UMULIGHETEN AV SEKSUALITET I ET DEMOKRATISK SAMFUNN.

Sjønnheten er fascistisk. Alle vakre kvinner er egentlig fascister. Spesiellt de vakre kvinner.
Kvinnen, bæreren av livet, har en grenseløst god prototype. Når det gjelder mannen, er han
først seg selv som avvikende; med en sterk personlighet. Den normale mann, som skal
fungere som testikkelstativ for gravidisering av kvinnen, har ingen fordelaktige egenskaper,
bare for å si det. Jeg har for lenge siden definert «normal mann-syndrom». Den normale
mann er intetsigende, og danner som sagt ikke et ideal. I demokratiet er han fullstenig
meningsløs. I det fascistiske samfunn er han massens mann. Og i det fascistiske samfunn
blir han fylt av samfunnsånden, som er feminin. Fascisme er feminint, og demokrati er
maskulint, og jeg skrev med vilje ikke «mandig». Fascisme er en strukturalisert kropp, som
en kvinnekropp, en kropp uten bulende uestetiske klumper og stygg, uren brunstlukt, en
ordnet og fascisisk folkekropp med et mål, dyrking av det vakre, det høytstående og
høyreiste.
Det går ikke an å ha seksualitet i et samfunn hvor man dyrker vanskapte, språkløse og
grimme. Man må i så tilfelle kaste alt dette på båten. Og det gjør ikke menneskene. De gjør
et nummer av å dyrke det. Hvis man ikke vil drepe Karl-Gunnar kan man ikke ha sex. Det
man har istedenfor er agressjon, eller dens søster kjærligheten. Det er uttrykk, og utløsning
av en kornete, konfus, uornet masse. Det er først og fremst avhending av boss. Det er også
derfor det fødes så mange misformede og lavt intelligente mennesker i demokratiet: Dette er
ikke magisk tenkning! Når det ikke er noget orden på hele konseptet kan heller ikke
resulatet bli ordnet eller godt. Produktet er som forutsetningene. Du stusset kanskje litt på
dette med kjærligheten. Kjærlighet, og dens idyllisering finnes i dette samfunnet fordi det av
samfunnsmesige årsaker, på gunn av måten de resurssterke menneskene er voldtatt på på
sinn og sjel, ikke finnes seksualiet. Det skal være tøft i dag å si at sex ikke har noget med
estetikk å gjøre, at det er drift, det er noget annet. Man bruker gjerne uklare begreper som
«på toppen», og «undergang og gjenfødsel». Ikke så mange mennesker kjenner seg igjen i
disse begreper, heller ikke dem som bruker dem. Til dette er forøvrig å si: Uklart formulert,
uklart tenkt. Jeg kan si til det riktige menneske: Seksualiteten har du i deg, det er bare å ta
den frem, den er akkuat det du i dine beste fantasier håpet den skal være. Og seksualitet er
drap. Den er drap på alt det grimme og undermåls. Den er fascisisk. De samfunnsoppdaterte
sier dem som ikke har seksualitet har et problem. Og det er dette problemet som er
grunnlaget for hele deres seksualitet. De er bedre. Men samtidig som de elsker hverandre
elsker de alle de psykisk utviklingshemmede i samfunnet. Og de elsker alt det stygge i
verden. For seksualiteten kan ikke fjerne det. Det er uretferdig, det er umenneskelig, de ville
tatt fra oss barna våre, vi ville miste jobben osv. Deres eneste mulige seksuelle fungsjon er å
tenke på dem som er for grimme, for gamle, eller for isolerte til ikke å ha sex (undskyld,
seksualitet), eller som de tenker er grimmere og mindre vellkykket enn dem selv. Og det er
denne urimelighet og aggressjon de blåser ut gjennom seksualakten, sammen med det de
forstår av bosset i samfunnet. Det hele er ikke noget godt, det er som å gå ut å hive
søppelposen.
Det er ikke godt fordi et er ikke estetisk, det finnes ikke i en sammenheng, der er mot
naturen. Jeg har tidligere sagt at det er bare èn ting som overlever, det er døden. Der er en
ting til: Seksualiteten.