NRING.

Filosofisk problem:
Der hvor jeg bor er der en "fellesstue". Nr jeg sitter der gr der ei ddsgimm dame forbi en
gang i time og fr en ryk, av betjeningen p "kontoret". Hun er invalid av fedme og gr
meget sent. Hun hoster med en tykk, slimete stemme hver gang hun gr forbi p gangen.
Hvis jeg sitter i stuen f eks og leser, er dette et martyrium for meg. Jeg legger da boken fra
meg og venter til hun sakte og mysommelig har kommet seg forbi meg, ned heisen til
underetagen, og opp igjen.
Denne damen er en ren parasitt, og forpester i tillegg omgivelsene med sitt utseende, sin
vremte, og sin snakking med en tilgjort "pikete" stemme.
Skulle ikke dette vre nok? I tillegg hoster hun (da utrpt med en meget grov
kvinnestemme).
Saken er at disse menneskene lever gjennom forstyrre. De lever gjennom strike mot
livets strm. Problemet er: Hvor meget av viljen er med p fremkalle denne stygge hoste i
tillegg til alt det andre, hvor bevisst er det?

Forsk til lsning:

Jeg tror man kan underske selv hostefenomenet for finne ut hvor bevisst
forstyrrelsen til de forstyrrende individer er overhodet. Nr det gjelder stygg
hosting og harking (og og plagsom kremting), har disse for det drlige arvestoff
en overlevelsesverdi. Det kan vre betegnende for tiden vi lever i at p 60-tallet
hostet og kremtet folk meget skjelden, og det ble sett p som et tegn p sykdom
hoste. I dag gr alle og hoster hele tiden. De unge tror det alltid har vrt snn.
Noget det gjelder forst er at hosting er et inter-sosialt eller ko-sosialt
anliggende. Nr et gitt menneske (som mtte ha evner til det) tenker en tanke som
er rett, blir det strax "straffet", av en ubehagelig hoste- eller kremtelyd.
Dette fenomenet begynner tidlig i et menneskes liv, ja, sansynligvis allerede fra
undfangelsen. S snart mennesket fr en bendet, flelse, id, tanke, blir denne brtt brutt av
av en ubehagelig lyd, som blir desto mer ubehagelig den bendede innstilling gitt.
Det er ogs dette som er fungsjonen til denne lyd. Og da dette skjer for det meste ubevisst
(det er ikke normalt tenke snn!), blir det tenkende menneske tidlig avvennet fra tenke
og fra inspirasjon overhodet. Slike lyder, som forekommer hele tiden i det daglige, er det
drlige arvestoffs (det lavstende menneskes) vre eller ikke vre. Det slutter tenke da det
alltid blir straffet for det. Merk deg det: Hystende mennsker hoster aldri.
Nr dette er snn, tror jeg dette med hoste ligger i fungsjonen til hele samfunnet, og at disse
parasitter og hostere bevisst ikke vet mer om dette enn om samfunnet. Men deres verden
stemmer ikke, den henger ikke i hop, s de har en nagende angst, om at noget er galt, og
dette er ogs deres egentlige bevissthet. S nr bevissthet er ett med angsten, skal man da
snakke om bevissthet. Dette er det egentlige filosofiske problem. Jeg tror jeg lar det st som
det; et filosofisk problem. Men en mulig lsning p dette problem er definere lsningen p
denne mten: Disse menneskene vet like meget om sin effekt som de vet om samfunnet,
iogmed at ogs "bosset" kommer ut munnen p dem, der de inntar nring (spiser, tar
medisiner, ryker), s er de likne med bakterier som tar alt ut og inn samme hullet. Det er
dette som er det egentlige problem, at mat blir som boss og boss blir som mat, og egentlig
er ogs dette koden for deres "fordyelse". De skaper uklarhet omkring avfall og nring, og
i forvirringen klare de snike til seg litt "nring".