaper ved en
metaforiske forestillinger om hevdes at metaforen har mange gruppe eller et menneske , og
seksualitet og hvordan de virker likhetstrekk med det borgerlige gjøre dette til "hovedsaken" om
bestemmende for individ og mytespråket. Dette dekker over dem, kan enkeltindivider for-
samfunn. Diskusjonen tar sammensatte årsaksforhold og dømmes og plasseres utenfor

54
det gode selskap. I artikkelen
forholder forfatteren seg hoved-
sakelig til kvinner og seksua-
litet, men understreker i sin
konklusjon at metaforer og har
og har hatt føringer for synet på
andre grupper som innvandrere,
homofile og rusmisbrukere.
Hun påpeker imidlertid og at
en ny metafor kan gi oss ny
innsikt og endre vårt perspektiv.
Metaforer er viktige og noe vi
ikke kommer utenom. Det gjel-
der både den som vil endre og
den som vil konservere sam-
funnsforhold.
Normalitet og
identitetsmakt
Boken Normalitet og identitets-
makt i Norge29 redigerte Siri
Meyer sammen med Thorvald
Sirnes Normalitet og identitet
er temaer som er relativt nye i
en maktsammenheng.
Forfatterne inviterer derfor til
en nytenkning av selve maktbe-
grepet. Bokens åtte bidragsytere
behandler temaer som skole- og
utdanningspolitikk, bistandspo-
litikk, politi- og pressemakt
samt presenterer nye tankefigu-
rer på identitetsfeltet og gir inn-
blikk i nye dimensjoner ved
maktbegrepet.
Forfatterne etterlyser en norsk
identitetspolitikk. Det er noe vi
er nødt til å ha i fremtiden. Vi
har en landsbrukspolitikk, en
fiskeripolitikk etc. men hva
med en politikk for vår nasjo-
nale identitet? Det som har
vært grunnlaget for norsk poli-
tikk i etterkrigstiden - de kol-
lektive eller sosiale identitetene
knyttet til yrker, klasser og
nasjoner – har endret seg. Det
er disse endringsprosessene i
det norske samfunnet, med
politikken som en sentral nor-
maliseringsmakt, er tema for
boken.
Særlig er det de skjulte dimen-
sjonene ved identitetene som
ligger forfatterne på hjertet. De
viser at i prinsippet all
meningsproduksjon er bundet
av bestemte tankefigurer, og at
de styrer individ og samfunn,
forskning og politikk. Våre
forestillinger om «normalitet»
er innebygget i oss selv - enten
det er som nordmann, mann
eller kvinne, forsker eller
bistandsarbeider. Ikke bare ville
forfatterne avsløre vår tendens
til å «naturalisere» det historis-
ke og kulturbestemte i våre
normalitetsoppfatninger, men
de ville også avsløre normali-
tetsdiskursens økende makt.
Religion og livssyn
Det har vært hevdet at vi lever i
et samfunn som blir mer og
mer sekularisert.
Parallelt med denne sekularise-
ringen har vi også fått en indi-
vidualisering av religionen. Det
har i større grad blitt vanlig at
enkeltindividet lager sin egen
religiøse mix . Det er ikke kir-
kens konkordiebok som danner
grunnlaget for den enkeltes
trosutøvelse, men hva som er
"sant for den enkelte".
Forholdet mellom samfunn og
religion har også blitt satt på
spissen ved at religionen i større
grad enn på mange år influerer
på politiske valg og tendenser.
Verdens mektigste mann
George Bush jr., USAs presi-
dent, støtter sin makt i stor
grad på kristne grupper i USA.
Samtidig motiveres den ver-
densomspennende terroren som
islamistiske grupper utøver, i
stor grad av religiøs retorikk og
forestillinger. I kjølvannet av en
økokatastrofe, usikkerhet i
arbeidsliv og samfunn, et mer
mangfoldig bilde når det gjelder
verdier og holdninger, snakkes
det og oftere om en rereligiøsi-
sering av Europa. Afrikanske
misjonærer, som har vært opp-
lært av kristne misjonærer fra
Europa, ser nå Europa som sitt
viktigste forkynnelsesmarked.
Innen den kristne trossfære
synes også de mer karismatiske
retningene å ha størst fremgang.
Det gjelder i uland, men også i
Norge der det som tidligere var
å regne som yttergrupper av
typen Livets ord og Levende
ord, i større grad enn før til-
trekker seg søkende mennesker.
Disse religøse retningen repre-
senterer heller ingen form for
55
askese eller nøkternhet, men
priser tvert imot personlig suk-
sess og materiell lykke.
Det slike forhold som gjør reli-
gionsforskeren Pål Repstads
bok Dype, stille milde30 særlig
viktige. Han prøver her blant
annet å besvare spørsmålene om
på hvilke måter har religion
makt over mennesker? Hvem
har hva slags makt i det organi-
serte religiøse liv i Norge?
Repstad tar utgangspunkt i at
makt og maktbruk ofte ikke
erkjennes klart i religiøse miljø-
er. Samtidig har nyere sam-
funnsvitenskapelig maktforsk-
ning i for liten grad interessert
seg for religion. Han drøfter
drøfter også ulike maktforstå-
elser, og hvordan de kan anven-
des på religion. Han konstate-
rer at selv om religionen i
dagens samfunn har mindre
makt over sinnene til folk flest
enn før, kan religiøs makt like
fullt gjøre seg sterkt gjeldende i
enkelte miljøer. Og han
gjennomgår, avdekker og drøf-
ter formelle og ikke minst ufor-
melle maktforhold i statskirken
– på bakgrunn av bl.a. inngå-
ende intervjuer med norske kir-
keledere og politiske ledere. Et
eget kapittel er viet kvinnens
stilling i Den norske kirke.
Boken behandler tar ellers opp
overgrep i religiøse miljøer og
forholdet mellom kirke og stat.
56
Gud i norsk politikk mann med samisk bakgrunn
som har en høy stilling i en
Hvilken rolle spille religionen i
ledende norsk industribedrift.
politikken i dagens Norge.
Dette flerkulturelle Norge har
Lever virkeligheten opp til for-
blitt viet oppmerksomhet i
ventningen om at religion og
flere av bøkene i makt og
politikk skal være atskilte sfæ-
demokratiutredningen. Noen
rer? Religionshistorikeren
skal nevnes her:
Torkel Brekke viser i boken
Gud i norsk politikk Religion og
politisk makt31 gjennom flere Samene
eksempler at dette ikke er tilfel-
Sametinget, som ble opprettet i
le. I et historisk perspektiv er
1989, og tilknyttede forvalt-
ideen om to sfærer også ganske
ningsorganer var en nyvinning
spesiell, mener forfatteren.
i og en videreutvikling av den
Religon var maktens eneste vir-
norske demokratiske styrings-
kelige kilde til legitimitet i alle
formen hevder forfatterne av
samfunn i førmoderne tid. I
boken Samer, makt og demokra-
Europa fra 1600-tallet utviklet
ti.32 Aldri før er et etnisk
det seg imidlertid en ide om at
basert representativt politisk og
religion bør være en privatsak,
administrativt organ blitt eta-
mens politisk makt og stats-
blert. Men hva skjer nå, hva
makt bør være frikoblet fra reli-
har skjedd, og hvilke proble-
gion. Denne tradisjonen utfor-
mer står man overfor i tiden
dres nå fra flere hold i flere
som kommer?
deler av verden, også i Norge
Boken gir et inngående stu-
mener Brekke.
dium av Sametinget som poli-
tisk system, den drøfter urfolks
Det flerkulturelle Norge stilling innenfor folkeretten og
betydning i EU-sammenheng,
Norge er blitt et mer mangfol-
og samiske sedvaners betydning
dig samfunn. Det å være norsk
som rettsgrunnlag. Den tar
er blitt mer komplisert enn det
også for seg kvinnerepresenta-
var for noen tiår siden. Det er
sjonen på Sametinget, samisk
ikke den lusekoftekledde nord-
tilhørighet og registrering som
mann som danser halling som
velgere, og viser hvilke lokale
representerer der moderne
diskusjoner og stridsemner som
Norge. Det kan like godt være
gjør seg gjeldende. Og den går
en ung mann med pakistanske
nærmere inn på identitetspro-
foreldre, islamsk tro som snak-
sesser, samisk offentlighet og
ker bred oslodialekt, eller en
demokrati. Også mediene og
 Universitetet i Oslo - kunnskapens makt?
det norske samfunn drøftes, og
dessuten: svensk samepolitikk
og mulighetene for en felles-
nordisk offentlighet..
Det flerkulturelle Norge står
også i fokus i boken Sand i
maskineriet.33 Her presenterer
leseren for en rekke paradokser
og dilemmaer som gjelder vel-
ferdsstaten, arbeidsmarkedet,
elitedannelser, religion og
kjønnsroller når det gjelder de
mange, nye minoritetsgrup-
pene i Norge. Boken drøfter
først hvilken rolle staten kan
og bør spille i utformingen av
det flerkulturelle samfunn,
med vekt på citizen-begrepet.
Den retter deretter søkelyset
mot arbeidsliv og skole: Skjer
det egentlig en integrasjon i
arbeidslivet – med positive
ringvirkninger? Virker det fel-
les religionsfaget mer splittende
enn samlende? Sentralt er også
drøftingen av motsetninger
mellom individers og gruppers
rettigheter, og hvem som kan
formulere og representere
minoritetenes interesser. I til-
legg til å drøfte prinsipielle
spørsmål på bredt grunnlag er
boken også et høyaktuelt, inn-
legg i den pågående debatten
om det flerkulturelle Norge.
Ungdomssamfunn og
konsum
Det hevdes av mange at vi lever
i et samfunn som dyrker ung-
dommen og det ungdommeli-
ge. Samtidig vet vi at en stor
del av den unge arbeidsstyrken
har problemer med å få arbeid,
mange sliter med krav til
utdannelse og store forvent-
ninger fra samfunn og foreldre.
Det er også et paradoks at mens
vi vektlegger det ungdommelig
så sterkt, bruker vi mer og mer
ressurser på den eldre del av
befolkningen. Det har vært
hevdet at vårt samfunn beveger
seg mot en konflikt mellom
generasjonene mer uttalt en
noen gang før.
Boken Ungdom, makt og
mening34 tar for seg ungdom-
mens liv og livsbetingelser på
en rekke områder. Sentralt står
skolen: Er det slik at den bidrar
til kunnskaper om og menings-
full deltagelse i demokratiske
prosesser? Og organisasjonsliv:
Hva skjer i ungdomsrådene?
Hvordan fungerer de frivillige
ungdomsorganisasjonene? Og
den nye teknologien – er den et
57
nytt tyranni, eller gir den nye
muligheter? Hva med rekla-
mens makt? Og ungdomskultu-
ren: Hva med jenters forestil-
linger om kjærlighet og likestil-
ling? Innvandrerungdommens
muligheter til å finne seg selv?
Hvilken rolle har musikken?
Boken gir et allsidig og oppda-
tert bilde av den spenningsfylte
ungdomstiden i vårt samfunn,
da så mange opplever at de
befinner seg i konformitetens
randsone. Skolen står sentralt i
denne diskusjonen. Mange
søker seg til praktisk rettede
utdanninger innen helse og
sosialfag. Dette er for mange en
utfordring fordi disse fagene
ofte ikke er førstevalget og der-
med er elevene lite motivert.
Boken kommer i liten grad inn
på disse problemstillingene,
men får godt frem hvordan kra-
vet om utdannelse og vekten på
middelklassens verdier, prestisje
og språk dominerer i skolen.
"Dette har særlig gått ut over de
unge som ønsker praktisk og
håndverksmessig utdannelse.
Deres rom blir snevrere, både
utdannelsesarenaer og i yrkesli-
vet, og som premissleverandører
i samfunnet. Og viser ser at en
minoritet av ungdomsgruppen
faller utenfor. De passer ikke
inn i samfunnets institusjoner,
og av ulike grunner kan de ikke
– eller vil ikke- gå inn i et stri-
gent utdanningsløp. Slik sett
lykkes Frihetens Generasjon så
58
lenge de velger innenfor fastsat-
te rammer. For dem som faller
utenfor vil marginaliseringen
forplante seg til flere arenaer."
Varene tar makten
Forbrukersamfunnet er mer
enn et ungdomsfenomen, selv
om mye av ungdommens selv-
bilde realiseres gjennom kon-
sum og verdier i forbrukermar-
kedet. Siri Meyer og Erling
Dokk Holm har redigert
boken Varene tar makten.35
Her går de bak fasadene og
maskene for å tegne et nytt kart
over dagens Norge der forbru-
kerkulturen har blitt en domi-
nerende trekk. De griper både
til historiske eksempler, sam-
tidsanalyser og studier av
enkeltpersoner, enten det er de
nyrike, shoppingkulturen, iden-
titetskonstruksjoner, kvinne-
makt, klær eller lettøl som leg-
ges under lupen. Forfatterne
stiller seg kritisk til den hold-
ning at forbruk er en motset-
ning til "meningen med livet",
og hvor eliten moraliserer over
folkets konsum. Boken stiller
utfordrende spørsmål i forhold
til den offentlige debatt der kri-
tikken av økende materialisme
og forbruk også synes å bli
tema i høstens valgkamp.
Det skal også nevnes at serien
har viet miljøutfordrningene
stor oppmerksomhet i boken
Miljøvern uten grenser36. Selv
om dette nok er en av vår tids
største utfordringer både i for-
hold til livskvalitet og helse, vil
vi ikke gå særlig inn på den
her. Boken handler om makt
og demokrati innenfor miljø-
vernfeltet i Norge. Hvem er det
som har makt til å definere et
politisk felt som dette? Hvor
viktige er de frivillige miljø-
vernorganisasjonene i det
nasjonale demokratiet, og hvor
viktig er demokratiet internt i
organisasjonene?
Fokuset er blant annet på det
politiske felts bredde og bån-
dene mellom det lokale og det
nasjonale organisasjonsnivået
når det gjelder miljøarbeidet..
Kunnskap om Norge
Vi vil i senere numre av Syke-
pleielederen komme tilbake til
noe av den omfattende kunn-
skapsmassen som ble samlet
inn som en del i makt- og
demokratiutredningen. Vi vil
da særlig ha fokus på arbeidsli-
vet og også ta for oss annen
aktuell litteratur knyttet opp til
det samme feltet. Bøkene som
her er nevnt bør inngå i et
hvert fagbibliotek som har som
målsetting å gi et realistisk
bilde av Norge i 2005 – jubi-
leumsår og valgår.
Litteratur 19) Svekket kvinnemakt? De frivillige organisasjonene og
velferdsstatenNina Berven (red.) og Per Selle (red.)
Gyldendal akademisk forlag 2001
1) Mot en ny maktutredning Øyvind Østerud, Fredrik Engelstad,
Siri Meyer, Per Selle og Hege Skjeie
20) Maktens samvittighet. Halvard Vike, Runar Bakken,Heidi
Gyldendal akademisk forlag
Haukelien, Randi Kroken. Gyldendal akademisk forlag 2002.
2) Makten og demokratiet
21) Digital makt Informasjons- og kommunikasjonsteknologiens
En sluttbok fra Makt- og demokratiutredningen (1998-2003)
betydning og muligheter, Tore Slaatta (red.)
Øyvind Østerud, Fredrik Engelstad og Per Selle
Gyldendal akademiske forlag
3) Om makt. Teori om makt, Teori og kritikk
22) Den norske medieorden Posisjoner og privilegier. Tore Slaatta
Fredrik Engelstad (red.). Gyldendal akademisk forlag
Gyldendal akademisk forlag
4) Maktens strateger Iver B. Neumann (red), Pax forlag.
23) Globaliseringen og nasjonalstaten. Øyvind Østerud.
Gyldendal akademisk 1999
5) Norge – en kritikk Begrepsmakt i Europa-debatten
Iver B. Neumann, Pax forlag
24) Mot et globalisert Norge? Rettslige bindinger, økonomiske
føringer og politisk handlingsrom
6) Regjering i Norge Iver B. Neumann og Ole Jacob Sending (red.)
Bent Sofus Tranøy og Øyvind Østerud (red.)
Pax forlag
Gyldendal akademisk forlag 2001
7) Farvel til folkestyret? Nasjonalstaten og de nye nettverkene
25) Utviklingshjelp, utenrikspolitikk og makt Den norske modellen
Tommy Tranvik og Per Selle Gyldendal akademisk forlag
Terje Tvedt, Gyldendal akademiske forlag
8) Folkets makt, Medborgerskap, demokrati, deltakelse
26) Gavens makt, Norsk utviklingshjelp som formynderskap
Kristin Strømnes, Gyldendal akademisk forlag 2003
Knut Nustad, Pax Forlag 2003
9) Hva skjer med partiene? Knut Heidar og Jon Saglie
27) Kunnskapsmakt, Siri Meyer (red.) og Sissel Myklebust (red.)
Gyldendal akademisk forlag 2002
Gyldendal akademisk forlag 2002
10) Vanens makt. Hege Skeje, Gyldendal akademisk forlag
28) Maktens tekster, Kjell Lars Berge, Siri Meyer og Tom Are
Trippestad (red.) Gyldendal Norsk Forlag AS 2003
11) Den fragmenterte staten Reformer, makt og styring
Gyldendal akademisk forlag 2001 ISBN: 82-05-28116-5
29) Normalitet og identitetsmakt i Norge,
Siri Meyer (red.) og Thorvald Sirnes (red.)
12) Arbeidslivet i Norge. Mellom tradisjon og risikosamfunn
Makt og demokrati i arbeidslivet. Gyldendal akademisk forlag
30) Dype, stille, sterke, milde Religionens makt i dagens Norge
Pål Repstad, Gyldendal akademisk forlag
13) Kapitalistisk demokrati? Norsk næringsliv gjennom 100 år.
Sverre A. Christens, Harald Espeli, Eirin Larsen, Knut Sogner
31) Gud i norsk politikk, Religion og politisk makt, Torkel Brekke,
Gyldendal akademisk forlag, 2003
Pax forlag
14) Kjønnsrettferdighet Utfordringer for feministisk politikk
32) Samer, makt og demokrati, Sametinget og den nye samiske
Cathrine Holst (red.). Gyldendal akademisk forlag
offentligheten, Bjørn Bjerkli (red.) og Per Selle (red.)
Gyldendal akademisk forlag 2003
15) Den usynlige hånd? Kjønnsmakt og moderne arbeidsliv
Anne Lise Ellingsæter og Jorun Solheim (red.)
33) Sand i maskineriet, Makt og demokrati i det flerkulturelle Norge
Gyldendal akademisk forlag 2002
Grete Brochmann, Tordis Borchgrevink og Jon Christian Rogstad
Gyldendal akademisk forlag 2002
16) Menn imellom, Hege Skjeie og Mari Teigen
Gyldendal akademisk forlag 2003
34) Ungdom, makt og mening, Fredrik Engelstad (red.) og Guro
Ødegård (red.), Gyldendal akademisk forlag 2003
17) Norske makteliter, Trygve Gulbrandsen, Fredrik Engelstad,
Trond Beldo Klausen, Hege Skjeie, Mari Teigen og Øyvind
35) Varene tar makten, Siri Meyer (red.) og Erling Dokk Holm (red.)
Østerud
Gyldendal akademisk Forlag.
18) Likhet under press, Utfordringer for den skandinaviske
36) Miljøvern uten grenser? Øystein Bortne, Per Selle, Kristin
fordelingsmodellen, Erling Barth, Kalle Moene,
Strømsnes, Gyldendal akademisk Forlag AS 2002
Michael Wallerstein, Gyldendal akademisk forlag

59
MEDLEMSVERVING Tar du en utfordring
Som medlem i styret av NSF LSL har jeg lyst til å komme med en utfordring til
alle medlemmeri landsgruppen. I disse snart to årene jeg har sittet i styret, har
verving av nye medlemmer, å gjøre NSF LSL bedre kjent og utvikling av samar-
beidet med NSF sentralt vært oppgaver jeg har sett på som viktige.

Dette er ikke gjort i en håndvending. Derfor er min utfordring.

Kan dere som medlemmer av landsgruppen være med på en dugnad?
Hvis vi alle verver 2 av våre kollegaer, vil medlemstallet øke med ca 1500.
Vi blir da en landsgruppe med godt over 2000 medlemmer. Det sier seg selv at
muligheten for å påvirke NSF sentralt øker med antall medlemmer.
I dag er vi ca 750 medlemmer, og vi er ca 11.000 sykepleieledere på alle nivå-
er, så vervingspotensialet er stort. Man trenger ikke være leder for å være med-
lem i NSF LSL, det er nok å ha interesse for ledelse.

Jeg håper at dere tar utfordringen og at dere på den måten er med på å hjelpe
oss i styret med å komme et kjempesteg videre i to av målene i handlingspla-
nen.

Trenger du mer informasjon om landsgruppen, kan du gå inn på vår hjemmesi-

den via www.nosf.no/sykepleieledere eller via www.sykepleierforbun-
det.no så til faggruppe og deretter på sykepleieledere.

En kjede er aldri sterkere enn det svakeste ledd. Derfor er vi i styret avhengig av
at vi alle arbeider sammen om dette.

Innmeldingsblankett finner dere i bladet eller på hjemmesiden, ta kopier og ta

fatt på dugnaden.

Jeg håper dere tar utfordringen!

ASTRID ENBERGET
Sekretær NSF LSL
Redaktøren har ordet.
Det tar lang tid å lage et tids-
skrift av denne typen. Noen
ganger tar det lenger tid enn
planlagt.
Bladet du nå har i hånden
kommer et par måneder etter
utgivelsesplanen. Vi beklager
dette..
Ledersatsingen som NSFs fag-
avdeling arbeider med, vil
denne høsten gi konkrete utslag
i opplæringstilbud og oppføl-
ging av ledere over hele landet.
Sykepleierkongressen i septem-
ber og nasjonalt lederseminar i
oktober er deler av denne sat-
singen. Et eget hefte om NSFs
syn på ledelse vil også bli publi-
sert. I denne sammenheng blir
Sykepleielederen viktig. Her vil
du finne reportasjer om det
som skjer.
Jeg har gjort avtale om å redi-
gere bladet i ytterligere to år. I også viktig at fylkeslederne bru-
hovedsak vil jeg følge den profi- ker Sykepleielederen til å for-
len som bladet har hatt de siste midle nyheter om det skjer
årene. Som leser vil du finne lokalt i forhold til ledere.
intervjuer med ledere, forskerer Denne gangen har vi stoff fra
og ressurspersoner som har vik- Oslo og Sogn og Fjordane. Jeg
tige synspunkt på den sektoren regner imidlertid med at det
vi arbeider i. En god leder har også skjer saker og ting for
en bred orientering til sitt leder- ledere i andre fylker. Bruk
skap. Vi vil derfor også gjerne Sykepleielederen til å formidle
bidra med innslag knyttet til det som skjer.
kultur og samfunnsliv ut over
det som vanligvis assosieres med Karl-Henrik Nygaard
lederskap. Du vil finne omtale redaktør
av aktuell faglitteratur, tidsskrift
og skjønnlitteratur. Det viktig-
ste er imidlertid at bladet skal
være til inspirasjon for deg som
leder.
Sykepleielederen sendes til alle
fylkeskontor. I ledersatsingen til
NSF har fylkeslederne en vikti-
ge oppgave i å rekruttere ledere
til nye ledernettverk. Det er
Sykehusreformen –
til fordel eller ulempe
for Helse-Norge
Omtale av boken
Helse-Norge i støpeskjeen.
Søkelys på sykehusreformen.
Tekst og foto:
Karl-Henrik Nygaard
Helse-Norge i støpeskjeen.
Søkelys på sykehusreformen.
Ståle Opedal og Inger Marie
Stigen (red.)
Fagbokforlaget 2005
ISBN 82-450-0255-0
En av de største reformene
Statens overtakelse av sykehu-
sene i 2002 er en av de største
reformene i Norge noensinne.
Reformen ble gjennomført med
rekordfart, 100 000 arbeidsta-
kere fikk nye arbeidsgivere og
store verdier ble flyttet fra fyl-
keskommune til staten. I løpet
av kort tid mistet fylkeskom-
62
munene en av sine viktigste og
største sektorer. Reformen har
fått mye motbør, men og stor
støtte fra de dominerende parti-
ene på Stortinget. Andre mener
at dette i utgangspunkt er en
dødfødt reform. Mange har kri-
tisert at markedstenkingen har
fått for stor plass i sykehusene.
Det har og blitt hevdet at inn-
føring av foretaksstyrer har fra-
tatt politikerne makt og myn-
dighet. Det påståes og at refor-
men har ført til en overfokuse-
ring på de økonomiske resulta-
tene og budsjettbalansen.
Tre år med forskning
Selv om tre år er kort tid, er det
likevel imponerende hva de
samfunnsvitenskapelige miljø-
ene i Norge har gjort av studier
og forskning omkring helsere-
formen. Boken Helse-Norge i
Støpeskjeen – søkelys på syke-
husreformen som nå foreligger
på Fagbokforlaget, synliggjør
godt dette. Ståle Opedal,
Rogalandsforskning (RF) og
Inger Marie Stigen, Norsk
institutt for by - og region-
forskning, har redigert boken.
De har samarbeidet om flere
omfattende studier av reformer
i sykehussektoren. I tillegg til
de to bidrar 13 andre forskere
fra Nordlandsforskning,
Rokkansenteret ved
Universitetet i Bergen, SINTEF
Helse i Trondheim, Høgskolen
i Agder og Institutt for statsvi-
tenskap og Institutt for helsele-
delse og helseøkonomi ved
Universitetet i Oslo, i tillegg til
de to forskningssentrene som
redaktørene tilhører.
Hvorfor søkelys på
reformen?
Professor Tore Hansen stiller
dette spørsmålet innlednings-
vis i boken. Han viser her
blant annet til at man kan
observere to sentrale utvik-
lingstrekk i spørsmålet om
en desentralisert forvalt-
ning av offentlig tjenestey-
ting. Han mener det kan
argumenteres for behovet
for storskalaorganisasjo-
ner, der eksisterende
lokale eller regionale
enheter skal inngå i
større og bredere
organisasjoner.
Debatten om kom-
muneinndelingen
og kommunenes
størrelse er to
eksempel på dette.
Avvikling av det
fylkeskommuna-
le eierskap og
etableringen av statlige regioner
for forvaltningen av sykehusene
er andre viktige eksempel. Tore
Hansen mener det og er vok-
sende erkjennelse av behovet for
å desentralisere offentlige opp-
gaveløsninger til mindre organi-
satoriske enheter. Han nevner
flere eksempler på dette.
Regionalisering og New
Public Management
Tore Hansen mener videre at
regionaliseringstrenden inne-
bærer en erkjennelse
av at en fullstendig sentralise-
ring og nasjonalisering av opp-
gaver med regionale
konsekvenser er lite effektiv.
New Public
Management er og
en dominerende tendens. Dette
mener han innebærer en mulig
avdemokratisering av styringen
og forvaltningen av det offent-
lige oppgaveansvaret.
Folkevalgte organer blir i større
og større grad erstattet av pro-
fesjonelle styrer og organer.
Dette er en internasjonal utvik-
ling som det i stor grad oppfor-
dres til fra for eksempel
OECD. Det forventes at politi-
kerne bare befatter seg med det
som betegnes som overordnede
spørsmål. Det mener Hansen i
realiteten innebærer at den fol-
kevalgte styringen i økende
grad er av indirekte og kontrol-
lerende karakter. "Dette gjelder
i forhold til oppgaver
som ivaretas av både
statlige og kommuna-
le organer. En slik for-
valtningsideologi inne-
bærer blant annet at den
løpende beslutningsfat-
tingen skjer i regi av det
administrative apparat.
Dette betyr samtidig at
den tradisjonelle ombuds-
rollen som de folkevalgte
alltid har ivaretatt, er i ferd
med å viskes ut."
Brukerperspektiv
Hansen viser videre til at den
demokratiske svekkelsen i noen
grad oppveies av et forsterket
brukerperspektiv og bruker-
medvirkning. Han gjør et vik-
tig poeng av at det i liten grad
har vært en prinsipiell debatt
om "hvordan de ulike styrings-
messige og organisatoriske ord-
ningene bidrar til å ivareta de
mange og til dels motstridende
målsettinger som tiltakene er
ment å ivareta".
63
Han redegjør ellers i kapitlet
for en rekke utfordringer knyt-
tet til helsereformen, som han
håper den forskningen som
denne boken bygger på, vil
kunne gi svar på. Med bak-
grunn i den medisinsk-faglige
utviklingen mener Tore Hansen
at det er viktig at man ikke
låser helsetjenesten fast i orga-
nisatoriske strukturer som er
lite fleksible overfor nye
behandlingsmuligheter og nye
krav fra den befolkningen som
skal betjenes.
En omfattende
spørreundersøkelse
Inger Marie Stigen redegjør
godt for bokens innhold og det
datagrunnlaget som ligger til
grunn, i bokens innledningska-
pitel. Det er blant annet
gjennomført spørreundersø-
kelser til styremedlemmer og
administrative ledere i regionale
og lokale helseforetak både i
2003 og 2004. I 2004 ble det
også sendt ut spørreskjema til
et utvalg divisjonsdirektører,
klinikksjefer og avdelingsledere
i de lokale helseforetakene.
Totalt var det 401 responden-
ter. Disse er fordelt på 293 sty-
remedlemmer og administrative
toppledere i regionale og lokale
helseforetak og 108 divisjonsdi-
rektører, klinikksjefer og
avdelingsledere. Den totale
svarprosenten er 70, og repre-
64
sentativiteten i materialet er
dermed tilfredsstillende. I til-
legg er det gjennomført inter-
vjuer i Helsedepartementet og i
regionale og lokale helseforetak
i 2002 og 2004. Forskerne har
dessuten gjort omfattende
dokumentanalyser og observert
styremøter.
Mellom stabilitet og
fornyelse
I bokens andre kapitel skriver
Inger Marie Stigen om
Eierskap, organisering og ledelse
– mellom stabilitet og fornyelse.
Hun viser her hvordan
Sykehus-Norge i hovedtrekk er
organisert, og hvem som leder
de nye helseforetakene. Kapitlet
viser en blanding av nytt og
gammelt som kan sikre forny-
else kombinert med stabilitet.
Blandingen kan imidlertid også
medføre «kulturkollisjoner» og
uklar rolleforståelse med nye
konflikter eller manglende auto-
ritet som resultat.
Etternøler eller pioner?
I kapittel 3 Norge i Norden: Fra
etternøler til pioner i reformering
av sykehussektoren? setter Haldor
Byrkjeflot og Simon Neby, fra
Rokkansenteret i Bergen, refor-
men inn i et nordisk kompara-
tivt perspektiv. De to har satt
fokus på nordiske forskjeller og
utviklingstrekk når det gjelder
valg av organisasjonsform for
sykehusene. De to forskerne
viser hvordan Norge har gått
fra å være en etternøler til et
mulig foregangsland når det
gjelder sykehusreform, i den
forstand at styringen av sykehu-
sene er sentralisert og statens
rolle styrket. Denne utviklingen
finnes også i de andre nordiske
landene, men det ser ikke ut
som om selve foretaksreformen
er et forbilde for de andre lan-
dene. Det er snarere tvert imot,
mener de to.
Kapitlet til Byrkjeflot og Neby
er interessant lesning også ut fra
et lederperspektiv.
Fokus på ledelse
De to viser hvordan ledelse i
stadig større grad er blitt et
selvstandig fagområde.
Tidligere var det sett på som
forlengelse av fag eller en kon-
sekvens av lang erfaring. Dette
er i overensstemmelse med det
fokus som New Public
Management har på lederes
oppgaver og perspektiv.
Lederens selvstendige og per-
sonlige ansvar poengteres.
Dette personlige ansvaret for
organisasjonens resultater syn-
liggjøres gjennom begrepene
«enhetlig ledelse», «entydig
ledelse» og «ansvarsledelse",
mener Byrkjeflot og Neby. De
repeterer og kort historien bak
innføringen av enhetlig ledelse
Haldor Byrkjeflot har formidlet viktig innsikt i norsk helsevesen.
ved norske sykehus.
"I Norge ble prinsippet om
enhetlig ledelse for alvor satt på
dagsordenen da Stortinget
vedtok å innføre et slikt prin-
sipp som en konsekvens av en
konflikt på Rikshospitalet i
1995. Inntil da hadde prinsip-
pet om todelt lederansvar
mellom oversykepleier og over-
lege dominert på norske syke-
hus. Etter dette stortingsvedta-
ket ble det nedsatt en komité
for å vurdere hva slags ledelses-
prinsipper som skulle gjelde i
norske sykehus, og resultatet
ble at alle norske sykehus ble
pålagt å gjennomføre et system
for enhetlig ledelse fra 2001.
I 1999 hadde bare 20 prosent
av sykehusene innført enhetlig
ledelse på alle nivåer, mens tal-
let i 2003 hadde økt til 80 pro-
sent (Kjekshus 2004)."
I diskusjonen om sykehusrefor-
men var ledelsessystemene et
viktig tema. De to forskerne
setter dette i sammenheng med
behovet for styrbarhet slik at
"slik at ansvarliggjøring av
ledere skulle føre til større grad
av kontroll ovenfra." Ideen om
at ledelse er en profesjon i seg
selv mener de har blitt videre-
utviklet gjennom det nasjonale
ledelsesutviklingsprogrammet
65
som ble gjennomført i 2002 til
2004.
Sverige
Byrkjeflot og Neby skriver at
den direkte forbindelsen
mellom posisjonen det å være
overlege og det å være øverste
administrative leder ble oppløst
i Sverige med den såkalte "över-
läkarereformen» i 1971.
"Flere overleger kunne heretter
arbeide ved samme klinikk, noe
som betydde at de andre overle-
gene var underlagt en klinikk-
sjef. I 1983, gjennom innfø-
ringen av «Hälso- och
Sjukvårdslagen», ble det åpnet
for at andre yrkesgrupper enn
leger kunne ta ansvar for å
lede den administrative delen
av sykehusarbeidet. Imidlertid
kom den såkalte «chefsöverläka-
rereformen» i 1991, hvor
ledelse ble knyttet til en sjefso-
verlege som skulle være ansvar-
lig for både personaladministra-
sjon, økonomi og medisinske
spørsmål."
Byrkjeflot og Neby mener at
det delte lederskapet ikke tålte
så veldig mye siden lederskapet
så fort ble samlet under en stil-
ling igjen. De mener dette
tyder på at den medisinske pro-
fesjonen har en relativt sterk
stilling i Sverige. Dette begrun-
nes med at enhetlig ledelse i så
stor grad er knyttet til overlege-
66
funksjonen. Den er også inte-
grert i selve definisjonen av
sykehusledelse i Sverige.
Danmark
I Danmark mener de to at
utviklingen mot enhetlig
ledelse har gått mye saktere enn
i Norge og at legene der i større
grad holder på lederposisjone-
ne. "En annen interessant
utvikling i det danske sykehus-
systemet er ideen om funk-
sjonsbærende enheter – opera-
sjonelle, faglig styrte spesialist-
tjenester på tvers av sykehus.
Disse har skapt nytt rom for
legefaglig ledelse gjennom opp-
rettelse av egne sentre med
egen legefaglig senterledelse
(Borum 2000) – noe som
understreker profesjonenes sen-
trale rolle i det danske helseve-
senet."
England
Byrkjeflot og Neby viser til at
det i forbindelse med den nor-
ske sykehusreformen ble vist til
England som eksempel. Her
har det vært innført såkalt «cli-
nical governance" – et prinsipp
om klinisk lederskap. Her leg-
ges det opp til at legeprofesjo-
nen spiller en sentral rolle i
kvalitetsutviklingen. Det legges
og opp til metodevurdering og
kvalitet må forankres i ledelsen
og gjennomsyre hele organisa-
sjonen. Byrkjeflot og Neby viser
til at denne tankegangen også
ligger til grunn for at en i
Norge opprettet Nasjonalt
kunnskapssenter for helsetjenes-
ten. Ut fra dette oppsummerer
de med at: "En kan slik vanske-
lig hevde at profesjonene har
blitt skjøvet ut av sykehusenes
ledelse i Skandinavia. Ledelse
har i stedet blitt et viktigere
tema blant alle de ulike profe-
sjonene, men det kan se ut som
om det først og fremst er
legenes rolle som premissgivere
på det overordnede nivået som
er på vei til å bli styrket."
Byrkjeflot og Neby konkluderer
avsnittet om ledelse med å
hevde at: "ledelse (kan) verken
reduseres til driftskontroll eller
strategiske visjoner, siden utø-
velsen av lederskapet fordrer en
kombinasjon av flere roller. I
mange tilfeller er det endrings-
kompetanse som etterspørres,
det vil si at en nærmest ønsker
seg en politisk leder, en leder
som evner å knytte sammen
mange interesser i et mini-
mumsprogram for endring."
Mellom politisk styring og
selvstendiggjorte sykehus
Bokens andre del er kalt:
Sykehusreformen: balansegang
mellom politisk styring og selv-
stendiggjorte sykehus. Her ret-
tes oppmerksomheten mot for-
holdet mellom Stortinget, den
sentrale helseforvaltningen og
de nye helseforetakene.
Balansegangen mellom
politisk styring og helseforeta-
kenes frihet til selv å avgjøre
hvordan sentrale helsepolitiske
målsettinger skal nås, er et av
hovedtemaene.
I kapitlet Foretaksfrihet eller
stortingsstyring? belyser Ståle
Opedal og Hilmar
Rommetvedt Stortingets syke-
huspolitiske engasjement før og
etter sykehusreformen. De har
og en interessant diskusjon om
fenomenet New Public
Management i denne sammen-
heng. De mener at reformen
bygger på en handlingslogikk
forankret i et strukturelt-instru-
mentelt perspektiv på hvordan
atferd i organisasjoner kan
påvirkes og forstås. De mener
reformen inneholder mange
elementer av New Public
Management, men at de som
har utformet reformen har gjort
en rekke modifikasjoner i for-
hold til de mer rendyrkede
NPM-prinsippene. De skriver
blant annet at: " Vi har imid-
lertid også sett at sykehusrefor-
men var preget av tvetydigheter
og modifikasjoner i forhold til
prinsippene for NPM. Disse
modifikasjonene kan oppfattes
som et uttrykk for NPM-prin-
sippenes møte med det norske
politiske systemets institusjona-
liserte normer, verdier og prak-
siser."
Hovedkonklusjonen deres er at
Stortinget utviser et stort syke-
huspolitisk engasjement.
Stortingsrepresentantene tar
opp en lang rekke store og små
saker, ikke bare overordnede og
prinsipielle saker slik den over-
ordnede styringsmodellen tilsi-
er. Gjennom sitt omfattende
engasjement utfordrer
Stortinget det balanseforholdet
mellom politisk styring og
autonomi for helseforetakene
som reformen bygger på. I
undersøkelsen blant ledere som
artikkelen bygger på, kommer
det klart fram at Stortinget har
en betydelig grad av innflytelse
på virksomheten i foretakene.
Ståle Opedal og Hilmar
Rommetvedt mener at stor-
tingsrepresentanter også har
gjort fremstøt mot mål bak
fronten, "langt inne på det ter-
ritoriet som helseforetakene sty-
rer er satt til å forvalte. På den
andre siden gjør også helsefor-
takslederne framstøt utenom
"tjenestevei", direkte overfor
Stortinget."
Under tittelen Helsedeparte-
mentets styring av helseforeta-
kene – rollemangfold og sty-
ringsutfordringer setter Ståle
Opedal søkelys på det statlige
eierskapet og Helsedeparte-
mentets styring av helseforeta-
kene. Han konkluderer med at
Helsedepartementet har benyt-
tet eierposisjonen til en aktiv og
stadig sterkere styring av de
regionale helseforetakene.
Denne styringen er kommet i
tillegg til den sentrale helsefor-
valtningens myndighetsstyring
og kontroll- og tilsynsvirksom-
het. Den sentrale helseforvalt-
ningen står overfor et dilemma
når den både skal forsøke å
skille statens mange roller og
samtidig samordne de samme
rollene i en mest mulig helhet-
lig og koordinert styring av hel-
seforetakene, mener Opedal.
Han hevder i sin konklusjon at:
"I stedet for frislepp av sykehu-
sene ser vi konturene av en ster-
kere statlig sektorpolitisk sty-
ring av sykehusene som vel å
merke ikke alltid er like konse-
kvent." Han referer her til at
mange foretaksledere synes sta-
ten opptrer uryddig i forhold til
sine roller. Dette begrunner
han blant annet med at forsø-
kene på omgjøre sykehusene til
selvstendige statlige foretak har
støtt på krefter som har gjort
dette til en mindre radikal
reform enn det som var tenkt i
utgangspunktet. Dette får Ståle
Opedal og Hilmar Rommetvedt
til å spørre om vi her har å
gjøre med en reform mer i nav-
net enn i gavnet.
Fri dressur eller samspill
Inger Marie Stigen, Nils
Finstad, Trude Gjernes og Dag
Torjesen analyserer de regionale
helseforetakenes roller og sty-
67
ringsfunksjon i kapitelet
Regional styring av lokale helse-
foretak – fri dressur eller sam-
spill. Med utgangspunkt i
utviklingen i Helse-Nord viser
de hvordan helseforetakene
håndterer et stort mangfold av
roller og kryssende hensyn. Ut
fra sin studie viser de hvordan
dette foretaket har utviklet sin
styringsrelasjon fra en selvsten-
dig foretaksmodell med frag-
mentering og utvikling av loka-
le institusjoner og foretak til en
mer forvaltningspreget modell.
Denne nye modellen preges av
ensretting, standardisering og
en felles utvikling ut fra regio-
nale premisser og krav. De regi-
onale helseforetakene oppfattes
å ha autoritet og innflytelse vis-
à-vis de lokale helseforetakene.
Selv om styringsrelasjonene i
store trekk oppfattes som ryddi-
ge og avklart, understrekes det
at det også er behov for en mer
uformell konsulterende sty-
ringsdialog. De er nøkterne i
sin vurdering av undersøkelses-
materialet og mener at det ikke
er noe svart-hvitt-bilde som trer
fram fra det innsamlede data-
materialet. De mener bildet av
de regionale helseforetakene er
langt mer nyansert enn det som
har kommet frem i media. De
fire mener at behovet for en
mer fleksibel styring og sterkere
eierstyring har ført til en mer
uformell og konsulterende dia-
log, men også en mer ensartet
68
regional organisering som tyde-
liggjør behovet for eierstyring.
Fylkespolitikernes rolle
Pål E. Martinussen og Bård
Paulsen ser i kapitelet Ny rolle
for fylkespolitikerne: fra eier til
ombud nærmere på fylkeskom-
munens rolle etter reformen.
Kapitlet bygger på en rapport
de to har gjort for SINTEF.
Innledningsvis argumenterer de
for at prioriteringene i helseve-
senet fortsatt vil verre en poli-
tisk prosess. Det er et stadig
press om mer ressurser på
grunn av den medisinske og
teknologiske utviklingen. De
viser hvordan reformen kom på
plass nesten uten at en drog
nytte av den kompetansen og
erfaringen som fylkespolitiker-
ne representerte. Pål E.
Martinussen og Bård Paulsen
mener at sykehusreformen klart
bygger på grunnfilosofien i
NPM. Her handler det om å la
ledere lede. De to mener at
sykehusreformen like mye kan
sees på som en ansvars – og
ledelsesreform som en eier-
skapsreform. De viser her til at
de sentrale stikkordene i refor-
men er de som samme som i
NPM: klare målsettinger, resul-
tatkrav og mer profesjonell og
resultatorientert ledelse. Den
tilskuerrollen som fylkespoliti-
kerne er tildelt i reformen, står
derimot i sterk kontrast til
deres egne ønsker om å spille
en rolle også innenfor den nye
modellen. De foretrekker en
hørings- og rådgivningsfunk-
sjon, ombudsrolle og represen-
tasjon i helseforetakenes styrer.
Holdningene varierer imidler-
tid, blant annet etter partitilhø-
righet. Pål E. Martinussen og
Bård Paulsen avslutter kapitlet
med at det er et åpent spørsmål
hvordan tilliten til de regionale
og lokale helseforetakene vil
utvikle seg i framtiden.
Helseforetakenes legitimitet kan
i lokalsamfunnet kan settes på
en alvorlig prøve dersom de
oppleves som lukket for innsyn
og påvirkning, mener de to.
Hva er oppnådd med sta-
ten som sykehuseier?
Bokens tredje del har tittelen
Hva er oppnådd med staten
som sykehuseier? Sissel Hovik
og Ståle Opedal spør innled-
ningsvis om staten er flinkere
enn fylkeskommunen til å
effektivisere sykehusstrukturen.
Det er særlig erfaringene fra
akutt- og fødeområdet de har
vurdert. De to konkluderer
med at det i begrenset, men
varierende grad er gjennomført
omfattende arbeids- og funk-
sjonsfordelingstiltak etter at sta-
ten overtok sykehusene. De
mener å kunne dokumentere at
det har vært lettere å få til en
effektivisering av administrative
stabs- og støttefunksjoner enn
av mer pasientnære og konflikt-
fylte tjenester som akuttbered-
skap og fødetilbud. De viser
her til blant annet forhold i
Lærdal og Gjøvik som eksem-
pler på at det vært politisk uak-
septabelt å gjennomføre tiltak
med store konsekvenser for
pasientene. "Når foretakene har
fremmet upopulære tiltak, har
mange av politikerne toet sine
hender og skapt et inntrykk av
at det ikke var det de mente.
De regionale helseforetakene
har blitt hoggestabber for kri-
tikk fra eier, folkevalgte på
Stortinget, fylkes- og lokalpoli-
tikere, lokale aksjonsgrupper og
til dels ansatte og ledelse i
berørte lokale helseforetak."
Fristillingen av de lokale helse-
foretakene har ikke bare gitt
dem handlefrihet, men også
mulighet til å motsette seg regi-
onale krav om effektivisering av
sykehusstrukturen. God sty-
ringsdialog mellom regionalt og
lokalt helseforetak, samt lokal
autonomi innenfor klare og
forutsigbare rammer, er viktige
betingelser for å få til endringer
lokalt.
Harde og myke budsjett-
skranker
Trond Tjerbo og Terje P. Hagen
tar opp reformens effekter på
kostnads- og budsjettkontrollen
i helseforetakene. Harde og
myke budsjettskranker og de Til beste for hvem?
regionale helseforetakenes effek-
Sykehusreformen - til organisa-
tivitets- og aktivitetsutvikling,
sjonens eller pasientens beste?
er tittelen på kapitlet der de
Sissel Hovik og Terje Lie reiser
mener å vise at et nytt svarte-
dette viktige spørsmålet i et
perspill har tatt det gamles sted.
eget kapitel. De mener at det er
Staten har ikke klart å etablere
for tidlig å felle noen endelig
«harde» budsjettskranker, og de
dom over reformen. Det er en
regionale helseforetakene for-
langsiktig oppgave å løse de
venter ikke at de må bære de
utfordringene som sykehussek-
endelige konsekvensene av dår-
toren står overfor, mener de to.
lig aktivitetsstyring og svik-
Det avhenger av flere forhold
tende budsjettdisiplin. Trond
enn eierskap og organisering av
Tjerbo og Terje P. Hagen
virksomhetene. De to viser til
mener imidlertid at det kan
at både den offentlige statistik-
være mulig å bryte ut av den
ken og sykehusledernes svar på
spiralen systemet er kommet
spørreundersøkelser, tyder på at
inn i. De viser her til at Helse
tilgjengeligheten til sykehusenes
Øst har greid å oppnå budsjett-
tjenester, forstått som kortere
balanse uten at dette leder til
ventetid og ventelister, er blitt
lengre ventetider. Tjerbo og
bedre i årene etter sykehusrefor-
Hagen avslutter med at: "Ved å
men. Kvaliteten på tjenestene,
desentralisere ansvaret for
uttrykt i andel korridorpasien-
underskuddene til hvert
ter, epikrisetid og preoperativ
enkelt helseforetak, presset
liggetid for lårhalsbruddpasien-
Helse Øst gjennom vesentlige
ter, er derimot ikke vesentlig
effektivitetsforbedringer, klarte
endret i disse årene, mener de
å redusere ventetidene og sam-
to. Det synes heller ikke å være
tidig innfri kravet om budsjett-
en entydig utvikling i retning
balanse – altså Helse Østs eget
av større geografisk utjevning.
krav om balanse." Her bør det
De tydeligste resultatene er å
vel imidlertid og være viktig å
finne innenfor administrative
nevne den kritikken som har
funksjoner og ledelsesfunksjo-
kommet fra foretak andre ste-
ner. Også forskning, opplæring
der i landet om en mulig skjev-
og utvikling er områder hvor
fordeling når det gjelder midler
det har skjedd forbedringer, slik
fra Staten i favør av Helse Øst.
foretaksledelsen vurderer det.
Lokal foretaksautonomi, bred
lokal aksept og tillitsbaserte sty-
ringsrelasjoner er viktige
69
betingelser for resultatoppnå-
else.
I sin konklusjon skriver de
blant annet at: "Vår analyse
indikerer at deres bidrag først
og fremt skjer ved å gi de lokale
foretakene forutsigbare og tyde-
lige rammer gjennom å ansvar-
liggjøre og myndiggjøre foreta-
kene og i liten grad gjennom en
egendefinert policy. Det blir da
et viktig spørsmål om et sen-
tralt statlig direktorat, eller fol-
kevalgte regionale forsamlinger
for den saks skyld, kan gi fore-
takene de samme rammevilkå-
rene. Det er kanskje heller tvil-
somt. Den sentrale styringen av
sykehussektoren synes å ha til-
tatt i styrke I en slik kontekst
er kanskje den viktigste funk-
sjonen til de regionale helse-
foretakene å være en buffer
mellom en styringsaktiv stat og
helseforetak som trenger forut-
sigbare rammer og lokalt arms-
lag."
Sykehuspolitikk: Lange
linjer og rask reform
Sykehuspolitikk: Lange linjer
og rask reform er tittelen på
bokens siste del. Her skisserer
Haldor Byrkjeflot og Tore
Grønlie flere framtidsbilder for
den videre utviklingen av syke-
hussektoren. De ser dette i et
historisk perspektiv. De skisse-
rer videre alternative fortolk-
70
ninger av sykehusreformen og
veien til helseforetaket, med
utgangspunkt i henholdsvis
et New Public Management-
perspektiv og en historisk-insti-
tusjonell fortolkning. Deres
diskusjon om NPM er grundig
og interessant. De ser på NPM
i et instrumentelt perspektiv og
i et såkalt nyinstitusjonalisert
perspektiv. Det instrumentelle
faller sammen med det de kal-
ler praktikerperspektivet. Dette
perspektivet mener de har sitt
opphav i såkalte think-tanks og
internasjonale organisasjoner
som er direkte involvert i
anvendte policyanalyser. Det
nyinstitusjonelle perspektivet
tar utgangspunkt i forsknings-
baserte tradisjoner. Det har et
stort innslag av forskere fra
statsvitenskapelige og forvalt-
ningsorienterte miljøer.
Innenfor denne måten å vur-
dere NPM på, blir den sett på
som i hovedsakelig ideologisk
motivert og å være en prosess
der ideer sirkuleres på tvers av
land og sektorer. De mener
begge disse betraktningsmåtene
er relevante når man skal analy-
sere utviklingstendenser i sam-
funnet. De har valgt tre ele-
menter som utgangspunkt for
sin studie av sykehusreformen:
1) Autonomisering og fristilling
2) Markedslignende løsninger
og 3) Innføring av mer enhetli-
ge ledelsesformer
I forhold til det tredje elemen-
tet peker de særlig på ansvarlig-
gjøringen av ledere ved hjelp at
resultatskontrakter. De hevder
og at "det spesielle med
Norge i internasjonal sammen-
ligning er at enhetlig ledelse
ikke lanseres som en av flere
måter å organisere helsevesenet
på, men at en slik ordning skal
innføres i alle sykehus som
et pålegg ovenfra. Det foregår
også, spesielt i sykehusene, stor
satsing på ledelsesutvikling,
både gjennom det nasjonale
lederutviklingsprogrammet i
Norge og en rekke lokale leder-
utviklingsprogrammer."
Dette er tiltak som er i henhold
til New Public Management-
perspektivet. De mener imidler-
tid at det på en del områder er
imidlertid avvik fra denne nor-
men. Her viser de til OECD-
rapporten om regulering i
Norge (OECD 2003). I denne
blir det norske reformopplegget
eksplisitt kritisert for ikke å
gjøre et klart nok skille mellom
bestillerroller og utførerroller,
slik det for eksempel er gjort i
England og i mange svenske
landsting.
Hovedvekten til Byrkjeflot og
Grønlie legges på det institusjo-
nelle perspektivet. Det viser
hvordan sykehussektoren er et
felt med nedarvede spenninger
og konfliktlinjer og med en his-
torisk utviklingsdynamikk. De
to mener at den fylkeskommu-
nale perioden i norsk sykehus-
organisering fremstår som en
overgangsperiode fra velferdslo-
kalisme til velferdsstat om man
ser dette i langtidsperspektiv.
De har en hypotese om at den
nye styringsformen er så lite
stabil og så konfliktpreget at
den neppe vil videreføres over
lang tid uendret.
Problembildene kan imidlertid
endres med bakgrunn i økende
internasjonalisering av sykehus-
tjenester. Dette mener de imid-
lertid ikke vil være noen stor
trussel: "Men til så lenge vil
også framtidens helsereformer i
Norge først og fremst dreie seg
om balansen mellom det sen-
trale og desentrale – likevel
etter alt å dømme innenfor
rammen av tung velferdsstatlig
styring og kontroll."
Reform på rett vei?
Til slutt spør redaktørene om
sykehusreformen er på rett vei,
og hvordan reformen kan møte
den legitimitetsutfordringen
som har stått så sentralt i den
offentlige debatten om sykehus-
reformen.
De avslutter med å peke på at:
"Avslutningsvis er det et åpent
spørsmål hvor dypt sykehusre-
formen stikker i forhold til de
medisinsk-faglige miljøene. Er
endringene i det politiske og
administrative systemet av en
slik karakter at de har styrings-
messige konsekvenser for fag- pasientbehandling og kvalitet
folkene? på tjenestene!
Denne boken belyser styrings- En viktig bok
relasjonene fra Stortinget, via
Vi har i gitt Helse-Norge i støpe-
den sentrale helseforvaltningen
skjeen en særdeles bred omtale.
og de regionale helseforetakene,
Boken er et viktig bidrag til
til divisjonssjefer og klinikksje-
forståelsen av det som har vært
fer i de lokale helseforetakene.
en av de viktigste reformene i
Hvordan styringslinjene internt
norsk helsevesen noen sinne.
i helseforetakene er påvirket av
Boken baserer seg på solid
sykehusreformen, sier boken
forskning og bred dokumenta-
lite om. I de lokale helseforeta-
sjon. Etter min mening bør
kene møter reformen på en
sykepleieledere bruke tid til å ta
medisinsk logikk der helbre-
for seg en rekke av bokens
delse kommer foran økonomi.
kapitler på en grundig måte.
Manglende samsvar mellom
Bokens forfattere har gjort en
reformlogikk og det medisinsk-
solid innsats. Her er det refe-
faglige handlingsmønsteret kan
ranser til videre studier og les-
føre til at sykehusreformen fra-
ning. Fagbokforlaget har her
støtes eller omformes på ulike
gitt oss viktige argumenter når
måter.
den politiske og faglige debat-
ten om sykehusforetakene på
Men sykehusreformen er ikke
nytt dukker opp. Det er ikke
alene om å representere en
lenge til – 12.september er det
mulig endringsimpuls i forhold
Stortingsvalg.
til det medisinsk-faglige miljø-
et. De forholder seg også til en
rekke andre reformelementer,
slik som for eksempel innføring
av enhetlig ledelse og fritt syke-
husvalg. Hvordan de mange
reformelementene i sum påvir-
ker fagmiljøene, vet vi lite om.
Kan hende er endringene i
den politiske og administrative
overbygningen så fjerne fra fag-
miljøene at de mer oppfattes
som rituelle handlinger enn
som reelle organisatoriske
endringer av betydning for
71
 Haldor Byrkjeflot
og ledelse på norsk
Av karl-Henrik Nygaard

Fra styring til ledelse

Fagbokforlaget 1997. ISBN: 82-7674-198-3
The Democratic Challenge to Capitalism.
Management and Democracy in the Nordic Countries.
Fagbokforlaget 2001. ISBN: 82-7674-764-7

Rokkansenteret er et flerfaglig styring til ledelse og The statlige oppgaver er blitt

forskningssenter for sam-
funnsstudier knyttet til
Universitetet i Bergen.
Forskningen er i hovedsak
finansiert av Norges forsk-
ningsråd. Rokkansenteret har
om lag 50 forskere. Dr. poli-
tikk Haldor Byrkjeflot har
flere i år vært knyttet til dette
senteret. I tillegg til å ha
bidratt til flere viktige artikler
i boken Helse-Norge i støpe-
skjeen, leder han prosjektet:
Autonomy, Transparency and
Management, three reform pro-
grams in health care: a compa-
rative project. Dette prosjektet
har et stort fokus på ledelse i
helsesektoren.
Haldor Byrkjeflot har tidli-
gere redigert to bøker på
Fagbokforlaget. Det er Fra
Democratic Challenge to
Capitalism. Management and
Democracy in the Nordic
Coutries. Fra styring til ledelse
kom ut i 1997, men er fort-
satt en svært aktuell og viktig
bok. Boken gir en bred innfø-
ring i debatten omkrig ledelse
i Norge. Den reiste tidlig
spørsmålet om i hvilken grad
det er personlige egenskaper,
allmenn ledelseskompetanse,
eller kjenskap til den aktuelle
virksomheten som skal gjelde
som kriterium for å velge ut
og gi tillit til ledere. I innled-
ningen til boken nevner
Byrkjeflot seks grunner til at
ledelse blir viktigere:
• Næringslivet er blitt mer
konkurranseutsatt og orien-
tert mot globale markeder.
• Ansvaret for at stadig flere
delegert til kommunene og
mer brukernære nivåer i
forvlaningen. Det er opp-
rettet flere fristilte aksjesel-
skaper.
• Det er skjedd endringer i
befolkningens verdier og
holdninger i retning av mer
pluralisme og ved at vi nå
er mer kritiske til autorite-
tene.
• Vi har vært gjennom en
periode med kritikk av
positivisme og teknokrati i
samfunnsfagene og i poli-
tikken.
• Det er skjedd viktige
endringer i vår oppfatning
av demokratiet.
• Det er skjedd en ekspan-
sjon innefor kompetansefel-
tet for ledelse, noe som
betyr at ledelse i større grad

72
 framstår som et eget yrkes-
felt og fagfelt.
Boken har sytten kapitler som
spenner vidt. Det er en vel-
skrevet bok som også gir et
godt innblikk i hvordan synet
på ledelse har utviklet seg.
Her er også artikler som tar
opp ledelse i helsesektoren.
Wenche Sommervold skriver
interessant om ledelse i syke-
pleien som en strategi for
profesjonalisering. Elin
Kvande og Bente Rasmussen
gir i kapitlet Omorganisering
av helse og omsorgsarbeid:
nye muligheter for kvinnelig
ledelse? spennende synspunkt.
Kapitlet er basert på data fra
prosjektet "Mulighetsstruk-
turer i private og offenlige
foretak". Selv om boken og
prosjektet ikke er nytt, bør
det likevel vies oppmerksom-
het når det gjelder de omstil-
lingene som i dag skjer i
kommunehelsetjenestene. I
sin konklusjon skriver de to
blant annet at: “Ansvaret for
pleie og omsorg til dem som
har behov for det, desentrali-
seres til enhetene og avdeling-
ene i institusjonene. De må
sørge for at dem som har
behov for det får nødvendig
pleie og omsorg, med de har
ikke mulighet til å sette inn
de nødvendige ressurser til
dette. Den typiske "kvinnele-
derjobben", avdelingssykplei-
er, blir erstattet med "koordi-
natoren", som har jobb både
som hjemmesykepleier og
som daglig og faglig leder.
Koordinatoren har alt ansvar,
men uten makt over ressurser.
Hun får typiske "kvinneleder-
funksjoner" med praktiske
arbeidsoppgaver i tillegg til
lederjobben. Disse degraderte
arbeidslederjobbene eller
"feminiserte" lederstillinger,
slik Maile (1995) beskriver
det fra sin studie av britisk
tjenesteyting, er det vi finner
i den desentraliserte organisa-
sjonen."
Min egen erfaring de to siste
årene som konsulent i NSF
og møte med ledere i kom-
munehelsetjenesten, bekrefter
nettopp dette. Det er slående
hvordan kvinnelige ledere må
ta på seg flere og flere praktis-
ke oppgaver i tillegg til skulle
lede.
Byrkjeflots egne artikler i
denne boken gjør den og lese-
verdig. Kapitlet om Ledelse og
kunnskap – angloamerikanske
og tyske kontraster er spen-
nende og nyttig lesning slik
også sluttkapitlet fra Ledelse
til managment? er det. Dette
kapitlet gir en sjelden god
oversikt over hvordan synet
på ledelse har utviklet seg i
Norge. Fra styring til ledelse er
en åtte år gammel bok. Den
bør imidlertid igjen taes ned
fra hyllene og forlaget bør ta
på seg ansvaret for å oppda-
tere en viktig bok i norsk
ledelseslitteratur.
The Democratic Challenge to
Capitalism. er beregnet på et
internasjonalt marked. Den
tar for seg hvordan ledere i
industrien møtte utfordring-
ene fra de folkelige og demo-
kratiske bevegelsene i
Norden. Industrilederne
måtte utvikle nye typer strate-
gier, innflytelseskanaler og
lederstil. I denne boken dis-
kuteres hvordan de enkelte
nordiske landene utviklet sine
særpregede modeller for kapi-
talisme. Byrkjeflot har skrevet
bokens første kapitel som han
har kalt "The Nordic Model
of Democracy and
Management". Han reiser her
problemstillingen om det har
vært en endring i betydning-
en av den nordiske demokra-
timodellen, og hvilke konse-
kvenser det vil ha for både
managment og ledelse.
73
Det friske og Av Karl-Henrik Nygaard

det syke mennesket

En genistrek

Det må ha vært en genistrek at NSF for noen år siden kjøpte for-

laget Akribe. Det ga forbundet mulighet til å produsere bøker
knyttet til sykepleierfaget og dermed også i større grad kunne
være en ideologisk pådriver. Den som har kontroll med ordene,
har og større grad av definisjonsmakt enn andre. Slik sett hand-
let oppkjøpet også om å sikre seg makt og posisjon. Selv om
forlaget står fritt og på mange måter lever sitt eget liv i
sjette etasje i Tollbugata 22, er tilknytningen til for-
bundet særdeles viktig. Viktig var det også at man
her ikke bare fikk et nytt forlag, men og at man
fikk Marit Landsem Berntsen inn i "moderhuset".
Marit Landsem Berntsen har stå på vilje" og grün-
derånd mer enn de fleste. Da jeg første gang møtte
Marit Landsem Berntsen stod hun på stands i
Grieghallen i Bergen der NSF arrangerte sykepleier-
kongress. Få år tidligere hadde hun vært redaktør i
Universitetsforlaget. Nå stod hun på egne bein og
visste tydeligvis godt hvilke trekk og valg hun måtte
gjøre for å sikre sin egen "baby" et langt og godt
liv. PPS-prosjektet (Praktiske prosedyrer i sykepleietje-
nesten) var en slik baby. Nå er vel de fleste syke-
pleiere kjent med hva det står for. Her har både forla-
get og Berntsen fulgt alle reglene for merkevarebyg-
ging eller branding som det så fint heter i markedsfø-
ringsspråket. PPS er et dataverktøy som skal kunne bru-
kes av alle som søker etter forsvarlige prosedyrer i syke-

74
pleietjenesten. Det oppdateres
kontinuerlig og vil være til-
gjengelig for alle som abonnerer
og har en datamaskin tilgjenge-
lig. Noe av det geniale med
dette konseptet er imidlertid at
lærebøkene som Akribe nå pro-
duserer er knyttet opp til PPS.
Slik er det og med anatomi- og
fysiologiverket Det friske og det
syke mennesket. Det var en stolt
Marit Landsem Berntsen som
tidligere i vinter kunne presen-
tere bilder og konseptet som
skulle bli dette læreverket for et
nytt århundres sykepleierstuden-
ter. Her var det tydeligvis på
trappende et bokverk som få
hadde sett maken til i Norge
før. Forventningene var store –
Nå foreligger bind 1, 2 og 3 av
Det friske og syke mennesket.
Vegard Bruun Wyller
Den unge legen Vegard Bruun
Wyller brukt nok tiden sin flit-
tig da han underviste vordende
sykepleierstudenter tidlig i sin
karriere. Han har nok hatt gode
pedagogiske evner og skjønt hva
problembasert læring betyr.
Han er under spesialisering i
pediatri og arbeider for tiden
som doktorgradsstipendiat i et
samarbeidsprosjekt mellom
Barneklinikken, Rikshospitalet
og Fysiologisk institutt ved
Universitetet i Oslo.
Målsettingen med dette pro-
sjektet er å kartlegge mekanis-
mer for blodstrømsregulering
hos ungdom. Bruun Wyller er
ellers faglig medarbeider i
Tidsskrift for den norske læge-
forening og styremedlem i
Norsk barnelegeforening. Den
33 år gamle legen har tydeligvis
brukt tiden sin godt i livet. At
han har mye kunnskap kommer
skinner godt gjennom i tek-
stene i bokverket han har skre-
vet. Tekstene er kvalitetssikret
av professor dr.med. Per Alf
Brodal.
Det har vært en lang prosess.
Han ante nok ikke helt hva han
gikk til da Marit Landsem
Berntsen kontaktet ham for
fem år siden og spurte om han
kunne utarbeide et læreverk for
grunnutdanningen i sykepleie.
- Det er imidlertid med stolthet
og lettelse at jeg nå fullfører
prosjektet. Det er ikke fritt for
at jeg har angret under veis.
Det er likevel et stort privile-
gium å få skrive sitt fag, og
samtidig virkeliggjøre en visjon
om formidling.
Wyller skryter av den støtten
han har fått fra Akribe. I tillegg
til Marit Landsem Berntsen
trekker han frem forlagsredak-
tørene Hilde Lærum, og Anne
Marie Gjeldnes. De har vært
viktige for å legge manuset til
rette for den aktuelle lesergrup-
pen.
Det friske versus det syke
Bøkene har en radikal og
nyskapende utforming. Hvert
bind er delt i to deler der hver
del er selvstendig bok som
henger sammen med den
andre. Når man bretter ut
bøkene har leseren boken om
det friske mennesket på venstre
side og boken om det syke
mennesket på høyre side.
Dermed sikres et helhetlig bilde
av mennesket der det friske og
det syke ikke fremstår som
motsetninger men to sider av
helheten.
I begynnelsen av august forelig-
ger de tre første bindene.
Bind 1 har fokus på grunnleg-
gende biologi og medisin. Når
det gjelder det friske mennesket
fremheves det innledningsvis at
mennesket til alle tider har vært
utsatt for sykdommer. "Sykdom
hindrer normal livsutfoldelse.
Det syke mennesket er svakt og
vergeløst og trenger hjelp fra
det friske mennesket. Slik hjelp
bygger imidlertid på to forut-
setninger: for det første må den
friske ha et oppriktig ønske om
å hjelpe den syke, for det andre
må den friske ha tilstrekkelig
med kunnskaper om den aktu-
elle sykdommen." Det poengte-
res at her ligger spiren til helse-
fagene. Den medisinske kunn-
skapens forankring i naturvi-
tenskap, barmhjertighetsten-
king og humanisme understre-
75
kes. Det legges opp til et hel-
hetlig syn på mennesket der
trøst og omsorg og empati er
vesentlige begreper. I den delen
som omhandler det friske men-
nesket beskrives hvordan krop-
pen vår fungerer i frisk tilstand.
Noe av det pedagogisk geniale
er her at forfatteren tar
utgangspunkt i historier om
aktuelle mennesker som syke-
pleieren vil møte i praksis.
Disse fiktive fortellingene
kommer først i hvert kapitel.
Disposisjon og struktur
Wyller gjør et poeng av at
de fleste studenter føler seg
forvirret når det tar tak i
pensumslitteraturen.
Pensumet er stort og det
kan virke uoversiktlig.
Mange vet ikke hvilken
ende de skal begynne i.
- For meg som lære-
bokforfatter har det
vært viktig å ordne
fagstoffet på en logisk og sys-
tematisk måte. Et læreverk bør
forsøke å skape struktur og sys-
tem i en overveldende mengde
av fakta. Her har vi valgt å ta
utgangspunkt i organer og
organsystemer. Det er en struk-
tur som vil gjelde hele dette
læreverket.
I Det friske mennesket omtales
først det aktuelle organets ana-
tomi, deretter beskrives fysiolo-
gien og tl slutt tar man opp
76
hvordan funksjonen er regulert.
I det syke mennesket omtales
sykdommene i det aktuelle
organet etter tur; innenfor hver
sykdom beskrives de underlig-
gende prosesser og årsaksmeka-
nismer, undersøkel-
Vegard B
run Wyller
sesmetoder og behand-
ling. Pensumskravene i mikro-
biologi, generell patologi og
generell farmkologi dekkes i
første del av innledningskapitlet
i Det syke mennesket.
Cellen
Kapitlet om cellen omtaler cel-
lens bygning, cellevekst og cel-
ledeling, energiomsetning og
reguleringen av cellens indre og
ytre miljø. Kapitlet avsluttes
med differensiering og kommu-
nikasjon mellom celler.
Kapitel 3 tar opp vev og orga-
ner. Vi kan lese om hvordan
differensierte celle rgår sammen
og danner vev med bestemte
funksjonelle opp-
gaver. Deretter gis
det en innføring i
hvordan ulike vev
danner ulike organer
og organsystemer. Til
slutt fokuseres det på
hvordan funksjonen til
organsystemene regule-
res for å opprettholde et
stabilt indre miljø i
organismen.. I kapitlet
om arv og evolusjon gis
det en enkelt innføring i
arvelæren og evolusjonsteo-
rien. Det understrekes at
kunnskap om disse emnene
er nødvendig for å forstå
mange av de tema som tas
opp i bokverket. Det vises
særlig til det å kunne forstå
hvordan bakterier og andre
mikroorganismer kan utvikle en
motstandsdyktighet mot anti-
biotika.
Mikrobiologi, patofysiologi,
farmakologi og klinisk medisin
er rammene for det som gjelder
det syke mennesket i bind 1.
Her diskuteres det hvordan en
bestemt form for systematisk
tenkning, et klinisk resonne-
ment, setter oss i stand til å
hjelpe det syke mennesket best
mulig. Det gis en generell
omtale av sykdomsprosessene
som kan ramme de forskjellige
delene av kroppen. I bokens to
siste kapitler gis det en innfø-
ring i bruken av aktuelle under-
søkelser og ulike former for
behandling.
Fortellinger
Det friske og det syke mennes-
ket bind II har fokus på sirkula-
sjons- og respirasjonsorganene.
Bøkene presenterer case fra
ulike deler av helsetjenesten.
Dette bindet åpner med histori-
en om Eldar Krogsveen som
stadig er plaget med neseblød-
ninger. Fortellingen foregår på
et sykehjem. Temaet er blodet
som forfatteren også klarer å
sette inn i en filosofisk historisk
sammenheng ved å vise til
Aristoteles som hevdet at blodet
var viktig i forhold til mennes-
kets temperament. Noe av det
fascinerende ved disse bøkene er
hvordan forfatteren balanserer
den faktiske anatomiske og
fysiologiske kunnskap med
humanistiske innslag i form av
litterære tekster og dikt.
: "Første gang vi såes vi to/ rød-
met ditt jomfru-kinn./Merke
det, kjære, det måtte jeg
jo,/men ingenting ville jeg
tenke og tro, jeg bilte meg ing-
enting inn." Deretter følger
hjertet, luftveiene og lungene.
Det syke mennesket i bind II
tar opp hjertesykdommer. Åre-
sykdommer, hjertesykdommer,
sykdommer i lungene og luft-
veiene.
Språket er konsist og faglig,
men uten overdrevet bruk av
fremmedord. Under emnet
astma definerer Wyller denne
utbredte lidelsen som "Astma er
anfall med økt luftveismotstand
på grunn av allergi eller bronki-
al hyperaktivitet." Deretter føl-
ger en nærmere beskrivelse med
tilhørende illustrasjoner. De
mest aktuelle forhold knyttet til
den enkelt lidelse står med
uthevet skrift slik at det er lett å
få oversikten over det sentrale.
Det friske og det syke mennesket
bind tre kom ut i august. Her
er det fordøyelsesorganene som
står i fokus. Sykdommer i for-
døyelseskanalen, spyttkjertlene,
bukspyttkjertelen og galleveien
blir grundig omtalt slik tilstand
hos det friske mennesket også
blir det.
medisinsk illustrasjon, begge fra
USA. Som billederedaktør av
dette verket har hun samarbei-
det med to amerikanske firma.
Hilde Lærum, Sissel Tollefsen
og Vigdis Grøndahl har vært
sykepleiefaglige konsulenter for
dette verket..
Alle bøkene har gode referanser
til annen litteratur og pps. Her
og gode stikkordregister. Det
eneste svakhet jeg finner ut fra
de betingelsene bøkene er laget
etter, er at skriften på omslaget
kunne vært tydeligere. Hvit og
liten skrift på grønn bunn er
vanskelig å lese.
Dette er et bokverk som vil
være viktig å ha i avdelingens
bibliotek. Her vil ikke bare stu-
dentene, men også den erfarne
sykepleier kunne hente mye
viktig kunnskap.

Illustrasjonene i disse bøkene er

Humanistiske innslag
I overgangen mellom blodet og
årene starter han kapitlet med
et kjærlighetsdikt av Wildenvey
perfekte. Hovedillustratør er
Kari C.Toverud. Hun har en
Bachelor of Arts i kunst og bio-
logi og en Master of Science i

77
Kvalitetssikring
av sykepleiere fra
Litauen
Bred satsing på Fyllingsdalen sykehjem
gir flere sykepleiere og bedre kvalitet
Tekst og foto: Karl-Henrik
Nygaard
Fyllingsdalen undervisningssy-
kehjem er at av flere undervis-
ningssykehjem i Norge. Målet
for undervisningssykehjemmet
har vært :
1. Bidra til å heve og sikre kva-
liteten og kompetanse rela-
tert til gamle, med særlig
vekt på sykehjemstjenestene.
2. Løfte deler av geriatrisk
omsorgsarbeid opp på et
høyt faglig nivå som et bidra
til å heve omsorgsarbeidets
faglige prestisje og bedre
rekrutteringen. Tanken er
ikke å rekruttere folk til
administrative funksjoner,
men til praktisk virksomhet.
3. Etablere et akademisk miljø
på sykehjem for å stimulere
78
til økt interesse for fagutvik-
ling og forskning på praktis-
ke spørsmål knyttet til fysis-
ke, psykiske og sosial helse
og funksjonsevne for bebo-
erne i norske sykehjem.
4. Utvikle gode praksismiljøer
for helsefaglige og medisin-
ske studenter i grunn – og
videreutdanning, og
gjennom dette å øke kom-
petansen knyttet til eldre og
bedre rekrutteringen til
elderomsorgen.
I samarbeid med sosial- og hel-
sedirektoratet ble det med bak-
grunn i det siste punktet i
2004 inngått avtale om å tilset-
te 9 sykepleiere fra Litauen. De
ni har en kontrakt på to år.
Forutsetningen for avtalen var
at sykepleierne var utdannet
etter 1994 og at de var arbeids-
ledige i hjemlandet.
Sykepleierne var uten norsk
autorisasjon og hadde
gjennomført et norskkurs i
Litauen. Kun en av de ni
hadde barn eller var gift i
Litauen.
Engasjerte ledere
I vårt møte med en engasjert
gruppe som har hatt ansvaret
for å gjennomføre dette pilot-
prosjektet legges det vekt på
den suksessen dette har vært.
Institusjonssjef Siri Hovde
synes dette ser lovende ut.
- Det er modell som lett kan
overføres til andre.
Hun mener en videreføring av
denne modellen vil heve kva-
 Edith Blåsternes, Terje Åsvold Olsen, Kari Sunnevåg, Siri Hovde (bak) Ingfrid Andersen og Liv Berven.
liteten på eldreomsorgen både
lokalt, nasjonalt og internasjo-
nalt. Dersom noen av disse
sykepleierne returnerer til
Litauen etter de to pliktårene i
Norge, mener Siri Hovde, at de
vil kunne gi positive bidrag til
helsetjenesten der.
- Og ikke minst, har vi gitt dem
mulighet til å leve et bedre liv.
Behov for kunnskap om
norsk kultur og rettspraksis
Ifølge Edith Blåsternes fra
Høgskolen i Bergen, er det
ingen enhetlig utdannelse av
sykepleiere i Litauen.
Standarden på sykepleierutdan-
nelsen varierer fra høgskole til
universitetsnivå. Sammen med
Terje Åsvold Olsen har
Blåsternes hatt ansvar for å gi
de ni den faglige ballasten de
79
mangler for å få norsk autorisa-
sjon.
De to viser til at sykepleieres
yrkesrolle og ansvarsområde
varierer mellom ulike land og
kulturer. Ved å hente frem
bredden i kursdeltagernes egen
erfaringer, belyses disse ulikhe-
tene.
- I kurset legger vi vekt på å
hente frem bredden i kursdelta-
kernes egen erfaringer. På den
måten belyser vi ulikehetene.
Vi fokuserer på det selvstendig
faglige ansvaret som følger den
norske autorisasjonen. Målet
har vært å videreutvikle kurs-
deltakernes faglige trygghet,
identitet og kompetanse i en ny
kultur. Dette er viktig for å iva-
reta pasientenes sikkerhet og
sikre kvalitet og tillit til helse-
tjenesten.
Blåsternes og Åsvold Olsen
viser og til at samhandlingen
mellom ulike grupper helseper-
sonell, for eksempel leger og
sykepleiere, er annerledes i
Litauen enn i Norge. Det er en
mer patriarkalsk kultur der det
ikke er så vanlig som her i
Norge, å uttrykke sine mening-
er og synspunkt overfor andre
faglige autoriteter.
Kurset som de litauiske syke-
pleierne har deltatt på, tilsvarer
en arbeidsinnsats på 160 timer.
Pensum har vært på rundt 400s
ider. Ifølge de to høgskolekto-
80
rene stilles det krav om at del-
takerne har deltatt på samlinger
og/eller innlevering av studi-
eoppgave. Kurset har ikke
utløst studiepoeng, men har
vært beregnet til å kreve en
arbeidsinnsats tilsvarende 6 stu-
diepoeng.
Blåsternes og Åsvold Olsen for-
teller at kurset er bygget opp
rundt tema beskrevet i Forskrift
om tilleggskrav for autorisa-
sjon. Denne forskriften er
hjemlet i Helsepersonelloven.
Tilbakemeldingene fra både
studenter og lærere har vært
positiv. Integreringen av teori
og praksis har fungert godt for
alle kursdeltakerne.
Nettbasert
norskundervisning
Integreringen mellom praksis
og teori har og vært viktig for
norskundervisningen. Denne
har prosjektleder Infgrid
Andersen ved Nygård skole,
avdeling for eksamensrettet
voksenopplæring, hatt ansvar
for. Hun arbeider med prosjek-
tet nettbasert norskopplæring
for innvandrere.
- Kravet til norskkunnskaper er
grunnleggende i helsesektoren.
Det gjelder ikke minst overfor
pasienter, men også overfor
kolleger og pårørende. I helse-
sektoren kan misforståelser lett
få alvorlige konsekvenser.
Andersen peker på at prosjektet
på Fyllingsdalen sykehjem har
vært både en nettbasert og
fysisk norskopplæring. Det har
handlet om å gjøre arbeidsplas-
sen til en læringsarena. De
litauiske sykepleierne har tidli-
gere hatt et norskkurs i Litauen
var på seksten uker. Dette ble
arrangert av Universitetet i
Oslo. I den opplæringsfasen
sykepleierne nå står i er det lagt
opp til at deltakerne skal bruke
noe av arbeidstiden til å jobbe
med den nettbaserte opplæ-
ringen. I tillegg deltar de
litauiske sykepleierne på norsk-
opplæringen på Nygård skole.
- Vi har gode erfaringer med
denne undervisningsformen.
Deltakerne har sin egen nettlæ-
rer som veileder dem gjennom
hele kurset. Nettlæreren kom-
menterer muntlige og skriftlige
innsendingsoppgaver og hjelper
deltakerne å ta i bruk de ulike
datatekniske verktøyene som
står til disposisjon. Nettlæren
har også tett samarbeid med
kontaktpersonene på arbeids-
plassen.
Ingfrid Andersen understreker
og viktigheten av at deltakerne
kan jobbe med kurset når og
hvor de selv ønsker, eller når
det passer for arbeidsgiver.
Denne fleksibiliteten er vesent-
lig for at opplæringen skal bli
vellykket.

Det nettbaserte opplæringstil-
budet i norsk er et samarbeids-
prosjekt mellom Nygård skole,
forlaget Grieg Multimedia,
Helse Bergen, Haukeland uni-
versitetssykehus og Voss syke-
hus i tillegg til Fyllingsdalen
undervisningssykehjem.
Egen koordinator
For skape trygghet og å inte-
grere de ni sykepleierne best
mulig i institusjonen, har syke-
Entusiastiske sykepleiere fra Litauen.
pleier Kari Sunnevåg vært
koordinator. Hun har fulgt
dem opp hele den tiden de har
vært i institusjonen. Lokalt på
postene har hver sykepleier hatt
en fadder. Disse fadderne har
selv hatt opplæring i flerkultu-
rell forståelse i tillegg til at Kari
Sunnevåg har hatt jevnlige
møter med dem. Både syke-
pleiere og hjelpepleiere har vært
faddere.
- For meg har dette vært en
positiv opplevelse. Jeg synes
dette er gode representanter for
Vilnius og Litauen. I en perio-
de slet noen av dem med den
negative omtalen som ble gitt
av litauere generelt i media.
Vår erfaring er at dette er dyk-
tige og positive medarbeidere.
De har gode holdninger og er
svært samarbeidsvillige og tak-
knemlige.
Seksjonerleder Liv Berven har
ansvar for forskning, fag og
81
kompetanseutvikling ved
Fyllingsdalen undervisningssy-
kehjem. I dette prosjektet har
hun ansvar for å formidle erfa-
ringene videre til andre.
- Fra myndighetenes side er det
lagt store ressurser ned i dette
prosjektet. Som undervisnings-
sykehjem har vi et særlig ansvar
her. I region Vest har vi et hoved-
ansvar for å formilde våre erfar-
inger også til Stavanger og Førde.
Undervisningssykehjemmet er
egen post på Statsbudsjettet.
Statusen som undervisningssy-
kehjem er og hovedårsaken til
at Fyllingsdalen undervisnings-
sykehjem har fått midler til
dette prosjektet. Så snart pro-
sjektet er avsluttet er det Liv
Bervens oppgave å skrive en
endelig prosjektrapport. Dette
vil være en av de mange pro-
sjektrapporter som foreligger fra
det kreative sykehjemmet i
Fyllingsdalen.
- Dette har vært et viktig pro-
sjekt for alle parter. Vi føler at
det har vært godt forberedt. I
utgangspunktet sprang det ut
av en samarbeidsavtale mellom
Oslo kommune og Vilnius
kommune. De to kommunene
er vennskapskommuner.
Norsk Sykepleierforbund var og
med i innledningsfasen for å
kvalitetssikre prosjektet.
82
I den tiden de litauiske syke-
pleierne har arbeidet på
Fyllingsdalen undervisningssy-
kehjem har de vært lønnet som
hjelpepleiere. Når autorisasjo-
nen foreligger i nærmeste frem-
tid vil de lønnes i henhold til
gjeldende tariffavtaler.
De som ingen kan hjelpe
alene
Institusjonssjef Siri Hovde har
lang erfaring med å gjøre nytte
av utenlandsk kompetanse i
sykehjemmet. På sykehjemmet
arbeider det personell fra en
titalls nasjoner. Hun er genuint
opptatt av sikre kvaliteten til
den pasientgruppen hun har
ansvar for.
- Den pasientgruppen som øker
mest, er de som ingen kan hjel-
pe alene. Samhandling er her
helt nødvendig. I dette prosjek-
tet er samlingen med andre vik-
tig. Vi ønsker og å være modell
for andre. Derfor blir det viktig
å nå ut med informasjon om
det vi driver med. Vårt mål er
få flere sykepleiere til å arbeide i
geriatrien.
Det er ikke så mange år siden
det var mye negativt fokus på
Fyllingsdalen sykehjem.
Rekrutteringen av fagpersonell
var dårlig, belastningene store,
sykefraværet stort og personalet
nærmest utslitt til tross for en
unik kjærlighet til egen arbeids-
plass. Dette synes nå å ha
snudd. De siste årene har poli-
tikere og eksperter valfartet til
bygget som for lenge siden
hadde trengt oppussing. Her
gjelder det imidlertid ikke å
skue hunden på hårene. Bak
den nedslitt fasaden yrer det av
initiativ og prosjekter. Statusen
som undervisningssykehjem er
nok mye av årsaken til dette,
men og den tydelige og plan-
messige måten sykehjemmet
ledes på. Det går nesten an å
snakke om et paradigmeskifte.
Sykehjemmet er løftet opp og
frem som et mønstersykehjem
der kvalitet er fokus. Det skal
være et sted å la seg inspirere av
–selv om alt ikke er slik Siri
Hovde ønsker det skal være.
Den tykke samlingen med arti-
kler fra aviser og tidsskrift som
omtaler sykehjemmet viser
imidlertid at dette er et sted for
handling - som det legges
merke til.
Først hjelpepleiere – nå
sykepleiere
For å sikre nødvendig rekrutte-
ring, startet sykehjemmet sin
egen utdanning av hjelpe-
pleiere. Nå kan de høste fruk-
tene av dette ved at 21 assisten-
ter nå er ferdig utdannede hjel-
pepleiere.
Blide latviske sykepleiere Fyllingsdalen sykehjem
representerer.
I den nærmeste fremtid vil
- Nytteeffekten er ikke bare
de ni litauiske sykepleierne
for oss selv. Dette prosjek-
har levert sine eksamens-
tet er jo og tuftet på at vi
besvarelser og få sine
kan bidra til å heve kompe-
norske autorisasjoner.
tansen innen eldreomsor-
Fyllingsdalen undervis-
gen der disse sykepleierne
ningssykehjem vil da på
kommer fra. Det handler
nytt kunne rose seg med en
ikke alene om å skaffe nok
suksess. Det er lenge siden
fagkompetanse til vår egen
årsmeldingen fra sykehjem-
eldreomsorg.
met hadde tittelen "Det
har vært et jævlig år!". Nå
Mary- Anne Golten er
synes alt å gå så meget
imponert over kvaliteten i
bedre…
dette prosjektet. Hun frem-
Vaida Latonaite
hever og hvor viktig det er
Norsken har vært den at Fyllingsdalen gjennom dette
største utfordringen ! Norge og synes det er flott at prosjektet satser så sterkt på
hun har kunnet få denne kompetanse. Det kunnskapstil-
Vaida Latonaite er en av de ni
muligheten til å arbeide i et fanget som tilbyes de litauiske
litauerne vi har avtalt å møte en
annet land. sykepleierne håper hun og vil
mandag ettermiddag på Nygård
Internettundervisningen har komme norske sykepleiere til
skole. Det lyser positivitet og
vært nyttig, men hun synes gode. Å styrke kunnskapsfoku-
entusiasme av dem der de er
språket har vært vanskelig å set og kvaliteten i eldreomsor-
klar for fotografering i sine blå
lære. Å lære norsk har vært den gen, har lenge vært en viktig
og hvite dresser. På spørsmålet
største utfordringen, forteller kampsak for Norsk
om hvordan de har hatt det i
hun på et litt forsiktig, men Sykepleierforbund.
den opplæringsperioden de har
nesten helt perfekt norsk.
vært igjennom svarer de uni-
Tidligere var hun organisert i Når det gjelder arbeids og
sont at det har vært svært nyt-
LSSO – den latviske sykepleier- lønnsbetingelser forutsetter
tig og en stor glede over å
organisasjonen. Nå er hun i lik- Mary- Anne Golten at uten-
kunne få ta del i dette tilbudet.
het med alle de andre prosjekt- landske sykepleiere får samme
De roser undervisningen på
deltakerne medlem i Norsk lønns og arbeidsbetingelser som
Nygård skole og skryter uhem-
Sykepleierforbund. norsk kolleger.
met av det engasjement som
Kari Sunnevåg har investert i
Spennende prosjekt ! - Det er alltid en viktig oppgave
dem.
Vaida Latonaite er fra Villinus. Fylkesleder i NSF Hordaland for NSF å påse at utenlandske
Den 26 år gamle sykepleieren Mary-Anne Golten er svært medarbeidere og kolleger blir
har sin utdannelse fra høgskole positiv til den sykepleiersatsing- behandlet i forhold til norske
i Litauen. Hun trives godt i en som prosjektet ved vilkår.

83
Jorund Liland, Marianne Dalen og Ingrid Johanne Garnes håper på en bedre dialog mellom tillitsvalgte og ledere og et NSF
som tar dem på alvor. Satsingen på ledere i NSF håper de skal få reelt innhold og ikke bare være vakkert glansbilde uten kon-
sistens.

Når NSF er i konflikt -

ledere mellom barken og
Eksempelet Helse Bergen.
84
Tekst og foto: En fastlåst konflikt pleiere, sykehuset og NSF ble
Karl-Henrik Nygaard intervjuet i presse, tv og radio.
Det var i midten av april at
Innholdet i konflikten var kom-
sykehusets direktør Anne
Avdelingsleder Jorund Liland, plisert og vanskelig å formidle
Bogsnes, proklamerte at syke-
fag- og systemansvarlig sykeplei- på en god og forståelig
pleierne måtte forvente å arbei-
er Marianne Dalen og klinikko- måte.For de tillitsvalgte ble det
de 35,5 timers uke siden det
versykepleier Ingrid Johanne en utfordring å redegjøre for
ikke var kommet til enighet
Garnes i Helse Bergen har, sam- konfliktens innhold til medlem-
mellom partene. Hun begrun-
men med over seksti andre mene på den enkelte avdeling.
net dette med behovet for å
sykepleierledere, forfattet et
sikre den nødvendige faglige
brev med mistillit til foretakstil- Da konflikten tilspisset seg kom
beredskapen ved sykehuset i
litsvalgte ved sykehuset og NSF også forbundsleder Bente
forhold til en sommerferie som
ved forbundsleder Bente Slåtten på banen med sterk kri-
snart stod for døren. Det ble
Slåtten. I samtale med de tre i tikk av sykehusets direktør.
gitt oppfordringer til enkelte
midten av juli understreker de Hun hevdet og at "
sykepleiere om å inngå personli-
at de stiller fortsatt spørsmål Vurderingen er at årsturnusen
ge avtaler. Det ble også søkt om
ved forbundets håndtering av som foreslås gir sykepleierne
dispensasjon til Arbeidstilsynet
denne saken. Brevet om mistillit både mindre fritid og mindre
om mulighet for gjennomsnitts-
ble sendt i midten av mai etter penger. I tillegg er altså forsla-
beregning. Både NSF og
at det gjennom lengre tid hadde get til avtale ulovlig og i strid
arbeidsgiver innkalte til oriente-
vært strid mellom NSF og syke- med avtaleverket. Jeg antar
ringsmøter der flere hundre
husets ledelse om innholdet i ingen er overrasket over at dette
sykepleiere møtte opp.
turnusavtale knyttet opp til vurderes som en dårlig avtale. "
Sykehuset og NSF Hordaland
kalenderplan med gjennom- Det var i denne tilspissete situa-
ga en grundig dekking av kon-
snittsberegning av arbeidstiden. sjonen at sentrale sykepleierle-
flikten og partenes ståsted på
dere tok initiativet til å uttrykke
sine hjemmesider. Den korte
sin mening overfor eget for-
varslingsfristen medførte bety-
bund, og mistillit til foretakstil-
delig merarbeid for lederne på
litsvalgte.
de enkelte avdelinger som måtte
lage nye turnuser på kort varsel.
Som et resultat av knappe frister Var nødt til å gjøre noe
ble det i noen tilfeller laget tur-
- Vi opplevde en frustrasjon
nuser med svært korte vakter og
over at vårt eget forbunds frem-
vakter der ansatte måtte gå

veden hjem midt på natten. Mange

sykepleiere var fortvilet over
endringene som kom og som
ste representanter ødela mye av
tilliten mellom ledere og ansatte
i avdelingene. Det har overho-
det ikke vært noen dialog
ville skape vansker for dem i
mellom oss som ledere og de
forhold til de planer de hadde
foretakstillitsvalgte.
privat. Representanter for syke-

85
De tre lederne er samstemte i
dette. De understreker at de
som sykepleierledere skal bære
det faglige ansvaret. De mener
at denne konflikten ikke bare
handler om turnus for den
enkelte ansatte, men også om å
legge til rette for verdiskapning
omkring pasienten.
De sentrale sykepleierlederne
mener at kalenderplan er et
nødvendig redskap både i for-
hold til faglig forsvarlig syke-
pleie og personalets mulighet til
å kunne planlegge sin fritid og
arbeidstid på en god måte.
Dette var også et av hoved-
punktene i det åpne brevet som
ble sendt til NSF Hordaland.
Her heter det blant annet :
" …. En kalenderplan /årstur-
nus bygges omkring pasientens
behov for tjenester. Dette betyr
tilstrekkelig bemanning på de
tidspunkt vi utfra aktivitetstall
har høy/lav aktivitet.
Pasientenes behov for faglig for-
svarlig sykepleie er varierende
ut fra lidelse og problemstilling.
Sykepleiere må, for å kunne
møte dette behovet; utvikle og
bygge opp sin kompetanse. (jfr
Helsepersonell loven) Parallelt
skal pasientene motta samme
kvalitet på tjenestene (jfr Lov
om spes helsetjeneste.) – døg-
net gjennom.
I en tradisjonell rullerende tur-
nus kan man ikke gjennomføre
kompetanseheving uten å redu-
sere aktiviteten.
86
Arbeidstidsplanlegging slik vi
gjennomfører i kalenderplan,
gir oss anledning til å iverksette
kompetanseheving i forhold til
de anbefalingene som NSF gir
oss i sitt hefte : "Faglig forsvar-
lighet i sykepleietjenesten".
Tillitskrise
Liland, Dalen og Garnes mener
at påstandene som NSFs for-
bundsledelse og tillitsvalgte
kom med i denne saken, bidro
til at de ansatte utrykte både
skepsis og tvil overfor sine
ledere. Stemningen omkring på
postene var svært dårlig, etter
deres mening.
- Vi har i denne saken erfart at
det tar lang tid å bygge et
omdømme og kort tid å øde-
legge det, sier de tre.
- Mange av oss bruker fortsatt
mye tid og krefter på å gjenska-
pe tillit mellom ansatte og
ledere.
Harde ord
De tre sier at det har vært en
manglende kommunikasjon
mellom foretakstillitsvalgte og
sykepleierlederne i hele denne
prosessen. De fremhever at
tonen har vært unødvendig hard
og at dette har satt dype spor.
Det er enighet om at det her er
mye å rydde opp i for NSF.
Dette handler ikke bare om
uenighet om turnus, men like
mye om samhandlingsstil og
kommunikasjon.
De tre er opptatt av å ha en
god dialog mellom ledelse og
ansatte. De håper at den pro-
sessen som har vært etter at det
er oppnådd enighet mellom
partene, kan bidra til konstruk-
tive prosesser i fremtiden. De
opprettholder imidlertid sin
mistillit til NSFs håndtering av
denne saken og foretakstillit-
svalgte.
Viktige møter og oppføl-
ging
Etter at partene kom frem til
enighet i midten av juni om en
avtale om gjennomsnittsbereg-
ning på årsbasis, har fylkesleder
Mary Anne Golten hatt møter
med gruppen som stod bak
mistillitsforslaget. Det er plan-
lagt flere møter utøver høsten
for å gjenskape den tilliten
mellom partene som de tre
mener ble svekket i løpet av
turnuskonflikten. De mener
forbundets nestleder Erik
Bårdseng gjorde en god jobb da
forbundets fremste representan-
ter og de kritiske sykepleierle-
derne møttes etter at det var
skrevet en ny avtale. De tre
uttrykker også stor tillit til
NSFs fagavdeling. De mener
det er en dyktig drevet avdeling
som de ønsker skal komme mer
på banen og at fokuset på syke-
pleiefaget skal forsterkes.
 Bli medlem av

LANDSGRUPPEN AV SYKEPLEIELEDERE
Medlemsnummer i NSF:

Navn:

Adresse:

Postnummer: Poststed:

Tittel: Arbeidssted:
Sendes til:
LSL v/Marianne Dalen, Bønesskogen 37, 5152 Bønes

www.sykepleierforbundet.no/faggrupper/s.ledere.nsf

Abonner på Sykepleielederen!
Nå kan andre enn medlemmer i NSF LSL
få Sykepleielederen i postkassen.
Individuelt abonnement: kr. 300,- pr år.
Institusjoner og biblioteker: kr. 350,-.
Du får et tidsskrift i postkassen som holder deg oppdatert på
faglitteratur og utviklingen av helsevesenet. Her vil du og finne
aktuelle reportasjer og intervjuer med fremtredende ledere og
forskere.
Bibliotek/Institusjoner som er medlem i Norsk
Bibliotekforening, kan bestille abonnement her:
NBF Tidsskriftfformidlingen
Malerhaugveien 20, 0661 Oslo
Tlf.: 23 24 34 30 Faks: 22 67 23 68
E-post: tidsskrift@norskbibliotekforening.no Hold deg oppdatert om ledelse!
Via NBFT Interaktiv (www.norskbibliotekforening.no) Les Sykepleielederen.
Abonnementsadresse : Følg med på :
Sykepleielederen v. Karl-Henrik Nygaard, Nygårdsmyren 19
, 5164 Laksevåg eller www.sykepleierforbundet.no/
E-mail: karlhenrik.nygaard@c2i.net. sykepleieledere
 Returadresse:
– i oppdrag for en bedre hverdag B Karl Henrik Nygaard
Nygårdsmyren 19
5169 Laksevåg

Vi gir lederne
tid til å
lede.

Bemanningsløsninger for helsesektoren.

Telefon: 23 33 33 00 Adresse: Thereses g 14 B E-post: firmapost@achima.no
Telefax: 23 33 33 01 0452 Oslo Internett: www.achima.no