მე-2 კლასის მასწავლებლის წიგნი

მასწავლებლის წიგნი
II კლასი
გრიფმინიჭებულია საქართველოს განათლებისა და

მეცნიერების სამინისტროს მიერ 2018 წელს
avtorebisgan
CA veni saxelmZRvanelos wignis koncefcia, Sinaarsi da meTodika qarTul enaze Targmnisa da

redaqtirebis Semdeg, srulad Seesabameba qarTul erovnul saswavlo gegmas. es aris saswavlo-
meTodologiuri resursebis krebuli, romelic didad daexmareba pedagogebs miznis miRwevaSi.
Cveni meTodologiuri krebuli Sedgeba oTxi nawilisgan:
nawili I: gadmocemulia saxelmZRvanelos koncefcia da zogadi mimoxilva
nawili II: maswavleblebs daexmareba gakveTilis efeqturad dagegmvaSi. aq mocemulia yvela
Tavis/Temis ganmartebebi, rekomendaciebi, konkretuli SeniSvnebi, rogorc sagnobrivi da
meTodur-didaqtikuri kuTxiT, aseve damxmare masalis wyaroebi da rekomendaciebi klasgareSe
da saganTaSorisi aqtivobebisTvis.
nawili III: aq mocemulia savarjiSoebi TviTSefasebisTvis, romlebic moswavles Tavisi codnis,
unarebis Sefasebisa da refleqsiis swavlis saSualebas aZlevs. Cveni TviTSefasebis davalebebi
moswavlis TviTregulirebadi swavlisken gadadgmuli pirveli nabijia. aqvea mocemuli
ganmaviTarebeli Sefasebisa da TviTSefasebis aRricxvis formebi, proeqtebi da standarti _
wlis bolos misaRwevi Sedegebi mimarTulebebis mixedviT.
nawili IV: aq mocemuli damxmare masalebi SegviZlia gamoviyenoT axali TemisTvis, moswavleTa
damoukidebeli da individualuri (sagangebod maT mzaobaze morgebuli) muSaobisTvis.
oTxive nawili erTad TvalsaCinoebebis, damxmare masalebisa da rekomendaciebis vrceli
nakrebia, romelic pedagogs daexmareba, rogorc sagnis swavla/swavlebis grZelvadiani strategiis
CamoyalibebaSi, aseve calkeuli gakveTilis dagegmvaSi. wignSi mocemuli rekomendaciebi
mravalwliani gamocdilebis Sedegia da warmatebiT gamoiyeneba germanulenovan (da ara mxolod)
qveynebSi.
Cveni saxelmZRvanelos upiratesoba kidev isaa, rom koncefcia SesaniSnavad aris morgebuli
heterogenul klasebze da xels uwyobs maswavleblis gadayvanas instruqtoris rolidan
damkvirveblisa da saswavlo procesis Tanamonawilis rolSi. amasTan erTad, maTematikis
gakveTilis erT-erTi umniSvnelovanesi mizania maTematikis dakavSireba moswavleTa
yoveldRiur cxovrebasTan. Cveni meTodiT moswavleebi nacnob, yoveldRiur movlenebs
maTematikuri perspeqtividan Sexedaven, avTentur problemebs maTematikis enaze gadaTargmnian,
maTematikuri meTodebiT amoxsnian da bolos, Seamowmeben ramdenad gamoiyeneba miRebuli
Sedegebi yoveldRiurobaSi.
gisurvebT warmatebas!
2
Sinaarsi
danarTebi sagakveTilo procesisTvis
nawili pirveli: saxelmZRvanelos koncefcia

1.1. saxelmZRvanelos ZiriTadi idea 4
1.1.1 saswavlo-fsiqologiuri safuZvlebi 4
1.1.2 situaciurad specifikuri koncefciebi da generalizireba 5
1.1.3 procesze orientiebuli kompetenciebis roli 5
1.2 saxelmZRvanelos ZiriTadi ideis ganxorcieleba

1.2.1 Sinaarsze orientirebuli kompetenciebi 5
1.2.2 procesze orientirebuli kompetenciebi 6
1.2.3 moswavleze orientacia 8
1.2.4 damatebiTi didaqtikuri elementebi 8
1.2.5 diferencireba 8
1.2.6 diagnostika, sakuTari swavlis procesis refleqsia 9
nawili meore: dagegmva da organizeba

waikiTxeT swavlis dawyebis win 10
2.1. damxmare saswavlo masala da maTi Senaxva 10
2.2. furceli Tu rveuli 10
2.3. savarjiSoebi damoukideblad muSaobisa da diferencirebisTvis 10
2.4. damoukidebeli muSaoba – TviTkontroli 10
2.5. integrirebuli saswavlo garemo 10
2.6 saswavlo TamaSebi 10
2.7. kompetenciebi da wliuri gegma 11
nawili mesame: savarjiSoebi TviTdiferencirebisTvis

da proeqtebi
3.1. Sesavali da miTiTebebi 130
3.2. savarjiSoebi TviTSefasebisTvis (7 testi) 131
3.3. wlis bolos Sesasrulebeli testuri davaleba 138
3.4. wlis bolos misaRwevi Sedegebi mimarTulebebis mixedviT.
wlis bolos misaRwevi Sedegebi da maTi indikatorebi 140
3.5. Sefasebis zogadi sqema 146
3.6. proeqtebi 147
nawili meoTxe: damxmare masala damoukidebeli

muSaobisa da diferencirebisTvis 148
3
nawili I
1.1 saxelmZRvanelos ZiriTadi idea

maTematikis Tanamedrove gakveTilis mizania dawyebiT klasebSi ara mxolod Sinaarsobrivi
kompetenciebis gadacema, aramed procesze orientirebuli kompetenciebis mudmivad ganviTa
reba. swored kompetenciis am ori saxeobis eqsplicituri gamoyenebis unaris SeZena udevs sa
fuZvlad saswavlo process, romelic orive sferoSi didaqtikur momzadebas gulisxmobs. Cvens
saxelmZRvaneloSi Cadebulia, rogorc maTematikuri Temebis aRmoCenis gziT swavleba, aseve
procesze orientirebuli kompetenciebi `swavlis/swavlebis Tavad aRmoCenis~ CarCoebSi.
1.1.1. saswavlo-fsiqologiuri safuZvlebi

Seuferxebeli, bunebrivi swavla/swavlebis procesi, romelic safuZvlad udevs kanonzomiere
bebisa da amavdroulad maTematikuri damokidebulebebis Seswavlas, Tavisi bunebiT implicitu-
ri saswavlo procesia. mravalricxovanma gamokvlevebma daadastura, rom garkveuli strategiis
Seswavlas win uZRvis Sesabamisi wesis gaucnobierebeli gamoyenebis faza da iseTi moulodneli
movlenebi, rogoricaa:
 Sedegis manam gacnoba, sanam amis SesaZleblobas mogcemT Zveli strategia;
 raime teqnikis sul ufro metad srulyofili flobis SegrZneba;
 varaudi, rom Sedegi mcdaria manam, sanam mas SeamowmebT;
 rwmena, rom swor Sedegamde mixvediT manam, sanam mas amoxsniT;
 STabeWdileba, rom davalebis mimdinareoba mkveTrad daCqarda;
 davaleba, romelic uecrad Cveul ritms arRvevs, radgan wina davalebis CarCo-pirobebSi ar
jdeba, moswavleebs CarTavs Ziebis procesebSi, romelTa mizanic am movlenebis mizezebis povnaa.
rodesac raime damajerebel safuZvels aRmovaCenT, rogoricaa, mag., mxolod qvecnobierad aR-
qmuli kanonzomiereba an axali (xSirad gaucnobiereblad gamoyenebuli) magaliTis an amocanis
amoxsnis strategia, saWiroa es yvelaferi kanonzomierebasa da strategiasTan davakavSiroT da
swavla/swavlebis wingadadgmul nabijad vaqcioT. am gziT axali codna stabilurad ukavSirdeba
Zvel codnasa da Ziebisas SeZenil gamocdilebas.
saswavlo procesSi myardeba komunikacia maswavlebels, moswavlesa da moswavleebs Soris. Tu am
komunikaciis dros visaubrebT iseT Sinaarsebze, romlebsac moswavle impliciturad ukve icnobs,
maSin igi iZens moulodneli movlenis elfers, vinaidan am SemTxvevaSi axali (radgan manamde da
konkretebuli ar yofila) Sinaarsi erTgvarad nacnobad da damajereblad moCans. atribucia mos-
devs komunikaciis Sinaarsis manamde impliciturad aRqmul mizezebs ise, rom axali codna stabi-
lurad ukavSirdeba arsebul gamocdilebas. Tu komunikaciaSi monawile moswavle sakmarisad ar
flobs implicitur gamocdilebasa da codnas, maSin saswavlo procesi ar/ver iqneba stabiluri.
garda amisa, Cveni meTodikiT gakveTilis organizacia maswavl eblis gansxvavebul rols moiTx-
ovs. maswavlebelma instruqciebisgan Tavi unda Seikavos. moswavleebi miTiTebebs saWiroeben ma-
nam, sanam muSaobis kooperaciul formebs mieCvevian, amitom Cveni grZelvadiani mizani unda iyos
is, rom moswavleebma muSaobis procesSi davalebis gagebis kuTxiT warmoqmnili sirTuleebi da
azrTa sxvadasxvaoba miiRon, rogorc gamowveva, romelic maswavleblis Carevis gareSe unda da-
Zlion. samuSao procesze dakvirvebis dros maswavleblis mier Tavis daqneva, gaqneva an replika
àse gaagrZeleT~ moswavleebisTvis sakmarisi unda iyos. Tumca, esec muSaobis procesSi Carevis
erT-erTi formaa da etapobrivad esec ki unda aRmoifxvras. gansakuTrebiT es exeba prezentaciisa
da diskusiis fazebs. maswavleblis naadrevi Tanxmoba ama Tu im mosazrebaze aferxebs diskusias
da arTulebs alternatiuli ideebis dafiqsirebisa da argumentebiT gamyarebis SesaZleblobebs,
gansakuTrebiT dabali mzaobis moswavleebisTvis. Cven vaTavisuflebT maswavlebels instruqto-
ris rolidan da mas sagakveTilo procesis Tanmxlebi piris rols vTavazobT.
1.1. 2. situaciurad specifikuri koncefciebi da generalizeba

Tu romelime moswavlem garkveuli parametriT gansazRvruli amocanebis (ricxvebi, ricxvebs
Soris mimarTebebi, damxmare saswavlo masala da sxv.) strategiuli da struqturuli codna Sei-
Zina klasSi, es srulebiT ar niSnavs imas, rom am codnas uproblemod gadaitans sxva ricxvebsa da
mimarTebebze. arsebobs situaciurad specifikuri koncefciebi, romlebic moswavlis gamocdi-
4
nawili I
lebis sferoebs gansazRvravs. mxolod erTmaneTTan dakavSirebuli, situaciurad specifikuri

koncefciebis daxmarebiT aris SesaZlebeli iseTi ZiriTadi mimarTebebis aRqma, rogoricaa: an-
gariSis kanonebi, amoxsnis procesebi, ricxvebs Soris mimarTebebi da maTi maTematikuri koncef-
ciebis generalizeba.
1.1.3. procesze orientirebuli kompetenciebis roli

specifikuri koncefciebis ganviTarebisas viyenebT procesze orientirebul kompetenciebs.
moswavlis mier am kompetenciebis gamoyeneba adasturebs mimarTebebis eqsplicitur codnas.
Tu problemis gadaWris gzebi mocemuli ar aris, maSin amocanis amoxsnisas bavSvs jer misi piro-
bidan gamomdinare ideebis ganviTareba mouwevs. es xdeba an gacnobierebuli transferis daxma-
rebiT (gacnobierebulad marTuli, gansakuTrebiT modelirebisas) an codnis gaucnobierebeli
gamoyenebis gziT (SemoqmedebiToba). aseTi muSaobisas SesaZlebelia met-naklebad sistematuri
parametrebiT varireba da nacnobi samuSao saSualebebisa da unarebis gamoyeneba. parametre-
bis variacia imarTeba an garedan (magali Tebi) an moswavlis mier (operatiuli varjiSi, proble-
mis gadaWra). amocanis/magaliTis gadmocemis formis Secvla iwvevs, rogorc SeZenili codnis
transfers (problemis gadaWra, modelireba, eskizis Seqmna), aseve Sedegebis variaciebs.
Seuferxebeli, bunebrivi saswavlo procesis CarCoebSi, procesze orientirebuli kompeten-
ciebi, rogoricaa: varaudi, Semowmeba, dasabuTeba, zedapirze naklebad Cans; isini metwilad
impliciturad, gaucnobiereblad mimdinareobs. maTi gacnobierebuli gamoyeneba aucilebelia
mxolod jgufur da wyvilebSi muSaobisas, Tumca ar aris saWiro maTi eqspliciturad gamoyeneba
moviTxovoT. saswavlo procesis Sedegebi mxolod axal situaciaSi transferis unarebze rodi
daiyvaneba; aseve Zalze mniSvnelovania, rom bavSvebma TavianTi codnis sxvadasxva formiT gad-
mocema SeZlon. strategiebis, amoxsnis gzebisa da Sedegebis warmodgena SesaZlebelia, rogorc
werilobiTi da zepiri gziT, aseve naxatiT, an TvalsaCinoebis daxmarebiT.
1. 2. saxelmZRvanelos ZiriTadi ideis ganxorcieleba

1.2.1. Sinaarsze orientirebuli kompetenciebi
winamdebare maTematikis saxelmZRvaneloSi Sinaarsze orientirebuli kompetenciebi gamiznu-
lad aris ganlagebuli spiraliseburad, Tanac spiralis principi ara mxolod mTlian, dawyebiT
safexurze moqmedebs, aramed calkeuli Temebis agebis drosac. es, ra Tqma unda, Seexeba am saswa-
vlo wels Sesaswavl calkeul Temebsac.
ricxvebis koncefcia
 raodenobiTi ricxvebi: grZeldeba pirvel klasSi warmodgenili masala. mTavari aspeqti rao
denobiTi ricxvebia. es Seexeba, rogorc angariSis xerxebs, aseve maT Soris kavSirsa da Tanrige-
bis sistemis struqturas.
 rigobiTi ricxvebi Tavdapirvelad aseulis velis warmodgeniT Semodis. rigobiT ricxvebis
gaazreba xdeba agreTve gamoyenebiTi amocanebis gverdebze.
 sazomi erTeulebi: arastandartuli sigrZis sazomi erTeulebis gacnoba kargi safuZvelia
SemdgomSi standartul sazom erTeulebze gadasvlisTvis. fulis erTeulebis Temas srulad
daTmobili aqvs 36-e da 95-e gverdebi, Tumca upirvelesad gamoyenebiTi angariSisa da savar-
jiSoebis gverdebze gvxvdeba. fulis Tema gamoyenebulia im mizniT, rom ariTmetikuli Temebi
mizanmimarTulad da droSi Sesabamisad, sagnobriv konteqstSi ganvixiloT da aRviqvaT.
 skalis ricxvebis aspeqti: aRniSnuli aspeqti gansakuTrebiT aqtualurad ricxviT sxivze
muSaobisas Semodis. dRis ganrigiT Semogvaqvs saaTis gacnoba da kalendari. marTalia, es Temebi
erovnuli saswavlo gegmiT gaTvaliswinebuli ar aris, magram dRevandel aCqarebul saukuneSi,
miT umetes, rom bavSvebma ricxvebis wakiTxva ukve ician, saWirod CavTvaleT am Temebis datoveba
qarTul gamocemaSi.
5
nawili I
mimarTebebi da utolobebi
ricxvebis Sedareba xelaxla Semodis ricxvebis arealis gafarToebasTan erTad da sidideebis
Sedarebisas, aseve TemaSi `ricxvebis Sedareba~ (mag., gv. 42). amasTan, ricxvebis Sedareba ar Se-
moisazRvreba mxolod ricxvebis aspeqtiT, mas didi mniSvneloba aqvs sazomi erTeulebis gagebis
winapirobisTvisac.
Tanrigebis sistema
vubrundebiT wina wels ganvlil masalas da Tanamimdevrulad gangvagrZobT masze muSaobas.
me-12-me-18 gverdebze aseulis velis Semotanis Semdeg, rac sidideebze warmodgenis SeqmnaSi
gansakuTrebiT mniSvnelovania, vagrovebT orTanrigiani ricxvebis struqturis Sesaxeb codnas
ricxvebis mocemul velSi Sekrebisa da gamoklebis magaliTebis SemotaniT.
aTeulebis grovebis principi da am grovebiT operireba eqspliciturad 24, 33-34-e gverdebzea
mocemuli da Semdeg damxmare masalis gamoyenebiT impliciturad grZeldeba.
aTeulis velis gameorebis struqtura analogiuri (gv. 26, 28) da mrgvali aTeulebis Sekreba-
gamoklebis (gv. 52 ,55) magaliTebis regularuli svetebis saxiT aris mocemuli Semdgom gverdebze.
aseulis velis yvelaze kargi, struqturirebuli warmodgena mocemulia aseulis dafis saxiT 48-
e, 49-e da sxv. gverdebze. mogvianebiT igi TviTkontrolis/TviTSemowmebis formatis Semadgeneli
nawili xdeba. angariSis dros mas ar viyenebT, radgan nela moangariSeebs SeiZleba mcdari
warmodgena SeeqmnaT, rac xels SeuSlis ricxvebis sferoSi realuri warmodgenebis Seqmnas.MM
Sekreba da gamokleba
damxmare masala àTeulis zolebi~ xels uwyobs Sekrebisa da gamoklebis gamosaxvis xerxebis
ganviTarebas, Tumca mTlian saxelmZRvaneloSi bavSvebs vTavazobT enaqtiuri da suraT-xatovani
Sekreba-gamoklebis kidev bevr SesaZleblobas. angariSis orive xerxi yvela semantikur struqtura
Si eqspliciturad Semodis, garda Sekrebis rTuli operaciebisa, romlebic kidev bevr davalebaSi
Segvxvdeba implicituri saxiT. orniSna ricxvebis Sekreba da gamokleba mocemulia spiralurad.
Cvens saxelmZRvaneloSi gansakuTrebuli mniSvneloba eniWeba sagnobrivi warmodgenebis Seqmnas.
amasTan, rogorc ukve aRvniSneT, paralelurad mimdinareobs Tanrigebis sistemis Sesaxeb codnis
gaRrmavebac.
monacemebis Segroveba da damuSaveba

monacemTa Segroveba-warmodgena da cxrilebis wakiTxva-warmodgena mravali gamoyenebiTi davale-
bis safuZvelia. monacemebis Segroveba-damuSaveba mocemulia albaTobis cnebamde misasvleli kvle-
vis teqnikiT (mag.,gv. 39,40)
sivrce da forma
grZeldeba oriantaciis Tema (gv. 99). figurebis zedapirebis Sedareba zedapiris calkeuli nawi
lebis daTvlisa da daSla-awyobis gziT Semotanilia 114,115-e gverdebze; xolo wertilis, mona
kveTis, texilis, mrudi wiris, figuris Siga da gare sazRvris cnebebi Semogvaqvs 112,113-e gverdebze.
1.2.2 procesze orientirebuli kompetenciebi

damxmare masala morgebulia, rogorc Sinaarsze, aseve procesze orientirebul kompetenciebze.
rac imas niSnavs, rom moswavleebs unda mivceT saSualeba, SeiZinon implicituri winaswari ga-
mocdileba procesze orientirebuli kompetenciebis sferoSi, raTa TandaTan SeZlon aRniSnuli
kompetenciebis refleqsia da gamoyeneba. procesze orientirebuli kompetenciebia: argumentacia,
komunikacia, modelireba, warmodgena da problemebis gadaWra.
problemebis gadaWra/SemoqmedebiToba
1. moswavleebs SesaZlebloba aqvT, moifiqron amocanebi. amiT, erTi mxriv, bavSvebs TviTdi-
6
nawili I
ferencirebis SesaZleblobas vaZlevT, raTa sakuTari miRwevis done daadginon, meore mxriv ki,
maswavlebels eZleva saSualeba, dainaxos, ramdenad axerxebs moswavle msgavsi tipis davalebebis
interpretacias, da aqedan gamomdinare, Secdomebis droulad aRmoCenas.
2. davalebis pirobebis Sebrunebisa da parametrebis Riad datovebiT xdeba problemis gadaWris
unarebis provocireba. amgvarad, moswavleebi axerxeben maTematikuri damokidebulebebis gacno-
bierebulad aRqmas.
3. Cvens saxelmZRvaneloSi bevria iseTi savarjiSo, romlebSic moswavleebma damoukideblad, wy-
vilebSi an jgufebSi erTad unda eZion maTematikuri damokidebulebebis dasabuTebebi. aq ar vaZ-
levT araviTar miTiTebebs. maTematikas sxvadasxva meTodisTvis Ria mecnierebad warmovadgenT.
4. gverdebze _ `dafiqrdi da gaiazre~ _ moswavleebs SesaZlebloba eZlevaT, amocanebis amoxs-
nisas maTematikuri moqmedebebis mTeli speqtri gamoiyenon. SedarebiT nela moangariSeebs ki es
davalebebi stimulsa da sagakveTilo procesSi CarTulobis met Sanss aZlevs.
Tavsatexebi damuSavebuli kompetenciebis gamoyenebisa da ganmtkicebis damatebiT saSualebas
warmoadgens. saxelmZRvanelo moswavleebs sTavazobs rTuli davalebebis sakuTari evristikuli
teqnikebis gamoyenebiT amoxsnis SesaZleblobas.
modelireba/maTematizeba
meore klasSi gamoyenebiTi angariSis Tema grZeldeba saintereso TemebiT, romlebic SeiZleba
gamoviyenoT saganTa Soris kavSiris gakveTilebze an proeqtebSi. mocemulia gamoyenebiTi anga-
riSis klasikuri Sinaarsebi. sqema `kiTxva _ angariSi _ pasuxi~ icvleba sqemiT `kiTxva _ amoxsnis
gza _ pasuxi.~ amiT moswavleebi winaswar gaacnobiereben, rom gamoyenebiT savarjiSoebze muSaobi-
sas mravali evristikuli teqnikis gamoyenebis saWiroeba dgeba. sagnobrivi konteqstebi da savar-
jiSoebi specialurad isea SerCeuli, rom moswavleebma modelebis Seqmnaze da/an SerCeuli Temis
ganxilvaze imuSaon. gamoyenebiTi davalebebi mxolod axali Temebis SemotanasTan aris dakavSi-
rebuli, raTa masala ganmtkicdes suraTebiTa da konteqstis formulirebebiT.
argumentacia
rogorc `procesze orientirebuli kompetenciebSi~ iyo aRwerili, argumentaciis sferos kompe
tenciebi saswavlo procesis elementarul Semadgenel nawilebSi moiazreba.
Cveni saxelmZRvanelos mizania zogierTi davalebis ganxilvisas argumentacia moswavlis unar
ebis eqsplicitur Semadgenel nawilad aqcios. amasTan argumentaciis, rogorc maTematikuri teq-
nikis gamoyeneba mocemul masalaze muSaobisas intuiciur doneze mimdinareobs. viyenebT froiden-
talis princips, romlis mixedviTac moswavleebs unda mivceT saSualeba, procesze orientirebuli
kompetenciebi Tavad aRmoaCinon. amaSi maT exmarebaT gamonaTqvamebi, mag., àq raRacas vamCnev,~ an
kiTxvis niSani RrubelSi. Cvens saxelmZRvaneloSi bevri davalebaa mocemuli wyvilebSi da jgu-
febSi muSaobisTvis. argumentacia aqac saWiroa, Tumca swavla/swavlebis implicitur efeqtebze ga-
vlenas ar axdens. garda amisa, Cvens wignSi mravladaa mocemuli davalebebi, romlebSic bavSvebma
Secdomebi unda ipovon da gaasworon, rac yvelaze produqtuli savarjiSoebis kategorias gane-
kuTvneba. am dros moswavleebi iZenen mniSvnelovan maTematikur gamocdilebas. aseTi davalebebi
gadis procesze dafuZnebul kompetenciaze _ argumentaciaze.
warmodgena/komunikacia
Cveni saxelmZRvanelos erT-erTi ZiriTadi principia warmodgenis doneebis cvla. magaliTebi
warmodgenilia enaqtiur an suraT-xatovan doneze da Cawerilia suraT-xatovnad da/an simbolurad.
warmodgenis saSualebebis gamoyenebaze dayrdnobiT wignSi spiralis principia gamoyenebuli. war-
modgenis saSualebad viyenebT aseulis dafas, ricxviT sxivsa da saangariSo xazebs. kooperacia da
komunikacia viTardeba wyvilebsa da jgufebSi muSaobiT. pirvel saswavlo wels mxolod striqonebs
Soris Cadebuli warmodgenis saSualebebis cvla aq eqsplicitur doneze moiTxoveba. amoxsnis sa-
kuTari gzebi da aRmoCenili kanonzomierebebi bavSvebma zepirad, Sesabamisi formiT warmoadginon.
mocemulia iseTi davalebebic, romlebSic konkretuli damxmare saSualebis gamoyenebas uwyobs xels
da iseTebic, sadac TvalsaCinoebis saSualebebis arCevani Tavisufalia. amiT moswavleebs unda
7
nawili I
vaswavloT sakuTari kriteriumebis SemuSaveba, romelTa daxmarebiTac amoxsnis gzis, angariSisa da

kanonzomierebebis aRmoCenisas kompetenturi gadawyvetilebebis miRebas SeZleben.
saxelmZRvanelos saSualebiT moswavleebi nawilobriv Tavad SeZleben warmodgenis meTodebis
cvlis, rogorc maTematikaSi muSaobis instrumentis gagebas. es mniSvnelovania, radgan warmod-
genis meTodebis cvlis unari Temis sworad gaazrebis utyuari damadasturebeli niSania.
1.2.3. moswavleze orientacia

saxelmZRvaneloSi Cadebulia bevri Tema, romlebic moswavlis interesebis sferoSi Sedis da
saganTaSorisi gakveTilis Catarebis saSualebas iZleva. es bavSvebs saSualebas aZlevs, enaqtiur
da suraT-xatovan doneze SeZlon sakuTari gamocdilebis horizontTan dakavSireba. garda ami-
sa, msgavsi realisturi TemebiT mniSvnelovani ariTmetikuli ideebis Semotanac xdeba.
saxelmZRvanelo gajerebulia mravlismTqmeli ilustraciebiT, romlebic bavSvs axali Temis
gaTavisebaSi exmareba. ilustraciebi mdumare biZgebad SeiZleba gamoviyenoT an sxvadasxva for-
mis daxmarebiT davamuSaoT. davalebebi iZleva damoukideblad damuSavebis SesaZleblobas, im
davalebebis garda, romlebic wyvilebSi an jgufebSi muSaobisTvis aris Cafiqrebuli.
Cveni saxelmZRvanelo xels uwyobs damoukidebel muSaobas da moswavleebs maswavleblis in-
tervenciis gareSe muSaobis saSualebas aZlevs.
1.2.4. damatebiTi didaqtikuri elementebi

saxelmZRvaneloSi SevitaneT bevri iseTi davaleba, romlebic moswavleebs sakuTari SesaZ-
leblobebis doneze muSaobis saSualebas aZlevs. garda amisa, davalebis piroba iZleva TviTdi-
ferencirebis SesaZleblobasac. amiT TiToeul bavSvs aqvs saSualeba, miiRos iseTi Sedegi, ro-
melic mas daakmayofilebs. magaliTebi da amocanebi, aseve `dafiqrdi da gaiazres~ gverdebi da
Tavsatexebi. simboloTia aRniSnuli is davalebebi, romlebis damuSavebac survilisamebr xdeba.
aq xSirad davalebebis mofiqrebac Sedis. damatebiTi davalebebi mocemulia moswavlis rveulSi
da diferencirebis savarjiSoebSi, aseve maswavleblis wignis me-3 nawilSi. mravalferovani da-
valebebis formati warmoadgens Cveni saxelmZRvanelos mniSvnelovan Semadgenel nawils. maTi
gamoyeneba saswavlo procesebis TviTaRqmis TvalsazrisiT aris dagegmili.
1.2.5. diferencireba
am saxelmZRvaneloSi diferencireba gvxvdeba:
 davalebis pirobaSi, romelic sakuTari produqtis Seqmnas moiTxovs;
 Tavsatexebisa da `dafiqrdi da gaiazres~ savarjiSoebis gverdebze;
 moswavlis rveulSi (daRmavali da aRmavali diferencireba);
 diferencirebis savarjiSoebsa da damatebiT masalaSi.
amasTan, vtovebT Tavisufal areals, rom moswavleebma Tavad moifiqron savarjiSoebi.
Tavisufali samoqmedo arealis moniSvnisas imTaviTve gamovricxavT Cveni struqturidan
gadaxvevas, radgan meoreklaselebs davalebis damuSavebisas uWirT gadawyvetilebis miReba, maT
jer kidev ar gaaCniaT sakuTari SesaZleblobebis kompetenturi Sefasebis unari.
moTxovnis sami donis gansxvaveba SeiZYYleba davalebis nomris feris mixedviT.
1 reproducireba
1 damokidebulebebis Camoyalibeba
1 gamTlianeba da refleqsia
1.2.6. diagnostika, sakuTari swavlis procesis refleqsia

Cveni saxelmZRvaneloTi warmatebebis Semowmeba, rogorc wesi, im saswavlo miznebis kontrolis dax
marebiT xorcieldeba, romlebic moswavlis da maswavleblis wignSia mocemuli, kerZod, savarjiSoebi
gameorebisTvis, savarjiSoebi diferencirebisa da damoukidebeli muSaobisTvis da Tavad gakveTi-
lebis gegmebiT. amgvarad, maswavlebels SeuZlia, bavSvebTan diferencirebulad, maT mier naCvenebi
8
nawili II
Sedegebidan gamomdinare imuSaos. TiToeuli Tavis bolos mocemuli Semajamebeli savarjiSoebi

naswavli masalis refleqsiis saSualebas iZleva. garda amisa:
 davalebebi, romlebic Tavad moswavleebma unda moifiqron, saSualebas gvaZlevs, SevamowmoT,
rogor gaiges maT saswavlo masala.
 maswavleblebi da mSoblebi unda daakvirdnen, ramdenad sworad aRiqvams bavSvi Tavis miRwe
vebs. es Zalian mniSvnelovania, radgan, am SemTxvevaSi, bavSvi TandaTan swavlobs sakuTari swa-
vlis xarisxis realisturad Sefasebas.
meore saswavlo wlis bolos moswavle:
1. swavlis process aRiqvams impliciturad, sakuTari codnis gacnobierebis gziT.
2. saswavlo miznebis kontrolis daxmarebiT afasebs sakuTar unarebs. amaSi mas exmareba TviTS-
efasebis savarjiSoebi.
Sinaarssa da procesze orientirebuli kompetenciebis daufleba, iseve, rogorc swavlis procesis
gagebisa da marTvis unarebis SeZena, sakuTriv saswavlo procesis Sedegia. es unari moswavleebma
Tavidanve unda SeiZinon. amaSi wvlili Seaqvs, erTi mxriv, `Semajamebel savarjiSoebss~ gverdebs,
meore mxriv ki _ moswavlis rveulsa da damxmare saswavlo masalas.
9
nawili II
nawili meore: dagegmva da organizeba

waikiTxeT swavlis dawyebis win
saswavlo wlis dawyebisTanave mogiwevT ZiriTadi gadawyvetilebebis miReba. kerZod, Tqven
unda awon-dawonoT, rogor SeinaxavT danarTebsa da sxva damxmare saSualebebs (Tavi 2.1.),
romel savarjiSoebsa da TamaSebs gamoiyenebT diferencirebisTvis (mag., swrafad momuSave
bavSvebisaTvis) da rogor moamzadebT maT.
2.1. damxmare saswavlo masala da maTi Senaxva

danarTi 1: aseulis veli, aseulis dafa da ormxrivi Jetonebi;
danarTi 2: aTeulisa da xuTeulis zolebi;
danarTi 3: ricxviTi sxivi;
danarTi 4: saTamaSo fuli;
danarTi 5: saswavlo saaTi.
zogadad maTematikis swavla/swavlebis procesSi damxmare masalis roli Zalze mniSvnelovania.
Cvens SemTxvevaSi, danarTebi – 1-4, romlebic moswavlis rveuls mohyveba, gakveTilis sainteresod
da mravalferovnad dagegmvisTvis aucilebelia, Tumca isini TavianT funqcias mxolod maSin
Seasruleben, Tu yovelTvis xelmisawvdomi iqneba. yvelaze efeqturi iqneba, bavSvebs davavaloT
danarTebi frTxilad amoWran, muyaoze daawebon, gamWvirvale failebSi cal-calke Caalagon da
sakancelario swrafCamkerebSi TanmimdevrobiT Seinaxon. JetonebisTvis SegviZlia didi asanTis
kolofebi, nebismieri myari yuTi an sulac igive failebi gamoviyenoT.
2.2. furceli Tu rveuli

mravali kvlevis Sedegad dadasturebulia, rom pirveli saswavlo wlis ganmavlobaSi moswavleebi
ufro sxartad azrovneben, rodesac im davalebis samuSao furceli udevT win, romelsac gadian.
amisTvis warmatebiT gamoiyeneba damatebiTi damxmare masala da diferencirebis savarjiSoebi.
2.3. savarjiSoebi damoukideblad muSaobisa da diferencirebisTvis

moswavlis rveuli saswavlo procesis ganuyreli nawilia. igi emsaxureba naswavl masa
laze varjiSsa da ganmtkicebas, amitom SegviZlia isini gakveTilze da/an saSinao davalebad
gamoviyenoT. aseve damatebiT SegviZlia gamoviyenoT me-3 nawilSi warmodgenili Sablonebi da
davalebebi.
2.4. damoukidebeli muSaoba – TviTkontroli

bavSvis TviTkontrolis gasaumjobeseblad Tavidanve unda vimuSaoT. dasturi, rom davaleba
sworad da srulad Seasrula, aZlierebs mis Tavdajerebulobas. bevri bavSvisTvis damatebiT
motivacias warmoadgens SesaZlebloba, Tavad gaakontrolos, sworad amoxsna Tu ara davaleba.
bavSvebma didi drois daxarjvis gareSe rom SeZlon davalebis gakontroleba, SegiZliaT pasu
xebi winaswar SeTanxmebul adgilze dadoT.
zogierTi davalebis Semowmeba SesaZlebelia Sedegebis sakontrolo suraTebis, aseulis
dafisa da ormxrivi Jetonebis daxmarebiT (mag., gv. 63, dav.1).
Sesamowmeblad aseve gamogvadgeba Sebrunebuli moqmedebebi. bavSvebi Tavidanve mivaCvioT
samuSaos dasrulebis Semdeg naSromis Semowmebas da SeZlebisdagvarad gasworebas.
2.6 saswavlo TamaSebi

Cvens saxelmZRvaneloSi TamaSebis umetesoba metwilad damaxsovrebisa da avtomatizebis
TvalsazrisiT gamoiyeneba. yoveli konkretuli TamaSi romelime maTematikuri unaris wvrTnazea
gaTvlili, rac TavisTavad TamaSis SinaarsSic ikiTxeba. rac SeiZleba xSirad unda gamoviyenoT
problemaze orientirebuli TamaSebi, strategiuli TamaSebi ki – manam, sanam moswavleebs aniWebs
siamovnebas.
10
nawili II
2.7. kompetenciebi da wliuri gegma

wliur gegmas Semdegi mosazrebebi udevs safuZvlad:
 saswavlo wlis bolomde miRweul unda iqnas yvelaze mniSvnelovani saswavlo miznebi;
 TiToeuli gverdis damuSavebas erTi gakveTili unda eyos.
amisTvis aucilebelia:
1. gegmis dacva
SeZlebisdagvarad mihyeviT gegmas. Tu romelime Temaze didxans SeCerdebiT, sxva Temaze dro
unda SeamciroT.
2. miznebis gaTvaliswineba
Tu yvela Tavi daamuSaveT da Sesabamisad, Semajamebeli gakveTilebic CaatareT, maSin pirveli
saswavlo wlis ZiriTadi miznebi miRweulia. romelime masalis Semdegi saswavlo wlisTvis
gadatana CamorCenas gamoiwvevs.
3. calkeul gverdze Semcirebebis SesaZlebloba

araa savaldebulo, rom Tqvenma moswavleebma TiToeul gverdze mocemuli yvela davaleba
Seasrulon. zogierT gverdze davalebebi didi raodenobiTaa mocemuli im mizniT, rom swrafad
momuSave moswavleebs sakmarisi samuSao SevTavazoT da damatebiTi masalebis moZi eba ar
dagvWirdes.
4. Semcirebebi calkeul TavebSi

aucileblobas ar warmoadgens yvela Tavis srulad damuSaveba. saswavlo procesi spiralis
formisaa, rac imas niSnavs, rom masalis didi nawili mogvianebiT sxva mimarTebiT iqneba
warmodgeni li. aqve davZenT, rom meore klasis maTematikis qarTul standarts scildeba
zogierTi Tema, mag., saaTis dro, magram raki Cveni mravalwliani gamocdilebiT es Tema xels
uwyobs momdevno Temebis ukeT aTvisebasa da maTematikis esTetikuri mxaris mimarT inte
resis gaRviZebas (aRarafers vambobT imaze, rom Cvens aCqarebul droSi, bavSvi rac ufro adre
iswavlis saaTis cnobas, miT ukeTesi misTvis da misi garSemomyofebisTvis), mainc davtoveT.
es garkveulwilad ganapiroba qarTvel redaqtor-pedagogTa rCevamac, romlebic am Temebs
mainc aswavlian. saboloo arCevani konkretul maswavlebelzea _ mas SeuZlia es Tema ubralod
gamotovos da maTze gamoyofili dro saswavlo gegmiT gaTvaliswinebul Temebze gaanawilos.
5. saxelmZRvanelo, rogorc maqsimumis SeTavazeba

moswavlis wignSi mocemulia gverdebisa da davalebebis didi arCevani, rac saSualebas iZleva,
bavSvebs diferencirebulad mivudgeT da maTTan individualurad vimuSaoT. `gverdidan
gverdamde~ da `davalebidan davalebamde~ muSaobis principi aq ar gamogvadgeba da drois
TvalsazrisiTac naklebad misaRwevia. maqsimaluri SeTavazebidan unda avirCioT is, rac Cveni
moswavleebis individualur moTxovnebs moergeba. zogadad, moswavleze orientacia/CarTuloba,
swavleba-swavlis diferencireba, pasuxismgebloba swavlaze, Tanamedrove teqnologiebis
mizanmimarTulad gamoyeneba da damoukidebeli muSaoba maswavleblis warmatebis utyuari
sawindaria. gvaxsovdes, is, rac gakveTilze damuSavda, regularul varjiSs da gameorebas
saWiroebs. Tu romelime Temaze ramdenime saaTis ganmavlobaSi imuSavebT, uamrav dros dakargavT
da amasTan, moswavleTa frustraciasac gamoiwvevT.
swori gza? ixileT zemoT!
11
damatebiTi savarjiSo-
diferencirebisTvis
ebi damoukideblad
wignis gverdi
muSaobisa da
zogad procesze mosalodnel processa da Sinaarsze orientirebuli
Sinaarsi
saaTebi
orientirebuli Sinaarsze orientirebuli maTematikuri kompetenciebi

ariTmetikuli kompetenciebi da wlis bolos misaRwevi
kompetenciebi Sedegebi erovnuli saswa-
vlo gegmis Sesabamisad
2 6 gameoreba da ● warmodgena ● 1_dan 25_mde ricxvebis TanmimdevrobiT ● ricxvebi da moqmedebebi 148

ganmtkiceba dalageba da Cawera; ● kanonzomierebebi da
● Sedarebis niSnebis (< , > , =) sworad Casma; algebra
● 7_dan 10_mde ricxvebis Semadgenlebis Sevseba; maT. II 1.1; 1.2, 6.3

● pirvel da meore AaTeulSi Sekrebisa da gamoklebis
analogiuri magaliTebis amoxsna;
● nimuSebSi wesebis amocnoba da
mimdevrobis gagrZeleba;
● varjiSi rveulis sufTad warmoebisTvis.
2 7 gameoreba da ● warmodgena ● ocis farglebSi angariSis unarebis Semowmeba ● ricxvebi da moqmedebebi 149-153
ganmtkiceba ● problemis gadaWra da gaumjobeseba;
maT. II 2.1, 2. 2, 2.4
● Sekreba- gamoklebis magaliTebis amoxsna orive
aTeulSi analogiuri magaliTebis daxmarebiT;
● Sekreba_gamoklebis magaliTebis amoxsna
aTeulis gavliT;
● tolobebSi gamotovebuli ricxvebis Casma;
● sami urTierTdakavSirebuli
ricxvisgan magaliTebis ojaxebis Sedgena:
● saangariSo kedlebis amoxsna;
● rveulis sufTad warmoebaze varjiSi.
2 8 gameoreba da ● warmodgena ● ocis farglebSi angariSis unarebis Semowmeba da ● ricxvebi da moqmedebebi 149-153
ganmtkiceba gaumjobeseba;
maT. II 2.1, 2. 2, 2.4
● Sekreba-gamoklebis magaliTebis amoxsna orive
aTeulSi nimuSis mixedviT;
● erTeulis mimateba-gamokleba da magaliTebis
Sevseba orive aTeulSi;
● saangariSo kedlebis amoxsna.
12
diferencirebisTvis
ebi damoukideblad
wignis gverdi
muSaobisa da
Sinaarsi
saaTebi

) vlo gegmis Sesabamisad
2 9 gameoreba da ● komunikacia ● ocis farglebSi angariSis unarebis Semowmeba da ● ricxvebi da moqmedebebi 149-153
ganmtkiceba ● warmodgena gaumjobeseba;
maT. II 2.1, 2. 2, 2.4; 5.3
● argumentacia ● Sekreba-gamoklebis magaliTebis amoxsna
orive aTeulSi nimuSebis mixedviT;
● magaliTebis amoxsna Sebrunebuli moqmedebiT;
● ucnobi ricxvis povna;
● saangariSo kedlebis amoxsna.
2 10 gameoreba da ● komunikacia ● maRaziobanas TamaSi; ● ricxvebi da moqmedebebi

ganmtkiceba ● warmodgena ● sagnebis dasaxeleba da fasis mixedviT dalageba;
● problemis gadaWra maT. II 5.4
● monetebisa da banknotebis dalageba
maTi Rirebulebis mixedviT;
● larebis Sekreba;
● davalebebis rveulSi Cawera;
● ukan dabrunebuli Tanxis raodenobis dadgena.
2 11 gameoreba da ● komunikacia ● ricxvebis grovebiT gamosaxva; ● ricxvebi da moqmedebebi

ganmtkiceba ● warmodgena ● gamoyenebiTi amocanebis menius daxmarebiT amoxsna, ● kanonzomierebebi
Sesabamisi saxaliso amocanis mofiqreba; da algebra
● erTi savarjiSosTvis sxvadasxva
SesaZleblobis povna;
maT. II 2.1, 2. 2, 6.2, 6.3
● rveulis sufTad warmoebaze varjiSi;
● cxrilebis Sevseba;
● mimdevrobis amocnoba.
13
diferencirebisTvis
ebi damoukideblad
wignis gverdi
muSaobisa da
Sinaarsze orientirebuli
zogad procesze mosalodnel processa da
Sinaarsi
saaTebi
maTematikuri kompetenciebi
orientirebuli Sinaarsze orientirebuli
da wlis bolos misaRwevi
ariTmetikuli kompetenciebi
Sedegebi erovnuli saswa-
kompetenciebi
3 12 grovebi 100-is ● komunikacia ● sagnebis daTvla asis farglebSi; ● ricxvebi da moqmedebebi 154-157
farglebSi ● modelireba ● wesebisa da daxmarebebis povna daTvlis
● warmodgena gasaadvileblad; maT. II 1.1; 1.2
● problemis ga- ● sxvadasxva grovis aRmoCena (kvercxebis Casawyobi,
daWra Sokoladis nakrebis yuTi, xazebis siebi... );
● ricxvebis warmodgenaSi arsebuli struqturebis
gamoyeneba raodenobebis dasadgenad;,
●aTeulebis grovebad dajgufebis, rogorc
Tanrigebis sistemis safuZvlis amocnoba;
● Tanrigebis decimaluri sistemis agebulebis
dakavSireba 100_is farglebSi aTeulebis grovebTan;
● aTeulebis sistemis struqturis amocnoba da
warmodgena;
● ricxvebis, rogorc aTeulisa da erTeulis jamis,
grafikulad da cifrebis mimdevrobad warmodgena.
1 13 aTeulebi ● warmodgena ● 100_mde aTeulebis warmodgena sxvadasxva saxiT; ● ricxvebi da moqmedebebi 155-158
● komunikacia ● aTeulebisa da ricxviTi saxelebis wakiTxva;
● aTeulebis Sedareba da dajgufeba, Sedarebis maT. II 1.1; 1.2; 2.3
niSnebis (< , > , =) gamoyeneba.
2 14 ricxvebis ● warmodgena ● orniSna ricxvebis wakiTxva da mkafiod, sworad ● ricxvebi da moqmedebebi 155-157,
wakiTxva ● komunikacia warmoTqma; 159
● argumentacia ● ricxvebis warmodgenis sxvadasxva SesaZleb
lobis maT. II 1.1; 2.3
gamoyeneba:
● orniSna ricxvebis AaTeulebad da erTeulebad da
Sla;
● orniSna ricxvebis damxmare masaliT warmodgena:
● orniSna ricxvebis sxvadasxvagvarad warmodgena;
● ricxviTi saxelebis wakiTxva da ricxvebis saxiT
TanmimdevrobiT Cawera:Cawerasa da wakiTxvas Soris
gansxvavebaze yuradRebis gamaxvileba;
● sityvierad Cawerili orniSna ricxvebis dajgufeba
ricxviTi lentis orniSna ricxvebTan.
14
diferencirebisTvis
ebi damoukideblad
wignis gverdi
muSaobisa da
Sinaarsi
saaTebi

1 15 raodenobebi Cven ● warmodgena ● didi raodenobebis sagnebis daTvla; ● ricxvebi da moqmedebebi 155-157
garSemo ● komunikacia ● daTvlis gasaadvileblad strategiebis/wesebis
● argumentacia maT. II 1.1; 2.3
povna.
2 16 aseulis veli ● problemis gadaWra ● didi raodenobebis sagnebis daTvla; ● ricxvebi da moqmedebebi 155-157;
● warmodgena ● daTvlis gasaadvileblad strategiebis/wesebis 160-162
maT. II 1.1; 1.2; 1.3
povna.
2 17 angariSi ● problemis gadaWra ● aseulis velSi dafaruli adgilebis gamocnoba; ● ricxvebi da moqmedebebi 155-157;
aseulis velis ● warmodgena ● aseulis velis daxmarebiT ucnobi aTeulis povna. 160-162
daxmarebiT ● modelireba aTeulebs Soris `< , >, =~ sworad Casma. maT. II 2.1; 2.2
2 18 savarjiSoebi ● ricxviTi sxivis struqturisa da agebulebis gacnoba ● ricxvebi da moqmedebebi 155-157;

ricxviT sxivze (100-mde ricxvebi); 163-164
● ricxviT sxivze ricxvebis povna da ricxvebis maT. II 1.1; 1.4
Tanrigebad daSlis gamoyenebiT warmodgena;
● aseulis ricxviT sxivze ricxvisTvis adgilis
povna;
● mocemuli ricxvebis ricxviT sxivze warmodgena;
● ricxvebis dalageba sididis mixedviT (ricxviTi
sxivis daxmarebiT);
● ricxviTi mimdevrobebis Cveneba da Cawera;
● wina da momdevno ricxvebis Cawera (mezobeli
ricxvebi);
● konkretuli ricxvebisTvis orive mezobeli ricxvis
povna;
● win da ukan Tvla;
● ricxviT sxivze mocemuli asoebis dakavSireba
Sesabamis ricxvebTan, winadadebis amocnoba.
15
diferencirebisTvis
ebi damoukideblad
wignis gverdi
muSaobisa da
zogad procesze mosalodnel processa da
Sinaarsi
saaTebi
orientirebuli Sinaarsze orientirebuli
ariTmetikuli kompetenciebi
Sedegebi erovnuli saswavlo
kompetenciebi
gegmis Sesabamisad
1 19 saganTa zomebis ● warmodgena ● sagnebis zomebis Sedareba: 155-157

Sedareba ● komunikacia ● cnebebis ùfro grZeli/ufro ganieri/ufro didi, ● geometria da sivrcis aRqma
● argumentacia vidre~, ùfro mokle/patara, vidre~, `toli/erTi
sigrZis/erTi siganis/erTi sididis~ da a.S. sworad
gamoyeneba; maT. II 10.1; 9.2
● mwkrivad dawyobili bavSvebis simaRleebis
Sedareba;
● sagnebis sigrZis mixedviT dalageba;
● sagnebis sxvadasxva aranormirebuli sazomi
erTeulebiT gazomva da Sedareba;
● gacnobiereba imisa, rom sagnebis Sedarebisas unda
gamoviyenoT erTnairi sazomi.
1 20 sigrZis sazomi ● argumentacia ● arastandartuli sazomi erTeulebis / Zveli sazomi ● geometria da sivrcis aRqma 155-157
arastandartuli ● modelireba erTeulebis gacnoba;
erTeulebi ● arastandartuli sazomi erTeulebiT sigrZeebis
gazomva; maT. II 10.1; 9.2
● gansxvavebis povna arastandartul sazom erTeulebsa
da Sesadarebel sagnebs Soris; maT. II 10.2; 10.3
● normirebuli sazomi erTeulebis gamoyenebis
aucileblobis gacnobiereba.
2 21 saganTa gazomva da ● warmodgena ● sigrZeebis Sefaseba da gazomva; ● geometria da sivrcis aRqma 155-157
Sefaseba ● komunikacia ● Sefasebisas arastandartuli sazomi erTeulebis
● argumentacia gamoyeneba;
● Sefasebisa da gazomvis Sedegebs Soris sxvaobis
maT. II 10.1; 9.2
gacnobiereba. maT. II 10.1; 10.2; 10.3
16
diferencirebisTvis
ebi damoukideblad
wignis gverdi
muSaobisa da
zogad procesze
mosalodnel processa da Sinaarsze orientirebuli
Sinaarsi
saaTebi
orientirebuli
Sinaarsze orientirebuli maTematikuri kompetenciebi
ariTmetikuli
kompetenciebi da wlis bolos misaRwevi
kompetenciebi
4 22 Semajamebeli ● bolos gavlili saswavlo masalis gameoreba, 155-157

savarjiSoebi 1 Sejameba da ganmtkiceba;
● damxmare masalisa da savarjiSoebis
savarjiSoebi daxmarebiT minimaluri standartis Semowmeba;
TviTSefasebisTvis 1 ● damoukidebeli muSaobisTvis xelSewyoba;
● individualuri progresis refleqsia;
arsebuli xarvezebis aRmofxvra.
1 23 dafiqrdi da gaiazre** ● warmodgena ● arsebuli codnis gaaqtiureba; ● ricxvebi da moqmedebebi 155-157

● komunikacia ● Jetonebis garkveuli raodenobis amocnoba; ● geometria da sivrcis
● argumentacia ● marcvlebisa da ricxviTi saxelebisgan
(didi ricxvebisTvis) ricxviTi saxelebis Sedgena; aRqma
● bavSvebis Sedareba simaRlis mixedviT; maT. II 1.1
● ricxviTi mimdevrobebis gagrZeleba; maT. II 10.1; 9.2
● gageba, rom formebis Sedarebisas erTi da igive maT. II 1.1
simbolo erTsa da imave ricxvs aRniSnavs;
● problemebis cdis gziT gadaWra;
● Tavsatexebis amoxsnis gzebis povna, SemoqmedebiToba.
2 24 ricxvebis daSla ● warmodgena ● aTeulebis Semadgenlebad daSla; ● ricxvebi da moqmedebebi 155-157;

aTeulebad ● komunikacia ● aTeulebis Semadgenlebad daSlis sxvadasxvagvarad maT. II 1.1 165-166
● argumentacia warmodgena;
● aTeulebis or_ da met Semadgenlad daSla.
2 25 ricxvebis Sedgeniloba ● warmodgena ● orniSna ricxvebis or Semadgenlad daSla damxmare ● ricxvebi da moqmedebebi 155-157;
aseulis velSi ● komunikacia masaliT (JetonebiT); 167
● argumentacia ● sistematuri daSlis daxmarebiT sxva Semadgenlebis maT. II 1.1; 1.2
povna;
● gaazreba imisa, rom erTnairi jamis SemTxvevaSi
erTi Sesakrebis cvlileba meoris cvlilebasac
iwvevs;
● gadanacvlebis magaliTebis Sedgena;
● urTierTSebrunebuli magaliTebis amocnoba.
**dafiqrdi da gaiazres da Tavsatexebis" gverdebi sarezervo gakveTilebia, romelic maswavlebels TAavisi Sexedulebisamebr SeuZlia gamoiyenos.
17
diferencirebisTvis
ebi damoukideblad
wignis gverdi
muSaobisa da
zogad procesze
mosalodnel processa da Sinaarsze orientirebuli
Sinaarsi
saaTebi
orientirebuli
Sinaarsze orientirebuli maTematikuri kompetenciebi
ariTmetikuli
kompetenciebi da wlis bolos misaRwevi
kompetenciebi
1 26 erTeulis ● komunikacia ● Sekrebis magaliTebis damxmare masaliT ● ricxvebi da moqmedebebi 155-157;

mimateba - ● modelireba (JetonebiT) amoxsna; 168-170
analogiuri ● warmodgena ● Sekrebis magaliTebis ricxviTi sxivis daxmarebiT maT. II 2.1; 2.2
magaliTebi ● problemis amoxsna;
● angariSis dekaduri analogiebiTa da sxvadasxva
gadaWra
saxiT warmodgenis amocnoba da angariSis damxmare
saSualebad gamoyeneba;
● JetonebiT warmodgenili Sekrebis magaliTebisa
da ricxviTi sxivis dakavSireba da magaliTebis
erTi warmodgenidan meoreSi gadatana;
● angariSis upiratesobebis amocnoba da gamoyeneba;
● regularul svetebSi kanonzomierebebis amocnoba
da magaliTebis Sevseba.
1 27 erTeulis ● komunikacia ● erTeulis mimatebis magaliTebSi analogiebis ● ricxvebi da moqmedebebi

mimateba - ● warmodgena amocnoba da Cawera nimuSis mixedviT;
analogiuri ● problemis ● erTeulis mimatebis magaliTebis Sevseba da Cawera maT. II 2.1; 2.2; 7.1
magaliTebi gadaWra nimuSis mixedviT;
● erTeulis mimatebis magaliTebis amoxsna da
sityvis povna/TviTkontroli/.
1 28 erTeulis ● komunikacia ● gamoklebis magaliTebis damxmare saSualebebiT ● ricxvebi da moqmedebebi 155-157

gamokleba - ● modelireba (Jetonebi) amoxsna;
analogiuri ● warmodgena ● gamoklebis magaliTebis ricxviTi sxivis maT. II 2.1; 2.2
magaliTebi ● problemis daxmarebiT amoxsna;
● gamoklebis magaliTebis JetonebiT warmodgenasa
gadaWra
da ricxviTi sxivis dakavSireba da erTi
warmodgenidan meoreSi gadatana;
● angariSis upiratesobebis amocnoba da gamoyeneba;
● regularul svetebSi kanonzomierebebis aRmoCena
da magaliTebis gagrZeleba.
18
diferencirebisTvis
ebi damoukideblad
wignis gverdi
muSaobisa da
zogad procesze Sinaarsze orientirebuli
mosalodnel processa da
Sinaarsi
saaTebi
orientirebuli maTematikuri kompetenciebi

ariTmetikuli da wlis bolos misaRwevi
kompetenciebi
1 29 erTeulis ● komunikacia ● erTeulis gamoklebis magaliTebSi analogiebis ● ricxvebi da moqmedebebi 155-157

gamokleba - ● warmodgena amocnoba da Cawera nimuSis mixedviT;
analogiuri ● problemis ● erTeulis gamoklebis magaliTebis Sevseba da maT. II 2.1; 2.2; 7.1
magaliTebi gadaWra Cawera nimuSis mixedviT;
● erTeulis gamoklebis magaliTebis amoxsna da
sityvis povna.
2 30 erTeulis ● komunikacia ● erTeulis mimateba-gamoklebis magaliTebia ● ricxvebi da moqmedebebi 155-157

mimateba da ● modelireba amoxsna da Cawera nimuSis mixedviT;
gamokleba ● warmodgena ● erTeulis mimateba-gamoklebis magaliTebis povna maT. II 2.1; 2.2
da amoxsna nimuSis mixedviT;
● mocemuli magaliTebis analogiuri magaliTebis
povna da amoxsna nimuSis mixedviT.
1 31 Sevseba ● komunikacia ● analogiuri magaliTebis warmodgena ● ricxvebi da moqmedebebi 155-157
aTeulebamde ● modelireba ricxviT sxivze.
- analogiuri ● warmodgena ● mezobeli aTeulebis gaazreba; maT. II 2.2
magaliTebi ● problemis ● aTeulebamde Sevsebis magaliTebis amoxsna;
● analogiuri magaliTebis gagrZeleba.
gadaWra
2 32 angariSi ● komunikacia ● analogiuri magaliTebis warmodgena aseulis ● ricxvebi da moqmedebebi 155-157

aseulis dafis ● modelireba dafaze.
gamoyenebiT ● warmodgena ● amocanebis amoxsna aseulis dafis daxmarebiT; maT. II 2.1; 2.2; 7.1
● problemis ● mezobeli aTeulebis gaazreba;
● ucnobi ricxvis povna.
gadaWra
1 33 aTeulebis ● komunikacia ● aTeulebis Sekrebis analogiebis amocnoba da ● ricxvebi da moqmedebebi 155-157;

Sekreba ● modelireba gamoyeneba; 171-172
● warmodgena ● 100-mde aTeulebis sxvadasxvagvarad warmodgena; maT. II 2.1; 2.2
aTeulebis wakiTxva da Sekreba.
19
diferencirebisTvis
ebi damoukideblad
wignis gverdi
muSaobisa da
Sinaarsi
saaTebi

kompetenciebi
1 34 aTeulebis ● komunikacia ● aTeulebis gamoklebisas analogiebis amocnoba da ● ricxvebi da moqmedebebi 155-157;

gamokleba ● warmodgena gamoyeneba; 173-174
● problemis gadaWra ● 100_mde aTeulebis sxvadasxvagvarad warmodgena; maT. II 2.2
● aTeulebis wakiTxva;
● aTeulebis gamokleba.
1 35 aTeulebis ● komunikacia ● ricxviTi baraTebis wakiTxva da xazebiT/StrixebiT ● ricxvebi da moqmedebebi 155-157;

Sekreba- ● warmodgena warmodgena; 173-174
gamokleba ● problemis gadaWra ● ucnobi aTeulebis povna; maT. II 2.1; 2.2; 7.1
● aTeulebis Sekreba-gamokleba;
● magaliTebSi Sesabamisi tolobis/utolobis
niSnebis Casma.
● aTeulebis cxrilebis Sevseba.
1 36 fuli _ lari da ● komunikacia ● 100 TeTrisa da 1 laris, rogorc Tanabari ● ricxvebi da moqmedebebi 175-176
TeTri ● warmodgena Rirebulebis amocnoba;
● problemis gadaWra ● 1 laris sxvadasxva monetebiT warmodgena; maT. II 7.2
● monetebiTa da banknotebiT warmodgenili fuladi
raodenobebis Sekreba;
● 100_mde ricxvebis monetebiTa da banknotebiT
warmodgena (awyoba da daxatva);.
● varjiSi monetebis daxurdavebaze (saTamaSo fuliT
da cxrilebiT).
1 37 gamoyenebiTi ● komunikacia ● mocemuli TanxiTa da warmodgenili sagnebis ● ricxvebi da moqmedebebi 175-176

angariSi - yidva ● warmodgena Rirebulebebis mixedviT sayideli nivTebis
● problemis gadaWra gansazRvra; maT. II 7.2
● amocanis mofiqreba saTamaSo fulis daxmarebiT.
20
diferencirebisTvis
ebi damoukideblad
wignis gverdi
muSaobisa da
Sinaarsi
saaTebi

kompetenciebi
1 38 amocanebi fulis ● warmodgena ● amocanebisTvis kiTxvebis mofiqreba da amoxsna; ● ricxvebi da moqmedebebi 175-176
erTeulebze ● komunikacia ● Sesabamisi banknotebisa da monetebis rveulSi
● problemis Caxatva; maT. II 7.2
gadaWra ● varjiSi mocemuli fulis erTeulis
sxvadasxvagvarad warmodgenaze.
1 39 monacemTa ● warmodgena ● monacemTa erTi warmodgenidan (xazebiT) meoreSi ● ricxvebi da moqmedebebi

Segroveba da ● komunikacia (diagrama) gadatana;
warmodgena ● problemis ● diagramebis wakiTxva da cxrilSi gadatana; maT. II 11.1; 11.2
gadaWra ● statistikuri monacemebis warmoeba-Segroveba;
● xazebiT diagramis Seqmna da daTvla;
● diagramebidan monacemebis amokreba da warmodgena;
● monacemebis xazebiT warmodgenis Sedareba da
diagramasTan;
● klasis monacemTa Segroveba, warmodgena da
Sefaseba.
1 40 monacemTa ● warmodgena ● xazebis daTvla da Sefaseba; ● monacemTa analizi,

Segroveba da ● komunikacia ● diagramis Sefaseba; albaToba, statistika
warmodgena ● problemis ● xazebisa da diagramis Seqmna, monacemTa daTvla
gadaWra da Sefaseba. maT. II 11.1; 11.2
1 41 monacemTa ● warmodgena ● monacemTa warmodgenis saSualebebis SerCevisa da ● ricxvebi da moqmedebebi

Segroveba da ● komunikacia aRweris unaris ganviTareba; ● monacemTa analizi,
warmodgena ● problemis ● cnebis - `piqtograma~ - Tematizeba;
piqtogramiT gadaWra ● piqtogramiT warmodgenili monacemebis wakiTxva;
albaToba statistika
● Tvisebriv monacemTa interpretaAciis unarze
varjiSi; maT. II 12; 13
● saklaso gamokiTxvis Sedegebis piqtogramiT
warmodgena.
21
diferencirebisTvis
ebi damoukideblad
wignis gverdi
muSaobisa da
Sinaarsi
saaTebi

kompetenciebi
1 42 ricxvebis Sedareba ● warmodgena ● SekrebaAA-gamoklebis magaliTebsa da ricxvs Soris ● ricxvebi da moqmedebebi 177-178
● problemis gadaWra (<, >, =) sworad Casma;
● gageba, rom magaliTebs SeiZleba bevri amonaxsni maT. II 4.1; 4.2;
hqondes;
● gamotovebuladgilian utolobebSi sistematuri kanonzomierebebi da
cdis gziT sxvadasxva gzis povna da Cawera;
● Sekrebis an gamoklebis magaliTebidan utolobebis
algebra
mofiqreba. 7.1
● amoxsnis strategiebis ganviTareba.
2 43 savarjiSoebi Sekreba- ● warmodgena ● sxvadasxva saxiT warmodgenil (saangariSo kedeli, ● ricxvebi da moqmedebebi 179
gamoklebaze ● komunikacia tolobebi, Sesavsebi magaliTebi, magaliTebis
● problemis gadaWra ojaxebi, angariSis TamaSi) Sekreba-gamoklebis nacnob maT. II 2.1; 2.2
magaliTebze varjiSi da masalis ganmtkiceba;
● tolobebSi Secdomebis povna (Secdomebis analizi);
● Sekrebisa da gamoklebis magaliTebis mofiqreba;
● amoxsnis gzebis aRwera.
4 44 Semajamebeli ● gameoreba, ganmtkiceba, bolos gavlili masalis

savarjiSoebi 2 ganaxleba;
● arsebiTi, Tavmoyrili saswavlo masalisa da
savarjiSoebi savarjiSoebis daxmarebiT minimaluri standartis
TviTSefasebisTvis 2 Semowmeba;
● damoukidebeli muSaobisTvis xelSewyoba;
● arsebuli xarvezebis aRmofxvra.
22
diferencirebisTvis
ebi damoukideblad
wignis gverdi
muSaobisa da
Sinaarsi
saaTebi

kompetenciebi
1 45 dafiqrdi da ● warmodgena ● arsebuli codnis gaaqtiureba; ● ricxvebi da moqmedebebi

gaiazre ● komunikacia ● Cafiqrebuli ricxvis gamocnoba;
● problemis ● monetebisa da banknotebis mocemuli raodenobidan ● kanonzomierebebi da
gadaWra Tanxebis Sedgena da Cawera; algebra
● mocemuli ricxvebisgan magaliTebis
ojaxebis Sedgena; maT. II 2.1, 5.1, 5.4, 6.1, 7.1
● magaliTebis ojaxebis mofiqreba;
● cxrilebis wakiTxva da pirobis rveulebSi
warmodgena;
● ricxviTi mimdevrobebis gagrZeleba, kanonzom
i
e
rebebis amocnoba;
● mewyvilis mier Sedgenili ricxviTi
mimdevrobebis gagrZeleba
1 46 kalendari _ ● warmodgena ● kalendris agebulebis gacnoba; ● ricxvebi da moqmedebebi

1 47 kviris dReebi, ● problemis ● kalendarze weliwadis struqturis kvleva;
Tveebi, TariRebi gadaWra ● kviris dReebis swori TanmimdevrobiT dasaxeleba erovnuli saswavlo gegmis
da Cawera; zemoT
● cnebebis guSin, guSinwin, dRes, xval, zeg axsna;
● Tveebis saxelwodebebis TanmimdevrobiT
dasaxeleba da Cawera;
● dadgena, rom TveebSi dReebis sxvadasxva
raodenobaa;
● Tvis dReebis raodenobis dadgena (xelis Zvlebze
amocnobiT);
● nakiani weliwadis gageba;
● TariRis sworad miTiTeba;
● kalendarze TariRebis amokiTxva;
● sazomi erTeulebis dRe, Tve, weli amocnoba;
● weliwadis droebis dasaxeleba da dalageba.
23
diferencirebisTvis
ebi damoukideblad
wignis gverdi
muSaobisa da
Sinaarsi
saaTebi

kompetenciebi
1 48 aseulis dafa ● warmodgena ● aseulis dafis sqemis gacnoba; ● ricxvebi da moqmedebebi

● modelireba ● ricxvebSi analogiebis amocnoba;
● damokidebuleba ricxviT lentsa da aseulis dafas maT. II 1.1; 1.4
Soris;
● cnebebis `striqoni~ da `sveti~ gacnoba;
● sagnebis mdebareobebis aRwera, aRwerisas rigobiTi
ricxvebis gamoyeneba;
● ricxvebis agebulebaSi wesrigisa da sistematikis
amocnoba;
● ricxviT mimdevrobebSi wesebis amocnoba da
formulireba;
● ricxviTi mimdevrobebis gagrZeleba da aseulis
dafaze gaferadeba;
● ricxviTi mimdevrobebis mocemuli wesebis
mixedviT (weriT da zepirad) gagrZeleba.
1 49 aseulis dafa ● komunikacia ● aseulis dafais struqturis amocnoba (angariSisTvis ● ricxvebi da moqmedebebi
● warmodgena gamoyeneba) da verbalizeba;
● modelireba ● aseulis dafaze striqonebsa da svetebSi nabij_ maT. II 1.1; 1.4
nabij cvlilebebis amocnoba da gageba;
● aseulis velze gzis amocnobis davalebebis amoxsna.
1 50 mogzauroba ● komunikacia ● aseulis dafaze mogzaurobis sxvadasxva ● ricxvebi da moqmedebebi

aseulis dafaze ● warmodgena SesaZleblobis povna;
● modelireba ● samizne ricxvebis povna aseulis dafaze; maT. II 1.1; 1.4
● samizne ricxvisa da sawyisi mimarTulebis aRwera
da mewyvilesTvis SeTavazeba
1 51 aTeulis mimateba ● komunikacia ● Sekrebis magaliTebis Sedgena aseulis dafis ● ricxvebi da moqmedebebi
aseulis dafaze ● warmodgena gamoyenebiT.
● modelireba ● samizne ricxvebis amocnoba aseulis dafaze. maT. II 2.1; 2.2
● mocemuli ricxvebiT samizne ricxvis gzebis
ganxilva da amocnoba
24
diferencirebisTvis
ebi damoukideblad
wignis gverdi
muSaobisa da
Sinaarsi
saaTebi

kompetenciebi
1 52 aTeulis mimateba ● warmodgena ● aRmoCena, rom aTeulebis Sekrebisas mxolod ● ricxvebi da moqmedebebi
● problemis aTeulebi icvleba, erTeulebi ki ucvleli rCeba;
gadaWra ● angariSisas analogiebis amocnoba da gamoyeneba; maT. II 2.1; 2.2
● regularuli svetebis gagrZeleba;
● TviTkontrolis axali SesaZleblobis gacnoba
aseulis dafisa da Jetonebis daxmarebiT;
● aTeulebisa da orniSna ricxvebis Sekrebis
magaliTebis Sevseba.
1 53 aTeulis mimateba ● warmodgena ● magaliTebSi analogiebis amocnoba da gamoyeneba; ● ricxvebi da moqmedebebi

● komunikacia ucnobi ricxvis povna;
● problemis ● TviTkontroli/TviTSefaseba aseulis dafisa da maT. II 2.1; 2.2; 7.1
gadaWra Jetonebis daxmarebiT;
● saangariSo borblebis Sevseba.
2 54 savarjiSoebi ● warmodgena ● isrebiT warmodgenili magaliTebis amoxsna ● ricxvebi da moqmedebebi

Sekrebaze ● komunikacia mocemuli nimuSebis mixedviT;
● problemis ● naxatis mixedviT Sekrebis magaliTebis Sedgena. maT. II 2.1; 2.2
gadaWra ● zedmeti ricxvis povna;
● Sekrebis magaliTebis mofiqreba
1 55 aTeulis ● warmodgena ● aRmoCena, rom aTeulebis gamoklebisas icvleba ● ricxvebi da moqmedebebi

gamokleba ● komunikacia mxolod aTeuli, erTeuli igive rCeba;
● problemis ● angariSisas analogiebis amocnoba da gamoyeneba; maT. II 2.1; 2.2
gadaWra regularuli svetebis gagrZeleba;
● TviTkontrolis axali SesaZleblobis gacnoba
aseulis dafisa da Jetonebis saxiT;
● gamoklebis magalitebis amoxsna cxrilSi;
● aTeulebisa da orniSna ricxvebis Sekrebis
magaliTebis Sevseba.
25
diferencirebisTvis
ebi damoukideblad
zogad procesze
wignis gverdi
muSaobisa da
orientirebuli mosalodnel processa da
Sinaarsi
saaTebi
ariTmetikuli Sinaarsze orientirebuli
kompetenciebi kompetenciebi
1 56 aTeulis gamokleba ● warmodgena ● angariSisas analogiebis amocnoba da gamoyeneba; ● ricxvebi da moqmedebebi

aseulis dafaze ● problemis gadaWra ● gamoklebis magaliTebis Sedgena aseulis dafis
mixedviT; maT. II 2.1; 2.2
● mocemuli ricxvebisa da Sedegebis povna aseulis
dafaze.
1 57 aTeulebis ● warmodgena ● aTeulebis gamoklebis magaliTebis amoxsna da ● ricxvebi da moqmedebebi

gamokleba ● problemis gadaWra gagrZeleba regularul svetebSi;
● ucnobi ricxvebis povna; maT. II 2.1; 2.2
● grZel magaliTebSi Sesabamisi aTeulis povna;
● saangariSo borblebis Sevseba.
2 58 savarjiSoebi ● warmodgena ● mocemuli ricxvebiT gamoklebis magaliTebis ● ricxvebi da moqmedebebi

Sekreba-gamoklebaze ● komunikacia Sedgena da amoxsna;
● argumentacia ● isrebiT warmodgenili gamoklebis magaliTebis maT. II 2.1; 2.2; 7.1
● problemis gadaWra amoxsna;
● dafaruli ricxvebis povna.
2 59 aTeulis mimateba- ● warmodegna ● ricxviTi sxivis aTeulTan mimarTebaSi Tematizeba. ● ricxvebi da moqmedebebi
gamokleba ricxviT ● problemis gadaWra ● aTeulis mimateba-gamokleba ricxviT sxivze;
sxivze ● ucnobi aTeulis povna. maT. II 2.1; 2.2; 7.1
4 60 Semajamebeli ● bolos gavlili saswavlo masalis gameoreba,

savarjiSoebi 3 Sejameba da ganmtkiceba;
● damxmare masalisa da savarjiSoebis daxmarebiT
savarjiSoebi minimaluri standartis Semowmeba;
TviTSefasebisTvis ● damoukidebeli muSaobisTvis xelSewyoba;
3 ● individualuri progresis refleqsia;
26
diferencirebisTvis
ebi damoukideblad
wignis gverdi
muSaobisa da
Sinaarsi
saaTebi

kompetenciebi
1 61 dafiqrdi da ● modelireba ● arsebuli codnis gaaqtiureba; ● ricxvebi da moqmedebebi

gaiazre ● ricxvebis sworad Casma wreebSi;
● gamoyenebiTi amocanebis amoxsna; maT. II 2.1, 5.1, 5.4
● problemebis cdis gziT gadaWra;
● amoxsnis gzebis povna, SemoqmedebiToba.
1 62 Sekreba aTeulis ● warmodgena ● aaTeulis gavliT Sekrebis magaliTebis amoxsna ● ricxvebi da moqmedebebi
gavliT ● problemis ricxviTi sxivis daxmarebiT; ● Sekreba aTeulis gavliT
gadaWra ● aTeulebis analogiebis amocnoba, analogiuri
● modelireba magaliTebis amoxsna, povna da gamoyeneba; maT. II 2.4
● ricxvebis daSla;
● ZiriTadi magaliTebis (10_dan 20_mde) gamoyeeba
angariSisas;
● implicituri (gaucnobierebeli) swavla regularu
li svetebis daxmarebiT;
● angariSis upiratesobebis amocnoba da gamoyeneba.
1 63 Sekreba aTeulis ● warmodgena ● naswavli angariSis xerxebisa da gzebis gamoyeneba ● ricxvebi da moqmedebebi
gavliT ● modelireba Sekrebis magaliTebze / arsebuli codnis reaqtivacia;
● problemis analogiebis gamoyeneba; maT. II 2.4; 6.2; 6.3
gadaWra ● aseulis dafis daxmarebiT TviTkontrolis
SesaZleblobis gamoyeneba;
● gadanacvlebadobis magaliTebis gamoyeneba
angariSis damxmare saSualebad;
● aTeulis rigSi kanonzomierebebis amocnoba da
rigis gagrZeleba;
● magaliTebis sworad amoxsniT winadadebis
gamocnoba.
● gamoyenebiTi amocanebis amoxsna;
● mouxsneli amocanebis amocnoba da amiT procesze
orientirebuli kompetenciebis ganvitareba,
● Tavsatexis amoxsnis sakuTari gzebis Zieba da
SemoqmdebiToba;
● amonaxsnis cdisa da Secdomis gziT povna.
27
diferencirebisTvis
ebi damoukideblad
wignis gverdi
muSaobisa da
Sinaarsi
saaTebi

kompetenciebi
1 64 gamokleba ● warmodgena ● aTeulis gavliT gamoklebis magaliTebis amoxsna ● ricxvebi da moqmedebebi

wina aTeulSi ● komunikacia ricxviTi sxivis daxmarebiT;
gadasvliT ● argumentacia ● sxva aTeulebSi analogiebis amocnoba da gamoyeneba; maT. II 2.2; 2.4
● problemis gadaWra ricxvebis daSla;
● gamokleba momdevno umcires ricxvamde;
● magaliTebis amoxsnisas ZiriTad magaliTebTan
dabruneba;
● implicituri swavlis xelSewyoba regularul
svetebSi `xelSemSleli~ magaliTebiT;
● angariSis upiratesobebis amocnoba da gamoyeneba.
1 65 gamokleba ● modelireba ● gamoklebis magaliTebSi naswavli angariSis gzebis ● ricxvebi da moqmedebebi

wina aTeulSi ● warmodgena gamoyeneba/arsebuli codnis reaqtivacia,
gadasvliT ● komunikacia analogiebis gamoyeneba; maT. II 2.2; 2.4
● argumentacia ● aseulis dafis daxmarebiT TviTkontrolis
SesaZleblobis gamoyeneba;
● angariSiT TviTkontrolis SesaZleblobis
gamoyeneba;
● Sekrebis magaliTebis Semowmeba gadanacvlebadobis
Tvisebis daxmarebiT;
● magaliTebis Sedgena saangariSo borblebis
gamoyenebiT.
2 66 Sekreba- ● komunikacia ● Sekrebisa da gamoklebis magaliTebis Sedgena● ricxvebi da moqmedebebi

gamokleba ● warmodgena aseulis dafis daxmarebiT;
aTeulis gavliT ● aseulis dafaze dafaruli ricxvebis mixedviT maT. II 2.4
magaliTebis povna da amoxsna;
● angariSis naswavli gzebis gamoyeneba;
● regularuli svetebis Sevseba;
● arsebuli codnis reaqtivacia da gaRrmaveba.
28
diferencirebisTvis
ebi damoukideblad
wignis gverdi
muSaobisa da
Sinaarsi
saaTebi

kompetenciebi
1 67 ricxviTi sxivi ● warmodgena ● Sekrebis magaliTebisa da amocanis amoxsna aseulis ● ricxvebi da moqmedebebi
Tu aseulis dafa ● komunikacia dafisa da ricxviTi sxivis daxmarebiT;
● problemis ● angariSis naswavli gzebis gamoyeneba/arsebuli maT. II 2.1; 2.2; 2.4
gadaWra codnis reaqtivacia;
● Sekrebis magaliTebis amoxsna damxmare masalis
gareSe.
1 68 ricxviTi sxivi ● warmodgena ● gamoklebis magaliTebis amoxsna aseulis dafisa ● ricxvebi da moqmedebebi
Tu aseulis dafa ● komunikacia da ricxviTi sxivis daxmarebiT;
● naswavli angariSis gzebis gamoyeneba/arsebuli maT. II 2.1; 2.2; 2.4; 7.1
codnis reaqtivacia;
● angariSis unarebis daxvewa.
2 69 savarjiSoebi ● warmodgena ● ricxviT mimdevrobebSi wesebis amocnoba; ● ricxvebi da moqmedebebi

Sekrebasa da ● komunikacia ● ricxviTi mimdevrobebis mocemuli wesis mixedviT
gamoklebaze ● problemis gagrZeleba; maT. II 2.1; 2.2; 2.4; 6.2; 6.3
gadaWra ● Sekreba-gamoklebis magaliTebis angariSisas
naswavli xerxebis gamoyeneba;
● codnis gaRrmaveba da angariSis unarebis daxvewa;
angariSis siswrafis gauumjobeseba/ angariSis unaris
gaumjobeseba varjiSis gziT;
● angariSis upiratesobebis amocnoba (mag.
gadanacvlebis magaliTebi);
● TviTkontrolis SesaZleblobis gamoyeneba;
● gamoyenebiT savarjiSoebSi amoxsnis gzebisa da
Sesabamisi pasuxebis povna.
1 70 Tavsatexebi ● warmodgena ● vizualuri aRqmis wvrTna; ● ricxvebi da moqmedebebi

● komunikacia ● amoxsnis sakuTari gzebis Zieba, SemoqmedebiToba; ● geometria da sivrcis
● dasabuTeba, rom optikuri iluziebi gvatyuebs; aRqma
● arsebuli codnis aqtivacia; maT. II 9.1; 9.3
● problemebis gadaWra cdis gziT (aq: asanTis Rerebi).
zogierTi davaleba
scildeba erovnul
saswavlo gegmas.
29
diferencirebisTvis
ebi damoukideblad
wignis gverdi
muSaobisa da
Sinaarsi
saaTebi

kompetenciebi
2 71 ricxvis uaxloesi ● ricxvebis ● xuTis, aTis, ocis bijiT daTvla; ● ricxvvbi da moqmedebebi
xuTeuli, aTeuli, warmodgena ● ricxvis uaxloesi xuTeulis, aTeulisa da oceulis
oceuli dasaxelebis unaris ganviTareba; maT. II 4.3
● ricxvis uaxloesi xuTeulis, aTeulisa da oceulis
povna ricxviT sxivze da dasaxeleba;
● mocemuli ricxvebis warmodgena ricxviT sxivze;
● arsebuli codnis aqtivacia.
1 72 saaTi da drois ● ricxvebis ● saaTis drois amocnoba, saswavlo saaTze drois ricxvebi da moqmedebebi 181-183
1 73 monakveTebi warmodgena dayeneba, wakiTxva da Cawera (sruli saaTi); erovnuli saswavlo gegmis
● dRis saaTebis amocnoba da orgvari saxiT Cawera; zemoT
● dRis periodebsa da saqmianobebTan saaTis droebis
dagufeba;
● informaciis kvleva: romeli informaciis amoReba
SemiZlia suraTidan? romlis ara? (modelireba);
● drois, drois monakveTebisa da konkretuli
saaTebis gacnoba;
● drois monakveTebis gamoTvla (aq: sruli saaTebi).

30
diferencirebisTvis
ebi damoukideblad
wignis gverdi
muSaobisa da
Sinaarsi
saaTebi

kompetenciebi
1 75 dafiqrdi da ● problemis gadaWra ● arsebuli codnis gaaqtiureba da gaRrmaveba ● ricxvebi da moqmedebebi

gaiazre ● komunikacia gavlili masalis xelaxali gameorebiT; ● geometria da sivrcis
● argumentacia ● garkveuli raodenobidan ricxvebis amorCeva da aRqma
magaliTebis ojaxebis Sedgena;
● varaudebis dasabuTeba;
maT. II 2.1, 9.1
● magaliTebis logikuri TanmimdevrobiT amoxsna;
zogierTi davaleba
● saaTis drois amokiTxva da drois Sesabamisi
scildeba erovnul
monakevTebis gamoTvla;
saswavlo gegmas.
● daskvnebis gamotana da dasabuTeba;
● ricxvebis gamocnoba erTeulebiTa da aTeulebiT.
2 76 Sekreba- ● warmodgena ● saangariSo xazis daxmarebiT orniSna ricxvebis ● ricxvebi da moqmedebebi

gamokleba ● problemis gadaWra an aTeulis gavliT Sekreba-gamoklebis sxvadasxva
saangariSo xaziT SesaZleblobis gacnoba; maT. II 2.1; 2.2
● Sekrebis (isrebi marjvnisken) da gamoklebis
(isrebi marcxnisken) magaliTebis amoxsnis gzebis
warmodgena saangariSo xazze;
● jamisa da sxvaobis gamoTvla;
● angariSisas ZiriTad magaliTebTan dabruneba;
● magaliTebis dasruleba da amoxsna saangariSo
xazis daxmarebiT.
2 77 orniSna ● warmodgena ● orniSna ricxvebis Sekreba aseulis dafis ● ricxvebi da moqmedebebi

ricxvebis ● problemis gadaWra daxmarebiT;
Sekreba aseulis ● angariSis naswavli gzebis gamoyeneba; maT. II 2.1; 2.2
dafaze ● arsebuli codnis codnis reaqtivacia da gaRrmaveba.
2 78 savarjiSoebi ● komunikacia ● orniSna ricxvebis Sekreba aseulis dafis ● ricxvebi da moqmedebebi

Sekrebaze ● argumentacia daxmarebiT. maT.II 2.1; 2.2
● modelireba ● angariSis naswavli gzebis gamoyeneba;
● arsebuli codnis codnis reaqtivacia da gaRrmaveba;
● magaliTebis Sedegebis Semowmeba sityvis
gamocnobiT/TviTSemowmeba.
31
diferencirebisTvis
ebi damoukideblad
wignis gverdi
muSaobisa da
Sinaarsi
saaTebi

kompetenciebi
2 79 orniSna ● warmodgena ● orniSna ricxvebis gamokleba aseulis dafis ● ricxvebi da moqmedebebi

ricxvebis ● komunikacia daxmarebiT; maT. II 2.1; 2.2
gamokleba ● argumentacia ● angariSis naswavli gzebis gamoyeneba;
aseulis dafaze ● modelireba ● arsebuli codnis codnis reaqtivacia da gaRrmaveba.
● problemis gadaWra
2 80 savarjiSoebi ● warmodgena ● orniSna ricxvebis gamokleba aseulis dafis ● ricxvebi da moqmedebebi

gamoklebaze ● komunikacia daxmarebiT da mis gareSe; maT. II 2.1; 2.2
● argumentacia ● angariSis naswavli gzebis gamoyeneba;
● arsebuli codnis codnis reaqtivacia da
gaRrmaveba;
● magaliTebis Sedegebis Semowmeba sityvis
gamocnobiT/TviTSemowmeba.
2 81 orniSna ● warmodgena ● angariSis konferenciaze orniSna ricxvebis aseulis ● ricxvebi da moqmedebebi

ricxvebis ● komunikacia gavliT Sekrebis gzebis povna da prezentacia; maT. II 2.1; 2.2; 2.4
Sekreba ● argumentacia ● Sekrebis `rTuli~ magaliTebis angariSis gzebis
povna, Cawera da amoxsna;
● angariSis sxvadasxva gzis Sedareba, diskusia
da aTeulis gavliT Sekrebis axal magaliTebze
gamoyeneba;
● angariSisas `ZiriTadi magaliTebis" gamoyeneba.
2 82 orniSna ● warmodgena ● orniSna ricxvebis Sekrebis magaliTebis aTeulis ● ricxvebi da moqmedebebi

ricxvebis ● komunikacia gavliT saangariSo xazze or nabijad warmodgena; maT. II 2.1; 2.2; 2.4
Sekreba ● argumentacia ● orniSna ricxvebis Sekrebis magaliTebis aTeulis
● modelireba gavliT Tanrigebad daSlis gziT amoxsna (vkrebT
● problemis gadaWra jer aTeulebs, Semdeg erTeulebs an piriqiT);
● Sekrebis magaliTebisTvis angariSis gzebis povna
da Cawera;
● orniSna ricxvebis Sekrebis magaliTebis aTeulis
gavliT advili xerxiT amoxsna;
● orniSna ricxvebis Sekrebis magaliTebis aTeulis
gavliT amoxsna, amoxsnis sakuTari gzebis povna
(angariSis Sesabamisi gzebis aRmoCena).
32
diferencirebisTvis
ebi damoukideblad
wignis gverdi
muSaobisa da
Sinaarsi
saaTebi

kompetenciebi
2 83 savarjiSoebi ● warmodgena ● aTeulis gavliT orniSna ricxvebis Sekrebis ● ricxvebi da moqmedebebi 163
Sekrebaze ● komunikacia magaliTebis sxvadasxva formiT (saangariSo
● argumentacia samkuTxedebi, saangariSo kedlebi) warmodgena; maT. II 2.1; 2.2; 2.4
● Sualeduri angariSisTvis furclis gamoyeneba;
● angariSis naswavli gzebis axal magaliTebSi
gamoyeneba
2 84 moqmedebaTa ● warmodgena ● Cafiqrebuli ricxvebis povna Sebrunebuli moqmede ● ricxvebi da moqmedebebi

urTierTSebrunebu- ● komunikacia biT;
loba ● argumentaciaa ● magaliTebis amoxsna mocemuli sqemis daxmarebiT; maT. II 2.2; 7.1
● magaliTebis mixedviT amocanebis mofiqreba;
● sqemaze mocemul magaliTebSi sawyisi ricxvis
povna.
2 85 gamoyenebiTi ● warmodgena ● gamoyenebiTi amocanebis mixedviT magaliTebis ● ricxvebi da moqmedebebi

angariSi - fermaSi ● komunikacia Sedgena da amoxsna;
● argumentacia ● saganTa Soris kavSiri /bunebismetyveleba/; maT. II 2.1, 2.2, 2.4
● sityvebis gamocnoba aseulis dafaze /
TviTkontroli, TviTSefaseba.
2 86 geometriuli ● warmodgena ● ZiriTadi geometriuli formebis amocnoba da ● geometria da sivrcis

figurebi ● komunikacia Sesabamisi terminebis gamoyeneba; aRqma
● argumentacia ● geometriuli formebis maxasiaTebeli niSnebis
Sesabamisi terminebiT aRwera; maT. II 8.1
● ZiriTadi geometriuli formebis awyoba;
● vizualuri geometriuli formebis simbolur
warmodgenebTan dakavSireba;
● dasabuTeba imisa, rom wres ver warmoadgen
geometriul dafaze;
● kvadratis sxvadasxva formad daSla da wyvilebSi
muSaoba.
33
diferencirebisTvis
ebi damoukideblad
wignis gverdi
muSaobisa da
Sinaarsi
saaTebi

kompetenciebi
(
2 87 saerTo sazRvris mqone ● warmodgena ● winare codnis ganmtkiceba da ganviTareba; ● geometria da sivrcis
figurebi ● komunikacia ● geometriul formebSi/figurebSi saerTo aRqma
● argumentacia gverdebisa da wveroebis amocnoba;
● modelireba ● kvadratuli furclebis pirobis mixedviT dakecva maT. II 8.1; 8.3
● problemis
da gadakecvis/sazRvris adgilebze gamoWra;
gadaWra
● mocemuli figurebis kvadratebisgan an
samkuTxedebisgan awyoba;
● formebis kvleva da geometriuli cnebebis
gamoyeneba

1 89 dafiqrdi da gaiazre ● warmodgena ● arsebuli codnis gaaqtiureba da gaRrmaveba; ● ricxvebi da moqmedebebi

● komunikacia ● damokidebulebebisa da wesis amocnoba da
● argumentacia gamoyeneba;
● modelireba ● sivrculi azrovnebisa da vizualuri aRqmis unaris maT. II 1.1, 5.1, 5.4
● problemis
wvrTna/ganviTareba;
gadaWra
● problemis cdiT gadaWra.
34
diferencirebisTvis
ebi damoukideblad
wignis gverdi
muSaobisa da
Sinaarsi
saaTebi

kompetenciebi
) vlo gegmis Sesabamisad
1 90 orniSna ● warmodgena ● asis farglebSi gamoklebis angariSis gzebis povna, ● ricxvebi da moqmedebebi
ricxvebis ● komunikacia Cawera da ganxilva (angariSis konferencia);
gamokleba ● argumentacia ● angariSisas analogiebis amocnoba da gamoyeneba; maT. II 2.1; 2.2; 2.4
aTeulis ●modelireba ● angariSisas ZiriTadi magaliTebis gamoyeneba;
gavliT ● problemis ● dadgena imisa, rom gamoklebisas Sekrebis yvela
gadaWra wesi ar gamodgeba;
● gamoklebisas Tanrigebis gamoyenebis gacnoba.
1 91 orniSna ● warmodgena ● sxvaobis gamoTvla; ● ricxvebi da moqmedebebi

ricxvebis ● komunikacia ● gamoklebis magaliTebis angariSis gzebis isrebiT
gamokleba ● argumentacia warmodgena (isari marcxniv – gamokleba); maT. II 2.1; 2.2; 2.4
aTeulis ● modelireba ● angariSisas ZiriTadi magaliTebis gamoyeneba;
gavliT ● problemis ● angariSis analogiebis amocnoba da gamoyeneba;
gadaWra ● gamoklebisas Tanrigebad daSlis gamoyeneba;
● orniSna ricxvebis aTeulis gavliT gamoklebisas
angariSis sakuTari gzis povna.
● magaliTebis amoxsnis gziT TviTkontroli/
TviTSefaseba
2 92 savarjiSoebi ● warmodgena ● gamoklebis magaliTebis angariSis gzebis Cawera; ● ricxvebi da moqmedebebi
gamoklebaze ● komunikacia ● aseulis dafis saSualebiT TviTkontrolis
● argumentacia SesaZleblobis gamoyeneba; maT. II 2.1; 2.2; 2.4; 5.1; 5.2
● modelireba ● magaliTebis amoxsnisas `ZiriTadi magaliTebis~
● problemis gamoyeneba;
gadaWra ● regularul svetebSi~ wesis amocnoba da gamoyeneba;
● warmodgenis sxvadasxva formebis gamoyeneba;
● sxva aTeulebSi analogiebis amocnoba da gamoyeneba;
● angariSis upiratesobebis gageba – advili xerxiT
nabij_nabij angariSi;
● Secdomebis povna;
● gadanacvlebis magaliTebis gamoyeneba
TviTkontrolisTvis;
● gamoyenebiTo situaciebisTvis magaliTebis povna;
● gamoyenebiTi amocanebi: `jibis fuli – fasebis
Sedareba~.
35
diferencirebisTvis
ebi damoukideblad
wignis gverdi
muSaobisa da
Sinaarsi
saaTebi

kompetenciebi
2 93 orniSna ● warmodgena ● gamoklebis magaliTebis sxvadasxva gziT amoxsna. ● ricxvebi da moqmedebebi

ricxvebis ● komunikacia angariSis gzebis isrebiT warmodgena (isari marcxniv
gamokleba ● argumentacia - gamokleba); maT. II 2.1; 2.2; 2.4; 5.1; 5.3
● modelireba ● gamoyenebiTi amocanebisTvis kiTxvebis dasma da
● problemis amoxsna; kanonzomierebebi da
gadaWra ● geometriuli figurebiT da ricxvebiT
warmodgenili mimdevrobebis Sevseba; algebra
● amocanis mofiqreba. 6.1; 6.2; 6.3
2 94 savarjiSoebi ● warmodgena ● sami ricxvisgan magaliTebis ojaxebis Sedgena; ● ricxvebi da moqmedebebi

Sekreba- ● komunikacia ● ori mocemuli da mesame sapovni ricxvisgan
gamoklebaze ● argumentacia magaliTebis ojaxebis Seqmna; maT. II 2.1; 2.2; 2.4
● modelireba ● Sekrebis magaliTebis amoxsna da SemowmebisTvis
● problemis Sebrunebuli moqmedebis gamoyeneba;
gadaWra ●TamaSis wesebis dacva (TanamSromloba,
urTierTdaxmareba, wagebis miReba da a.S.)
1 95 fuli ● warmodgena ● saTamaSo fuliT fuladi raodenobebis Sedgena; ● ricxvebi da moqmedebebi

● komunikacia ● fuladi raodenobebis advili xerxiT miReba;
● argumentacia xurdis gamoTvla; maT. II 5.1; 5.2; 5.4
● modelireba ● fulTan dakavSirebuli gamoyenebiTi davalebebis
● problemis amoxsna;
gadaWra ● amonaxsnis TvalsaCinod warmodgena.
1 96 fulis ● warmodgena ● saTamaSo fuliT gadaxdis sxvadasxva ● ricxvebi da moqmedebebi

erTeulebi ● komunikacia SesaZleblobis povna;
● argumentacia ● fulis erTeulebiT warmodgenili davalebis maT. II 5.1; 5.2; 5.4
● modelireba ricxvebiT Cawera;
● problemis ● mocemuli fuladi raodenobebis daSla da
gadaWra sxvadasxva SesaZleblobis povna;
● amonaxsnis TvalsaCinod warmodgena.
36
diferencirebisTvis
ebi damoukideblad
wignis gverdi
muSaobisa da
Sinaarsi
saaTebi

kompetenciebi
1 97 gamoyenebiTi ● warmodgena ● saTamaSoebis fasebis zrdis mixedviT dalageba; ● ricxvebi da moqmedebebi

angariSi ● komunikacia ● mocemuli TanxiT yidva da gadaxdis
● argumentacia SesaZleblobebi. maT. II 12.1
● modelireba ● gamoyenebiTi amocanisTvis kiTxvis dasma da
● problemis gadaWra amoxsna.
1 98 gamoyenebiTi ● warmodgena ● gamoyenebiTi amocanebisTvis kiTxvebis dasma da ● ricxvebi da moqmedebebi

angariSi ● komunikacia angariSi.
● argumentacia ● saTamaSo fuliT angariSi rveulSi; maT. II 5.1; 5.2; 11.2; 11.1;
● modelireba ● erTlarianis daxurdavebis SesaZleblobebis povna. 11.3
1 99 saganTa urTierT- ● warmodgena ● adgilmdebareobebis orientaciiT aRqma da aRwera; ● geometria da sivrcis

ganlageba ● komunikacia ● oTaxSi sagnebis mdebareobebis aRwera; aRqma
● argumentacia ●mdebareobis aRwerisas zmniszedebisa maT. II 9.1; 9.2; 9.3
● modelireba da Tandebulebis sworad gamoyeneba;
● problemis gadaWra ● Ziebis davalebebis amoxsna;
● winadadebebis Camoyalibeba da Cawera;
● kubikebis ganlagebis aRwera;
● sivrculi gamocdilebebis dagroveba;
● vizualuri aRqmisa da sivrculi warmodgenebis
unarebis wvrTna;
● wyvilebSi muSaoba, damoukideblad Senobis ageba.
1 100 gaormageba ● warmodgena ● simbolur doneze warmodgenili aTeulis ● ricxvebi da moqmedebebi

● komunikacia struqturis upiratesobis gageba;
● argumentacia ● aseulis dafaze gaormagebis magaliTebis maT. II 3.1; 3.2; 3.3
● modelireba amokiTxva;
● problemis gadaWra ● maTematikuri cnebebis gamoyeneba: ormagi, orjer
meti, gaormageba;
● ricxviT mimdevrobebSi wesis amocnoba da
gagrZeleba;
● mocemuli wesis mixedviT mimdevrobebis Seqmna.
37
diferencirebisTvis
ebi damoukideblad
wignis gverdi
muSaobisa da
Sinaarsi
saaTebi

kompetenciebi
1 101 ganaxevreba ● warmodgena ● ricxvebis ganaxevreba da amocnoba, rom yvela ● ricxvebi da moqmedebebi
● komunikacia ricxvi ar naxevrdeba;
● argumentacia ● cxrilis gamoyeneba; maT. II 3.3; 3.4
● modelireba ●maTematikuri cnebebis gamoyeneba: naxevari,
ganaxevreba;
● ricxvebis daSla or erTnair Sesakrebad;
● cnebebis: `kenti, luwi~ gameoreba da gaaqtiureba;
● luwi ricxvebis ganaxevrebad, xolo kenti ricxvebis
araganaxevrebad ricxvebad warmodgena;
● ricxviTi mimdevrobebis gagrZeleba mocemuli
wesis mixedviT
1 102 savarjiSoebi ● warmodgena ● erTi da igive ricxvebis ganaxevreba da gaormageba;● ricxvebi da moqmedebebi
gaormageba- ● komunikacia cxrilis gamoyeneba;
ganaxevrebaze ● argumentacia ● warmodgenili figurebis gaormageba da ganaxevreba; maT. II 3.1; 3.2;3.3; 3.4
● modelireba ● geometriuli figurebis SeZlebisdagvarad bolomde
ganaxevreba.
● mocemuli sawyisi ricxvebis mixedviT angariSi/
gaormageba da ganaxevreba;
● figurebis mofiqreba mofiqreba da ganaxevreba-
gaormagebisTvis mewyvilesTvis SeTavazeba.
1 103 Tavsatexebi ● warmodgena ● klasis motivacia da gamowveva; ● ricxvebi da moqmedebebi

● komunikacia ● kreatiuloba da Tavsatexebis amoxsnis sakuTari
● argumentacia gzebis Zieba; maT. II 2.1, 2.2, 2.4
● modelireba ● arsebuli codnis gaaqtiureba;
● angariSis nacnobi xerxebis (ganaxevreba, daSla,
Sekreba) gamoyeneba ganxsvavebul savarjiSoebSi
(kompleqsuri davalebebis amoxsna struqturuli
azrovnebiT);
● Sekreba-gamoklebis nacnobi davalebebis axal
konteqstSi (aq: jvaredini Tavsatexebi ) gamoyeneba
(struqturuli azrovneba);
● problemebis cdis gziT gadaWra (aq: asanTis
RerebiT);
varaudebi, daskvnebi, Sedegebis dasabuTeba.
38
diferencirebisTvis
ebi damoukideblad
wignis gverdi
muSaobisa da
Sinaarsi
saaTebi

kompetenciebi
4 104 Semajamebeli ● gameoreba, ganmtkiceba, bolos gavlili saswavlo

savarjiSoebi 6 masalis ganaxleba;
●arsebiTi, Tavmoyrili saswavlo masalisa da
1 105 dafiqrdi da gaiazre ● warmodgena ● vizualuri aRqmis wvrTna; ● ricxvebi da moqmedebebi

● komunikacia ● arsebuli codnis gaqtiureba da ganviTareba;
● argumentacia ● gamravlebisTvis safuZvlis momzadeba; maT. II 2.1, 5.1, 5.4, 6.1, 7.1
● modelireba ●davalebebSi damokidebulebebisa da
● problemis kanonzomierebebis amocnoba da gamoyeneba;
gadaWra ● varjiSi gaormageba-ganaxevrebasa da mazobeli
ricxvebis Sedgenaze.
2 106 ricxviTi ● warmodgena ● Sekreba-gamoklebis erTmaneTTan dakavSireba; ● ricxvebi da moqmedebebi

gamosaxuleba ● komunikacia ● Sekreba-gamoklebis magaliTebSi frCxilebis
● argumentacia Temis Tematizeba; maT. II 7.2
● modelireba ● ricxviTi gamosaxulebis wakiTxva, Sedgena da
● problemis misi mniSvnelobis povnis unaris ganviTareba da
gadaWra gamoyeneba;
● magaliTebis amoxsna frCxilebiT da mis gareSe.
Sedegebis Sedareba.
● swori tolobebis misaRebad frCxilebis gamoyeneba;
● ricxviTi gamosaxulebebis Sedgena.
2 107 Sekrebis Tvisebebi ● warmodgena ● Sekrebis Tvisebebis Tematizeba; ● ricxvebi da moqmedebebi

● komunikacia ● ricxviTi mniSvnelobebis povnisas Sekreba-
● argumentacia gamoklebis Tvisebebis gamoyeneba. maT. II 7.1; 7.2; 7.3
● modelireba ● Sekrebis magaliTebis ioli gziT amoxsna;
● problemis ucnobi ricxvis povna;
gadaWra ● amocanisTvis kiTxvebis dasma da amoxsna.
39
diferencirebisTvis
ebi damoukideblad
wignis gverdi
muSaobisa da
Sinaarsi
saaTebi

kompetenciebi
1 108 ferebisa da ● warmodgena ● gamravlebisTvis safuZvlis Cayra; ● monacemTa analizi da

1 109 sagnebis SerCevis ● komunikacia ● davalebebis amoxsnis gzebis/amonaxsnis povna; statistika
SesaZleblobebi ● argumentacia ● yvela SesaZlo wyvilis gamoTvla daa Cawera;
modelireba ● sami cifris yvela SesaZlo kombinaciis povna da
maT. II 11.2; 11.3; 12.1; 12.2;
● problemis gadaWra cawera; 13.1
● oTxi feris yvela SesaZlo kombinaciis (asawyobi
kubebi) povna da Caxazva;
● qvemdebarisa da Semasmenlisgan Sedgenili yvela
SesaZlo winadadebis povna da Cawera (2 arsebiTi
saxeli da 4 zmna);
● oTxi asosgan (or_ori erTnairi) yvela SesaZlo
kombinaciis Sedgena da Cawera;
● davalebebisTvis Sesabamisi magaliTebis miwera.
1 110 gamoyenebiTi ● warmodgena ● gamoyenebiTi davalebebis amoxsna; ● ricxvebi da moqmedebebi

angariSi - ● komunikacia ● klasikuri magaliTis: `kiTxva – angariSi – pasuxi~ maT. II. 5
biblioTekaSi ● argumentacia gamoyeneba; ● monacemTa analizi,
● modelireba ● modelireba simboluri doneze (Sinaarsis
statistika
● problemis gadaWra amokiTxva teqstebidan da cxrilebidan);
● modelireba suraT_xatovan doneze (xazebis siebis
maT. II 11.1; 11.2; 12.1;
interpretacia);
12.2; 12.3; 13.1; 13.2.
● gaormageba da gamravlebisTvis safuZvlis
momzadeba;
● gamokiTxvis gziT sakuTari produqtis Seqmna;
● sakuTari struqturebisa da amoxsnis gzebis povna.
1 111 gamoyenebiTi ● warmodgena ● teqstebidan informaciis da suraTebidan ● ricxvebi da moqmedebebi

angariSi - ● komunikacia warmodgenebis amokreba da gamoyeneba; maT. II 2.1
bostanSi ● argumentacia ● gamoyenebiTi davalebis sqemis mixedviT
● modelireba damuSaveba: kiTxva _ amoxsnis gza _ pasuxi; ● monacemTa analizi,
● problemis gadaWra ● davalebebis damoukideblad an mewyvilesTan albaToba, statistika
erTad amoxsna;
● obieqtTa ganlagebis amocnoba; maT. II 11.1; 11.2; 11.3;
● cxrilis interpretacia. 12.1; 12.2
40
diferencirebisTvis
ebi damoukideblad
wignis gverdi
muSaobisa da
Sinaarsi
saaTebi

kompetenciebi
2 112 texili, mrudi ● warmodgena ● winare codnis gaaqtiureba; ● geometria da

wiri ● komunikacia ● geometriuli figurebis _ wertili, monakveTi, sivrcis aRqma
● argumentacia ● texili, mrudi _ aRwera da gamoyeneba;
● modelireba ● geometriuli warmodgenebis ganviTareba; maT. II 10.1; 10.2
● problemis ● geometriuli formebis dajgufeba.
gadaWra
2 113 figuris Siga ● warmodgena ● arsebuli codnis gaaqtiureba; ● geometria da

da gare areebi, ● komunikacia ● geometriuli figurebis sazRvrebis, Siga da gare sivrcis aRqma
figuris sazRvari ● argumentacia areebis gansazRvra da gamoyeneba;
● modelireba ● geometriuli warmodgenebis ganviTareba; maT. II 8.2; 8.3
● problemis ● geometriuli formebis dajgufeba.
gadaWra
41
diferencirebisTvis
ebi damoukideblad
wignis gverdi
muSaobisa da
Sinaarsi
saaTebi

kompetenciebi
1
1
114,
115
figurebis Sedareba ● warmodgena
● komunikacia
● zedapiris cnebis aRqma SexebiT (mag. konvertSi ● geometria da
werilis CadebiT);
● argumentacia ● marTkuTxedebis ganaxevreba dakecvisa da gaWris sivrcis aRqma
● modelireba gziT (diagonalurad da paralelurad);
● Tvisebebis dadgena, mag. ori erTnairi sigrZis
maT. II 10.1; 10.2; 10.3
gverdi, paraleluri gverdebi, marTi kuTxeebi;
● zedapirebis Sedareba erTmaneTze dadebisa
da gamoWris gziT;kvadratis daSla 8 erTnair
marTkuTxa tolferda samkuTxedad (suraTis
mixedviT dakecvisa da gamoWris gziT);
● miRebuli formebidan figurebis awyoba;
● awyobili figurebis zustad daxazva;
● 8 erTnairi marTkuTxa tolferda samkuTxedis
daxmarebiT eskizebis Sevseba;
● mocemuli figurebis geometriul dafaze
gadaWimva-Caxatva; figurebis warmosaxviT awyoba
samkuTxedebiT;
● zedapirebis kvleva, geometriul dafaze gadaWimuli
zedapirebis Sedareba;
● zedapirebis Sedareba da Sefaseba.

TviTSefasebisTvis
Semowmeba;
7
42
diferencirebisTvis
ebi damoukideblad
wignis gverdi
muSaobisa da
Sinaarsi
saaTebi

kompetenciebi
1 117 dafiqrdi da ● warmodgena ● arsebuli codnis gaaqtiureba da gaRrmaveba; ● ricxvebi da moqmedebebi

gaiazre ● komunikacia ●gamoyenebiTi amocanebis amoxsna cxrilebis
● argumentacia daxmarebiT; maT. II 3.3, 4.1, 5.4
● modelireba ● Cafiqrebuli ricxvebis gamocnoba;
● problemis ● mocemuli pirobis mixedviT sakuTari produqciis
gadaWra Seqmna;
● problemis cdis gziT gadaWra..
1 118 gamoyenebiTi ● warmodgena ● sxvadasxva gamoyenebiTi situaciebidan (suraT- ● ricxvebi da moqmedebebi

1 119 angariSi _ ● komunikacia xatovani warmodgena) informaciebis amokreba; maT. II 2.1
informaciis ● argumentacia ● gamoyenebiTi situaciebidan mizanmimartulad
● monacemTa analizi,
mopoveba ● modelireba maTematikuri informaciis povna da modelireba;
● problemis ● gamoyenebiTi situaciebis dakavSireba ganxilviT/ albaToba, statistika
gadaWra kiTxvebiT.
● sxvadasxva gamoyenebiTi situaciebidan (suraT-
maT. II 11.1, 11.2, 11.3
xatovani warmodgena) informaciebis amokreba;
● gamoyenebiTi situaciebidan maTematikuri
informaciis povna da modelireba;
● gamoyenebiTi situaciebis dakavSireba ganxilviT/
kiTxvebiT.
2 120 maTematikuri
terminebis
saZiebeli
43
gverdi 6
rCevebi da miTiTebebi
gameorebis davalebebi moicavs 20-is farglebSi angariSis masalas. misi gamoyenebiT
daadgenT, romeli xarvezebi unda aRmofxvraT meore klasis masalaze gadasvlamde.
zogierTi davalebis Sesruleba SeiZleba zepirad, zogi saSinao davalebad an
damoukidebeli muSaobisTvis gamodgeba. xarvezebis dadgena aucilebelia, raTa maTi
mizanmimarTulad gamosworeba SeZloT.
 miznebi
-1-dan 25-mde ricxvebis TanmimdevrobiT dalageba da Cawera;
- Sedarebis niSnebis (< , > , =) sworad Casma;
- 7-dan 10-mde ricxvebis Semadgenlebis Sevseba;
- pirvel da meore AaTeulSi Sekrebisa da gamoklebis analogiuri magaliTebis amoxsna;
-nimuSebSi wesebis amocnoba;
- varjiSi rveulis sufTad warmoebisTvis.
 masala
- maTematikis rveuli, furclebi, feradi fanqrebi;
- oceulis veli an aseulis dafa (danarTi 1).
 damuSaveba I
bavSvebi xsnian magaliTebs da imeoreben zepirad, an romelime bavSvi kiTxulobs xmamaRla.
gasameorebeli magaliTebi SegviZlia dafazec davweroT. bavSvebTan erTad imsjeleT, rogor
unda imuSaon rveulSi.
davaleba 1: am davalebaSi bavSvebs moeTxoveba 1-dan 25-mde daTvla da am ricxvebis Cawera.
davaleba 2: bavSvebi pouloben mocemuli ricxvebis wina da momdevno ricxvebs 20-is farglebSi.
saWiroebisamebr, gamoiyeneT aseulis veli an davaleba 1-is Canaweri rveulSi.
davaleba 3: bavSvebma sworad unda Casvan Sedarebis niSnebi ricxvebs, ricxvsa da Sekrebas Soris.
davaleba 4: ricxvebi 7, 8, 9 da 10 davSaloT Semadgenlebad sxvadasxva gziT. monacvleobiT
mocemulia pirveli an meore Sesakrebi da meore unda CavweroT. bavSvebi tolobebs rveulebSi
iweren.
davaleba 5: pirveli da meore aTeulis Sekrebisa da gamoklebis analogiuri magaliTebis amoxsna
moswavlis rveulsa da cxrilSi. SegviZlia vimuSaoT SablonebiT, CavxazoT cxrilebi rveulSi,
an gamoviyenoT dafaze daxazuli saangariSo cxrili.
davaleba 6:
 a) da b). bavSvebi akvirdebian da aRweren nimuSebs, gadaaqvT rveulebSi (feradi fanqrebiT).
iwyeben rveulis marcxena kidedan da agrZeleben marjvena kidemde.
 g) da d). bavSvebi akvirdebian da aRweren nimuSebs, gadaaqvT isini rveulSi da agrZeleben
marcxniv da marjvniv.
 e) bavSvebma unda moifiqron mimdevroba geometriuli formebiT.
 diferencireba
- davalebebi 2d),2e) arCeviTia: raodenobrivi diferencireba.
- davaleba 6d: xarisxobrivi diferencireba).
- davaleba 6e: raodenobrivi da xarisxobrivi diferencireba.
- damxmare masala ix. gv 148
 varjiSi da ganmtkiceba
- moswavlis rveuli, gv. 2
44
gverdi 7
 miznebi
- ocis farglebSi angariSis unarebis Semowmeba da gaumjobeseba;
- Sekreba-gamoklebis magaliTebis amoxsna orive aTeulSi analogiuri magaliTebis daxmarebiT;
- Sekreba-gamoklebis magaliTebis amoxsna aTeulis gavliT;
- tolobebSi gamotovebuli ricxvebis Casma;
- sami ricxvisgan magaliTebis ojaxebis Sedgena:
- saangariSo kedlebis amoxsna;
- rveulis sufTad warmoebaze varjiSi.
 masala
- dafa saangariSo kvadratebiT;
- kubikebi;
- maTematikis rveuli;
- moswavlis rveuli.
 damuSaveba I
am gverdis davalebebis umetesoba bavSvebma zepirad unda iangariSon, anu isini avtomatizebuli
unda iyos. amasTan daadgenT, romeli davalebis zepirad angariSi uWirT. Tu daTvlis an TiTebis
daxmarebiT angariSoben, es naklad ar CaiTvleba, radgan es aris niSani imisa, rom aRniSnuli
davalebebi kidev erTxel unda davamuSaoT.
nebismierma bavSvma unda SeZlos warmodgenis iseTi formis moZebna, romlis daxmarebiTac
amoxsnis magaliTebs.
davaleba 1: magaliTi unda gadavweroT rveulSi, qveS mivuweroT pirveli aTeulis analogiuri
magaliTi (ZiriTadi magaliTi) da viangariSoT. amis Semdeg amovxsniT Tavad magaliTs, romelic
meore aTeulSia da daxmarebisTvis viyenebT analogiur magaliTs.
davaleba 2: Sekrebisa da gamoklebis magaliTebis amoxsna 20-is farglebSi. bavSvebi xsnian
magaliTebs nimuSis mixedviT. gamoklebis magaliTebi gadaxazviT ixsneba. amosaxsnelad saWiro ar
aris yvela magaliTisTvis am gzis gamoyeneba. bavSvebs SeuZliaT magaliTebi zepirad an damxmare
masalis gamoyenebiT amoxsnan, mag., oceulis veliT da JetonebiT. bavSvebs SeuZliaT amoxsnis
martivi gzebis gamoyenebac.
davaleba 3: viwerT magaliTebs rveulSi da vavsebT gamotovebul ricxvebs. survilisamebr,
viyenebT damxmare masalas. jobs bavSvebma Tavad airCion amoxsnis gza.
davaleba 4:
a)-dan g)-mde yoveli sami ricxvisTvis unda movifiqroT Sekrebisa da gamoklebis 2-2 magaliTi
nimuSis mixedviT.
 d)-dan v)-mde vavsebT gamotovebul ricxvebs. pirveli ori ricxvis jami warmoadgens mesame
ricxvs: d) 7 + 9 = 16 e) 10 + 10 = 20 v) 8 + 4 = 12 da vpoulobT mezobel magaliTebs.
davaleba 5: bavSvebi angariSoben saangariSo kedlebs rveulSi an vurigebT Sablonebs.
saangariSo kedlebi rveulSi nimuSis mixedviT unda gadavxazoT. kedlis TiToeuli aguri
Seesabameba or ujras.
 diferencireba
-davaleba 3 d) arCeviTia/xarisxobrivi diferencireba;
- davalebebi 4 d) da 4 v). aq SesaZlebelia alternatiuli davalebis damateba. Tu vipoviT wess:
`pirveli ori Sesakrebi unda SevkriboT, rom miviRoT mesame ricxvi~.
7, 9, 2 (9-isa da 7-is sxvaoba).
45
gverdi 7-9
10, 30, 20 (10-isa da 20-is jami).

16, 4, 12 (4-isa da 12-is jami).
_ damxmare masala ix. gv. 149-153
_ moswavlis rveuli, gv. 2
gverdebi 8,9: vmuSaobT wina gverdebis analogiurad.
46
gverdi 10
 miznebi
- maRaziobanas TamaSi;
- sagnebis dasaxeleba da fasis mixedviT dalageba;
- monetebisa da banknotebis dalageba maTi Rirebulebis mixedviT;
- larebis Sekreba;
- davalebebis rveulSi Cawera;
- ukan dabrunebuli Tanxis raodenobis dadgena.
 masala
- sagnebi TamaSisTvis (maRaziobana);
- baraTebi fasebiT;
- saTamaSo fuli;
-furceli angariSisTvis.
mzadeba: gavakeToT danarTi 4-is asli da davWraT. monetebis gamoWrisas sizustis dacva ar aris
saWiro, radgan kuTxovani monetebi ufro advili gamosayenebelia. baraTebs davaweroT fasebi.
 damuSaveba
vsaubrobT am gverdze mocemul suraTze, vasaxelebT sagnebsa da maT fasebs; vmsjelobT,
gadaxdis SesaZleblobebze. amis Semdeg wina planze wamovwevT qmedebas _ yidvas. bavSvebi
gaiTamaSeben yidva-gayidvis situaciebs, mag., ramdenime bavSvi yidis, win uwyviaT sagnebi da
fasebi; sxvebi yiduloben. SegviZlia winaswar visaubroT, risi yidva gvsurs, an pirdapir
daviwyoT davalebebis Sesruleba.
davaleba 1: bavSvebi yiduloben sagnebs da ixdian saTamaSo fuliT. fasebi zustad unda
dadgindes da amis Semdeg CavweroT rveulebSi, rogor SeiZleba gadaxda. skolaSi davalebebis
mxolod nawili SevasruloT, danarCeni ki saSinao davalebad mivceT.
davaleba 2: bavSvebi TamaSoben yidva-gayidvas Tanxis dabrunebiT. isini yovelTvis 10-lariani
banknotiT ixdian da iReben xurdas. angariSi da pasuxi unda CamovayaliboT zepirad da Tu
movaswrebT nawili mainc CaviweroT, Tumca SeiZleba esec davalebad mivceT.
davaleba 3: yidva-gayidvis situacia xurdis dabrunebiT, rogorc es davaleba 2-Sia. oRond
moswavleebi 20-larianiT ixdian.
 diferencireba
_ davaleba 4 arCeviTia
_ yidva/gayidvis TamaSi, maRalfasiani sagnebis yidva da 50, 100-larianis xurdis gamoTvla.
_ savarjiSoebis mofiqreba da sxvebisTvis SeTavazeba.
47
gverdi 11
 miznebi
- magaliTebis amoxsna cxrilebSi;
- ornamentebSi kanonzomierebis povna da gagrZeleba/Sevseba;
- gamoyenebiTi amocanebis, menius daxmarebiT amoxsna, Sesabamisi saxaliso amocanis mofiqreba;
- erTi savarjiSosTvis sxvadasxva SesaZleblobis povna;
- rveulis sufTad warmoebaze varjiSi.
 masala
- oceulis an aseulis veli da ormxrivi Jetonebi;
- saTamaSo fuli da furclebi.
 damuSaveba _ davaleba 1: vmuSaobT cxrilebSi. jobs bavSvebs amoubeWdoT Sabloni da

davalebaze ise avarjiSoT.
davaleba 2: davaleba bavSvebma ramdenjerme unda waikiTxon, SeiZleba xmamaRlac. gamokiTxviT
SevamowmoT, ramdenad gaiges Sinaarsi. Semdeg jobs maTematikis rveulebSi amoxsnan. vinc adre
daasrulebs prezentaciis saxiT warmoadginos dafaze.
davaleba 3: bavSvebi jer kiTxuloben fasebs nayinis meniuSi, Semdeg saubroben amaze. Tu sakmarisi
dro dagvrCa, SegviZlia saTamaSo fulis daxmarebiT yidvis situaciebi gaviTamaSoT da saxaliso
ambavic movifiqroT.
a) RrubelSi mocemuli davaleba ramdenjerme wavikiTxoT. sxvadasxva saxis nayinis fasebs
bavSvebi nayinis meniuSi ipovian da daasaxeleben. iangariSeben da gamoTvlian zepirad.
b) aq saqme gvaqvs wakiTxulidan azris gamotanasTan da amoxsnis gzis povnasTan.
g) 10 lari zustad unda SevavsoT. magaliTebi:
5 2 + 2 2 + 3 2 (naRebis nayini).
5 2 + 2 2 + 3 2 (Sokoladis nayini).
42+42-22
4 2 (bananis nayini) + 3 2 + 3 2
4 2 (Txilis nayini) + 3 2 + 3 2
eseni nawilobriv msgavsi magaliTebia, magram SeTavazebaa sxvadasxva. bavSvebi rveulebSi Caweren
amonaxsnebs (nayinis saxeobebi da fuladi odenobebi). SegviZlia amovxsnaT zepiradac.
 diferencireba
- davalebebi 3 b, g;
- davalebebis mofiqreba sxvebisTvis SeTavazeba.
48
gverdi 12
 miznebi
_ sagnebis daTvla asis farglebSi;
_ wesebisa da daxmarebebis povna daTvlis gasaadvileblad;
_ sxvadasxva grovis aRmoCena (kvercxebis Casawyobi, Sokoladis nakrebis yuTi, xazebis siebi... );
_ ricxvebis warmodgenaSi arsebuli struqturebis gamoyeneba raodenobebis dasadgenad;
_ aTeulebis grovebad dajgufebis, rogorc saTanrigo sistemis safuZvlis amocnoba;
_ Tanrigebis decimaluri sistemis agebulebis dakavSireba 100-is farglebSi aTeulebis grovebTan;
_ aTeulebis sistemis struqturis amocnoba da warmodgena;
_ ricxvebis, rogorc aTeulisa da erTeulis jamis, grafikulad (ori saxiT: 3 aT. + 4 erT. = 30 +4)
da cifrebis mimdevrobad warmodgena.
 masala
_ mcire zomis sagnebi didi raodenobebiT (sakancelario samagrebi, WanWikebi, lursmnebi,
Wikartebi, mZivebi, SuSis burTulebi, asanTis Rerebi, wabli, kakali, lobios marcvlebi, niJarebi,
kenWebi, yuris sawmendi, kubikebi da sxv.).
_ kvercxis Casawyobebi da/an sxva raime 10-adgiliani yuTi;
 damuSaveba I
jgufSi an wyvilebSi muSaoba
or-or an oTx-oTx bavSvs daurigeT didi raodenobiT wvrili masala (yovel jgufs erTgvarovani)
da mas daukavSireT kiTxva da davaleba: `sul ramdenia?~
rCeva diferencirebisTvis: bavSvebi TaTbiroben da mosinjaven sxvadasxva xerxs. Tu romelime

jgufi win ver wavida an aranairi idea ar gauCndaT, SegiZliaT urCioT: èrTi SexedviT, am grovaSi
ramdeni sagani iqneba? sagnebi ise unda davalagoT/davajgufoT, rom swrafad da advilad
daviTvaloT~. roca yvela (umetesoba mainc) TavianT raodenobebs daajgufeben da daasaxeleben,
visaubroT amoxsnis xerxebze. unda ganvixiloT yvela amonaxsni da davadginoT, aris Tu
ara dajgufeba iseTi, rom sxvebmac advilad SeZlon raodenobis gamocnoba. gansakuTrebiT
moxerxebuli amonaxsnebi (Tanrigebis sistemidan gamomdinare) win wamovwioT: aTeulebad
dajufeba da xuTeulebisgan Semdgari aTeulebis dajgufeba.
`yoveldRiurobaSi sad da rodis viyenebT aseT grovebs?~  kvercxis yuTebi, xazebis siebi (mag.,
arCevnebisas), kolofebi (mag., rZis), sasmelebis yuTebi, aTeulisa da aseulis velebi ormxrivi
JetonebiT, kalkulatori da misT.
magaliTi axsnisTvis:
`ra sargebels viRebT msgavsi dalagebidan? ratom virCevT maincdamainc am gzas?~
`Cveni ricxvebi am principiTY Caiwereba. Cven grovebad vajgufebT aTeulis Semadgenlebs
(erTeulebs). aTeulis grovebis raodenobas vwerT ricxvis im adgilze, sadac aTeuli unda
Caiweros, danarCeni raodenoba (10-ze naklebi) iwereba erTeulis adgilze~.
grovebis Seqmnis alternatiuli gza (saxelmZRvaneloSi warmodgenili araa)
daTvla grafikis daxmarebiT/grovebad naxatis doneze/
sxvadasxva SesaZleblobebi:
49
gverdi 12
1. SemovxazoT xuTeulebi (10).

2. xuTeulebi (10) feradi fanqriT gadavxazoT da SemovxazoT.
3. xuTeulebi fanqriT gadavxazoT, Semdeg SemovxazoT da mivuweroT Sesabamisi
raodenobis xazebi.
xazebi (xuT-xuTi)
daTvlis sasurveli teqnika:
daTvla: 5, 10, 15, 16, 17, 18, 19

rCeva: es xerxi SegviZlia gamoviyenoT 21-e gverdze.
 damuSaveba II _ davaleba 1: davaleba amovxsnaT zepirad; bavSvebi amoicnoben, daiTvlian
aTeulebis grovebs da calkeul sagnebs. aRmoaCenen, rom kidev SeiZleba ramdenime aTeulis
Sedgena. vadgenT mTlian raodenobebs.
davaleba 2: ix. damuSaveba I.
davaleba 3: viTvliT aTeulebis grovebs, calkeul formebs da warmovadgenT nimuSis mixedviT,
orgvarad.
davalebebi 4 da 5: bavSvebs SeuZliaT sakuTari ideebi warudginon klass. upiratesoba eniWeba
angariSis moxerxebul ideebs (kargad daTvlad grovebs).
 dauSvebelia bavSvis uxerxul mdgomareobaSi Cayeneba araswori angariSis gamo.
 Cveni mizania, aTeulebi 10-nawiliani svetebiT warmovadginoT (rveulis 10 ujra).
 diferencireba
_ davaleba 3, 4, 5;
_ damxmare masala ix.gv. 154-157
50
gverdi 13
 miznebi
_ 100-mde aTeulebis warmodgena sxvadasxva saxiT;
_ aTeulebisa da ricxviTi saxelebis wakiTxva;
_ aTeulebis Sedareba da dajgufeba, Sedarebis niSnebis (< , > , =) gamoyeneba.
 masala
_ kubikebi da furclebi;
_ baraTebi aTeulebiT da sityvierad dawerili aTeulebiT.
 damuSaveba I
bavSvebi sxedan naxevarwreze. iatakze (qveS noxi an didi zomis qaRaldi davufinoT) awyvia
kubikebisa da aTeulebis baraTebisgan (ricxvebiT da sityvierad) awyobili aTeulebis velebi
ise, rogorc wignSia mocemuli. yvelaferi uwesrigod aris mimobneuli. moswavleebma unda
daajgufon Sesabamisi sagnebi. Cveni mizania daaxloebiT Semdegnairi dajgufeba:
10 20 30 40 50
aTi oci ocdaaTi ormoci ormocdaaTi

aTeulis erTi veli, aTeulis ori veli, aTeulis sami veli da a. S.
 damuSaveba II
davaleba 1: (ix. damuSaveba I) bolos bavSvebi weren da xataven nimuSis mixedviT, 10-dan 100-mde:
10-nawiliani velebi, aTeuli, aTeulis sityvierad aRniSvna.
davaleba 2: vajgufebT aTeulebs zrdis mixedviT da vwerT nimuSis mixedviT.
davaleba 3: sworad vwerT Sedarebis niSnebs ricxvebs Soris da vadarebT.
davaleba 4: droa utolobebSi ricxvebi CavweroT. arsebobs amoxsnis ramdenime SesaZlebloba.
diferencirebisTvis SesaZlebelia erTi magaliTisTvis ramdenime amonaxsnis Cawera.
davaleba 5: davaleba wyvilebSi. rigrigobiT SevamowmoT da saWiroebisamebr gavasworoT
namuSevari. vinaidan bavSvebi sxvadasxva siswrafiT pasuxoben, unda vecadoT, rac SeiZleba bevr
wyvils davakvirdeT da Secdomebi Cven an sxva bavSvis daxmarebiT gavusworoT.
 diferencireba
_ jgufuri muSaoba
TiToeuli jgufis magidaze vdebT (AA3 zomaze gadidebul) muyaoze dawebebul Sablons.
erTmaneTis Sesabamisi formebi davawyoT erTad.
 ricxvebis warmodgenis formebis mixedviT dayofa, sididis mixedviT dajgufeba an:
 erTi ricxvis warmodgenis yvela formis dajgufeba (Tavisufali dajgufeba);
axla ki yvela magidasTan vTamaSobT `kvartets~ da vanawilebT baraTebs. erTi ricxvisTvis unda
gvqondes minimum 3 baraTi, raTa TamaSis dros ar veZeboT. Tu ricxvebi dagvakldeba, SeiZleba
meore moTamaSes vTxovoT, mag. `ninia, momeci baraTi, romelsac ricxvi `40~ aweria an sityva
òrmocdaaTi~ da a.S. am gziT bavSvebi ufro swrafad daimaxsovreben aTeulebis saxelwodebebs,
vidre ricxvebiT awyobisas. Sesabamisad, Tu bavSvs aqvs baraTi, romelic meore moTamaSes
sWirdeba, maSinve aZlevs mas, xolo Tu ar aqvs, SeuZlia, sxva moTamaSes sTxovos. TamaSi mTavrdeba
maSin, roca yvela kvarteti aiwyoba. gamarjvebulia is, vinc yvelaze met kvartets aawyobs.
51
gverdi 13
davaleba 4: damuSaveba SesaZlebelia sxva gzebiTac. mag. 90 >... > ...

90 > 80 > 70
90 > 60 > 50
90 > 40 > 30
90 > 70 > 10 da a.S.
-wyvilebSi muSaoba aTeulebze:
erTi bavSvi wers or aTeuls, meore – kiTxulobs da svams Sedarebis Sesabamis niSans.
 diferencireba
_ damxmare masala amosabeWdad ix. gv. 155-157, 158
52
gverdi 14
 miznebi
_ orniSna ricxvebis wakiTxva da mkafiod, sworad warmoTqma;
_ ricxvebis warmodgenis sxvadasxva SesaZleblobis gamoyeneba:
 orniSna ricxvebis AaTeulebad da erTeulebad daSla;
 orniSna ricxvebis damxmare masaliT warmodgena:
_ orniSna ricxvebis sxvadasxvagvarad warmodgena;
_ ricxviTi saxelebis wakiTxva da ricxvebis saxiT swori TanmimdevrobiT Cawera: Cawerasa da
wakiTxvas Soris gansxvavebaze yuradRebis gamaxvileba;
_ sityvierad Cawerili orniSna ricxvebis dajgufeba ricxviTi lentis orniSna ricxvebTan.
 masala
_ asawyobi kubikebi (10-kubikiani svetebi da calkeuli kubikebi);
_ ricxviTi baraTebi erTeulebiT, aTeulebiT da orniSna ricxvebiT;
_ ricxviTi sxivi (danarTi 3);
_ furclebi angariSisTvis an rveuli.
 damuSaveba
es gverdi safuZvlianad unda damuSavdes, raTa bavSvebs SemdgomSi aTeuli da erTeuli
erTmaneTSi ar aerioT, mag., 29 da 39.
1. ricxviTi saxelebis mkafiod warmoTqma da damarcvliT wakiTxva (mag. ormoc-da-sami).
2. orniSna ricxvebis daSla aTeulad da erTeulad (mag. 40 da 3, 3 da 40).
3. orniSna ricxvebis daSla Sekrebis da maT Sebrunebul magaliTebad (mag. 40 +3 da 3 +40).
4. ricxvis awyoba ricxviTi baraTebiT, mag. 40 da 3  4 3
bavSvebi unda mixvdnen, rom vTqvaT, ricxvi 3 aTeulis adgilze 30-s niSnavs da erTeulis adgilze
– 3-s.
orniSna ricxvebis wakiTxvisas jer vipovoTY da wavikiTxoT aTeuli, Semdeg mTliani ricxvi.
orniSna ricxvebis Cawerisas jer aTeulis ricxvi CavweroT da Semdeg erTeulis ricxvi.
aRniSnuli nabijebi imdenjer unda gavimeoroT sxvadasxva ricxvebTan, sanam bavSvebi Tanrigebis
sistemis princips ar mixvdebian, aq: aTeulis sistemis.
davaleba 1: bavSvebTan erTad dasxediT naxevarwreSi, bavSvebi asruleben savarjiSoebs ise,

rogorc zemoT aris aRwerili. suraTze mocemulia miTiTeba, rogor unda vimuSaoT bavSvebTan.
Tu bavSvebi davalebas gaigeben, SegiZliaT jgufebSi an wyvilebSic imuSaoT.
davaleba 2 da 3: bavSvebi amuSaveben davalebas nimuSis mixedviT.
davaleba 4, 5: davalebebi bavSvebma wyvilebSi zepirad unda daamuSaon, wignis gverdze mocemuli
ricxviTi lentis daxmarebiT. Sesamowmeblad SegiZliaT ramdenime bavSvi gamokiTxoT da
daavaloT Sesabamisi ricxvebi aCvenon ricxviT lentze.
_ diferencireba
_ 0-dan 9-mde cifrebis gamoWra, orniSna ricxvebis Sedgena, erTmaneTisTvis wakiTxva:
vin ipovis yvelaze did ricxvs? romelia yvelaze patara ricxvi? ramdeni ricxvis awyoba SeiZleba
erT jerze?
_ damxmare masala ix. gv. 155-157, 159
53
gverdi 15
 miznebi
_ didi raodenobebis sagnebis daTvla;
_ daTvlis gasaadvileblad strategiebis/wesebis povna.
 masala
_ SeZlebisdagvarad, wignSi mocemulis msgavsi didi zomis suraTebi.
 damuSaveba
yvela bavSvma erTsa da imave suraTze unda imuSaos. jer vakvirdebiT suraTs, bavSvebi gvTavazoben
ideebs, romlebsac ukomentarod vtovebT. amis Semdeg isini eZeben daTvlis advil gzebs.
motivaciis saxiT moawyveT patara Sejibreba, mag.: `vis SeuZlia yvelaze swrafad daasaxelos aq
gamosaxuli sagnebis raodenoba?~ bavSvebi, romlebic yvelaze swrafad ipovian amoxsnis gzebs,
TavianT strategiebs SesTavazeben klass.
davaleba 1:
 a) Tu grovebad dalagebis SesaZleblobebi ukve ician, isini advilad mixvdebian, rom aq
TiToeul rigSi 5-5 saTvalea. ase iolad ipovian saerTo raodenobas. meore nabijad bavSvebi
imasac SeniSnaven, rom ori rigisgan 10-s miiReben da ufro swrafad mivlen miznamde. pasuxi: 45
saTvale.
 b) pirveli SefasebiTi daTvlis Semdeg SegviZlia davTvaloT: sarTulebi, fanqrebi, fanjrebi...
aqac SeiZleba xuTeulebad da aTeulebad dalageba. bavSvebTan vTanxmdebiT daTvlis sxvadasxva
SesaZleblobebze, agreTve imaze, Tu ras viTvliT suraTze:
_ sarTulebs Senobis SuaSi an orive fligelze;
_ fanjrebs saxlis orive mxares (marcxniv da marjvniv), cal-calke an erTad;
_ mxolod Sua nawilis fanjrebs;
_ yvela fanjaras erTad;
_diferencirebisTvis, yvela erTfrTian fanjaras.
davaleba 2:
 a) bavSvebi erTi SexedviT Seafaseben klaviSebis raodenobas. amis Semdeg jer daviTvliT 10
klaviSs da Semdeg SevafasebT darCenili klaviSebis raodenobas. daTvla SeiZleba daviwyoT
rogorc marjvnidan, aseve marcxnidan. amis Semdeg isini afiqsireben Sefasebis Sedegebs da
cdiloben daasabuTon, ratomaa maTi gza ufro moxerxebuli da advili. Sesamowmeblad viTvliT
zustad. SesaZlebelia, jer TeTri, mere Savi da bolos yvela klaviSis erTad daTvla.
 b) d) aqac jer 10 cxvars, fanqars viTvliT, Semdeg vafasebT mTlian raodenobas. kargi iqneba
im sirTuleebze saubari, romlebic sxvadasxvagvari dajgufebis SemTxvevaSi SeiZleba Seiqmnas.
SegviZlia bavSvebTan erTad ganvixiloT, risi daTvla SeiZleba yoveldRiur cxovrebaSi da
rodis SeiZleba es Zalian advili an Zalian rTuli aRmoCndes (funTuSebi sacxobSi, sosisebi
xorceulis maRaziaSi da a.S.) bolos, bavSvebi kidev erTxel gadaxedaven davaleba 1-s.
 diferencireba
_ mTeli gverdi warmoadgens diferencirebis gverds. SegiZliaT gamoiyenoT: yvavilebis suraTi,
zemodan gadaRebuli saxlebis saxuravebi, manqanebi, wignis Taroebi da a.S.
54
gverdi 16,17
 miznebi
_ aseulis dafis gacnoba;
_ aseulis dafis struqturebis amocnoba;
_ ricxvebis agebulebaSi wesrigisa da sistematikis aRmoCena;
_ aseulis dafaze ricxvebis warmodgena da wakiTxva;
_ aTeulis velSi ricxvebis wertilebiT warmodgena.
 masala
_aseulis dafa (danarTi 1) da ormxrivi Jetonebi (danarTi 2);
_ aTeulisa da xuTeulis velebi (danarTi 2);
_ aseulis dafis gadidebuli asli da magnituri Jetonebi;
_ SeZlebisdagvarad, didi aseulis veli, saangariSo asi burTuliT;
_ ricxviTi baraTebi, an dafaze vwerT ricxvebs (SemTxveviTi SerCevis wesiT 1-dan 100-mde);
_ rveuli angariSisTvis.
 damuSaveba
imis mixedviT, Tu romeli damxmare masala gvaqvs xelT, SesaZlebelia Temis gacnoba aseulis
magnituri dafis, didi formatis aslebis an mxolod danarTi 1-is daxmarebiT.
davaleba 1 _ aRmoCeniT swavleba:
bavSvebi muSaoben danarTi 1 da 2-iT.
1. masalis gacnobis mizniT vsvamT kiTxvebs, mag., `ris gakeTebas SeZlebdiT am masalebiT?~ 
moswavleTa pasuxebi.
2. `daalageT Jetonebi dafaze~.  moswavleTa mcdelobebi.
maswavlebels SeuZlia Tavadac moamzados ganlagebebi da uCvenos proeqtoriT.
3. `sul ramdenia? SeuZlia Sen gverdiT mjdoms gamoicnos, ramdenia?~
bavSvebma unda aRmoaCinon, rom nebismier ganlagebaze amoicnoben raodenobas.
SesaZlebelia amis proeqtoriT Semowmeba.
U4. im bavSvs, romelmac ganlagebis kargi gza ipova, SeuZlia proeqtoriT gviCvenos.
5. davsvaT kiTxvebi: `ramdeni Jetoni Tavsdeba erT rigSi?~  10
`ramden rigs xedav? Seavseb?~  10
`ramdeni Jetoni daeteva am velebSi?~  100; àmitom mas aseulis dafas uwodeben.~
6. mizani Jetonebis sworad ganlagebaa. amas mosdevs msjeloba aTeulebisa da erTeulebis
ganlagebaze.
_ aTeulis velze Jetonebi ewyoba zemodan qvemoT erTimeoris miyolebiT.
_ erTeulis velze ki marcxnidan marjvniv, bolo aTeulis rigamde.
7. bavSvebs uCveneT ricxviTi baraTebi an dawereT ricxvebi dafaze. Mmoswavleebi awyoben
Sesabamisi raodenobis Jetonebs aseulis dafaze. aseve SeuZliaT im ricxvebis dasaxeleba,
romlebic JetonebiT warmoadgines, an piriqiT: maswavlebeli an erTi bavSvi warmoadgens
ricxvebs JetonebiT _ meore ki kiTxulobs.
davalebebi 2,3: masalis gacnobis Semdeg SesaZlebelia wyvilebSi muSaoba. maswavlebeli midis
yvela magidasTan da amowmebs, rogor gaiges bavSvebma masala.
davaleba 4: bavSvebi alageben orniSna ricxvis Sesabamisi raodenobis Jetonebs aseulis dafaze.
davaleba 5: aseulis dafaze warmodgenil ricxvebs iweren rveulebSi aTeulisa da erTeulebis
saxiT. mag., 5a) 4 aT. 4 erT. = 44.
davaleba 6: bavSvebi awyoben mocemul orniSna ricxvebs TavianT aseulis dafaze da am ricxvs
naxazis saxiT warmoadgenen rveulebSi. aTeulis veli 10 ujris sigrZis saxiT warmovadginoT,
erT erTeuls Seesabameba erTi ujra.
 diferencireba
_ davaleba 6d.
_ damxmare masala ix. gv. 155-157, 160-162
gverdi 17: vmuSaobT wina gverdebis analogiurad.

moswavlis rveuli, gv. 7
55
gverdi 18
 miznebi
_ ricxviTi sxivis struqturisa da agebulebis gacnoba (100-mde ricxvebi);
_ ricxviT sxivze ricxvebis povna da ricxvebis Tanrigebad daSlis gamoyenebiT warmodgena;
_ aseulis ricxviT sxivze ricxvisTvis adgilis povna;
_ mocemuli ricxvebis ricxviT sxivze warmodgena;
_ ricxvebis dalageba sididis mixedviT (ricxviTi sxivis daxmarebiT);
_ ricxviTi mimdevrobebis Cveneba da Cawera;
_ wina da momdevno ricxvebis Cawera (mezobeli ricxvebi);
_ konkretuli ricxvebisTvis orive mezobeli ricxvis povna;
_ win da ukan Tvla;
_ ricxviT sxivze mocemuli asoebis dakavSireba Sesabamis ricxvebTan, winadadebis amocnoba.
 masala
_ Toki an msxvili Zafi da 103 cali erTi feris skrepi;
_ sakancelario skrepi kolofiT;
SeniSvna: damuSaveba I gaTvaliswinebulia, rogorc winare samuSao. damuSaveba II SedarebiT nela
moangariSeebs ricxviT sxivSi garkvevaSi daexmareba. damuSaveba III uSualod wignis gverdze mu
SaobisTvis aris saWiro. damuSaveba IV-Si mocemulia, rogor unda vimuSaoT uSualod am gverdze.
 damuSaveba I
klasSi gavabaT Toki an msxvili Zafi da davamagroT 103 erTi feris skrepi; Semdeg SevafasoT,
davTvaloT da grovebad davalagoT. Tu bavSvebi Tavad ver moifiqreben aTeulze gavliT
angariSs, SegiZliaT, Tavad SesTavazoT da urCioT, rom aTeulebi sxva feris (wiTeli) skrepebiT
aRniSnon. amis Semdeg daarigeT aTeulebis baraTebi da bavSvebi maT Sesabamis adgilze
daamagreben.
 damuSaveba II
1. dafaze daxazulia ricxviTi sxivi, romelzec xazebiT aTeulebia aRniSnuli. bavSvebi maT
Sesabamis aTeulebs uweren qveS.
2. miuTiTeT ricxviT sxivze romelime adgili. bavSvebi pasuxoben, ra ricxvi unda eweros am
adgilas. SeamowmeT yvela pasuxi, xolo is ricxvi, romelic yvelaze metad Seesabameba mocemul
adgils, miuwereT. SeZlebisdagvarad, gaimeoreT klasTan erTad.
3. Semdeg dafaze dawereT ramdenime ricxvi. `rogor gadavitanoT es ricxvebi ricxviT sxivze?~
bavSvebi erTmaneTs uziareben, sad davweroT isini. aqve unda mivuTiToT mezobeli ricxvebic.
mag. 54. 54 mdebareobs 50-sa da 60-s Soris. amis Semdeg bavSvebi Caweren wina da momdevno
ricxvebs. magaliTi: 54: 53 < 54 < 55.
 damuSaveba III
bavSvebs vurigebT ricxviT sxivebs (danarTi 3) da skrepebs. garkveuli ricxvis dasaxelebisas
bavSvebi mas skrepiT moniSnaven, Tan ganmartaven, rogor ipoves es ricxvebi. amiT davadgenT,
ramdenad erkvevian ricxvebs Soris mimarTebaSi. magaliTi 59: 50 da 9, an 60-is win 1, an 55-is
Semdeg 4 da a.S. axal masalaze gadasvlis win skrepebi unda aviRoT.
1. azris gamoTqma ricxviTi sxivis Sesaxeb: struqtura, agebuleba, garkveuli ricxvebi da a.S.
2. amis Semdeg Sesabamis ùkan Tvlaze~ gadasvla, radgan es bevr bavSvs uWirs.
SesaZlo savarjiSoebi:
_ nebismieri ricxvebis Cveneba da dasaxeleba;
_ nebismieri ricxvidan win an ukan Tvla;
_ aTeulebisa da maTi wina da momdevno ricxvebis Cveneba da dasaxeleba;
_ nebismieri ricxvis orive mezobeli ricxvis Cveneba;
56
gverdi 18
_ nebismieri ricxvis mezobeli ricxvebis gamoTvla;

_ nebismier ricxvs mimatebuli 10 da gamoklebuli 10;
_ricxviTi mimdevrobebis Cveneba da gagrZeleba.
 damuSaveba IV
rCeva: Tu wina samuSao (damuSaveba I,II ) ar SegisrulebiaT, maSin aq unda daamatoT savarjiSoebi
wina da momdevno ricxvebze.
davaleba 1:
 bavSvebi iyeneben ricxviT sxivs an raime sxva sademonstracio masalas.
 kiTxuloben davalebas da angariSoben. maT unda aRmoaCinon, rom wignSi is aTeulebia
mocemuli, romlebic danarT 3-Si msxvilad aris dabeWdili.
 kiTxvebi yvela asosTan dakavSirebiT unda davsvaT:
_ sad mdebareobs aso à~?  moswavleTa pasuxebi.
_ romel aTeulebTan axlos aris à~?  20-sa da 30-s Soris.
_ romel aTeulTan ufro axlosaa aso à~?  20-Tan.
_ ramdeni xazi SeiZleba davTvaloT yvelaze patara aTeulis Semdeg? aq: 20-is?  3.
_ romeli ricxvi SevusabamoT a-s? romeli ricxvi unda idges à~-sTan?  23.
_ romelia a-s wina ricxvi?  22.
_ romelia a-s momdevno ricxvi?  24.
_ romeli aso Seesabameba yvelaze patara/yvelaze did ricxvs?  a/i.
_ romeli ricxvi ufro pataraa, g Tu e?
_ romeli ricxvi ufro didia, g Tu T?
rveulSi vwerT nimuSis mixedviT.
davaleba 2:
 bavSvebi ricxviT sxivze eZeben ricxvebs da aCveneben skrepebiT. es aseve gamogvadgeba
sididis mixedviT dalagebisas, rogorc damxmare saSualeba.
 bavSvebi swavloben ricxviT sxivze orientacias. bavSvebs unda SeeZloT aTeulisa da
erTeulis adgilis gageba Tanrigebis sistemaSi. Tu amas ver moaxerxeben, kidev erTxel unda
avarjiSoT aseulis dafasa da Jetonebze (danarTi 1, 2).
davaleba 3: ricxviTi mimdevrobebi jer ricxviT sxivze veZeboT da vaCvenoT, Semdeg rveulebSi
gadavitanoT. nawili SegiZliaT saSinao davalebad misceT.
davaleba 4: vpoulobT mocemul ricxvebs, aseve maT wina da momdevno ricxvebs ricxviT sxivze
da wignSi mocemuli nimuSis mixedviT viwerT rveulebSi. nawili SegiZliaT davalebad misceT.
davaleba 5: veZebT ricxvebsa da maT mezobel ricxvebs ricxviT sxivze da viwerT nimuSis
mixedviT.
davaleba 6: Tu bavSvebi sworad amoicnoben asoebis Sesabamis ricxvebs, winadadebis gamocnoba
ar gauWirdebaT. pasuxi: me asamde viTvli.
 diferencireba
_ davalebebi 3v, 4 e, 5 d;
_ sakuTari saxelis ricxviT sxivze warmodgena (Sdr. davaleba 6).
57
gverdi 19
 miznebi
_ sagnebis zomebis Sedareba:
_cnebebis ùfro grZeli/ufro ganieri/ufro didi, vidre, ufro mokle/patara, vidre, toli/
erTi sigrZis/erTi siganis/erTi sididis~ da a.S. sworad gamoyeneba;
_ mwkrivad dawyobili bavSvebis simaRleebis Sedareba;
_ sagnebis sigrZis mixedviT dalageba;
_ sagnebis sxvadasxva aranormirebuli sazomi erTeulebiT gazomva da Sedareba;
_ gacnobiereba imisa, rom sagnebis Sedarebisas unda gamoviyenoT erTnairi sazomi.
 masala
_ saklaso oTaxSi arsebuli nebismieri sagani, romlis gazomvac SeiZleba;
_ aranormirebuli sazomi erTeulebis gamoyeneba sxvadasxva sagnebis gasazomad (kubikebi,
fanqrebi, saSlelebi, penali, CanTa, qaRaldi, Zafi da a.S.);
_ maTematikis rveuli.
 damuSaveba I
davaleba 1: bavSvebi eZeben sxvadasxva sagnebs saklaso oTaxSi, wreze dalagebul skamebze
sxdebian da am sagnebs erTmaneTs udareben arastandartuli sazomi erTeulebis daxmarebiT.
gvaxsovdes, wignSi mocemuli terminebi maqsimalurad unda gamoviyenoT. mag., fanjris rafas
vzomavT fanqriT...
davaleba 2:
 a) bavSvebi kiTxuloben davalebas, ajgufeben bavSvebs simaRlis mixedviT da maT saxelebs
rveulebSi iweren.
 b) vmuSaobT dafaze mocemuli miTiTebis mixedviT.
davaleba 3:
 fanqrebis sididis mixedviT dalageba ise, rom ar gavzomoT (kargia wyvilebSi muSaobisTvis).
 unda vipovoT fanqrebis sididis mixedviT dalagebis SesaZleblobebi.
 an aranormirebuli sazomi erTeulebis daxmarebiT SevadaroT.
davaleba 4:
 aqac aranormirebuli sazomi erTeulebiT vmuSaobT wyvilebSi.
 bavSvebi saklaso oTaxis sagnebis sigrZeebs adareben erTmaneTs.
 isini fiqroben, riT gazomon sagnebi. wignSi mocemulis garda, SesaZlebelia:
_ rukis saCvenebeli joxiT klasis sigrZis gazomva;
_ saskolo CanTebiT klasis siganis gazomva;
_ karis siganis penaliT gazomva;
_ zogierTma SeiZleba sazomad nabiji da sxv. gamoiyenos.
 am davalebis daxmarebiT bavSvebi mixvdebian, rom ori sagnis sigrZe erTi da igive araa, Tu
sxvadasxva sazomi erTeulebiT gavzomavT.
 diferencireba
_ davaleba 4
58
gverdi 20
 miznebi
_ arastandartuli (Zveli) sazomi erTeulebis gacnoba;
_ arastandartuli sazomi erTeulebiT sigrZeebis gazomva;
_ gansxvavebis povna arastandartul sazom erTeulebsa da Sesadarebel sagnebs Soris;
_ normirebuli sazomi erTeulebis gamoyenebis aucileblobis gacnobiereba.
 masala
_ sxvadasxva sagnebi saklaso oTaxSi da damxmare masala;
 damuSaveba _ moswavleebi dganan naxevarwreze.

gazomva arastandartuli sazomi erTeulebiT: maswavlebeli bavSvebs ukiTxavs an uambobs zRapars,
romelSic moswavleebi aRmoaCenen Zvel sazom erTeulebs, mag., òri arSinis siRrmeze...~ isini
imeoreben Zvel sazom erTeulebs: wyrTa, adli, goji, cida...
motivacia: `batonma miSam tyeSi saidumloebiT moculi mZime sagani ipova. ra SeiZleboda yofiliyo
es?~ an bavSvebis ideebs moismenT an Tavad ambobT: ès iyo didi, daketili skivri, romelsac ver
aRebdnen. ra SeiZleboda debuliyo SigniT?~ bavSvebi cdiloben, yuTis SigTavsi daadginon
(ganZi, samkaulebi, iaraRi..). pasuxi ki aseTia: ès aravin uwyis, radgan skivri daketilia. baton
miSas ar SeuZlia aseTi didi da mZime skivris Tan waReba. man gadawyvita, policias Seatyobinos
da skivris sigrZe-sigane da wona, SeZlebisdagvarad, zustad uTxras, magram Tan ar aqvs sazomi
xelsawyo. ra unda qnas batonma miSam?~
davaleba 1: bavSvebi akvirdebian gamosaxulebebs da acnobiereben, rom sagnebis gazomva
sakuTari sxeulis nawilebiTac SeuZliaT. isini daadgenen gansxvavebebs. mag., `gigi maRalia da
mas gacilebiT grZeli mklavi aqvs, vidre anas~ da a.S.
davalebebi 2 da 3: vmuSaobT wignSi mocemuli miTiTebebis mixedviT.
davaleba 4:
 a) vmuSaobT wyvilebSi da Sedegebs vwerT rveulSi an furcelze.
 b) bavSvebi msjeloben miRebul Sedegebze. isini daadgenen, rom erTi sagnis gazomvisas
sxvadasxva Sedegi miiReba. aseve TvalSi moxvdebaT is, rom sxeulis sazomi erTeulebi
erTnairi ar aris. bavSvebi asabuTeben TavianT azrs da adgenen, rom erTi sazomi erTeuliT
gazomvisas, erTnairi Sedegi miiReba. am gziT mivlen erTiani sazomi erTeulebis gamoyenebis
aucileblobamde.
 diferencireba
_ davaleba 4g.
_ arastandartuli sazomi erTeulebiT sagnebis gazomva.
59
gverdi 21
 miznebi
- sigrZeebis Sefaseba da gazomva;
- Sefasebisas arastandartuli sazomi erTeulebis gamoyeneba;
- Sefasebisa da gazomvis Sedegebs Soris sxvaobis gacnobiereba.
 masala
_ sagnebi saklaso oTaxSi;
_ moswavlis rveuli.
 damuSaveba
bavSvebs SeuZliaT sxeulis sazomi erTeulebis damxmare saSualebad gamoyeneba.
davaleba 1: SeiZleba Sesruldes rveulSi cxrilis saxiT (ix. nimuSi wignSi ).
 bavSvebi Tavad gadawyveten, arastandartuli sazomi erTeulebidan romeli gamodgeba yvelaze
ukeT gasazomad; dadgenil zomas Seamowmeben sxva arastandartuli sazomiT, Tan gansazRvraven,
riTi jobs ama Tu im sagnis gazomva.
davaleba 2: davaleba sruldeba rveulSi mocemuli nimuSis mixedviT.
 bavSvebi Seafaseben saklaso oTaxSi arCeuli sagnebis sigrZes, simaRlesa da siganes. amis
Semdeg ki SearCeven Sesaferis sazoms da gazomaven. am davalebiT mowmdeba bavSvebis Sefasebis
unarebi da xdeba maTi daxvewa.
davaleba 3: es davaleba sigrZeebis Sefasebis unaris gavarjiSebasa da sazom erTeulebs Soris
gansxvavebis dadgenazea orientirebuli.
 diferencireba
_ davaleba 2
60
gverdi 22
 miznebi
_ bolos gavlili saswavlo masalis gameoreba, Sejameba da ganmtkiceba;
_ damxmare masalisa da savarjiSoebis daxmarebiT minimaluri standartis Semowmeba;
_ „ra viswavle da rogor“ savarjisoebis werisTvis mzadeba da damoukidebeli
muSaobisTvis xelSewyoba;
_ individualuri progresis refleqsia;
_ arsebuli xarvezebis aRmofxvra.
 masala
_ feradi fanqrebi;
 damuSaveba
am gverdis davalebebi isea Sedgenili, rom bavSvebi yvelas Sesrulebas SeZleben. ar aris saWi
ro yvela davalebis mimdevrobiT Sesruleba. arCevani situaciis mixedviT gaakeTeT. SegiZliaT
davalebebis nawili saSinao davalebad misceT. zogierTi davaleba zepirad SegviZlia amovxsnaT
da SeZlebisdagvarad bevrjer gavimeoroT. nela moangariSeebTan xarvezebze muSaobisas jobs
diferencirebuli davaleba/davalebebi mivceT im bavSvebs, romlebmac warmatebiT gaarTves
gameorebis davalebebs. Tu klasSi ramdenime bavSvma ver gaarTva Tavi gameorebis savarjiSoebs,
damatebiT vmuSaobT jgufebTan, Tu calkeul bavSvs gauWirda, vmuSaobT individualurad an
exmarebian swrafad moangariSe bavSvebi (damxmareTa sistema), Tu klasis didma nawilma xarvezebi
uCvena, Temas vubrundebiT xelaxla.
p.s. axal masalaze gadasvlamde, sasurvelia, erTi gakveTili davuTmoT TviTSefasebis

savarjiSoebs. instruqcia ix. 130-e gverdze.
61
gverdi 23
 miznebi
_ arsebuli codnis gaaqtiureba;
_ Jetonebis garkveuli raodenobis amocnoba;
_ marcvlebisa da ricxviTi saxelebisgan (didi ricxvebisTvis) ricxviTi saxelebis Sedgena;
_ suraTze mocemuli bavSvebis Sedareba simaRlis mixedviT;
_ ricxviTi mimdevrobebis gagrZeleba;
_ gageba, rom formebis Sedarebisas erTi da igive simbolo erTsa da imave ricxvs aRniSnavs;
_ problemebis cdis gziT gadaWra;
_ Tavsatexebis amoxsnis gzebis povna, SemoqmedebiToba.
 masala
_ sityvebis baraTebi;
_ saangariSo rveuli.
 damuSaveba (ase vmuSaobT yvela `dafiqrdi da gaiazres~ gverdebze)

davalebebis umetesoba gankuTvnilia diferencirebisTvis; Tu ganxilvisTvis sakmarisi dro
geqnebaT, SegiZliaT, davalebebi yvela bavSvs daamuSavebinoT. maT unda auxsnaT am gverdis
mniSvneloba, romelic yovelTvis varjiSisa da gameorebis gverdis Semdeg modis, mag.: àq
mocemulia samuSao bejiTi moswavleebisTvis, airCie is davaleba, romlebsac siamovnebiT
daamuSaveb. aq erTi SenTvis Zalian kargi davalebaa, romelic maTematikuri codnis gaRrmavebaSi
dagexmareba. Tu giyvars Tavsatexebis amoxsna, maSin es gverdi swored SenTvisaa. Tu romelime
gagiWirdeba dა ver amoxseni, SegiZlia gamotovo!~
davaleba 1: bavSvebi iTvlian da xvdebian, rom SeuZliaT calkeuli Jetonebis aTeulebis
grovebad dalageba.
 a) 2 aTeulis veli + 10 Jetoni (erTeulebi)  20 +10 = 30
 b) 3 aT. + 22 erT.  3 aT. + 3 aT. + 2 erT.  30 + 20 + 2 = 52
 g) 4 aT. + 9erT.  40 + 9 = 49.
davaleba 2: kargi iqneba, Tu bavSvebi suraTis mixedviT Tavad Seqmnian sityvebis baraTebs,
Sesabamis ricxviT saxelebTan daajgufeben da nimuSis mixedviT Caweren rveulebSi.
davaleba 3:
 a) bavSvebi Casvamen ricxviT mimdevrobebSi (utolobebSi) Sesabamis ricxvebs. arsebobs ramdenime
amonaxsni.
 b) aqac ricxviT mimdevrobebSi (UtolobebSi) vwerT ricxvebs. Tavisebureba isaa, rom yovel
ricxviT mimdevrobaSi sxvadasxva adgilas gvxvdeba ricxvi 55. gvaqvs ramdenime amonaxsni.
 g) bavSvebi svamen ricxvebs ricxviT mimdevrobebSi. pirveli ori mimdevrobisTvis gvaqvs
ramdenime amonaxsni. bolo toloba warmoadgens gamonakliss, cariel adgilebSi unda CavweroT
ricxvi 14. SesaZlebelia mxolod erTi amonaxsni.
davaleba 4:
 yvela bavSvi TiTqos erTi simaRlisaa. `rogor unda SevadaroT maTi simaRleebi erTmaneTs?”
bavSvebs mivceT dro mofiqrebis, cdisa da aRmoCenisTvis!
praqtikuli rCeva: SesaZloa, rom romelime bavSvma xerxi ipovos da sxvebsac auxsnas. sidideebis
Sedareba gaadvildeba, Tu wigns SemovabrunebT da suraTs `Tavdayira~ davayenebT.
meore SesaZlebloba: SedarebisTvis gamoviyenoT kvarcxlbeki. Tu bavSvi masze ar dgas, maRalia,
62
gverdi 23
Tu maRal kvarcxlbekze dgas – dabali. amonaxsni CawereT rveulebSi.

davaleba 5:
 a)-dan g)-mde bavSvebi agrZeleben ricxviT mimdevrobebs, mas Semdeg, rac princips amoicnoben.
 d) bavSvebi moifiqreben ricxviT mimdevrobebs (erTi ambobs, meore agrZelebs).
davaleba 6: bavSvebi iTvaliswineben, rom erTi da igive simbolo erTsa da imave ricxvs aRniSnavs
da Sesabamisad moqmedeben.
 a) gamoklebis pirvel magaliTSi yviTeli samkuTxedis Canacvleba SesaZlebelia nebismieri
cifriT 1-dan 9-mde, toloba yvelgan swori iqneba. rac Seexeba yviTel kvadrats, yvela SemTxvevaSi
0 unda Caiweros. magaliTebi: 99 - 9 = 90. 77 - 7 = 70. 22 - 2 = 20.
gamoklebis meore magaliTSic aRmoCndeba, rom erTniSna ricxvs gamoklebuli igive erTniSna
ricxvi, 0-is tolia. Tumca aqac SesaZlebelia 1-dan 3-mde yvela cifris Casma. swori pasuxis
misaRebad, unda daviwyoT gamoklebis bolo magaliTidan. 9-is misaRebad yviTeli samkuTxedisTvis
mxolod cifri 1 gamodgeba: 10 - 1 = 9 (20 - 2, 30 - 3 ar gamogvadgeba).
amonaxsni: 11-1=10 1-1=0 10-1=9 ix. gv.
 b) jobs bavSvebma Sekreba bolo magaliTidan daiwyon. am SemTxvevaSi isini naxaven, rom SedegSi
aTeuli miiReba da mixvdebian: lurji varskvlavi mxolod 5-s aRniSnavs, radgan pasuxi 20-ia,
yviTeli naxevarmTvare ki 1-s. 15 + 5 = 20.
amonaxsni: 5 + 5 = 10 10 + 5 = 15 15 + 5 + 20
 g) bavSvebis varaudebi:
ori sxvadasxva erTniSna ricxvis jami unda iyos 10, sxvaoba _ 4. aqedan ricxvi 5 gamoricxulia,
radgan 5 + 5-Si ori erTnairi ricxvi gveqneba. Semdeg 10-s or Semadgenlad daSlian. Tu ase
ganagrZoben, Zalian male SeamCneven, rom gamoklebis magaliTisTvis ricxvi ise unda daSalon,
rom pirveli Sesakrebi ufro meti iyos (magaliTi: 1+3 da ara 1 - 9), anu iseTi Semadgenlebi unda
ipovon, romlebic gamoklebis magaliTisTvisac gamoadgebaT. imavdroulad, ori ricxvis sxvaoba
4-s unda Seadgendes, mag.: 9 + 1 = 10, magram 9 - 1 = 8.
8 + 2 = 10, magram 8 - 2 = 6 da 7+3+10 da 7 – 3 = 4. amgvarad ipovian bavSvebi amonaxsns.
(6 + 4 iqneba 10, magram 6 - 4 = 2).
amonaxsni: 7 + 3 =10 7 - 3 = 4 7 + 7 = 14
 diferencireba
_ mTliani gverdi gankuTvnilia diferencirebisTvis;
_ davalebebi 5,6;
_ davaleba 5g).
63
gverdi 24
 miznebi
_ aTeulebis Semadgenlebad daSla;
_ aTeulebis Semadgenlebad daSlis sxvadasxvagvarad warmodgena;
_ aTeulebis or da met Semadgenlad daSla.
 masala
_ aseulis veli (danarTi 1);
_ aTeulebis veli (danarTi 2);
_ baraTebi aTeulebiT;
_ SeZlebisdagvarad, ujrebiani dafa;
_ rveuli angariSisTvis an Sabloni (gv.144-145)
 damuSaveba
bavSvebi danarTi 1, 2-is daxmarebiT muSaoben. ricxviT baraTebs an dafaze mocemul ricxvebs
warmoadgenen aseulis dafaze da Slian Semadgenlebad.
davaleba 1:
 a) bavSvebi akvirdebian ilustracias da saubroben. pouloben 80-is sxva orwevrian
Semadgenlebad daSlis magaliTebs da maTgan minimum sams iweren rveulSi.
 b-dan v-mde) mocemuli ricxvebi unda davSaloT nebismier or Semadgenlad damxmare masaliT
da nimuSis mixedviT CavweroT rveulebSi.
 v) arCeviTi davalebaa. diferencirebisTvis Semadgenlebad vSliT ricxvs > 110-ze.
davaleba 2 a) d-mde): aTeulebi daSlilia 2 Semadgenlad Sekrebis magaliTebis saxiT, romlebSic
erT-erTi Sesakrebi cnobilia, meore ki unda vipovoT da CavweroT rveulSi.
davaleba 3: diferencireba
 a) ricxvi 80 unda davSaloT 3 Semadgenlad, viyenebT aTeulebis velebs 3 ferSi (wiTeli-
yviTeli-lurji), magaliTebs vwerT rveulebSi an viyenebT Sablonebs.
 b) imaves vakeTebT ricxvi 60-isTvis.
 g) arCeviTi davalebaa.
 d) diferencirebisTvisaa.
 100-s vSliT 3 Semadgenlad da vwerT rveulSi an SablonSi.
 diferencireba
_ bavSvebma unda moifiqron Semadgenlebad daSlis 3-ze meti magaliTi;
_ arCeviTi davalebebi: davaleba 1v), 3g) da d). damatebiTi daSlisTvis ricxvebi 90, 110, 120; _
davaleba 3 da 4: aTeulebis ramdenime wevrad daSla;
_ davaleba 3;
_ davaleba 1g), 3d) da 4;
64
gverdi 25
 miznebi
_ orniSna ricxvebis or Semadgenlad daSla damxmare masaliT (JetonebiT);
_ sistematuri daSlis daxmarebiT sxva Semadgenlebis povna;
_ gaazreba imisa, rom erTnairi jamis SemTxvevaSi erTi Sesakrebis cvlileba
meoris cvlilebasac iwvevs;
_ gadanacvlebis magaliTebis Sedgena;
_ urTierTSebrunebuli magaliTebis amocnoba.
 masala
_ 30 Jetoni (danarTi 2);
_ SeZlebisdagvarad, noxi, didi qaRaldi;
_ qila an parki JetonebisTvis;
_ furclebi da rveuli.
 damuSaveba I
bavSvebi sxedan naxevarwreze, iatakze afenia didi qaRaldi, noxi an sxva ram. erT bavSvs vaZlevT
qilaSi Cayril, vTqvaT, 25 Jetons da vTxovT, isini noxze gadmoyaros. Tu Jetonebi erTmaneTis
zemodan daiyara, unda ganvacalkevoT, feris mixedviT davaxarisxoT da davTvaloT, Sedegebi ki
CaviweroT. moxerxebulad rom davTvaloT, Jetonebi, mag., xuTeulebis an aTeulebis svetebad
davawyoT. es procesi ramdenjerme gavimeoroT, sanam bavSvebi davalebas kargad gaigeben. yvela
Sedegi CavweroT rveulSi.
 damuSaveba II
davaleba 1: gvaqvs 30 an 36 Jetoni. samjer dayris Semdeg bavSvebi moaxerxeben daSlis 3 magaliTis
povnas mainc. vwerT furcelze an rveulSi nimuSis mixedviT.
davaleba 2: TiToeuli ricxvisTvis 3 sxvadasxva magaliTi rom SevadginoT, gTavazobT: bavSvebma
Jetonebis daTvlisa da daSlis gziT ipovon ricxvis Semadgenlebi, mag. 42  19 wiTeli da 24
lurji Jetoni. daSlis axali magaliTis sapovnelad ubralod gadaabruneT erTi wiTeli Jetoni.
mag., 42  18 wiTeli da 24 lurji Jetoni.
 bavSvebi gadaabruneben 2 wiTel Jetons da miiReben 42  16 wiTeli da 26 lurji Jetoni.
 napovni daSlis magaliTebi nawilobriv mainc unda CaviweroT.
 bavSvebi unda mixvdnen, rom erTnairi jamis SemTxvevaSi, Tu erT mxares garkveul raodenobas
moakleben, igive raodenoba unda miumaton meore mxares.
 2d) da 2e) davalebebze, Jetonebi rom gveyos, bavSvebma minimum 3-kacian jgufSi unda imuSaon.
 2v) davaleba arCeviTi, diferencirebulia. bavSvebi eZeben ricxvebs da 3 Semadgenlad Slian.
davaleba 3:
 davTvaloT ruxi Tagvebi davaleba 3g) ilustraciaze.
 Tu saWiro gaxda, waaqezeT bavSvebi: `romelime Tqvengans xom ar aqvs idea, rogor SevasruloT
es davaleba?~ an `rogor SevasruloT davaleba Ria nacrisferi Tagvebis daTvlis gareSe?~
 mizani: bavSvebi unda mixvdnen, rom gamoklebis magaliTisTvis 40 - 5 = 35 an 35 + 5-is jamis
sapovnelad mxolod muqi nacrisferi Tagvebi unda daTvalon.
 wertilebian suraTebze viTvliT raodenobebs da samwevrian magaliTs viwerT rveulebSi.
 diferencireba
_ arCeviTi davaleba 2v), 3,5
_ damxmare masala ix. 155-157, 167
65
gverdi 26
 miznebi
_ Sekrebis magaliTebis damxmare masaliT (JetonebiT) amoxsna;
_ Sekrebis magaliTebis ricxviTi sxivis daxmarebiT amoxsna;
_ angariSis dekaduri analogiebiTa da sxvadasxva saxiT warmodgenis amocnoba da angariSis
damxmare saSualebad gamoyeneba;
_ JetonebiT warmodgenili Sekrebis magaliTebisa da ricxviTi sxivis dakavSireba; magaliTebis
erTi warmodgenidan meoreSi gadatana;
_ angariSis upiratesobebis amocnoba da gamoyeneba;
_ regularul svetebSi kanonzomierebebis amocnoba da magaliTebis Sevseba.
 masala
_ Jetonebi (danarTi 2, 2 aTeulisa da xuTeulis veli, danarTi 1: Jetonebi);
_ ricxviTi sxivi (danarTi 3),
_ moswavlis rveuli da rveuli angariSisTvis.
 damuSaveba _ davaleba 1:
 SeZenil codnas davukavSiroT analogiuri magaliTebi oceulis velSi. bavSvebma JetonebiT
aawyon Sekrebis magaliTi, vTqvaT, 5 + 4 (1 lurji veli da 4 wiTeli Jetoni) da iangariSon. amis
Semdeg bavSvebi erT lurj vels dadeben ZiriTad magaliTze da waikiTxaven mas pasuxiT. 15 + 4 = 19.
 meore lurji velic gverdiT mivudoT (ix. me-3 ilustracia) da kvlav warmovadginoT Sekrebis
magaliTi pasuxiT: 25 +4 = 29. ase mivlen bavSvebi 99-mde. 95 + 4 = 99.
 amis Semdeg igive magaliTebi gadagvaqvs ricxviT sxivze. saubarSi xdeba imis verbalizacia, rac
bavSvebma magaliTebis tipebSi SeamCnies.
davaleba 2:
 regularuli svetebis daxmarebiT xdeba dekaduri analogiebis kanonzomierebebis dadgena da
angariSis damxmare saSualebad gamoyeneba. vagrZelebT magaliTebs minimum 2 magaliTiT.
 kiTxvebi: `ra SeamCnieT svetebSi?~
`SegiZliaT daweroT mocemuli svetis Sesabamisi magaliTi?~
àmCnevT aq raime wess?~ `rogor dagexmaraT svetebi angariSisas?~ `ra kavSiria magaliTebsa da
amonaxsnebs Soris?~
davaleba 3: bavSvebi angariSisas iyeneben ZiriTad magaliTs (10-is farglebSi).
davaleba 4: naswavls viyenebT saangariSo borblebSic. Tu moswavlis rveuli ar gvaqvs, Sekrebis
magaliTebi rveulebSi CavweroT (ix. RrubelSi mocemuli magaliTi).
 diferencireba
_ davaleba 2: magaliTebis Sevseba.
_ moswavlis rveuli gv. 11
66
gverdi 27, 28
 miznebi
_ erTeulis mimatebis magaliTebSi analogiebis amocnoba da Cawera nimuSis mixedviT;
_ erTeulis mimatebis magaliTebis Sevseba da Cawera nimuSis mixedviT;
- ucnobi ricxvis povna;
_ erTeulis mimatebis magaliTebis amoxsna da sityvis povna/TviTSefaseba/.
 damuSaveba
Tu bavSvebma wina gverdebi kargad aiTvises, savarjiSoebs vxsniT rveulSi, Tu xarvezebs vamCnevT,
vamuSavebT wina gverdis analogiurad. gamosacnobi sityva: xuTkunWula.
gverdi 28
 miznebi
_ gamoklebis magaliTebis damxmare saSualebebiT (Jetonebi) amoxsna;
_ gamoklebis magaliTebis ricxviTi sxivis daxmarebiT amoxsna;
_ gamoklebis magaliTebis JetonebiT warmodgenisa da ricxviTi sxivis dakavSireba da erTi
warmodgenidan meoreSi gadatana;
_ angariSis upiratesobebis amocnoba da gamoyeneba;
_ regularul svetebSi kanonzomierebebis aRmoCena da magaliTebis gagrZeleba.
 masala
_ ix. gv. 26.
 damuSaveba
Temas 26-e gverdis msgavsad vamuSavebT. Jetonebs vaklebT, bavSvebi angariSoben ricxviT sxivze
marjvnidan marcxniv. danarCen magaliTebs vxsniT wignSi mocemuli miTiTebis mixedviT.
 diferencireba
_ davaleba 2: SesaZlebelia magaliTebis damateba.
67
gverdi 29-32
 miznebi
_ erTeulis gamoklebis magaliTebSi analogiebis amocnoba da Cawera nimuSis mixedviT;
_ erTeulis gamoklebis magaliTebis Sevseba da Cawera nimuSis mixedviT;
_ erTeulis gamoklebis magaliTebis amoxsna da sityvis povna.
 damuSaveba: Tu bavSvebma wina gverdebi kargad gaiges, savarjiSoebs vxsniT pirdapir rveulSi,
Tu xarvezebs vamCnevT, vamuSavebT wina gverdis msgavsad. gamosacnobi sityva: gamokleba.
- moswavlis rveuli gv. 12
gverdi 30
 miznebi:
_ erTeulis mimateba-gamoklebis magaliTebis amoxsna da Cawera nimuSis mixedviT;
_ erTeulis mimateba-gamoklebis magaliTebis povna da amoxsna nimuSis mixedviT;
_ mocemuli magaliTebis analogiuri magaliTebis povna da amoxsna nimuSis mixedviT.
 damuSaveba: Tu bavSvebma wina gverdebi kargad aiTvises, savarjiSoebs vxsniT pirdapir rveulSi,
Tu xarvezebs vamCnevT, vamuSavebT wina ori gverdis (26,28) Sesabamis nawils.
 diferencireba
gverdi 31, 32: vmuSaobT wina gverdebis msgavsad.

68
gverdi 33
 miznebi
_ AaTeulebis Sekrebis analogiebis amocnoba da gamoyeneba;
_ 100-mde aTeulebis sxvadasxvagvarad warmodgena;
_ aTeulebis wakiTxva da Sekreba.
 masala
_ Jetonebi (danarTi 2, AaTeulisa da xuTeulis veli; danarTi 1, Jetonebi);
 damuSaveba I
Temaze gadasvlisa da moswavleTa winare codnis Sesamowmeblad, dafaze davweroT:
5 + 4 = da 7 + 2 =
kiTxva: àTeulebis romeli magaliTi Seesabameba am magaliTebs?~
bavSvebi pasuxoben:
5 aTeuli + 4 aTeuli = 50 + 40.
7 aTeuli + 2 aTeuli = 70 + 20.
 damuSaveba II
analogiebis ukeT gasaTYaviseblad, SegviZlia magaliTebi warmovadginoT: suraTiT, naxaziT,
simboloebiT.
suraTi JetonebiT (ix. gamosaxuleba wignSi, zemoT).
naxaziT: lurji da wiTeli aTeulis svetebi, isrebiT ricxviT sxivze.
simbolurad:
magaliTi (aTeulebi): 60 + 30 = 90
ZiriTadi magaliTi: 6 + 3 = 9
aTeulebiTa da erTeulebiT: 6 aT. + 3 aT. = 9 aT.
davaleba 2: a-dan v-mde: magaliTebis suraT-xatovanidan simbolur warmodgenaze gadatana.
davaleba 3: bavSvebi magaliTebs rveulebSi angariSoben.
 d) es magaliTebi im bavSvebisTvisaa, romlebic 100-is zemoT angariSoben.
 zepirad vangariSobT magaliTebs; vismenT pasuxebs; nawils viwerT rveulebSi.
 davalebas ramdenjerme vkiTxulobT; bavSvebs vTxovT, gadmoscen piroba; unda davrwmundeT,
rom isini davalebis arss Caswvdnen. magaliTs 20 + 30 + 20 = .. vwerT rveulSi. pasuxs vayalibebT
da viwerT.
 diferencireba
_ davaleba 3 d; 4; 5;
_ damxmare masala ix.gv. 155-157, 171-172
69
gverdi 34,35
 miznebi
_ aTeulebis gamoklebisas analogiebis amocnoba da gamoyeneba;
_ 100-mde aTeulebis sxvadasxvagvarad warmodgena;
_ aTeulebis wakiTxva;
_ aTeulebis gamokleba.
 masala
_ Jetonebi (danarTi 1, 2; AaTeulisa da xuTeulis velebi);
 damuSaveba I da II
vamuSavebT 28-e gverdis Sesabamisad, oRond aq gamoklebaze vmuSaobT (aTeulis velebs viRebT).
 diferencireba
_ davaleba 3 d): Sedegebi scildeba 100-is farglebs;
_ davaleba 4;
_ davaleba 5;
_ damxmare masala ix. 155-157, 173-174
gverdi 35: vmuSaobT wina gverdebis msgavsad.
70
gverdi 36-38
 miznebi
_ 100 TeTrisa da 1 laris, rogorc Tanabari Rirebulebis amocnoba;
_ 1 laris sxvadasxva monetebiT warmodgena;
_ monetebiTa da banknotebiT warmodgenili fuladi raodenobebis Sekreba;
_ 100-mde ricxvebis monetebiTa da banknotebiT warmodgena (awyoba da daxatva);
_ varjiSi monetebis daxurdavebaze (saTamaSo fuliT da cxrilebiT).
 masala
_ saTamaSo fuli (danarTi 4);
_ SeZlebisdagvarad, sademonstracio fuli;
_ moswavlis rveuli da maTematikis rveuli.
 damuSaveba
bavSvebs vavalebT saTamaSo fuliT Seadginon 1 lari sxvadasxva monetebis kombinaciiT. davalebis
Sesruleba SesaZlebelia individualurad da wyvilebSi. bavSvebi adareben TavianT Sedegebs da
amateben amoxsnis sxva SesaZleblobebsac. zogi pasuxi warmovadginoT dafaze.
davaleba 1: bavSvebi adareben TavianT Sedegebs suraTs. mniSvnelovania, bavSvebma gaacnobieron,
rom 100 TeTri da 1 lari erTi da igivea.
davalebebi 2-4: sademonstracio an saTamaSo fulis Sesabamisi raodenobebi miamagreT dafaze
an Tavad daxateT. erT magaliTs vxsniT dafaze, danarCens ki bavSvebi nimuSis mixedviT iweren
rveulebSi.
davaleba 5: fulis daSlis situaciebi SegiZliaT warmoadginoT saTamaSo fuliT.
 diferencireba
_ davaleba 5b;
_ davaleba 5g;.
_ damxmare masala ix. gv. 175,176
gverdi 37, 38: vmuSaobT mocemuli miTiTebis mixedviT. bavSvebi xataven banknotebsa da monetebs
mocemuli pirobis mixedviT. rasakvirvelia, SeuZliaT ubralod ase warmoadginon:
10 lari
rgolSi ki Caweron: 50 TeTri
71
gverdi 39
 miznebi
_ monacemTa erTi warmodgenidan (xazebiT) meoreSi (diagrama) gadatana;
_ diagramebis wakiTxva da cxrilSi gadatana;
_ statistikuri monacemebis warmoeba-Segroveba;
_ xazebiT diagramis Seqmna da daTvla;
_ diagramebidan monacemebis amokreba da warmodgena;
_ monacemebis xazebiT warmodgenis Sedareba diagramasTan;
_ klasis monacemTa Segroveba, warmodgena da Sefaseba.
 masala
_ dafa;
 damuSaveba
gverdi (davaleba 1-3) davamuSavoT mocemuli miTiTebebis mixedviT. Tu Temis semantizaciis dros
monacemTa sakuTari bazis Seqmna gsurT, maSin Semdegi nabijebis gadadgma mogiwevT:
1. mTel klasSi SeagroveT ideebi, ra monacemebi unda Segrovdes (ramden bavSvs moaqvs skolaSi
sauzme? ramdeni sadilobs sasadiloSi? ra zomis fexsacmels atareben?..)
2. dafaze winaswar moamzadeT carieli cxrili da romelime Temis gamokiTxvis Sedegebi
warmoadgineT xazebiT.
3. bolos xazebs davTvliT da diagramaSi gadavitanT.
 diferencireba
_ davaleba 3
72
gverdi 40
 miznebi
_ xazebis daTvla da Sefaseba;
_ martivi diagramis Sefaseba;
_ xazebisa da martivi diagramis Seqmna, monacemTa daTvla da Sefaseba.
 masala
_ Sabloni კვ D de: samuSao baraTebi sadgurebze da miTiTebebi iqve;
_ saweri masala yovel sadgurze;
_ saweri qaRaldi _ A5 formis, ujriani, yovel sadgurze (ix. SeTavazebebi sadgurebze muSaobis
Sedegebis dokumentaciisTvis Semdgom gverdebze);
_ masala calkeuli sadgurebisTvis:
 sadguri 1: didi raodenobiT kamaTlebi, ujriani saweri qaRaldi;
 sadguri 2: (rogorc alternativa) didi raodenobiT kubikebi, ujriani saweri qaRaldi;
 sadguri 3: ujriani saweri qaRaldi cxriliT (klasis sia);
 sadguri 4: ujriani saweri qaRaldi sakuTari ideebis Casawerad;
 sadguri 5: ujriani saweri qaRaldi xazebiT warmodgenisTvis;
 sadguri 6: asawyobi kubikebi, saweri qaRaldi cxrilebisTvis;
 sadguri 7: saweri qaRaldi cxrilisTvis, romelSic yvela Tvis saxelwodebas SevitanT;
 sadguri 8: saweri qaRaldi cxriliT;
 sadguri 9: saweri qaRaldi cxriliT.
 damuSaveba I _ davaleba 1:
xazebiT warmodgenili monacemebis Sefaseba da kiTxvebze pasuxis gacema.
davaleba 2: bavSvebi amoxsnian mocemul davalebebs diagramis daxmarebiT. maT unda aRmoaCinon
da amoicnon, rom:
 diagramaSi Setanilia yvela Zma da da (sul 12 Zma da 10 da).
 im 6 bavSvs, romlebsac da-Zmebi ar hyavT, danarCenebic emateba. es raodenoba rom ipovon,
bavSvebs diagramis daxazva dasWirdebaT.
6 bavSvi (ar hyavs da-Zma).
+1 bavSvi (`Zmebis~ diagramisTvis `vaklebT~ 2 ujras  10 bavSvi, romlebsac Zmebi hyavT, rCeba
zedmeti).
+3 bavSvi (`vaklebT~ 3-3 ujras TiToeul diagramaSi  7 bavSvs hyavs debi; 7 bavSvi, romlebsac
Zmebi hyavT, rCeba zedmeti).
+2 bavSvi (4 ujras `vaklebT~ debis SemTxvevaSi  3 bavSvi debiT rCeba zedmeti).
+7 bavSvi (isini, romlebsac TiTo Zma hyavT, rCeba zedmeti).
+3 bavSvi (isini, romlebsac TiTo da hyavT, rCeba zedmeti).
Mme-2d klasSi sul 22 bavSvia.
is, rom diagramaSi mTlianad 22 ujraa, SemTxveviTobaa (radgan 6 bavSvs ar hyavs da-Zma da 6
bavSvs ki 2-2 da-Zma da es awonasworebs).
bavSvebis raodenobis xazebiT warmodgenili davalebac aseve sruldeba.
73
gverdi 40
 damuSaveba II _ sadgurebze muSaoba
jgufebad dayofa sadgurebze samuSaod

a) ganawileba unarebis homogenurobis (erTnairi unarebi) an gansxvavebulobis (swrafad
moangariSeebi exmarebian nela moangariSeebs) mixedviT;
b) ganawileba `safosto baraTebis fazliT~, èrTnairpasuxiani magaliTebiT~, àtomebis
TamaSiT~ an kamaTlis gagorebiT;
g) ganawileba survilis mixedviT.
jgufebis Semadgenloba
2-4 bavSvi TiTo jgufSi.
magaliTebi dawyebisTvis
safosto baraTebis fazlebi: safosto baraTebs vWriT imden nawilad, ramdenkaciani
jgufis Sedgenac gvsurs. TiTo bavSvi iRebs baraTis TiTo nawils da eZebs im bavSvebs,
visac misi baraTis nawilebi aqvT. bavSvebi awyoben baraTs da jgufi Sedgenilia.
atomebis TamaSi: musikis xmaze bavSvebi Tavisuflad gadaadgildebian saklaso oTaxSi.
maswavlebeli aCerebs musikas da xmamaRla asaxelebs ricxvs, mag., 4. 4 bavSvi jdeba
magidasTan, isev ismis musika da bavSvebi agrZeleben moZraobas. TamaSi grZeldeba manam,
sanam jgufebs ar SevadgenT. amis Semdeg bavSvebs vetyviT, rom samuSao jgufebi Sedga.
magaliTebi erTnairi pasuxebiT: magaliTebiT winaswar amzadebT imden baraTs, ramdeni
bavSvicaa klasSi. imis mixedviT, Tu ramdeni bavSvia jgufSi, amzadebT msgavs magaliTebs,
mag., samkaciani jgufebisTvis 3-3 erTnairpasuxian magaliTs. bavSvebi angariSoben da
pasuxis mixedviT pouloben TavianTi jgufis wevrebs.
davaleba 3: me-8 an me-9 sadgurze bavSvebi agroveben monacemebs da qmnian diagramebs, xazebis
siebs da a.S. pirvel sadgurze SesaZlebelia alternativa (kubikebi an didi kubebi), danarCeni
8 sadguri arCeviTia. Tavad gadawyviteT, yvela sadgurze imuSavebT Tu ara. Mme-4 sadguri
damatebiTi sadguria.
 diferencireba
_ diferencirebisTvis gamodgeba mTliani gverdi.
74
gverdi 41,42
 miznebi
_monacemTa warmodgenis saSualebebis SerCevisa da aRweris unaris ganviTareba;
_cnebis - `piqtograma~ - Tematizeba;
_piqtogramiT warmodgenili monacemebis wakiTxva;
_ Tvisebriv monacemTa interpretaAciis unarze varjiSi;
_ saklaso gamokiTxvis Sedegebis piqtogramiT warmodgena.
 masala:
_dafa
_ piqrogramebis plakati.
 damuSaveba I
bavSvebs vuxsniT sityva piqtogramis mniSvnelobas (laTinuri pictur -`daxatuli~ da berZnuli
grapho `vwer~, da niSnavs sagnebis movlenebis, gadmocemas naxatebis saSualebiT). aqve SegiZliaT
aRniSnoT, rom piqtogramebi gvxvdeba transportSi, gzebze, produqtebis SefuTvaze, rebusebSi,
kompiuterSi... da dafaze daxateT, romelime maTgani, bavSvebi daasaxeleben sxva magaliTebs. amis
Semdeg kedelze gaakariT piqtogramebis plakati (jobs sagzao niSnebis) da TandaTan gadadiT
Temaze. bolos ganvixilavT wignSi mocemul davalebebs cal-calke.
gverdi 42
 miznebi
_ SekrebaAA-gamoklebis magaliTebsa da ricxvebs Soris (<, >, =) sworad Casma;
_ imis gageba, rom magaliTebs SeiZleba bevri amonaxsni hqondes;
_ gamotovebuladgilian utolobebSi sistematuri mosinjvis gziT
sxvadasxva gzis povna da Cawera;
_ Sekrebis an gamoklebis magaliTebidan utolobebis mofiqreba, romlebic
4 gansxvavebuli ricxvisgan Sedgeba;
_ amoxsnis strategiebis ganviTareba.
 masala
_ SeZlebisdagvarad, magnituri baraTebi „<, >, = “ niSnebiT;
 damuSaveba I
utolobebis ganxilvisTvis mosamzadeblad, SegiZliaT wignis am gverdze mocemuli magaliTebis
msgavsi magaliTebi dafaze CamoweroT an baraTebis saxiT miamagroT. bavSvebi gadawyveten,
romeli niSani Seesabameba TiToeul magaliTs. amis Semdeg wignSi mocemul magaliTebze vimuSaoT
da dafazec ganvixiloT.
 damuSaveba II
davaleba 1, 2:
ganxilvis Semdeg bavSvebi damoukideblad xsnian magaliTebs da iweren rveulebSi mocemuli
nimuSis mixedviT. kargi iqneba, Tu jamsa da sxvaobas patara wiTeli ricxvis saxiT davwerT
Sekreba-gamoklebis niSnebis Tavze, rac bavSvebs exmareba angariSisas. Tu pasuxi magaliTis
boloSi ewereba, bavSvebi pirdapir pasuxsa da meore ricxvs Seudareben erTmaneTs da Sekreba-
gamoklebas saerTod ar miaqceven yuradRebas. magaliTi: 15 + 2 > 13.
75
gverdi 42
arian iseTi bavSvebic, romlebic am SemTxvevaSi mxolod 2-sa da 13-s udareben erTmaneTs da mcdar
pasuxs iReben. 15 + 2 < 13.
davaleba 3: bavSvebi eZeben strategiebs, rogor SeiZleba angariSis gareSe toloba-utolobis
Sesabamisi niSnis Casma. maT unda gaacnobieron, rom ricxvebi Zalian advili Sesadarebelia. isini
aRmoaCenen, rom arsebobs gadanacvlebadobis magaliTebi; rom erTsa da imave pirvel Sesakrebs
sxvadasxva meore Sesakrebi unda miumaton; rom erTsa da imave ricxvs – saklebs, SeiZleba
sxvadasxva maklebi hqondes da a. S.
davaleba 4:
 a) bavSvebi jer jams angariSoben, Semdeg ki amonaxsnis sxvadasxva variants Soris Sesabamiss
SearCeven.
 b) igive xdeba gamoklebis angariSisas.
 g) da d): am magaliTebs sami maTematikuri gamocdileba ukavSirdeba:
1. sistematuri mosinjvis strategia niSnavs, rom bavSvebi sxvadasxva ricxvs mosinjaven; yvela
SesaZlo amonaxsns mizanmimarTulad eZeben da pouloben kidec.
2. aseT gamosaxulebaSi mTliani magaliTi ki araa warmodgenili, aramed amosavali ricxvi, Cvens
SemTxvevaSi 14 da Sedegi – 17. gamotovebuli mniSvneloba (pirveli an meore Sesakrebi) moniSnulia.
moswavle mosinjavs sxvadasxva ricxvs da amowmebs, utoloba mcdaria Tu swori.
3. utolobebis umetesoba wignis mocemul gverdze isea formulirebuli, rom ara erTi, aramed
ramdenime amonaxsni aqvs. es mniSvnelovani maTematikuri gamocdilebaa – maTematikaSi xom zogjer
ramdenime swori pasuxia SesaZlebeli! aRniSnuli gamocdileba maTematikis gakveTilis ganuyofel
nawilad unda iqces. am kuTxiT da modelirebis TvalsazrisiT kidev erTi gamocdilebaa is, rom
zogjer amocanebs amonaxsni ar aqvs an misi erTmniSvnelovnad interpretacia SeuZlebelia,
Tumca msgavsi SemTxvevebi am wignSi ar gvxvdeba.
davaleba 5: bavSvebs SeuZliaT baraTebis daxmarebiT utolobebis awyoba da Sesabamisad,
sxvadasxva amonaxsnis povna da Cawera.
magaliTi 5a:
30 + 8 >12 +1 da/an 30 + 12 > 8+1 da/an 30 +1 > 12 + 8.
 diferencireba
_ davalebebi 3, 4; 4g, 4d da 5;
_ damxmare masala ix. 177, 178
76
gverdi 43,44
 miznebi
_ sxvadasxva saxiT warmodgenil (saangariSo kedeli, tolobebi, Sesavsebi magaliTebi,
magaliTebis ojaxebi, angariSis TamaSi) Sekreba-gamoklebis nacnob magaliTebze varjiSi da
masalis ganmtkiceba;
_ tolobebSi Secdomebis povna (Secdomebis analizi);
_ Sekrebisa da gamoklebis magaliTebis mofiqreba;
_ amoxsnis gzebis aRwera.
 masala
_ damxmare masala, mag., danarTi 2 saWiroebisamebr;
_ moswavlis rveuli, maTematikis rveuli.
Tu moswavlis rveulebi an Sablonebi ar gaqvT, bavSvebi saangariSo kedlebs rveulebSi Caxazaven.
 a) da b) unda viangariSoT SekrebiT;
 g) da d)-Si vangariSobT gamoklebisa da Sevsebis magaliTebs.
 g) 2 + 2 = 4 an 4–2= 2
4 + 62 = 66 an 66 – 4 = 62
1d) 2 + 32 = 34 an 34 – 2 = 32
 gamoklebis magaliTebis Sedgena: saklebi mocemulia zeda agurSi, maklebi – qvedaSi, xolo
Sedegi (sxvaoba) – meore qveda agurSi.
 Sevsebis magaliTebis Sedgena: pirveli Sesakrebi mocemulia qveda agurSi, Sedegi – (jami) zeda
agurSi, xolo meore Sesakrebi meore qveda agurSi unda CavweroT.
davaleba 2: bavSvebi pouloben magaliTebis ojaxis Sesabamis magaliTebs: Sekrebis magaliTi
(60 + 30 = 90) da misi gadanacvlebuli magaliTi (30 + 60 = 90), aseve ori Sebrunebuli magaliTi
(gamoklebis magaliTi: 90 – 30 = 60 da 90 – 60 = 30). mesame ricxvs bavSvebi Tavad pouloben.
davaleba isea Cafiqrebuli, rom pirvel or velSi Sekrebis magaliTis ori Sesakrebia mocemuli,
xolo mesame velSi _ jami.
 2b): sapovneli mesame ricxvi (aq: meore Sesakrebi) bavSvebma 88 – 82 sxvaobisgan unda ipovon.
magaliTebis ojaxis danarCeni sami magaliTia:
88 – 6 = 82. 82 + 6 = 88. 6 + 82 = 88.
 2g): aq 4 magaliTia:
60 – 20 = 40; 20 + 40 = 60; 40 + 20 = 60; 60 – 40 = 20
davaleba 3: Secdomebis povna ganekuTvneba yvelaze produqtiuli savarjiSoebis kategorias.
am dros bavSvebi iZenen maTematikur gamocdilebebs, radgan es xels uwyobs azrovnebas. bavSvebi
aanalizeben Secdomebs, asabuTeben TavianT gadawyvetilebas da asworeben magaliTebs. amiT
davalebebi gadis procesze dayrdnobil kompetenciaze _ dasabuTebaze.
davaleba 4: Sekrebisa da gamoklebis magaliTebis daxmarebiT bavSvebi pouloben gamotovebul
ricxvs. g) da d) diferencirebis davalebebia.
davaleba 5: magaliTebis mofiqreba umniSvnelovanesi savarjiSo formaa swrafad
moangariSeebisTvis. maTi SesaZleblobebis mixedviT isini qmnian advil an rTul, cota an bevr
magaliTs.
 diferencireba
_ davaleba 4 g, d;
_ damxmare masala ix. gv. 179
77
gverdi 44-45
gverdi 44: vmuSaobT wignis gv. 22-is msgavsad (aq: 31)
gverdi 45
 miznebi
_ Cafiqrebuli ricxvis gamocnoba;
_ monetebisa da banknotebis mocemuli raodenobidan Tanxebis Sedgena da Cawera;
_ 2 an 3 mocemuli ricxvisgan magaliTebis ojaxebis Sedgena;
_ sakuTari magaliTebis ojaxebis mofiqreba;
_ cxrilebis wakiTxva da pirobis rveulebSi warmodgena;
_ ricxviTi mimdevrobebis gagrZeleba, kanonzomierebebis amocnoba;
_ mewyvilis mier Sedgenili ricxviTi mimdevrobebis gagrZeleba.
 masala
_ saangariSo fuli;
_ maTematikis rveuli da feradi fanqrebi.
 damuSaveba
bavSvebi muSaoben davalebebze wignSi mocemuli pirobis mixedviT. vinaidan am gverdze
diferencirebuli savarjiSoebia, upirvelesad ki swrafad moangariSeebisTvisaa
gaTvaliswinebuli, amitom jobs damoukideblad vimuSaoT. Tumca, Tu daxmarebisTvis
mogmarTaven, individualurad SegiZliaT daexmaroT, bolos ki gaiaroT dafaze _ yvela
moswavlis CarTulobiT.
davaleba 1 - pasuxebi: a) 58; b) 52
davaleba 3: pirveli ori baraTi Sesakrebebia, romelTa jamic mesame baraTzea mocemuli. Tu
bavSvebi sxva kombinaciebs ipovian da sworad amoxsnian, ra Tqma unda, misaRebia.
 a) 53 + 6 = 59; 6 + 53 = 59; 59- 6 = 53; 59 - 53 = 6
 b) 30 + 50 = 80 da a.S. ( Sebrunebuli an gadanacvlebis magaliTi).
 g) 74 + 1 = 75 da a.S. dasaSvebia Semdegi amonaxsnebic:
74 -1= 73; 74 -73 = 1; 73 + 1= 74; 1 + 73 = 74
 e) 60 + 40 = 100 Sesabamisad 100 -60 = 40.
 v) 68 - 8 = 60 da a.S.
dasaSvebia Semdegi amonaxsnebic: 68 + 8 = 76, Tu bavSvebs amis angariSi surT.
 v) sakuTari idea.
davaleba 4 - pasuxebi:
 3 wre, mwvane da didi; + 2 samkuTxedi, mwvane da didi; + 5 kvadrati, 1 lurji, 4 wiTeli da yvela
patara; an: 5 kvadrati, yvela didi da mwvane; + 3 wre, wiTeli da patara; + 2 samkuTxedi, patara, 1
wiTeli da 1 lurji; an: 5 kvadrati, yvela mwvane da patara; + 2 samkuTxedi, wiTeli da didi; + 3
wre, didi, aqedan 2 wiTeli, 1 lurji.
 diferencireba
– mTliani gverdi;
78
gverdi 46, 47
praqtikuli rCeva
miuxedavad imisa, rom Tema `kalendari~ erovnul saswavlo gegmaSi ar Sedis, migvaCnia,
rom dRevandel daCqarebul droSi, roca bavSvebma ricxvebis wakiTxva da angariSi ukve
sakmao doneze ician, misi datoveba qarTul gamocemaSi saWiro iyo, miT umetes, rom bevri
maswavlebeli mas isedac aswavlis. kalendari Zalian mniSvnelovania integrirebuli
gakveTilisTvis xelovnebasTan, qarTul enasa da musikasTan. orive gverdi SeiZleba
gaviaroT wlis sxva periodSic, magaliTad, wlis bolos, axali wlidan an Tqveni
survilisamebr. Zalian kargi iqneba, Tu kalendars saklaso oTaxSi dakidebT. bavSvebi
yoveldRe Sexedaven mas da codnas gaiaqtiureben. amasTan Tavadac SeuZliaT kalendris
Seqmna.
 miznebi
_ kalendris agebulebis gacnoba;
_ kalendarze weliwadis struqturis kvleva;
_ kviris dReebis swori TanmimdevrobiT dasaxeleba da Cawera;
_ cnebebis guSin, guSinwin, dRes, xval, zeg axsna;
_ Tveebis saxelwodebebis TanmimdevrobiT dasaxeleba da Cawera;
_ dadgena, rom TveebSi dReebis sxvadasxva raodenobaa;
_ Tvis dReebis raodenobis dadgena (xelis mtevnis Zvlebze amocnobiT);
_ nakiani weliwadis gageba;
_ TariRis sworad miTiTeba;
_ kalendarze TariRebis amokiTxva;
_ sazomi erTeulebis: dRe, Tve, weli _ amocnoba;
_ weliwadis droebis dasaxeleba da dalageba.
 masala
_ sxvadasxva kalendari;
_ moswavlis rveuli;
_ makrateli, webo, qaRaldi, feradi fanqrebi, carcebi, akvarelis ferebi, zeTovani carcebi.
 damuSaveba _ kalendris Semotana

1. klasSi arsebuli kalendrebis ganxilva (mag. wlis, Tvis, kviris, dRis): riT gansxvavdebian? ra
aqvT saerTo?
2. mosaxevi kalendris erTi furceli (dRis kalendari) mivamagroT dafaze da gverdiT mivuweroT
TariRi, gavimeoroT xmamaRla ramdenjerme.
3. sworad CavweroT dRevandeli TariRi, aseve wina da momdevno dRis TariRebi.
davaleba 1: kalendris daxmarebiT visaubroT wlis struqturaze, movaxdinoT calkeuli Tveebis
saxelwodebebisa da kviris dReebis Tematizeba.
davaleba 2: bavSvebi kiTxuloben kviris dReebis Semoklebebs da adareben kalendars. amis Semdeg
kviris dReebs nimuSis mixedviT viwerT rveulebSi.
davaleba 3: Tu bavSvebs ukve SeuZliaT kviris dReebis swori TanmimdevrobiT dasaxeleba da
warmoTqma, am codnas gamoiyeneben davalebis Sesrulebisas.
davaleba 4: aq bavSvebs vacnobT cnebebs guSinwin da zeg. Tu moswavlis rveulebi ar gvaqvs,
79
gverdi 46, 47
SegviZlia rveulSi CavweroT mocemuli cxrilis saxiT.

davaleba 5: davaleba 1-is kalendris gamosaxulebis an sxva kalendris daxmarebiT, bavSvebi
swavloben Tveebis saxelwodebebs, maT Tanmimdevrobas da weren rveulebSi nimuSis mixedviT.
davaleba 6: vasaxelebT mocemuli Tveebis wina da momdevno Tveebs da viwerT.
davaleba 7: wyvilebSi muSaobiT bavSvebi eZeben TiToeuli Tvis dReebis raodenobas davaleba
1-is kalendris Semoklebebis an sxva romelime kalendris daxmarebiT. isini daadgenen, rom
dReebis raodenoba sxvadasxvaa, Sedegebs iweren rveulebSi.
davaleba 8: dasviT kiTxva: rogor davimaxsovroT Tvis dReebis raodenoba? dReebis raodenobis
gamocnobis damxmare saSualebad bavSvebs gavacnoT xelis mtevnis Zvlebis daxmarebiT gamocnobis
meTodi da vaswavloT misi gamoyeneba. amiT isini daadgenen TiToeul TveSi dReebis raodenobas.
mniSvnelovania, rom saamisod Tveebis swori mimdevroba icodnen.
calke unda davimaxsovroT Tebervlis dReebis raodenoba.
davaleba 9 - pasuxi: erTi weli Sedgeba 365 dRes + daaxloebiT 6 saaTi. es 6 saaTi 4 weliwadSi 24
saaTs Seadgens, amitom 4 weliwadSi erTxel viRebT 29 Tebervals.
davaleba 10: bavSvebi ecnobian TariRis Caweris xerxebs (25 marti, 25.03.). mocemul TariRs
miuweren meore versias. Tve Caiwereba erTxel sityvierad da meored ricxvis saxiT. girCevT, rom
bavSvebma yoveldRe daweron TariRi dafaze da rveulebSi.
davaleba 11: davaleba sruldeba davaleba 1-is kalendris an sxva kalendris daxmarebiT.
davaleba 12: klasis kalendris SabloniT Seqmnisa da integrirebuli swavlebis meTodis
gamoyenebisTvis mSvenieri SesaZlebloba gvaqvs. SesaZlebelia weliwadis droebis, Tveebisa da
dReebis Sesaxeb simRerebis Sesruleba, daxatva, leqsebis warmoTqma.
 diferencireba
_ davalebebi 9,11, 12

80
gverdi 48
 miznebi
_ aseulis dafis sqemis gacnoba;
_ ricxvebSi analogiebis amocnoba;
_ damokidebuleba ricxviT lentsa da aseulis dafas Soris;
_ cnebebis `striqoni~ da `sveti~ gacnoba;
_ sagnebis mdebareobebis aRwera; aRwerisas rigobiTi ricxvebis gamoyeneba;
_ ricxvebis agebulebaSi wesrigisa da sistematikis amocnoba;
_ ricxviT mimdevrobebSi wesebis amocnoba da formulireba;
_ ricxviTi mimdevrobebis gagrZeleba da aseulis dafaze gaferadeba;
_ ricxviTi mimdevrobebis mocemuli wesebis mixedviT (weriT da zepirad) gagrZeleba.
 masala
_ aseulis lenti /danarTi 1-is didi zomis asli;
_ `mcdari aseulis dafa~ aTeulis lentebisgan kv E, 164;
_ makrateli, webo;
_ aseulis dafa (danarTi 1);
_ rveuli angariSisTvis, SeZlebisdagvarad, dafa magnituri ricxvebiT an maT gareSe.
 damuSaveba I _ rogor gavakeToT aseulis dafa?

avawyoT ricxviTi lenti (1-dan 100-mde ricxvebi mocemulia 100 patara kvadratSi), mag., didi
zomis aseulis dafa davWraT da davaweboT Tanmimdevrulad.
 damuSaveba II _ davaleba 1: SabloniT (mcdari aseulis dafa. ix. momdevno gverdze) moswavleebi
aTeulis zolebisgan awyoben ricxvebis mimdevrobas 100-mde. isini Wrian mcdar aseulis dafas da
sworad alageben. sworad awyobili aTeulebi rveulSi CavaweboT da SevavsoT.
 damuSaveba III _ davaleba 2: moswavleTa spontanuri azrebi ilustraciis Sesaxeb:

_ sad xedavT... ? romeli ricxvebi imaleba laqebis qveS?
_ bavSvebi iweren jer wiTeli laqebis qveS damalul SesaZlo ricxvebs, Semdeg ki _ lurji laqebis
qveS (ix. nimuSi).
davaleba 3: bavSvebi eZeben mxolod im ricxvebs, romlebic yviTeli laqebis qveS imaleba da
iweren maT wina da momdevno ricxvebTan erTad.
davaleba 4: ricxviT mimdevrobebs bavSvebi maTive Seqmnil aseulis dafaze aferadeben (vaZlevT
miTiTebebs).
 diferencireba
_ davalebebi 4e da 4v;
_ aseulis cariel dafaze (an danarT 1-is ukana mxares mocemuli aseulis dafis didi zomis
aslze) davalagoT ricxvebi 100-mde. bavSvebs erTad mivceT ramdenime ricxvi: sad unda ganalagon
isini? erTi bavSvi Caifiqrebs romelime ricxvs aseulis dafaze, danarCenebma, SeZlebisdagvarad,
unda dasvan kiTxvebi da gamoicnon, ra ricxvi Caifiqra man. pirvelma bavSvma mxolod `diax~ an
àra~ unda upasuxos.
_ nimuSi: `ricxvi 50-ze naklebia?~ Tu naklebia, maSin `ricxvi mesame striqonSia?~ Tu ara: `ricxvi
3-ze metia?~
81
gverdi 49
 miznebi
_ aseulis dafis struqturis amocnoba (angariSisTvis gamoyeneba) da verbalizeba;
_ aseulis dafaze striqonebsa da svetebSi cvlilebebis nabij-nabij amocnoba da gageba;
_ aseulis velze gzis amocnobis davalebebis amoxsna.
 masala
_ saTamaSo kegli, Jetonebi;
_ SeZlebisdagvarad, sademonstracio aseulis dafa;
_ maTematikis rveuli, moswavlis rveuli.
 damuSaveba I _ danarTi 1:
 aq kidev erTxel SeZlebT aseulis dafaze saWiro informaciebis povnas da verbalizebas.
savaraudod, bavSvebi gaimeoreben wina gverdze mignebul aRmoCenebs.
 biZgi: `vin ipovis imas, rac angariSisas dagvexmareba?~
 bavSvebma unda ipovon an SeiZleba ipovon:
 Tu aseulis dafaze marjvniv waval, yoveli nabiji +1-s niSnavs.
 Tu aseulis dafaze marcxniv waval, yoveli nabiji -1-s niSnavs.
 Tu aseulis dafaze zemoT waval, yoveli nabiji -10-s niSnavs.
 Tu aseulis dafaze qvemoT wamoval, yoveli nabiji +10-s niSnavs.
 ra Tqma unda, SeiZleba diagonaluri gadaadgilebis an nabijebis kombinaciebis wesebis
aRmoCenac.
 netav, kidev ras aRmoaCenen Tqveni bavSvebi! bavSvebs SeuZliaT napovni nabijebi saTamaSo
kegliTac warmoadginon.
damuSaveba II _ davaleba 1: Tu bavSvebma dasaxelebuli gzebi ipoves da/an daamuSaves,

isaubreT isrebiT warmodgenaze. sistematurad ecadeT mocemuli mimarTulebiT yvela
cvlilebis nabij-nabij Tematizebas. uCveneT ricxviTi mimdevrobis pirveli 3 ricxvi (mag.
feradi, gamWvirvale JetonebiT an sademonstracio aseulis dafiT). bavSvebi gaagrZeleben
mimdevrobebs.
 romelime bavSvi moifiqrebs mimdevrobis dasawyiss, danarCenebi agrZeleben mas JetonebiT
(SesaZlebelia wyvilebSi, saTamaSo qvebiT an keglebiT).
 kiTxvebiT TamaSi: romelime bavSvi imaxsovrebs ricxvs aseulis dafidan. danarCenebma unda
dausvan (SeZlebisdagvarad naklebi) kiTxva damaxsovrebuli ricxvis Sesaxeb. bavSvma mxolod
`diax~ an àra~ unda Tqvas.
davaleba 2: winare samuSaos Sesrulebis Semdeg, bavSvebma unda SeZlon davalebis moswavlis
rveulebSi Sesruleba. SesaZlebelia aseulis dafis monakveTebis rveulebSi Caxazva da
Sevseba. danarTi 1-is gamoyenebac dasaSvebia.
davaleba 3: miTiTebis mixedviT davalebas vasrulebT rveulSi, sasurvelia, danarTi 1-is
gamoyeneba.
davaleba 4: kegliT, JetonebiT da misT. daxmarebiT unda gaviaroT gzebi da napovni samizne
ricxvebi rveulebSi CavweroT.
davaleba 5: a) da b) sruldeba davaleba 4-is msgavsad.
82
gverdi 49-51
 g) diferencireba: vinaidan aq samizne ricxvi mocemulia, sastarto ricxvs rom miaRwion,

bavSvebi aseulis dafaze ukan an isrebis sawinaaRmdegod unda gadaadgildnen. daxmareba:
gadavitanoT isrebi furcelze. SemowmebisTvis bavSvebma sastarto ricxvidan samizne ricxvamde
unda iaron, Tu mocemul samizne ricxvs miaRweven, ese igi, sastarto ricxvi sworia.
davaleba 6: a) da b) Secvlili formatiT – ricxvebiT. gzebi isev unda gaviaroT da mivideT samizne
da sastarto ricxvebamde.
 g) diferencireba: davaleba 5g-s msgavsad, aqac miTiTebul sastarto ricxvamde rom miaRwion,
bavSvebma ukan unda iaron, anu aseulis dafaze isrebis sapirispiro mxares (mowmdeba 5g-s
msgavsad).
aRniSnuli davaleba gankuTvnilia wyvilebSi samuSaod da misi formatis arCeva bavSvebs Tavad
SeuZliaT (davaleba 4-dan 6-mde).
 diferencireba
_ davalebebi 5 g), 6 g) da 7;
gverdi 50, 51: vmuSaobT aseulis dafis gamoyenebiT miTiTebebis mixedviT.
83
gverdi 52-54
 miznebi
_ aRmoCena, rom aTeulebis Sekrebisas mxolod aTeulebi icvleba, erTeulebi ki ucvleli rCeba;
_angariSisas analogiebis amocnoba da gamoyeneba;
_ regularuli svetebis gagrZeleba;
_ TviTkontrolis axali SesaZleblobis gacnoba aseulis dafisa da Jetonebis daxmarebiT;
_ aTeulebisa da orniSna ricxvebis Sekrebis magaliTebis Sevseba.
 masala
_ danarTi 1 da 2, aseulis dafa, Jetonebi aTeulebiT da erTeulebiT.
 damuSaveba
davaleba 1: bavSvebi JetonebiT awyoben ricxv 43-s (an romelime sxva ricxvs). dafazec
warmovadgenT nimuSs. bavSvebs vavalebT, rom Sekribon mag., 20 da 43, ipovon angariSis sxvadasxva
gza da daasaxelon.
 mizani: bavSvebi an aTeulis or zols daamateben zemodan, an erTeuls erTi adgiliT dabla
gadaweven, Semdeg ki aTeulis zolebs qvemodan miuwyoben kidev oTx zols erTeulsa da aTeuls
Soris.
aq mniSvnelovania, rom bavSvebma amoicnon: erTeuli adgilze rCeba, mxolod aTeuli icvleba.
 ramdenime magaliTis awyobis Semdeg vaxdenT kanonzomierebis semantizacias.
davaleba 2: vxsniT regularul svetebs da survilisamebr, viyenebT damxmare masalas. imis
mixedviT, ramdeni dro gvaqvs, davalebebs vamuSavebT zepirad an weriT an orive gziT.
 diferencirebis SesaZleblobas gvaZlevs davalebebis raodenoba. SegviZlia mivceT saSinao
davalebad.
davaleba 3: bavSvebi iyeneben naswavl masalas, damxmare masalis gamoyenebiT an maT gareSe.
magaliTebs viwerT rveulSi da saWiroebisamebr, vxsniT saxlSi.
davaleba 4: (TviTkontrolisTvis)
vsaubrobT gamosaxulebaze dayrdnobiT. Tu bavSvebs ar gaaxsendebaT, SeaxseneT gadanacvlebis
magaliTebi, rogorc angariSis damxmare saSualeba.
 axla auxseniT, rogor unda gamoiyenon TviTkontrolisTvis aseulis veli da Jetonebi.
 pasuxebs aseulis dafaze J
Y etonebiT aawyoben da miRebul Sedegs winaswar mocemuls Seadareben.
davaleba 5: Sevsebis magaliTebs bavSvebi xsnian SeZlebisdagvarad damoukideblad, SeuZliaT
damxmare masalis gamoyenebac. saWiroebisamebr, daexmareT individualurad.
 5 d) vxsniT gadanacvlebis Sesabamisi magaliTiT.
 diferencireba
_ davaleba 2 magaliTebis sxvadasxva raodenobas gulisxmobs;
_ davaleba 5.
_ moswavlis rveuli. gv. 21
gverdi 53, 54: vmuSaobT mocemuli miTiTebebis mixedviT.
84
gverdi 55-61
 miznebi
_ aRmoCena, rom aTeulebis gamoklebisas icvleba mxolod aTeuli, erTeuli igive rCeba;
_ angariSisas analogiebis amocnoba da gamoyeneba;
_ regularuli svetebis gagrZeleba;
_ TviTkontrolis axali SesaZleblobis gacnoba aseulis dafisa da Jetonebis saxiT;
_ gamoklebis magaliTebis amoxsna cxrilSi;
_ aTeulebisa da orniSna ricxvebis Sekrebis magaliTebis Sevseba.
 masala
_ danarTi 1, 2 (aseulis dafa da lurji Jetonebi);
_ moswavlis rveuli, maTematikis rveuli.
 damuSaveba
aTeulis gamoklebis damuSaveba da ganxilva mimdinareobs 52-e gverdze mocemuli Sekrebis
analogiurad. aqac dasaSvebia orive SesaZlebloba, aTeulebis zemoT an qvemoT mokleba. bavSvebma
aqac unda gamoicnon, rom erTeulebi ar icvleba.
am gverdze mocemuli davalebebi wignis miTiTebebis mixedviT sruldeba.
davaleba 5-is Sesrulebisas moswavlis rveulebi Tu ar gvaqvs, bavSvebi cxrils rveulebSi
Caxazaven an gamoiyeneben Sesabamis Sablons.
 diferencireba
- davaleba 6, 6d, 7
gverdi 56-61
am gverdebze vmuSaobT wignSi mocemuli miTiTebebis mixedviT.
85
gverdi 62
 miznebi
_ aTeulis gavliT Sekrebis magaliTebis amoxsna ricxviTi sxivis daxmarebiT;
_ aTeulebis analogiebis amocnoba, analogiuri magaliTebis amoxsna, povna da gamoyeneba;
_ ricxvebis daSla;
_ ZiriTadi magaliTebis (10-dan 20-mde) gamoyeneba angariSisas;
_ implicituri swavla/swavleba regularuli svetebis daxmarebiT;
_ angariSis upiratesobebis amocnoba da gamoyeneba.
 masala
_ SeniSvnebis furclebi;
_ moswavlis da maTematikis rveuli;
_ ricxviTi sxivi da aseulis veli (danarTi 1, 3).
 damuSaveba I angariSis konferenciis da dafis daxmarebiT (detalurad gv. 79)

vmuSaobT ricxviT sxivze. vimeorebT I klasSi ricxvebis daSlisa da aTeulamde Sevsebis masalas
da ufro metad vavsebT. angariSis konferenciaze bavSvebi ikvleven erT romelime magaliTs,
mag., 37 + 5, eZeben misi amoxsnis gzebs da iniSnaven furclebze, raTa Semdgom klass warudginon.
ilustraciis daxmarebiT (an Tavad vwerT dafaze) vaxdenT angariSis relevanturi gzebis
Tematizebas, mas Semdeg, rac moswavleebi am gzebs moiZieben.
_ mezobel aTeulamde Sevseba da ricxvebis daSla xdeba:
 ricxviT sxivze;
 saangariSo xaziT;
 saangariSo saxlebiT;
 tolobaSi;
 ZiriTadi magaliTis povnis gziT ocis farglebSi;
 angariSis gaormagebis teqnikiT;
 mezobeli magaliTebis SedgeniT.
 damuSaveba II
davaleba 1: rogorc ki bavSvebi magaliTebis ZiriTad princips gaigeben, Semdgomi magaliTebi
SeuZliaT wyvilebSi amoxsnan. bavSvebi iwyeben ZiriTadi magaliTebiT da Semdeg agrZeleben 30-
mde (7 + 5, 17 + 5), 40-mde (27 + 5) da bolos, 50-mde (37 + 5).
davalebebi 2, 3: wyvilebSi muSaobisas bavSvebi rigrigobiT angariSoben da amowmeben. SegviZlia
magaliTebi klasSi zepirad viangariSoT da Sin dasawerad mivceT.
davaleba 3: mocemul regularul svetebSi e.w. xelisSemSleli magaliTebi xels uwyobs
implicitur swavlebas. bavSvebi analogiebs iyeneben sxva aTeulebSic, Tumca swrafad angariSsa
da pasuxis swrafad Caweras jer ver axerxeben.
davaleba 4: vangariSobT regularul svetebs da vagrZelebT. mogvianebiT bavSvebma unda SeZlon
imis Cveneba, rom analogiebi gaiges da maT angariSisas da magaliTebis Sedgenisas iyeneben.
moswavleTa SesaZleblobebis gaTvaliswinebiT SesaZlebelia xarisxobrivi diferencireba.
davaleba 5: bavSvebi muSaoben magaliTebze moswavlis rveulSi an rveulebSi xazaven cxrilebs da
ise angariSoben, mag.: 36 + 3 = 39, 36 +4 = 40 da a.S.
davaleba 6: klasSi xdeba aq gamoyenebuli angariSis xerxis upiratesobebis Tematizeba. aRniSnul
magaliTs ase vangariSobT: + 10 - 1 an + 10 - 2. rveulSi vwerT nimuSis mixedviT.
davaleba 7: Sevsebis magaliTebs viwerT rveulSi da SeZlebisdagvarad vxsniT Sebrunebuli
magaliTebis daxmarebiT.
 diferencireba
_ davaleba 5, 7
_ moswavlis rveuli, gv. 20/ 1
86
gverdi 63
 miznebi
_ naswavli angariSis xerxebisa da gzebis gamoyeneba Sekrebis magaliTebze;
- arsebuli codnis reaqtivacia;
_ analogiebis gamoyeneba;
_ aseulis dafis daxmarebiT TviTkontrolis SesaZleblobis gamoyeneba;
_ gadanacvlebadobis magaliTebis gamoyeneba angariSis damxmare saSualebad;
_ aTeulis rigSi kanonzomierebebis amocnoba da rigis gagrZeleba;
_ magaliTebis sworad amoxsniT winadadebis gamocnoba;
_ gamoyenebiTi amocanebis amoxsna;
_ amouxsneli amocanebis amocnoba da amiT procesze orientirebuli kompetenciebis ganviTareba;
_ Tavsatexis amoxsnis sakuTari gzebis Zieba da SemoqmedebiToba;
_ amonaxsnis cdisa da Secdomis gziT povna.
 masala
_ aseulis dafa da ramdenime Jetoni (danarTi 1);
_ rveuli angariSisTvis, furclebi CanawerebisTvis (Tavsatexebis amosaxsnelad).
 damuSaveba
davaleba 1: vxsniT magaliTebs da vamowmebT aseulis dafaze da JetonebiT.
davaleba 2: bavSvebma unda amoicnon, romel magaliTebTan gamoiyeneben gadanacvlebadobis
Tvisebas.
davaleba 3: bavSvebi kiTxuloben dawyebul ricxviT mimdevrobas, amoicnoben angariSis wess da/
an kanonzomierebas da mimdevrobas agrZeleben mocemul ricxvamde.
davaleba 4: bavSvebi xsnian magaliTebs da gverdiT uweren Sesabamis asos.
pasuxi: Zlieri hipopotami
davaleba 5: ramdenime bavSvma xmamaRla unda waikiTxos amocanebi, Semdeg ki romelimem TxrobiT
unda gadmosces Sinaarsi, raTa yvela bavSvs (maT Soris imasac, visac kiTxva uWirs) mieces Sansi,
rom amocana sworad amoxsnas. 5a-s amonaxsni ar aqvs.
Tavsatexi
bavSvebma formebis daxatviTa da mosinjviT unda ipovon pasuxi. aseve SeuZliaT Tavsatexi
zepirad an suraTze dakvirvebiT amoxsnan.
pasuxi: marcxniv zemoT è~, marjvniv zemoT `d~ da qvemoT à~.
 diferencireba
_ mTeli gverdi gamodgeba diferencirebisaTvis, gansakuTrebiT, dav. 3, 5 da Tavsatexi.
87
gverdi 64
 miznebi
_ aTeulis gavliT gamoklebis magaliTebis amoxsna ricxviTi sxivis daxmarebiT;
_ sxva aTeulebSi analogiebis amocnoba da gamoyeneba;
_ ricxvebis daSla;
_ gamokleba momdevno umcires ricxvamde;
_magaliTebis amoxsnisas ZiriTad magaliTebTan dabruneba;
_ implicituri swavlis xelSewyoba regularul svetebSi `xelSemSleli~ magaliTebiT;
_ angariSis upiratesobebis amocnoba da gamoyeneba.
 masala
_ baraTebi, dafa;
_ moswavlis da maTematikis rveuli;
_ survilisamebr, ricxviTi sxivi da aseulis dafa (danarTi 1, 3).
didaqtikur-meToduri miTiTebani: gamoklebis magaliTebi

gamocdileba gviCvenebs, rom bavSvebs gamoklebis magaliTebi ufro eadvilebaT, vidre
Sekrebis. Sekrebisgan gansxvavebiT, aq jer aTeulamde unda viangariSoT da Semdeg
gamovakloT darCenili nawili. or nabijad gamokleba Seesabameba Sekrebis moqmedebebs.
saklebis daSlis gaTvalsaCinoebaA xdeba ricxviT sxivze (ix. davaleba 1-is gamosaxuleba).
 damuSaveba I _ angariSis konferenciiT

Tqven SegiZliaT angariSis konferencia `moiwvioT~, romelzec gamoklebis magaliTs 34 - 7
waradgenT. napovn da warmodgenil angariSis gzebs bavSvebTan erTad ganixilavT.
angariSis relevanturi gzebis Tematizeba xdeba:
 ricxviT sxivze;
 saangariSo xazze;
 ricxvebis saxlSi;
 tolobaSi;
 ZiriTadi magaliTis povnis gziT ocis farglebSi;
 angariSis ganaxevrebis teqnikiT;
 mezobeli magaliTebis SedgeniT.
 damuSaveba II _ dafaze, saangariSo xaziT

SegiZliaT gamoiyenoT angariSis meTodi or nabijad. vinaidan igi misaRebia didi ricxvebisTvisac:
`jer aTeulamde, Semdeg vagrZelebT~.
moswavlis wignis 28-e gverdze dayrdnobiT SegviZlia damatebiT vimuSaoT aTeulis gavliT
angariSze. gamoviyenoT saangariSoO xazi, romelzec isrebia gamosaxuli (isari marcxnisken –
gamoklebisTvis). is ukeTesia, vidre ricxviTi sxivi (ix. 76-e gverdi).
dafaze gaavleT saangariSo xazi da miuwereT magaliTebi:
33 - 5 =
`vin SeZlebs am magaliTis warmodgenas saangariSo xazze da amoxsnas?~
`sad dawerdiT ricxvebs?~ moswavleTa spontanuri winadadebebidan CvenTvis misaRebs
gadavitanT saangariSo xazze:
88
gverdi 64
`romeli nabijebi dagvexmareba?~

 viangariSoT jer aTeulamde (aq: 30).
kidev romeli nawili unda

gamovakloT?~  2, aq 5 = 3 + 2
 damuSaveba III
davaleba 2:
 a) 20-mde ricxvebis gameoreba;
 b) ricxviTi arealis gafarToeba 30-mde;
 g) ricxviTi arealis gafarToeba 40-mde;
 d) ricxviTi arealis gafarToeba 50-mde.
 bavSvebma unda SeZlon analogiebis sxvadasxva aTeulebSi gamoyeneba da magaliTebis amoxsna.
davaleba 3: regularul svetebSi CarTulia `xelSemSleli magaliTebi~. amiT xels vuwyobT
implicitur doneze swavlebas (ix. gv. 62/dav 3).
davaleba 4: magaliTebs vangariSobT da vagrZelebT. aq bavSvebma unda SeZlon analogiebis
amocnoba sxva aTeulebSi da maTi gamoyeneba axali magaliTebis Sedgenisas. bavSvebis
SesaZleblobisamebr rveulebSi Tvisobrivad diferencirebuli muSaoba SeiZleba.
davaleba 5: davalebebis Sesruleba SesaZlebelia moswavlis rveulSi: davxazoT cxrilebi
rveulSi an warmovadginoT magaliTebis saxiT: 51 – 5 = 46. 63 – 3 = 60 da a.S. bavSvebma jer maklebi
unda ipovon (a), Semdeg ki saklebi (b).
davaleba 6 (advili gziT):
rogorc nimuSSia mocemuli, angariSis upiratesobebs viyenebT advili angariSisTvis. bavSvebi
saklebTan mimarTebaSi iyeneben 10-s, advili gziT angariSi: – 10 + 2 an – 10 + 2.
Sesavsebi magaliTebi amovxsnaT rveulSi, amoxsnisas davixmaroT gadanacvlebadobis Tviseba.
 diferencireba
_ davaleba 4,7
89
gverdi 65-68
 miznebi
_ gamoklebis magaliTebSi naswavli angariSis gzebis gamoyeneba/arsebuli codnis reaqtivacia,
_ analogiebis gamoyeneba;
_ aseulis dafis daxmarebiT TviTkontrolis SesaZleblobis gamoyeneba;
_ angariSiT TviTkontrolis SesaZleblobis gamoyeneba;
_ Sekrebis magaliTebis Semowmeba gadanacvlebadobis Tvisebis daxmarebiT;
_ magaliTebis Sedgena saangariSo borblebis gamoyenebiT.
 masala
_ aseulis veli da calkeuli Jetonebi;
 damuSaveba
yvela davaleba pirobis mixedviT unda SevasruloT. aseulis dafis daxmarebiT TviTkontroli
iseve xorcieldeba, rogorc saxelmZRvanelos 5-e da 62-e gverdebze.
 diferencireba
_ mTeli gverdi diferencirebas emsaxureba.
_ Tvisobrivi diferencireba: davaleba 4d) da 5g), 5 d).
gverdi 66- 68: viyenebT winare codnas da vmuSaobT miTiTebebis mixedviT.
90
gverdi 69
 miznebi
_ ricxviT mimdevrobebSi wesebis amocnoba;
_ ricxviTi mimdevrobebis mocemuli wesis mixedviT gagrZeleba;
_ Sekreba-gamoklebis magaliTebis angariSisas naswavli xerxebis gamoyeneba;
_ codnis gaRrmaveba da angariSis unarebis daxvewa;
_ angariSis siswrafis/unaris gaumjobeseba varjiSis gziT;
_ angariSis upiratesobebis amocnoba (mag., gadanacvlebis magaliTebi);
_ TviTkontrolis SesaZleblobis gamoyeneba;
_ gamoyenebiT savarjiSoebSi amoxsnis gzebisa da Sesabamisi pasuxebis povna.
 masala
 damuSaveba
davalebebze vmuSaobT angariSis naswavli gzebiTa da nimuSebis gamoyenebiT, SeZlebisdagvarad,
damoukideblad an wyvilebSi. angariSis unarebis gasaumjobeseblad da sakuTari xarvezebis
aRmosaCenad aq moswavleebi ipovian maTze morgebuli formatis savarjiSoebs.
gamoyenebiTi savarjiSoebisTvis aqac vimeorebT: _ wavikiTxoT bevrjer!
_ davsvaT iseTi kiTxvebi, rogoricaa:
 ra vici am davalebaze? ra aris mocemuli?
 ra unda vicode? raSi mdgomareobs SekiTxva?
 angariSis romeli gza mWirdeba aq?
 romeli pasuxi Seesabameba?
 diferencireba
_ survilisamebr, SesaZlebelia davalebebis arCeva;.
_ regularuli svetebi SeiZleba gavagrZeloT (Tvisobrivi diferencireba);
_ davaleba 1a), v) da 4 v);
_ davaleba 3 d), 3 e).
91
gverdi 70
 miznebi
_ vizualuri aRqmis wvrTna;
_ amoxsnis sakuTari gzebis Zieba, SemoqmedebiToba;
_ dasabuTeba, rom optikuri iluziebi gvatyuebs;
_ arsebuli codnis aqtivacia;
_ problemebis gadaWra cdis gziT (aq: asanTis Rerebi).
 masala
_ maTematikis rveuli da furclebi;
_ asanTis Rerebi.
 damuSaveba _ davaleba 1: bavSvebi SeZlebisdagvarad damoukideblad muSaoben. napovn

amonaxsnebs ramdenime bavSvi dafaze wers.
 jer vmuSaobT furclebze, Sedegs ki vwerT rveulebSi. bavSvebma amonaxsnebs mogvianebiT
gadaxedon; kargi iqneba, Tu xazebis mimdevrobas danomraven.
 winaswari varjiSiT SesaZlebelia formis msubuqad (swori amonaxsnis miTiTebis gareSe)
daxazva, romelzec Semdgom saboloo xazebs gaatareben, ra Tqma unda, amjerad muqad. ase bavSvi
mixvdeba, romeli xazi iyo gatarebuli sworad an mcdarad.
 aq mocemulia ramdenime ZiriTadi wesi (Sveicarieli maTematikosis leonhard oileris
mixedviT) _ e.w. grafebi, romlebic xelis erTi moZraobiT (xels ar viRebT da erT xazs orjer ar
vatarebT) unda davxazoT. isini Seicavs gadabmis adgilebs/kvanZebs:
2-iani kvanZi (luwi):
3-iani kvanZi (kenti):
4-iani kvanZi (luwi):
davalebaSi gvxvdeba ori saxis kvanZi da isini aucileblad unda gaviTvaliswinoT.

_ Tu grafaSi mxolod luwi kvanZebia, maSin SegviZlia, rom Yyoveli wertili sawyis wertilad
avirCioT, romelic warmoadgens bolo wertilsac. aseTi grafebi yovelTvis amoxsnadia.
_ aseve amoixsneba Sereuli grafebi, Tu maT luwi kvanZebis nebismieri raodenoba da 2 kenti kvanZi
aqvT.
_ Tu grafaSi 2 kenti kvanZia, maSin isini SesaZlo sawyis wertilebad unda avirCioT, rom xazi
xelis erTi mosmiT gavataroT. dawyeba SegviZlia oridan nebismieri erTi kenti kvanZidan da
amocanac gadaiWreba.
_ Tu grafaSi 2-ze meti kenti kvanZia, misi amoxsna SeuZlebelia.
mxolod kentkvanZebiani grafebi aseve ar eqvemdebareba amoxsnas.
davaleba 2: optikur iluziasTan dakavSirebuli tipuri davalebaa. jer unda vivaraudoT,
Semdeg ki SevamowmoT. davadgenT, rom Cveni Tvalebi da Sesabamisad goneba, iolad tyuvdeba!
amonaxsni: a) da b)-Si orive wiTeli xazi tolia.
davaleba 3: TiTi gavayoloT yvela SesaZlo gzas da vipovoT swori mimarTuleba. 1-li gza iwyeba
ZaRlTan da mTavrdeba qoxTan. esaa erTi mTliani gza, romelic ramdenime nawilisgan Sedgeba.
arsebobs 8 sxvadasxva gza, 5 Zvlis gavliT da 3 burTis gavliT. bavSvebi gaivlian yvela gzas da
magaliTis mixedviT Caiweren rveulebSi.
92
gverdi 70, 71
davaleba 4: mniSvnelovania, rom bavSvebma davaleba zustad waikiTxon.

aq mocemulia ramdenime rCeva:
a) amonaxsni: b) amonaxsni:
davaleba 5: davaleba wyvilebisTvis. aqac saWiro da Zalian mniSvnelovania pirobis zustad gageba.
ras niSnavs aq `Sexeba~? yvela unda Seexos? viRebT: a) samkuTxeds, b) kvadrats, g) xuTkuTxeds, d)
eqvskuTxeds.
 bavSvebs samganzomilebiani figuris miRebac SeuZliaT. am SemTxvevaSi asanTis Rerebi
indielebis karvis msgavsad wveroSi Seexeba erTmaneTs.
 diferencireba
_ gverdi mTlianad gankuTvnilia diferencirebisTvis. bavSvebs uyvarT Tavsatexebi da msgavs
davalebebs xalisiT asruleben.
gverdi 71
 miznebi
_ xuTis, aTis, ocis bijiT daTvla;
_ ricxvis uaxloesi xuTeulis, aTeulisa da oceulis dasaxelebis unaris ganviTareba;
_ ricxvis uaxloesi xuTeulis, aTeulisa da oceulis povna ricxviT sxivze da dasaxeleba;
_ mocemuli ricxvebis warmodgena ricxviT sxivze;
_ arsebuli codnis aqtivacia.
 masala
_ maTematikis rveuli;
_ sxvadasxva sagnebi: kenWebi, fanqrebi, kalmebi...
 damuSaveba I
moswavleebs unda SeeZloT ara mxolod calkeuli sagnebis Tvla, aramed saganTa Tvla
jgufebiTac. magidaze davalagoT 28 sagani da klass xuTeulebad dawyoba vTxovoT.
`ramdeni xuTeuli gvaqvs? ramdeni darCa? romel ricxvTan aris es raodenoba ufro axlos?~
`daviTvaloT xuTis bijiT: 5, 10, 15, 20, 25, 30... ramdenia pirveli xuTeuli? meore xuTeuli?
mesame?..~ pasuxebi: 5, 10, 15... pasuxebi: sul gvaqvs 5 xuTeuli, dagvrCa _ 3. igive gavimeoroT 10-
isa da 20-is SemTxvevaSi.
 damuSaveba II
axla gadavideT uSualod saxelmZRvaneloSi mocemul ilustraciaze. dafaze davxazoT ricxviTi
sxivi, vTqvaT 70-mde, da gamovyoT jer xuTeulebi, mere aTeulebi da oceulebi. es Tema mTeli
klasis CarTulobiT ganvixiloT. savarjiSoebis nawili SegviZlia klasSi davamuSavoT, nawili
ki davalebad mivceT. bavSvebi muSaoben TavianTi ricxviTi sxiviT da Sedegebs iweren rveulebSi
nimuSebis mixedviT.
davaleba 1-4: ricxviT sxivze unda vipovoT uaxloesi xuTeulebi, aTeulebi da oceulebi.
davaleba 5: sapovnia ricxvebi, romelTaTvisac mocemuli ricxvebi uaxloesi xuTeuli, AaTeuli
da oceulia.
davaleba 6: ricxviT sxivze sapovnia baraTebze mocemuli ricxvebis uaxloesi aTeuli da oceuli.
 diferencireba:
_ davaleba: 2g, d, 3g,d, 6
93
gverdi 72-74
 miznebi
_ saaTis drois amocnoba, saswavlo saaTze drois dayeneba, wakiTxva da Cawera (sruli saaTi);
_ dRis saaTebis amocnoba da orgvari saxiT Cawera;
_ dRis periodebsa da saqmianobebTan saaTis droebis dajgufeba;
_ informaciis kvleva: romeli informaciis amoReba SemiZlia suraTidan?
romlis ara? (modelireba);
_ drois, drois monakveTebisa da konkretuli saaTebis gacnoba;
_ drois monakveTebis gamoTvla (aq: sruli saaTebi).
 masala
_ sademonstracio da saswavlo saaTi (danarTi 5);
praqtikuli rCeva: saswavlo saaTi

yvela bavSvma saswavlo saaTs daaweros Tavisi saxeli. isris dasamagreblad gamoviyenoT
specialuri Wikartebi. Tavidan saaTis droebze ricxvebiT vimuSavebT, Sedeg ki wignis gverdis
daxmarebiT, ricxvebis gareSe.
 damuSaveba I
bavSvebi sxedan naxevarwred. dafaze mimagrebulia sademonstracio saaTi 0-dan 24-mde ricxvebiT
da orive isriT.
1. daayeneT saaTis dro (sruli saaTi), bavSvebi waikiTxaven mas. patara isari uCvenebs saaTebs,
xolo didi yovelTvis 12-Tan dgas. bavSvebic daayeneben Sesabamis dros TavianT saaTebze.
2. bavSvebi yvebian TavianTi dRis ganrigis Sesaxeb da aCveneben saaTis dros. am droebs dafaze
CamovwerT da sademonstracio da/an saswavlo saaTebze davayenebT. isaubreT saaTis isris
12-saaTiani ormagi brunisa (2 sT da 14 sT) da 12-saaTiani dRis Sesaxeb. sityvierad warmoTqviT
saaTis oficialuri dro. daasaxeleT ori tipuri moqmedeba, romlebsac erTsa da imave dros
vasrulebT, mag., dilis 9 saaTze iwyeba skola, saRamos 21 saaTze viZinebT.
 damuSaveba II
davaleba 1: vsaubrobT 24-saaTiani formatis Sesaxeb da wignSi mocemuli gamosaxulebis mixedviT,
bavSvebi Sesabamis saaTis dros aCveneben TavianT saswavlo saaTebze.
davaleba 2: im bavSvebisTvis, vinc davalebis damoukideblad Sesrulebas ver SeZlebs, dafaze
davweroT erTi magaliTiU cxriliT, rasac mTlianad an nawilobriv rveulebSi Caiweren. isini,
romlebic magaliTebs Tavad moifiqreben, davalebas Seasruleben mocemuli nimuSis mixedviT.
davaleba 2b): SeiZleba damuSavdes rogorc weriT, aseve zepirad da gamodgeba diferencirebisTvis.
davaleba 3: bavSvebi muSaoben wyvilebSi. saswavlo saaTis daxmarebiT isini pouloben mocemul
dros. asaxeleben saaTis drois orive formats.
davaleba 4: bavSvebi kiTxuloben saaTis orive dros da iweren nimuSis mixedviT.
davaleba 5: naxatis daxmarebiT bavSvebi saubroben droze 24 da 00 saaTs Soris: SuaRame, dRis
dasasruli, dRis dasawyisi. im bavSvebs, romlebsac axali wlis Rames SuaRamemde ar sZinavT da
dRis dasasrulisa da axali dRis dasawyisis momswreni arian, ar gauWirdebaT Ramis am monakveTebis
warmodgena. miT umetes, rom davaleba 1-Si garkveulwilad ukve mocemulia mcireodeni Sesavali
Ramis periodze.
amis Semdeg vsaubrobT dRis or naxevarze: dilis 12 saaTidan 24 saaTamde da 0 saaTidan dilis 12
saaTamde. Zalian kargi iqneba, Tu saaTis yvela dros bavSvis garkveul saqmianobas davukavSirebT.
davaleba 6: imis mixedviT, ramdenad SeZleben bavSvebi saaTis drois gamosaxulebebisa da
94
gverdi 72-74
Canawerebis dajgufebas, daadgenT, ramdenad gaiges maT saaTis drois ori formatis arsi. Tu
amas ver moaxerxeben, maSin isev daubrundiT davaleba 1-s.
davaleba 7: dRe-Ramis 24-saaTiani periodi aq warmodgenilia ricxviT sxivze saaTebis miTiTebiT.
aRniSnuli sxivis daxmarebiT SegiZliaT ipovoT drois monakveTebi.
davaleba 8: am gamoyenebiTi davalebis Sesrulebisas SegiZliaT gamoiyenoT davaleba 7-is
saangariSo xazi. SegiZliaT drois monakveTebi saswavlo saaTzec warmoadginoT.
bavSvebi amocanebs xsnian mocemuli nimuSis mixedviT.
 diferencireba
_ davaleba 8d;
damatebiTi masala gv. 181-183
_ moswavlis rveuli, gv. 26, 27
gverdi 74: vmuSaobT gv. 22-is mixedviT.
95
gverdi 75
 miznebi
_ arsebuli codnis gaaqtiureba da gaRrmaveba gavlili masalis xelaxali gameorebiT;
_ garkveuli raodenobidan ricxvebis amorCeva da magaliTebis ojaxebis Sedgena;
_ varaudebis dasabuTeba;
_ magaliTebis logikuri TanmimdevrobiT amoxsna;
_ saaTis drois amokiTxva da drois Sesabamisi monakveTebis gamoTvla;
_ daskvnebis gamotana da dasabuTeba;
_ ricxvebis gamocnoba erTeulebiTa da aTeulebiT.
 masala
_ saswavlo saaTi (danarTi 5);
_ saTamaSo kegli, figurebi da Jetonebi;
 damuSaveba
davaleba 1: bavSvebi 9 ricxvisgan arCeven 3 Sesabamis ricxvs da qmnian magaliTebis ojaxebs.
saWiroebisamebr, magaliTis ganxilva.
davaleba 2: bavSvebi aTvaliereben suraTebs da amoicnoben, rogori TanmimdevrobiT aris asxmuli
burTulebi Zafze. burTulebis daTvla SesaZlebelia Tavidan an bolodan. qisaSi logikurad
unda idos:
_ 4 wiTeli burTula, 4 lurji burTula, Semdeg erTmaneTis miyolebiT 5, 6, 7 da a.S. wiTeli da
lurji burTula.
_ Tu bavSvebi amas amoicnoben, SeiZleba angariSis dawyeba.
a) lurji burTulebi: 4+5+6+6=22.
b) yvela (wiTeli + lurji) burTula  gaormagebuli: 44 burTula.
davaleba 3: bavSvebi erTimeoris miyolebiT kiTxuloben RrubelSi mocemul teqstebs da eZeben
Sesabamis gamosaxulebas. Sesamowmeblad gamoviyenoT saswavlo saaTi.
davaleba 4: bavSvebma dakvirvebiT unda waikiTxon testi da gamoicnon ricxvebi. SesaZlebelia
wyvilebSi muSaobac.
 diferencireba
_ mTeli gverdi gankuTvnilia diferencirebisTvis. Tu dro dagrCaT, TiToeuli davaleba
ganixileT mTeli klasis CarTulobiT.
96
gverdi 76
didaqtikur-meToduri miTiTebani: ricxviTi sxivi - saangariSo xazi

bevri Cvengani ricxvebis raodenobas erT grZel rigad warmoidgens. swored aseT wyobas
Seesabameba ricxviTi sxivi, romelic dRemde aqtiurad gamoiyeneba gakveTilebze, rogorc
TvalsaCino da damxmare saSualeba. Tumca ricxviT sxivze muSaobisas dRemde vawydebiT
sirTuleebs. bevri bavSvi eCveva `daTvliT angariSs~ da angariSis nabijebis daTvlisas
advilad uSvebs Secdomebs. kerZod, xSirad iTvlian ricxvebs da ara angariSis nabijebs.
meqanikuri angariSisas isini iTvlian sawyis da bolo ricxvebs da iReben mcdar Sedegs.
magaliTad: 17 + 8 = 24, nacvlad 25-isa. 17 pirvel misamatebel ricxvad CaTvales.
sapirispirod moqmedebs saangariSo xazi (an ricxviTi xazi). aq meqanikurad veRar daiTvli.
ricxvebis rigi arsebobs mxolod gonebaSi (warmodgenaSi). SesaZlebelia mxolod
angariSis nabijebis Cawera xazebisa da isrebis daxmarebiT. es xerxi gansakuTrebiT
daexmareba im bavSvebs, romlebsac grZeli, naklebad TvalsaCino Caweris formebi Rlis.
ricxviTi sxivis nakli _ `daTvliT angariSis~ cduneba da mcdari meqanikuri angariSi
_ SeiZleba SevamciroT, xolo upiratesobebi, kerZod, ricxvebis dalageba zepirad
(gonebaSi) da aqedan gamomdinare, zepiri angariSi, piriqiT wina planze wamovwioT
da gamoviyenoT. saangariSo xazis dros mniSvnelovania mxolod ricxvebis swori
.
Tanmimdevroba, maT Soris daSorebas mniSvneloba ar aqvs.
 miznebi
_ saangariSo xazis daxmarebiT orniSna ricxvebis an aTeulis gavliT Sekreba-gamoklebis
sxvadasxva SesaZleblobis gacnoba;
_ Sekrebis (isrebi marjvnisken) da gamoklebis (isrebi marcxnisken) magaliTebis amoxsnis gzebis
warmodgena saangariSo xazze;
_ jamisa da sxvaobis gamoTvla;
_ angariSisas ZiriTad magaliTebTan dabruneba;
_ magaliTebis dasruleba da amoxsna saangariSo xazis daxmarebiT.
 masala
 damuSaveba I dafaze da wyvilebSi muSaobiT

dafaze dawereT orniSna ricxvebis Sekrebis magaliTi aTeulis gavlis gareSe, mag. 57 + 32 (ix.
davaleba 1) an msgavsi, mag. 45 + 23 (damuSaveba ix. qvemoT) da qveS miuxazeT saangariSo xazi.
Tqven: `saangariSo xazisa da isrebis daxmarebiT SegiZliaT mewyvilesTan erTad ipovoT magaliTis
amoxsnis gza.~
bavSvebi fiqroben, romeli gziT SeZleben magaliTis amoxsnas da rogor warmoadgenen saangariSo
xazze. angariSis gzebs furclebze iniSnaven. bolos maT saangariSo xazebze warmoadgenen
(ricxviT sxivze (danarTi 3) SeuZliaT amonaxsnis Semowmeba). swrafad moangariSeebs SevTavazoT
ori magaliTi. amrigad, bavSvebi angariSis or gzas dainaxaven, romlebic davaleba 1-Sia mocemuli.
Tu verc erTma bavSvma ver gaarTva Tavi davalebas, Tema xelaxla unda davamuSaoT.
97
gverdi 76
ganxilva: `jer vumatebT aTeuls, Semdeg ki erTeuls~ (rogorc nene).

biZgi: dafaze mocemul saangariSo xazze pirveli Sesakrebi SevitanoT patara Sveuli xazis saxiT
marcxniv da qveS mivuweroT ricxvi:
rogor warmovadginoT + 23 ise, rom magaliTi advilad viangariSoT?~  jer mivumatoT 20 (anu
aTeuli). Tu bavSvebi ver mixvdebian, maSin Tavad miuxazeT isari da meore vertikaluri xazi,
isris zemoT ki dawereT meore Sesakrebi (+20):
+20
bavSvebi daasaxeleben Sualedur pasuxs (65), rasac meore vertikaluri xazis qvemoT davwerT.
Semdegi nabiji: meore Sesakrebis erTeuli (+3) ar unda dagvaviwydes. isari ganvavrcoT:
bavSvebi asaxeleben ricxvs, romelic unda mivumatoT (+3), Sedegi da +23 grZeli
isriT warmovadginoT:
Temos angariSis xerxia: `jer vumatebT erTeuls, Semdeg ki aTeuls~. anu jer erTeuli +3 da mere
aTeuli +20. naxazis saxiT warmodgena aq ar gvWirdeba, sakmarisia wignSi mocemuli naxati.
miTiTeba: SegviZlia axali magaliTic amovxsnaT: 36 + 21. Semdgom bavSvebi mewyvilesTan erTad
eZeben gamoklebis magaliTis amoxsnis gzebs da warudgenen klass.
magaliTi: 57 - 32 (dav. 1) an 67 - 43 (naxazis saxiT ix. gv. 81). saWiroebisamebr, ganvixiloT dafaze.
aq mniSvnelovania isris mimarTuleba marcxnisken. sawyisi ricxvi (saklebi) dgas saangariSo xazis
marjvniv. magaliTi saangariSo xazze: `jer gamovakloT erTeuli da Semdeg aTeuli~
( Temos msgavsad).
 damuSaveba II
davaleba 1: ganvixiloT wignSi mocemuli magaliTebi.
davaleba 2: bavSvebi saangariSo xazze warmoadgenen amoxsnis gzebs, jer rogorc Temo ( jer +/-
erTeuli da mere +/- aTeuli).
davaleba 3: aq vangariSobT nenes msgavsad (jer +/- aTeuli da mere +/- erTeuli).
98
gverdi 76-80
bavSvebi muSaoben mocemuli pirobis mixedviT. SegiZliaT daavaloT msgavsi magaliTebis
mofiqreba da warmodgena ricxviT xazze.
 diferencireba
_ davaleba 4.
 gameoreba da ganmtkiceba
- moswavlis rveuli gv.28
gverdi 77, 78, 79, 80: vmuSaobT miTiTebebis mixedviT.

pasuxebi: naxevarqaTama (gv.78); wiTelquda (gv.80).
moswavlis rveuli gv. 29, 30
99
gverdi 81
angariSis konferenciis principebi

angariSis konferencia miekuTvneba maTematikis Ria gakveTilis tips. moswavleTa jgufi
daamuSavebs Temas, waradgens mas da msjelobs amoxsnis sxvadasxva gzebis Sesaxeb. am
meTodiT yalibdeba da viTardeba moswavleTa socialuri da sametyvelo kompetenciebi.
Ria davalebebs aqvT amoxsnis sxvadasxva gza, rac saSualebas aZlevs bavSvebs Tavad ipovon
isini da moifiqron maTi prezentaciis formebi. mag., werilobiTi formiT Tu damxmare
masalis gamoyenebiT, zepirad da a.S. yvelas aqvs saSualeba Tavisi SesaZleblobebis
farglebSi imuSaos masalis daxmarebiT an abstraqtul doneze. angariSis konferencia
aviTarebs procesze orientirebul Semdeg kompetenciebs:
 wyvilebsa da jgufSi muSaoba,
 saubris wesebis dacva,
 Sedegebis wardgena,
 argumentebis moyvana da dasabuTeba,
 amonaxsnis Semowmeba,
 Secdomebis aRmoCena da aRmofxvra (Secdomas viyenebT, rogorc swavlis Sanss).
aRmoCeniT swavleba gakveTilis princips unda warmoadgendes, amitom SesavalSi ar
aris mocemuli amoxsnis romelime gza. mxolod aseT SemTxvevaSi iqneba SesaZlebeli
maTematikis gakveTilze (individualur Tu wyvilebSi muSaobisas) amoxsnis gzebisa da
strategiebis Zieba da aRmoCena. aRmoCenebis winapirobaa, rom bavSvs ar mivceT amoxsnis
raime konkretuli sqema. winaaRmdeg SemTxvevaSi davaleba aRar CaiTvleba Riad da amoxsnis
sxva gzebis ganxilvasac gamoricxavs. bavSvebma Tavad unda ipovon amoxsnis maTTvis
swori gza da mivceT misi gamoyenebis SesaZlebloba. wignidan, aseve Tanaklaselebisgan
moswavle ecnoba angariSis sxvadasxva xerxs da Tavad wyvets, romels amjobinebs.
 miznebi
_ angariSis konferenciaze orniSna ricxvebis aთeulis gavliT Sekrebis gzebis povna da prezentacia;
_ Sekrebis `rTuli~ magaliTebis angariSis gzebis povna, Cawera da amoxsna;
_ angariSis sxvadasxva gzis Sedareba, diskusia da aTeulis gavliT Sekrebis axal
magaliTebze gamoyeneba;
_ angariSisas `ZiriTadi magaliTebis" gamoyeneba.
 masala
_ Tabaxis furclebi;
_ kubikebi;
_ aTeulis zolebi da Jetonebi (danarTi 1, 2),
 damuSaveba I angariSis konferenciiT

1. problemis gacnoba
gaacaniT bavSvebs problemuri situacia, romlis gadaWrasac aTeulis gavliT orniSna ricxvebis
Sekreba dasWirdeba. mag., situacia maRaziaSi, fuli...
2. cdis/sinjvis faza
dafaze dawereT Sekrebis magaliTi: 43+39 = da bavSvebs sTxoveT, TavianT mewyvileebTan erTad
(an TviTon) amoxsnan advilad, martivi xerxiT da furcelze Caweron. mas, vinc amoxsnis erTi
gza ukve ipova, SeuZlia sxva gzac moZebnos an Semdeg magaliTze gadavides. damxmare masalis
gamoyeneba dasaSvebia.
100
gverdi 81
3. angariSis konferencia/diskusiis faza

biZgi: `ra dagexmaraT amoxsnis gzis povnaSi? damxmare masala gamoiyeneT? ra gaixseneT?~
(mag: aTeulis zolebi da Jetonebi, kubikebis svetebi, aTeulis zolebi da wertilebi, aTeulebi da
erTeulebi, aseulis kvadrati, ricxviTi sxivi, saangariSo xazi da a.S.)
ramdenime bavSvi isaubrebs, rogor iangariSes da daasabuTeben (SesaZlebelia enaqtiur an
suraT-xatovan doneze), ratom airCies es gza. angariSis xerxebis magaliTebi davweroT dafaze.
mcdari xerxebi kidev erTxel unda gaviaroT da avxsnaT, sad davuSviT Secdoma. xSirad mcdari
gza principSi swori, magram Zalian rTulia. midgoma aseTia: Secdoma dasaSvebia, oRond unda
vimsjeloT da gavacnobieroT, rom is swavlis Sanss gvaZlevs.
 damuSaveba II
davaleba 1:
klasTan erTad imsjeleT angariSis sxvadasxva gzis upiratesobasa da naklze, SeZlebisdagvarad
SeavseT angariSis xerxebis sia mocemuli magaliTebisTvis. angariSis gzebi kidev erTxel
gaviaroT, avxsnaT, gamovyoT maTgan upiratesi. nabij-nabij gavacnoT angariSis sxvadasxva gza
TvalsaCinobistvis gamoviyenoT Jetonebi an kubikebi.
davaleba 2: mas yvela moswavlem unda gaarTvas Tavi. davalebebi gamoviyenoT saubris sababad.
iraklis da mariamis Sekrebis meTodi, iseve, rogorc Teonas mier gamoyenebuli saangariSo xazi
SegviZlia damatebiT magaliTebad gamoviyenoT.
 diferencireba
_ davaleba 2
101
gverdi 82
 miznebi
_ orniSna ricxvebis Sekrebis magaliTebis aTeulis gavliT saangariSo xazze or nabijad warmodgena;
_ orniSna ricxvebis Sekrebis magaliTebis aTeulis gavliT Tanrigebad daSlis gziT amoxsna
(vkrebT jer aTeulebs, Semdeg erTeulebs an piriqiT);
_ Sekrebis magaliTebisTvis angariSis gzebis povna da Cawera;
_ orniSna ricxvebis Sekrebis magaliTebis aTeulis gavliT advili xerxiT amoxsna;
_ orniSna ricxvebis Sekrebis magaliTebis aTeulis gavliT amoxsna, amoxsnis sakuTari gzebis
povna (angariSis Sesabamisi gzebis aRmoCena).
 masala
_ Jetonebi (danarTi 1, 2);
_ kubikebi.
 damuSaveba _ davaleba 1-3: angariSisas bavSvebi iyeneben naswavl angariSis gzebs. 1g, 2g, 3g
davalebebi arCeviTia.
davaleba 4: swrafad moangariSeebs SegviZlia SevTavazoT advili xerxiT an zepirad angariSi,
Tumca angariSis gza mainc unda CavweroT, romelic rekomendebulia iseTi orniSna ricxvebisTvis,
romlebic aTeulTan axlosaa, anu minimum erT-erTi Sesakrebis erTeuli aris 9 an 8.
 yuradReba! bavSvebs Zalian didi sifrTxile marTebT, rom Sekrebisa da gamoklebis moqmedebebi
erTmaneTSi ar aerioT, mag; 39 + 19=40 + 20 + 2 (nacvlad _ 2).
 an: 39 +16 = 40 + 17 (nacvlad _ 15)
 ase angariSisas xSirad swrafad moangariSeebic uSveben Secdomebs, nela moangariSeebi ki
ibnevian.
davaleba 5: diskusiis faza
zogierT bavSvs SeuZlia daasabuTos angariSis mis mier arCeuli gza. daskvnis saxiT davadgenT
angariSis sxvadasxva gzis upiratesobebsa da nakls. SekrebisTvis nebismieri swori gza unda
gamoviyenoT: 38 + 17:
pirveli ricxvis Cawera, Sualeduri Sedegi da saboloo Sedegi.
 Canaweri:
38, 48, 55
38 +17 = 55
 saangariSo xazze isrebiT warmodgena: jer + aTeuli, Semdeg + erTeuli + an piriqiT (aq:
magaliTis gareSe).
 qveSmiweriT warmodgena: jer + aTeuli, Semdeg + erTeuli an piriqiT: - Canaweri:
38 + 10 = 48 Sesabamisad: 38 + 17 = 45
48 + 17 = 55 45 + 10 = 55
 Sesakrebebis jaWvi
 Canaweri:
38 + 12 + 10 + 5 = 55
38 + 17 = 55
 aTeuli da erTeuli cal_calke
102
gverdi 82
 Canaweri:
30 + 10 = 40
8 + 17 = 15
38 + 17 = 55
 orive Sesakrebis Secvla (advili xerxiT)

 Canaweri:
(aq: 1 Sesakrebi + 2, meore Sesakrebi _ 2).
38 + 17
40 + 15 = 55
bolos pasuxi unda gamovkveToT, mag., qveS gavxazoT feradi fanqriT.
instruqciis faza:
sabolood, bavSvebs kidev erTxel auxseniT upiratesi, ufro misaRebi angariSis gzebi. SegiZliaT
magaliTebis plakati gaakeToT da kedelze gaakraT.
davaleba 5d) warmoadgens arCeviT davalebas.
 diferencireba
_ davalebebi 1g) 2g), 3g), 4 da 5g)
103
gverdi 83-85
 miznebi
_ aTeulis gavliT orniSna ricxvebis Sekrebis magaliTebis sxvadasxva formiT (saangariSo
samkuTxedebi, saangariSo kedlebi) warmodgena;
_ Sualeduri angariSisTvis furclis gamoyeneba;
_ angariSis naswavli gzebis axl magaliTebSi gamoyeneba.
 masala
_ maTematikis rveuli da furceli;
_ saangariSo masala;
_ moswavlis rveuli;
_ damxmare masala ix. bolo gverdebze
 damuSaveba _ davaleba 1,2: bavSvebi muSaoben an moswavlis rveulSi an SablonebiT. Tu arc

erTi ar gvaqvs, maSin rveulebSi unda Caxazon an Sekrebis magaliTebis saxiT Caweron. aq axalia
furclis gamoyeneba Sualeduri angariSisTvis _ weren mxolod magaliTebs da Sedegebs.
davaleba 3: aq viyenebT angariSis naswavl xerxebs. teqsts ramdenjerme vkiTxulobT. Semdeg
bavSvebi yvebian, ra informacia amoiRes teqstidan (ra aris mocemuli?).
 teqstTan dakavSirebul kiTxvebs gadmoscemen TavianTi sityvebiT, amis Semdeg eZeben
amoxsnis gzebs. angariSs da pasuxs weren rveulSi.
 3b davalebaSi bavSvebs SeuZliaT advili xerxiT Sekreba, kerZod, nacvlad 19 +19_isa,
gamoiyeneben 20 + 20_2
 3g davalebaSi 3a da 3b-s SedegebiT angariSi jobs.
davaleba 4: (TviTSefaseba) Sekrebis magaliTebs bavSvebi rveulebSi iweren da pasuxis gverdiT
weren Sesabamis asos cxrilidan.
pirveli TviTSefaseba: gamoTvlili ricxvi cxrilSi unda iyos mocemuli.
meore TviTSefaseba: bavSvebi kiTxuloben swor winadadebas: mgalobeli bulbuli
 diferencireba
_ mTliani gverdi gamodgeba diferencirebisTvis;
gverdi 84, 85
gamoyenebiTi amocanebis mixedviT magaliTebis Sedgena da amoxsna;
saganTaSoris kavSiri /bunebismetyveleba/;
sityvebis gamocnoba aseulis dafaze/TviTkontroli, TviTSefaseba/
104
gverdi 86
 miznebi
- ZiriTadi geometriuli formebis amocnoba da sagnobrivi cnebebis dasaxeleba;
- ZiriTadi geometriuli formebis Tvisebebis sagnobrivi cnebebiT aRwera;
- geometriuli formebis geometriul dafaze gadaWimva;
- vizualuri aRqmis wvrTna da xelSewyoba;
- geometriuli formebisa da mimarTebebis Seqmna;
- keTebiTa da naxaziT warmodgenis erTmaneTTan dakavSireba (geometriul dafaze enaqtiuri
warmodgenisa da suraT-xatovani warmodgenis dakavSireba);
- dasabuTeba, ratomaa SeuZlebeli geometriul dafaze wris gadaWimva;
- kvadratis sxva formebad daSla da am formebiT wyvilebSi sxvadasxva figuris awyoba.
 masala
- ZiriTadi geometriuli figurebi, mag. feradi qaRaldis an sxva masalisgan damzadebuli an 1-li
davalebis gamosaxulebis msgavsi;
- geometriuli dafebi (mza an xelnakeTi) da rezinebi;
- feradi furclebi, mag: 10 X 10 sm yvela bavSvisTvis;
- makrateli, webo;
- xuTi marTkuTxa baraTi sqeli qaRaldisgan bavSvebis TiTo wyvilze TiTo.
praqtikuli rCeva
dasakecad, gamosaWrelad da asawyobad misaRebia feradi A4 formatis qaRaldi, misgan miiReba
oTxi kvadrati (105 x 105 sm) da ori kvadrati 87x 87 mm).
 damuSaveba - davaleba 1:
wreSi ganvixiloT mocemuli geometriuli formebi.
visaubroT sagnobrivi cnebebiT da aRvweroT geometriuli formebis Tvisebebi.
 magaliTad:
- kvadratis oTxive gverdi tolia, mas oTxi kuTxe aqvs.
- marTkuTxeds ori grZeli da ori mokle gverdi aqvs, mopirdapire gverdebi tolia. mas oTxi
kuTxe aqvs.
- kvadratebi da marTkuTxedebi oTxkuTxedebia.
- samkuTxeds sami gverdi da sami kuTxe aqvs.
- wre mrgvalia da kuTxeebi ar aqvs.
rCeva:
aseve kargi iqneba gevrdebsa da kuTxeebs Soris gansxvavebis SexebiT aRqma, raTa wiboebi da
wveroebi ar agverios.
davaleba 2: daxazuli formebis daxmarebiT, romlebsac geometriul dafazec gadavWimavT, vswav
lobT sagnobriv cnebebs. bavSvebi daasabuTeben TavianT naTqvams da gaimeoreben geometriuli
figurebis Tvisebebs.
 Tu geometriuli dafebi gvaqvs, sxva formebis gadaWimvac SegviZlia; diferencirebis mizniT
gadaWimuli formebi Sablonebze gadavitanoT.
rCeva: Tavisuflad SeiZleba bavSvebma geometriuli dafa Tavad daamzadon kvadratuli
dafiT da lursmnebiT.
davaleba 3: miTiTebis mixedviT bavSvebi gadaWimaven 4 sxvadasxva kvadrats, marTkuTxeds,
samkuTxeds. Sedegebs davxazavT rveulSi an Sablonze. rveulSi Caxazvisas geometriuli dafis
wkirebs ujrebis kuTxeebSi wertilebis saxiT aRvniSnavT.
davaleba 4: vmsjelobT, ratom ver gadavWimavT wres geometriul dafaze.
 magaliTad:
- gadaWimvisas rezins mrgval formas ver mivcemT;
- erTi wertilidan meoremde yovelTvis sworxazovani kavSiria.
105
gverdi 86
- rezinis gadaWimvisas wertilebs/lursmnebs Soris warmoqnili kavSiris yovelTvis

sworxazovania.
davaleba 5: vmuSaobT wyvilebSi. kargi iqneba, Tu TiToeul bavSvs eqneba 10 x10 sm zomis feradi
kvadrati.
rogorc gamosaxuleba gviCvenebs, jer wigniseburad vkecavT. gadakecvis xazze gaWrisas miviRebT
or erTnair marTkuTxeds. Semdeg erT-erT marTkuTxeds gadavkecavT ise, rom ori erTnairi
kvadrati miviRoT. miRebuli kvadratebidan erT-erTs gadavkecavT diagonalurad da gavWriT.
miviRebT or marTkuTxa tolferda samkuTxeds.
 roca yvela bavSvi daamzadebs saWiro formebs, SegviZlia 5a) - 5g) davalebebis Sesruleba
daviwyoT. yvela davalebisTvis saWiroa orive mewyvilis mier damzadebuli formebi.
 a) Tu tol gverdebs erTmaneTze mivadebT, miviTebT grZel marTkuTxeds an kvadrats.
bavSvebi uTuod aRmoaCenen sxva SesaZleblobebsac.
 b) Tu gverds gverdTan zustad mivadebT, miviRebT marTkuTxeds. aqac SesaZlebelia sxva
amonaxsnebis povna.
 g) movsinjavT sxavadasxva variantebs.
 diferencireba
- davalebebi 4,5;
- SegviZlia marTi kuTxis damuSaveba;
- dominos gakeTeba:
 bavSvebs davurigoT mza baraTebi. isini baraTebs xaziT orad gayofen da daaweren da daxazaven,
rogorc es qvemoT nimuSebSia naCvenebi. bavSvebTan erTad isaubreT, rogor SeiZleba dominos
gakeTeba:
- rogoraa domino agebuli?
- ori nawili: ra unda iyos zed dawerili/daxazuli?
- romeli formebi aklia kidev?
- rogor unda gavagrZeloT?
- rogor unda gamoiyurebodes Semdegi baraTi?
106
gverdi 87, 88
 miznebi
_ winare codnis ganmtkiceba da ganviTareba;
_ geometriul formebSi saerTo gverdebisa da wveroebis amocnoba;
_ saerTo sazRvris mqone figurebSi saerTo gverdebisa da wveroebis amocnoba;
_ kvadratuli furclebis pirobis mixedviT dakecva da gadakecvis/sazRvris adgilebze gamoWra;
_ mocemuli figurebis kvadratebisgan an samkuTxedebisgan awyoba;
_ formebis kvleva da geometriuli cnebebis gamoyeneba.
 masala
_ kvadratuli furclebi (21X21sm, A A4 zomis furclebi),
_ kvadratuli furclebi bavSvebisTvis.
rCeva: dakecvis, daWrisa da awyobisTvis gamodgeba feradi qaRaldebi, aseve SegviZlia mza
kvadratuli formebic gamoviyenoT. aseve mosaxerxebelia A4 formatis qaRaldis oTxad gakecva
da zustad gaWra, miviRebT 4 kvadrats (105X105 mm) da 2 SedarebiT patara kvadrats (86X86 mm).
aseve kargi gamosayenebelia kvadratuli furclebi (10X10 sm, mza saxiTac iyideba).
Tu mewyvileebs sxvadasxva feris qaRaldebs davurigebT, ufro advilad vimuSavebT.
_ makratlebi, webo; marTkuTxa samkuTxedebi danarTidan. mZivebi, kubikebi, sxvadasxva geometriuli
formebi... geometriuli dafa.
 damuSaveba I _ davaleba 1,2: ZiriTad geometriul formebs bavSvebi I klasidan ukve icnoben.
am gverdze xdeba winare codnis ganmtkiceba da ganviTareba. magidaze davalagoT sxvadasxva
geometriuli figura, yofiTi sagnebi. biZgi: `ra hqvia am figuras? riT gansxvavdeba igi wrisgan?
ramdeni gverdi aqvs samkuTxeds? ra saerTo nawili aqvT am gverdebs? pasuxi: yoveli ori
gverdis saerTo wertili samkuTxedis wveroa da a.S. amis Semdeg gadavSaloT wigni da vimuSaoT
davalebebis pirobidan gamomdinare.
rac Seexeba geometriul dafas, misi gakeTeba bavSvebsac SeuZliaT, Tu kvadratuli formis ficarze
Tanabari daSorebiT Caasoben lursmnebs an ujrian rveulSi Caxazon mocemuli nimuSis mixedviT.
 damuSaveba II _ kvadratebisgan figurebis awyoba
bavSvebs aCveneT, rogor unda dakecon da gamoWran qaRaldi, didi formatis qaRaldebiT (21X21
sm). bavSvebi 4 kvadratisgan awyoben sxvadasxva figurebs, Tqven amagrebT dafaze.
samkuTxedebisgan figurebis awyoba
bavSvebi igoneben da awyoben figurebs. amis Semdeg dafaze vxazavT iseT figurebs, romlebic jer
ar agviwyvia. bavSvebi cdiloben samkuTxedebisgan aawyon isini.
 damuSaveba III _ dakecva, gamoWra, figurebis awyoba
bavSvebs vurigebT kvadratul furclebs, makratlebs da misT. isini jer zustad dakecvaze
varjiSoben. mxolod Semdeg iwyeben gamoWras (kontroli mewyvilisgan). vmuSaobT davaleba 1da
2-is pirobidan gamomdinare.
 diferencireba
_ vawyobT figurebs 8 geometriuli formisgan
gverdi 88: vmuSaobT gv. 22-is msgavsad.
107
gverdi 89
 miznebi
_ arsebuli codnis gaaqtiureba da gaRrmaveba;
_ damokidebulebebisa da wesis amocnoba da gamoyeneba;
_ sivrculi azrovnebisa da vizualuri aRqmis unaris wvrTna/ganviTareba;
_ problemis cdiT gadaWra.
_ gageba, rom erTi da igive forma erTsa da imave ricxvs aRniSnavs.
 masala
_ saWiroebisamebr, kubikebi da saTamaSo fuli (danarTi 4)
_ maTematikis rveuli
 damuSaveba
davalebebi gankuTvnilia swrafad moangariSe bavSvebisTvis. maT SeZlebisdagvarad,
damoukideblad unda imuSaon. Tu sakmarisi dro gaqvT, SegiZliaT rTuli davalebebi mTeli
klasis CarTulobiT daamuSaoT, winaswari ganxilvis Semdeg. bavSvebi, romlebsac geometriuli
savarjiSoebi moswonT, siamovnebiT imuSaveben davaleba 5-ze, xolo isini, romlebsac Tavsatexebi
ufro itacebT, davaleba 6-ze.
davaleba 1: bavSvebma jer unda moifiqron, romeli ori ricxvisgan miiReben mocemul Sedegs.
davaleba 2: vakvirdebiT erTeuls, raTa Sesakrebebebi ioli gziT SevkriboT.
 mag., erTeulebis SekrebiT viRebT aTeuls:
_ 17 + 63 an 26 + 24
 Sesakrebs, romlis erTeulic aris 9 vumatebT 1-s da Sedegs vaklebT 1-s.
29  30, Sedegs minus 1,
 an erT-erT Sesakrebs vaklebT 1-s.
29 + 26  30 + 25
19 + 21  20 + 20
 gaormagebis SesaZleblobebis gamoyeneba:
17 + 17 da a.S.
davaleba 3:
davaleba 4:
davaleba 5: xels uwyobs sivrculi azrovnebisa da vizualuri aRqmis ganviTarebas, survilisamebr,
SesaZlebelia figurebis ageba da awyoba.
davaleba 6:
a) Tu 54 ori erTnairi ricxvisgan Sedgeba (27 + 27), maSin lurji kvadrati iqneba 2, xolo wiTeli
samkuTxedi 7. meore magaliTSi gveqneba 27 + 72 = 99 e.i. yviTeli oTxkuTxedi aRniSnavs 9-s.
b) mwvane samkuTxedi SeiZleba iyos aTeuli an erTniSna ricxvi, jami aris 20, aqedan gamomdinare
gamogvadegeba mxolod 1-iani. tolobis Sesavsebad dagvWirdeba 9-iani (yviTeli varskvlavi):
19 + 1 = 20 pirveli magaliTia: 99 + 1 = 100.
g) guli-oTxkuTxedi + guli-oTxkuTxedi SedgviZlia CavanacvloT qveda magaliTSi samkuTxedisa
da oTxkuTxedis adgilas. maSin qvemoT gveqneba:
guli-oTxkuTxedi + guli-oTxkuTxedi + guli-oTxkuTxedi = 60, e.i. 60 sam Tanabar nawilad
iyofa.
 diferencireba
_ mTeli gverdi diferencirebisTvisaa.
108
gverdi 90
 miznebi
_ asis farglebSi gamoklebis angariSis gzebis povna, Cawera da ganxilva (angariSis konferencia);
_ angariSisas analogiebis amocnoba da gamoyeneba;
_ angariSisas ZiriTadi magaliTebis gamoyeneba;
_ dadgena imisa, rom gamoklebisas Sekrebis yvela wesi ar gamodgeba;
_ gamoklebisas Tanrigebis gamoyenebis gacnoba.
 masala
_ furclebi da maTematikis rveuli
_ damxmare masala, mag., danarTi 1,2,3.
 damuSaveba _ angariSis konferencia

dafaze dawereT gamoklebis magaliTi (am gverdze mocemuli: 63_29 an romelime msgavsi sirTulis:
54_39 an 94_18).
1. mosinjvis faza
bavSvebi angariSoben individualurad an wyvilebSi, isini damoukideblad mosinjaven amoxsnis
gzebs, mag., furclebze an saWiroebisamebr, damxmare masaliT, erTmaneTs akleben orniSna ricxvebs
aTeulis gavliT da weren amoxsnis gzebs ise, rom sxva bavSvebmac SeZlon misi gamoyeneba.
2. diskusiis faza
ramdenime bavSvi klass gaacnobs angariSis Sedegebs da daasabuTeben TavianT arCevans.
mtkicebulebad misaRebia rogorc weriTi, ise vizualuri wardgena (mag. danarTi 2-iT), aseve
naxazis daxmarebiT, magaliTi: 94_18=
18 rom gamovaklo, pirvel 18 rom gamovaklo,

aTeuls vSli erTeulebad, pirvel aTeuls vSli
Semdeg vakleb 18_s. erTeulebad, Semdeg
vakleb 18_s.
109
gverdi 90
jer vakleb 4 erTeuls da erT jer vakleb 14_s, Semdeg bolo

aTeuls, Semdeg bolo aTeuls aTeulidan viReb 4_s.
vSli erTeulebad da vakleb
darCenil 4_s.
mcdari gzis SemTxveva unda ganvixiloT. xSirad erTi SexedviT mcdari gza Tavisi arsiT swori,
magram Zalian rTulia. Secdomebi dasaSvebia, maTze msjeloba ki aucilebeli.
3. instruqciis faza
davaleba 1-is mixedviT isaubreT klasSi angariSis sxvadasxva gzebis upiratesobasa da naklze da
CamoayalibeT isini. mniSvnelovania davadginoT, rom maris gza SeuZlebelia.
wignSi mocemuli angariSis gzebi unda ganvixiloT da gavaTvalsaCinooT mTeli klasis
CarTulobiT. davaleba 2 yvela bavSvma unda amoxsnas. Tu vinmes gauWirdeba, individualurad
unda davexmaroT. bavSvebi mihyvebian mocemul or variants:
 saklebi unda davSaloT aTeulad da erTeulad:
 Tanrigebad daSlis gziT levanis msgavsad da
 saangariSo xazisa da isrebis daxmarebiT lizas msgavsad.
maSin, roca Tqven SedarebiT nela moangariSeebs exmarebiT, swrafad moangariSeebs SeuZliaT
damatebiT amoxsnan rTuli magaliTebi (ix. diferencireba), garda amisa, SegiZliaT gamoiyenoT
e.w. daxmarebis sistema (swrafad moangariSeebi exmarebian nela moangariSeebs).
 diferencireba
_ davaleba 2;
_ dafaze SegiZliaT CamowereT damatebiT magaliTebi, romlebsac bavSvebi rveulebSi amoxsnian:
52_27, 43_18, 75_39 da a. S.
110
gverdi 91
 miznebi
_ sxvaobis gamoTvla;
_ gamoklebis magaliTebis angariSis gzebis isrebiT warmodgena (isari marcxniv – gamokleba);
_ angariSisas ZiriTadi magaliTebis gamoyeneba;
_ angariSis analogiebis amocnoba da gamoyeneba;
_ gamoklebisas Tanrigebad daSlis gamoyeneba;
_ orniSna ricxvebis aTeulis gavliT gamoklebisas angariSis sakuTari gzis povna.
_ magaliTebis amoxsnis gziT TviTkontroli/TviTSefaseba.
 masala
_ damxmare masala (danarTebi)
 damuSaveba I
dafaze dawereT gamoklebis magaliTi (56_17=) da gaavleT saangariSo xazi. bavSvebi wyvilebSi
moifiqreben, angariSis romeli gzas gamoiyenon, rogor warmoadginon saangariSo xazze da weren
furclebze; Semdeg warudgenen klass da ganixilaven saangariSo xazis daxmarebiT (magaliTis
Semowmeba ricxviT sxivze (danarTi 3).
 damuSaveba II
bavSvebi daamuSaveben savarjiSoebs nimuSebis mixedviT. savaraudod, yvela bavSvi amoxsnis 1a),
1b), 2a) da 2b) davalebebs. SegiZliat magaliTebis nawili davelebad misceT. bavSvebs aqac
SeuZliaT damxmare masalis gamoyeneba.
davaleba 1g) da 2g): swrafad moangariSeebisTvisaa, amitom arCeviTia.
davaleba 3: aseve arCeviTia da advili xerxiT unda amoixsnas.
davaleba 4: yvela bavSvma unda amoxsnas, angariSis gzas Tavad unda amoirCion. bavSvis
survilisamebr, dasaSvebia ramdenime gzis gamoyeneba.
davaleba 5: rveulSi unda amoxsnan. es magaliTebi TviTkontrolis saSualebasac iZleva.
swori pasuxia: gamrje mweri
 diferencireba
_ davalebebi 1g), 2g), da 4g);
_ davaleba 3.
111
gverdi 92-93
 miznebi
_ gamoklebis magaliTebis angariSis gzebis Cawera;
_ aseulis dafis saSualebiT TviTkontrolis SesaZleblobis gamoyeneba;
_ magaliTebis amoxsnisas `ZiriTadi magaliTebis~ gamoyeneba;
_ `regularul svetebSi~ wesis amocnoba da gamoyeneba;
_ warmodgenis sxvadasxva formebis gamoyeneba;
_ sxva aTeulebSi analogiebis amocnoba da gamoyeneba;
_ angariSis upiratesobebis gageba – advili xerxiT nabij_nabij angariSi;
_ Secdomebis povna;
_ gadanacvlebis magaliTebis gamoyeneba TviTkontrolisTvis;
_ gamoyenebiTo situaciebisTvis magaliTebis povna;
_ gamoyenebiTi amocanebi: `jibis fuli – fasebis Sedareba~.
 masala
_ aseulis dafa, Jetonebi, fuli (danarTi 1,4),
_ moswavlis rveuli;
_ Sabloni 85 cxrilebiT.
 damuSaveba
es gverdi gamoklebaze varjiSis damatebiTi SesaZleblobaa.
davaleba 1: TviTkontrolis SesaZleblobiT
 a) bavSvebi davalebebs rveulebSi angariSoben, TviTkontrolisTvis ieeneben aseulis dafas
da minimum 4 Jetons. pasuxs aseulis dafaze eZeben da JetoniT moniSnaven.
 igivenairad vimuSavebT 1b) da 1g) davalebebzec.
davaleba 2: bavSvebi agrZeleben `regularul svetebs~. isini amoicnoben gagrZelebis wess da
minimum or magaliTs amateben. diferencirebis mizniT swrafad moangariSeebs meti magaliTis
damateba vTxovoT.
davaleba 3: bavSvebi muSaoben moswavlis rveulebSi an SablonebiT an cxrils rveulSi xazaven.
_ angariSisTvis bavSvebma unda gamoiyenon codna sxva aTeulebSi analogiebis Sesaxeb.
_ simbolo bavSvebs Seaxsenebs, rom aq aris magaliTebi, romelTac amonaxsni ar aqvT. cxrilis
Sesabamis grafaSi isini X_iT aRvniSnoT.
davaleba 4: bavSvebi angariSoben, Secdomebs da swor variantebs iweren rveulebSi.
davaleba 5: bavSvebi amowmeben TavianT Sedegebs gadanacvlebis magaliTiT (aq: Sekrebis
magaliTi).
davaleba 6: diferencireba _ amocana ramdenjerme wavikiTxoT da gavixiloT. survilisameb,
SeiZleba fuladi raodenobebis saTamaSo fuliT awyoba, yidva_gayidvis situaciebis gaTamaSeba.
 diferencireba
_ davaleba 2; 3g) 4 da 6
gverdi 93: vmuSaobT wina gverdis msgavsad.

moswavlis rveuli gv.37
112
gverdi 94
 miznebi
_ sami ricxvisgan magaliTebis ojaxebis Sedgena;
_ ori mocemuli da mesame sapovni ricxvisgan magaliTebis ojaxebis Seqmna;
_ Sekrebis magaliTebis amoxsna da SemowmebisTvis Sebrunebuli moqmedebis gamoyeneba;
_ TamaSis wesebis dacva (TanamSromloba, urTierTdaxmareba, wagebis aRiareba da a.S.)
 masala
_ maTematikis rveuli,
_ TiTo bavSvze TiTo kamaTeli (6 da 10 wertiliani),
_ furclebi cxrilisTvis.
_ safeni kamaTlebis gagorebisas xmauris Tavidan asacileblad (noxis naWeri).
 damuSaveba _ davaleba 1: a) dafaze werT sam ricxvs da dumxarT. amas unda mohyves spontanuri
azrebi. Tu ase ar moxda, dasviT kiTxva: àm sami ricxvis Sedarebisas ras amCnevT?~ `risi gamoTvla
SeiZleboda am sami ricxviT?~
amis Semdeg dafaze daamuSaveT oTxi magaliTi òjaxidan~:
36 + 57 = 93 (Sekrebis SesaZlo magaliTi)
57 + 36 = 93 (gadanacvlebis SesaZlo magaliTi)
93 _ 36 = 57 (Sebrunebuli magaliTi)
93 _ 57 = 36 (Sebrunebuli magaliTi)
 b) unda vipovoT gamotovebuli me_3 ricxvi. misi miReba SesaZlebelia 28 + 46_dan, Tumca aris
meore SesaZleblobac: 48 _ 28. amiT SevadgenT or sxadasxva ojaxs .
 g) 100_is farglebs rom ar gavcdeT, mesame ricxvisTvis mxolod 81 _ 64 an 64 +…... = 81 gvrCeba.
 d) aq isev ori SesaZlebloba gvaqvs. jer 73 _ 24, Semdeg .. + 24 = 73.
Tu bavSvebi mesame ricxvis misaRebad ... + 24 = 73_s gamoiyeneben, esec dasaSvebia.
davaleba 2: aq bavSvebma gadanacvlebadoba angariSis damxmare saSualebad unda gamoiyenon, Tu
ase ufro advilad iangariSeben. gadanacvlebis magaliTi, rogorc wesi, misaRebia ufro maSin, Tu
pirveli Sesakrebi meoreze naklebia. yovel svetSia aseTi magaliTi. kargi iqneba, Tu amas bavSvebi
SeamCneven da am SemTxvevaSi uars ityvian Sebrunebul moqmedebaze.
 2d, 2e magaliTebi arCeviaTia da swrafad moangariSeebs unda SevTavazoT.
 bavSvebma gadawyvetilebis miRebis win jer unda awon_dawonon, romeli ori ricxviT miiReben
Sedegs, romelic 60_ze naklebi iqneba. yvela amonaxsnis sapovnelad bavSvebs SeuZliaT sistematuri
mosinjvis wesiT yvela ricxvi Seamowmon.
amonaxsni: 48 + 7; 50 + 7; 23 + 14; 23 + 7
 igive moqmedebs gamoklebis magaliTebSic.
amonaxsni:
84 _ 44; 84 _ 9; 84 _ 30; 84 _ 16; 44 _ 9
davaleba 5:
 vTamaSobT wyvilebSi. dagvWirdeba:
pirveli TamaSisTvis: erTi 6 an 10 wertiliani kamaTeli bavSvebis TiTo wyvilisTvis, erTi
furceli an rveuli, sadac orgrafiani cxrils davxazavT.
saxeli 1 saxeli 2
qulebi qulebi
113
gverdi 94
meore TamaSisTvis: erTi 6 an 10 wertiliani kamaTeli bavSvebis TiTo wyvilisTvis, erTi

furceli an rveuli, sadac orgrafiani cxrils davxazavT.
pirveli moTamaSe meore moTamaSe
100 100
mesame TamaSisTvis: ori 6 wertiliani kamaTeli bavSvebis TiTo wyvilisTvis, rveuli magaliTebis
Casawerad.
 diferencireba
_ diferencirebisTvis gamoiyeneba mTeli gverdi an nawili;
_ davalebebi 2d,e; 3, 4
114
gverdi 95-98
 miznebi
_ saTamaSo fuliT fuladi raodenobebis Sedgena;
_ fuladi raodenobebis advili xerxiT miReba;
_ xurdis gamoTvla;
_ fulTan dakavSirebuli gamoyenebiTi davalebebis amoxsna;
_ amonaxsnis TvalsaCinod warmodgena.
 masala
_ sagnebi daxlisTvis;
_ saTamaSo fuli (danarTi 4);
 damuSaveba I
bavSvebi sxedan naxevawreze. erTi bavSvi asrulebs gamyidvelis rols, meore yidulobs or nivTs.
rogor viangariSoT advilad, ramdeni unda gadaixados myidvelma da ramdens daubrunebs
gamyidveli? bavSvebi gamoTqvamen TavianT azrs.
yidva_gayidvis ramdenime scenis gaTamaSebisa da fuladi raodenobebis Sedgenis da aseve
gamoklebis magaliTebiT dabrunebuli xurdis gamoTvlis Semdeg, dafaze CamowereT ramdenime
magaliTi da gadadiT wignis Sesabamis gverdze.
 damuSaveba II _ davaleba 1: bavSvebi asaxeleben suraTze mocemul sagnebs da maT fasebs,

Semdeg kiTxuloben 1a) davalebas, eZeben sagnebs ilustraciaze (fexburTis burTi da indiaka) da
maT fasebs (aq: 23 l + 7 l) da iweren rveulSi. aseve vmuSaobT 1b)_dan 1e)_mde. yvela davaleba
avawyoT saTamaSo fuliT.
 saWiroebisamebr, CamowereT amoxsnis gzebi da pasuxebi dafaze.
davaleba 2: bavSvebi muSaoben wyvilebSi da angariSoben saTamaSo fuliT (keTebiT swavla).
magaliTebs da pasuxebs viwerT rveulebSi, aseve saWiroebisamebr, dafaze.
davalebebi 3 da 4: sruldeba mocemuli pirobis mixedviT.
 diferencireba
_ 2e) da 2v)
_ davaleba 4;
gverdi 96, 97, 98: vmuSaobT wina gverdebis analogiurad.
115
gverdi 99
 miznebi
_adgilmdebareobebis orientaciiT aRqma da aRwera;
_oTaxSi sagnebis mdebareobebis aRwera;
_mdebareobis aRwerisas zmniszedebisa da Tandebulebis sworad gamoyeneba;
_Ziebis davalebebis amoxsna;
_winadadebebis Camoyalibeba da Cawera;
_kubikebis ganlagebis aRwera;
_sivrculi gamocdilebebis dagroveba;
_vizualuri aRqmisa da sivrculi warmodgenebis unarebis wvrTna;
_wyvilebSi muSaoba:
 5 sxvadasxva feris kubikiT damoukideblad Senobis ageba;
 miTiTebisamebr, kubikebiT garkveuli Senobis ageba;
 Sedegebis Sedareba.
 masala
_ saklaso oTaxis sagnebi;
_ sityvebis baraTebi adgilis zmniszedebiTa da TandebulebiT;
_ TiTo bavSvze 5 sxvadasxva feris kubiki.
 damuSaveba I
winaswar momzadebul sityvebis baraTebs (ix. warwerebi suraTis qveS) amagrebT dafaze da svamT
kiTxvas: `sad?~ bavSvebi paxusoben baraTebze mocemuli sityvebis mixedviT; Semdeg baraTebs im
adgilze vdebT, sadac mocemuli sagani devs.
 damuSaveba II _ alternativa
magidaze winaswar awyobT sagnebs, romelsac bavSvebi erTi da imave poziciidan unda xedavdnen.
_ qveS, zemoT, gverdiT, win, ukan, marjvniv, marcxniv... magidaze bevri sagania.
sagnebi SeiZleba ewyos aseve raimeSi, raime or sagans Soris.
sityvebis baraTebi miamagreT dafaze.
dasviT kiTxva: sad? da waaqezeT, aRweron sagnebis mdebareoba.
bolos davajgufoT sagnebi da sityvebis baraTebi.
 damuSaveba III _ davaleba 1: Temaze gadasasvlelad gamoviyenoT Rrubelsi mocemuli teqsti
(pasuxi: burTi)
davaleba 2: bavSvebma unda daweron 4 winadadeba. diferencirebisTvis TiTo winadadebiT
aRvweroT sagnebis mdebareobac.
davaleba 3: bavSvebi aRweren asawyobi kubikebs mdebareobas. SegviZlia maTi awyobac.
magaliTi a): _ yviTeli kubiki winaa.
_ wiTeli kubiki yviTel da mwvane kubikebs Soris mdebareobs,
_ mwvane kubiki ukanaa.
magaliTi b): _ zemoT wiTeli kubia damagrebuli,
_ SuaSi TeTri kubikia,
_ lurji kubiki qvemoTaa.
TiToeuli bavSvi iRebs sxvadasxva feris 5 kubiks, mewyvileebi erTmaneTs ar unda xedavdnen.
vmuSaobT wignSi mocemuli instruqciis mixedviT.
bavSvebi aucileblad dainteresdebian, ramdenad moaxerxeben erTnairi Senobebis agebas.
 diferencireba
_ davaleba 2-Si 4_ze meti winadadebis Sedgena da Cawera;
_ davaleba 4
116
gverdi 100
miznebi
_ simbolur doneze warmodgenili aTeulis struqturis upiratesobis gageba;
_ aseulis dafaze warmodgenil ornamentebSi gaormagebis magaliTebis amokiTxva;
_ maTematikuri cnebebis gamoyeneba:. ormagi, orjer meti, gaormageba;
_ gaormagebis gamravlebasTan gaigiveba (2_jer);
_ ricxviT mimdevrobebSi wesis amocnoba da gagrZeleba;
_ mocemuli wesis mixedviT mimdevrobebis Seqmna.
 masala
_ furclebi gasaxvretad (Tabaxis, feradi...);
_ sadgisebi (nayidi an xelnakeTi – msxvili nemsisa da korpis sacobisgan);
_ qvesadgami, mag. xaliCis naWrebi, muYyao,
_ aseulis dafis carieli mxare (danarTi 1)
_ aTeulis zolebi da Jetonebi (danarTi 2).
_ maTematikis rveuli. O
 damuSaveba I _ gaormagebis Tema aq Semogvaqvs ariTmetikul da mcire doziT geometriuli

sferoTi. yvela bavSvs aqvs sadgisi, qvesadgami da furceli.
vacnobT davalebas: `furceli gakeceT SuaSi, dadeT qvesadgarze da gaxvriteT 23_jer~.
cota xnis Semdeg: `ramdeni xvreli gaCnda furcelze?~
bavSvebi akvirdebian Sedegs.
`vin daiTvlis advilad xvrelebis raodenobas?~
wina planze wamovwioT mosaxerxebeli dajgufeba/grovebad dalageba / struqturebi.
Semdeg bavSvebTan erTad ganvixiloT gaormagebisas aTeulis struqturis upiratesoba ise, rom
Semdeg misi gacnobierebulad gamoyeneba SeZlon.
dafaze davweroT gaormagebis magaliTebi, rogorc es davaleba 1-Sia _ Sekrebis erTi magaliTi.
gamoviyenoT cnebebi ormagi, orjer meti, gaormageba.
 damuSaveba II _ davaleba 1: bavSvebi kiTxuloben davalebas da isev SuaSi kecaven furcels.

sadgisiT Cxvleten mocemuli raodenobiT, Tanac ara uwesrigod, aramed aTeulis grovebad an sxva
romelime gziT. Semdeg dafaze vwerT gaormagebis magaliTebs da vawerinebT rveulebSi.
davaleba 2: ricxvebi unda gavaormagoT. bavSvebi muSaoben aseulis dafaze JetonebiT da Sedegebs
viwerT rveulebSi. nawili mivceT davalebad.
davaleba 3: viTvliT aseulis dafaze warmodgenil ornamentebis ujrebis raodenobas vwerT
Sekrebis magaliTebs da viwerT rveulebSi. vakvirdebiT gamyof xazs. maTematikaSi klasis
moswrebis mixedviT, maswavlebels SeuZlia gaormagebis Temas simetriis Temac daukavSiros.
davaleba 4: bavSvebi agrZeleben ricxviT mimdevrobas nimuSis mixedviT rveulebSi. arCeviT
davalebaSi 4g) SeuZliaT sasurveli sastarto ricxvebiT ramdenime ricxviTi mimdevroba miiRon.
 diferencireba
_ davalebebi 2d, 4, 4g
117
gverdi 101,102
 miznebi
_ ricxvebis ganaxevreba da amocnoba, rom yvela ricxvi ar naxevrdeba;
_ cxrilis gamoyeneba;
_ maTematikuri cnebebis gamoyeneba: naxevari, ganaxevreba;
_ ricxvebis daSla or erTnair Sesakrebad;
_ cnebebis: `kenti, luwi~ gameoreba da gaaqtiureba;
_ luwi ricxvebis ganaxevrebad, xolo kenti ricxvebis araganaxevrebad ricxvebad warmodgena;
_ ricxviTi mimdevrobebis gagrZeleba wesis mixedviT.
 masala
_ ix. gv. 100
 damuSaveba I
vmoqmedebT ise, rogorc gaormagebis SemTxvevaSi. Tqven: `gadakecili furceli gaxvrite ise, rom
gaSlisas 28 naxvreti miiRo~. swori amonaxsni unda warmovadginoT da davasabuToT.
Semdegi biZgi: `ramdeni xvreli unda gaakeTo?~
unda gamoviyenoT cnebebi: naxevari, ganaxevreba.
 damuSaveba II
davaleba 1: bavSvebi am davalebas iseve asruleben, rogorc wina gverdze da vwerT cxrilSi.
SegviZlia cxrili dafazec davxazoT
davaleba 2: bavSvebi muSaoben aseulis velisa da Jetonebis daxmarebiT. pouloben im magaliTebs,
romelTa amoxsnac SeuZlebelia. erTi_erTi ricxvi kentia da misi ganaxevreba ar moxerxdeba
(naturalur ricxvebSi ar moxerxdeba).
 aq aucilebelia cnebebis `kenti da luwi~ (gameoreba I klasidan) gameoreba da gaaqtiureba, rasac
4g) davalebisTvis viyenebT.
davaleba 3: ricxvebs vSliT ori erTnair Sesakrebad, vwerT Sekrebis magaliTebis saxiT da
vxsniT dafaze, an rveulebSi, an nawils vaZlevT saSinao davalebad.
aq yvela ricxvi naxevrdeba da Sesabamisad, yvela luwia.
3e) arCeviTi davalebaa.
 a) bavSvebma unda amoicnon, rom kenti ricxvebi ar naxevrdeba, aq: 43, 77, 27.
 b) viwerT mxolod kent ricxvebs .
 g) wesi: Tu ricxvis erTeuli kentia, maSin es ricxvic kentia da ar naxevrdeba.
 a) da b) ganaxevrebas viyenebT ricxviT mimdevrobebSi da vagrZelebT wesis mixedviT.
 davaleba 5g) arCeviTia.
 diferencireba
_ davaleba 3e, 4,5
gverdi 102: vmuSaobT miTiTebebis mixedviT

moswavlis rveuli gv. 40
118
gverdi 103
 miznebi
_ klasis motivacia da gamowveva;
_ kreatiuloba da Tavsatexebis amoxsnis sakuTari gzebis Zieba;
_ angariSis nacnobi xerxebis (ganaxevreba, daSla, Sekreba) gamoyeneba ganxsvavebul savarjiSoebSi
(kompleqsuri davalebebis amoxsna struqturuli azrovnebiT);
_ Sekreba-gamoklebis nacnobi davalebebis axal konteqstSi (aq: jvaredini Tavsatexebi) gamoyeneba
(struqturuli azrovneba);
_ problemebis cdis gziT gadaWra (aq: asanTis RerebiT);
_ varaudebi, daskvnebi, Sedegebis dasabuTeba.
 masala
_ aseulis veli da Jetonebi (danarTi 1);
_ asanTi;
_ ricxviTi baraTebi an carieli baraTebi dasawerad.
 damuSaveba
Tu gadawyvetTY, rom es gverdi mxolod swrafad moangariSeebisTvis gamoiyenoT, rogorc
diferencirebis saSualeba, maT damoukideblad unda imuSaon. xolo Tu yvela bavSvs CarTavT,
maSin unda ganixiloT.
davaleba 1: mezobeli velebi Tarazulad an Sveulad unda dalagdes erTmaneTis gverdiT an
erTimeoreze. amoxsnis SesaZlo strategia SeiZleba iyos ricxvis daaxloebiT gayofa.
 a) Sedegi: erTeulebi gavanaxevroT, Semdeg aTeulebi davSaloT: 20+30.
 b) 19 + 20: miaxloebiTi ganaxevrebis gziT povna.
 g) 14 + 24: viyenebT igive strategias, rasac 1a)_Si.
 d) 35 + 36: miaxloebiTi ganaxevrebis gziT povna.
 e) 28 + 38: erTeuls (6) Tu gavanaxevrebT, amonaxsns ver vipoviT, amitom 16 gavanaxevroT da
darCenili 50 davSaloT: 30 + 20.
 v) 45 + 55: miaxloebiTi ganaxevrebis gziT povna. 100_is daSla.
davaleba 2: jibis fanari (f) + elementebi (e) = 32 2
elementebi (e) + 24 2 = jibis fanris fasi (f)
f + 24 2 + e = 32 2
2 e = 32 2 _ 24 2
2e=82
e=42
angariSi bavSvebisTvis: mTliani fasi (32 2) – 242 = darCenili Tanxa, romelic Tanabrad
nawildeba elementebsa da jibis fanarze:
32 2 – 24 2 = 8 2
jibis fanari: 24 2 + 4 2 = 28 2
elementebi; 4 2
erTi elementi: 2 v
davaleba 3: gamoviyenoT Sabloni.
 a) 5 _ 3 = 2; 3 + 3 = 6; 6 + 8 = 14; 2 + 8 = 10.
 b) 26 – 14 = 12; 30 + 14 = 44; 44 + 13 = 57; 12 + 13 = 25
 g) 37 – 8 = 29; 36 + 8 = 44; 44 + 11 = 55; 29 + 11 = 40
davaleba 4: SesaZlebelia naxatiTac amovxsnaT. Sedegebi:
 a) 18 + 9 = 27 (asanTis Rers mesame adgilidan gadavdebT meore adgilze.
 b) 75 – 3 = 72 (asanTis Rers meeqvse adgilidan ise aviRebT, rom ricxvi 50 miviRoT. Semdeg ki
ise davdebT pirvel adgilze, rom ricxvi 7 miviRoT).
 g) 20 + 24 = 44. (8_ianis Sua asanTis Rers ise aviRebT, rom miviRoT 0 da minusisgan ki plusi.
 d) 50 +50 =100. (orive rvianis Sua asanTis Rerebs aviRebT ise, rom nulebi miviRoT da orives
rvianebis win davdoT, erTianebis misaRebad).
119
gverdi 103,104
davaleba 5: kargi iqneba, Tu bavSvebi maTive damzadebul ricxviT baraTebs gamoiyeneben.

rCeva: saWiroebisamebr, SegiZliaT mza baraTebic daarigoT.
SesaZlo amonaxsnebi:
 diferencireba
_ mTeli gverdi gankuTvnilia diferencirebisTvis,
gverdi 104: vmuSaobT gv.22-is msgavsad.
120
gverdi 105
 miznebi
_ vizualuri aRqmis wvrTna;
_ arsebuli codnis gaqtiureba da ganviTareba;
_ gamravlebisTvis safuZvlis momzadeba;
_ davalebebSi damokidebulebebisa da kanonzomierebebis amocnoba da gamoyeneba;
_ varjiSi gaormageba-ganaxevrebasa da mezobeli ricxvebis Sedgenaze.
 masala
_ sarke, sadgisi, Tabaxis furceli;
_ maTematikis rveuli,
_ qvesadgami (noxis naWeri, muyao, ficari).
 damuSaveba
davalebebi ganixilet mTeli klasis CarTulobiT, dafaze.
davaleba 1:
a) bavSvebi aRmoaCenen, rom marjvnidan marcxniv unda waikiTxon. waaqezeT sarke yvela mxridan
miadgan teqsts da daadginon, ra SemTxvevaSi waikiTxes teqsti yvelaze kargad.
davaleba 2:
a), b) vmuSaobT Tabaxis furcelze miTiTebis mixedviT.
g) sasurveli dayofis misaRebad, bavSvebma furceli jer samad unda gakecon (nax. 1) da Semdeg 6
veli unda miiRon, Semdeg ki samad dayofili furceli ubralo gadakecviT gaanaxevron (nax. 2).
Semdgomi dakecvis Semdeg miviRebT 12 vels (ganaxevreba). (nax. 3).
am davalebiT bavSvebi keTebiT gaormagebas swavloben.

davaleba 3: aq bavSvebs 4-ze gamravlebisTvis vamzadebT. viyenebT Tabaxis furclebs, sadgisebsa
da qvesadgamebs.
a) qaRaldi orjer gadavkecoT da miRebuli 4 nawili 5-jer CavCxlitoT. gaSlisas furcelze
gveqneba 4+4+4+4+4 =20 naxvreti. rveulebSi/dafaze davxazoT mocemuli cxrili.
girCevT: bavSvebi sxva raodenobebzec avarjiSoT da cxrili SeavsoT: 2_jer, 4_jer da a.S.
b) aqac vkecavT Tabaxis furcels 2_jer da viRebT 4 nawils. Tu wina davaleba gaiges, maSin unda
gamoicnon, rom 28 naxvretis misaRebad 7_jer unda gaxvriton. bolos vavsebT cxrils.
pasuxi: 48 naxvretisTvis 12-jer,
 diferencireba
_ es gakveTili SegiZliaT mTel klasTan erTad ganixiloT, bavSvebs uyvarT aseTi magaliTebi.
121
gverdi 105-107
gverdi 106
 miznebi
_ Sekreba-gamoklebis erTmaneTTan dakavSireba;
_ Sekreba-gamoklebis magaliTebSi frCxilebis Temis Tematizeba;
_ ricxviTi gamosaxulebis wakiTxva, Sedgena da misi mniSvnelobis povnis unaris ganviTareba da
gamoyeneba;
_ magaliTebis amoxsna frCxilebiT da mis gareSe; Sedegebis Sedareba;
_ swori tolobebis misaRebad frCxilebis gamoyeneba;
_ ricxviTi gamosaxulebebis Sedgena.
 masala
vixsenebT erTmoqmedebian magaliTebs. dafaze vwerT: 2 + 8 =; 16 _ 7 =...
`ras Seicavs es gamosaxulebebi?~ pasuxebi: ricxvebs, Sekrebisa da gamoklebis niSnebs).
vwerTM am ricxvebis jams da aqve vakonkretebT jamisa da sxvaobis cnebebs da vagrZelebT, tolobis
marjvniv daweril ricxvs vuwodoT 2 + 8-is ricxviTi gamosaxulebis mniSvneloba. 2+8 aris10-is
erT-erTi Canaweri. 10 SegviZlia warmovadginoT sxva ricxviTi gamosaxulebis saxiTac: 3+7, 5+5 ...
aseTi warmodgenebi exmareba ricxvebis praqtikul gamoyenebas. moswavleebi Tavad unda mividnen
frCxilebis gamoyenebis praqtikul gaazrebamde. `ra ricxvs miviRebT, Tu 10-s gamovaklebT 3-isa
da 5-is jams?~ swori pasuxis miRebis SemTxvevaSi vagrZelebT: `rogor ipoveT pasuxi?~ moswavle
pasuxobs: `jer 3-s mivumate 5, miviRe 8 da mere 10-s gamovakeli 8~.
es moqmedebebi ricxviTi gamosaxulebis saxiT ase Caiwereba: 10 _ (3+5) da igives vimeorebT wignis
gverdze mocemuli magaliTis SemTxvevaSi da vkiTxulobT RrublebSi mocemul teqstebs. kiTxva:
`pirvelad ra moqmedebas vasrulebT? Semdeg?~
davaleba 2: vangariSobT pirobis mixedviT.
 damuSaveba II _ davaleba 3: vagrZelebT frCxilebis Temis Tematizebas da vakonkrtetebT, Tu
ras cvlis tolobis magaliTSi frCxilebis gamoyeneba da ramdenime magaliTs vxsniT klasis
CarTulobiT da mocemuli nimuSis mixedviT. danarCens vaZlevT davalebad.
davaleba 4,5: vmuSaobT mocemuli pirobis mixedviT.
 diferencireba
_ davaleba 5
gverdi 107: vmuSaobT miTiTebebis mixedviT.

moswavlis revuli gv. 41
122
gverdi 108,109
 miznebi
_ gamravlebisTvis safuZvlis Cayra;
_ davalebebis amoxsnis gzebis/amonaxsnis povna;
_ yvela SesaZlo wyvilis gamoTvla daa Cawera;
_ 3 cifris yvela SesaZlo kombinaciis povna da cawera;
_ 4 feris yvela SesaZlo kombinaciis (asawyobi kubebi) povna da Caxazva;
_ qvemdebarisa da Semasmenlisgan Sedgenili yvela SesaZlo winadadebis povna da Cawera (2
arsebiTi saxeli da 4 zmna);
_ 4 asosgan (or_ori erTnairi) yvela SesaZlo kombinaciis Sedgena da Cawera;
_ davalebebisTvis Sesabamisi magaliTebis miwera.
 masala
_ saTamaSo manqanebi da misbamelebi, Tojinebis tansacmeli (aseve qaRaldis eskizebi),
_ asawyobi kubikebi;
_ sityvebisa da ricxviTi baraTebi;
_ kamaTlebi.
 damuSaveba I
es Tema qarTul standatrs scildeba, magram raki xels uwyobs maTematikuri azrovnebis ganviTarebas,
gamravlebisTvis safuZvlis Cayras da maTematikiT dainteresebas, SegiZliaT daamuSaoT an,
survilisamebr, gamotovoT.
problemis gadawyveta naxevarwreSi. biZgGi: ramdeni SesaZlebloba gvaqvs?
iatakze dgas sami saTamaSo manqana. (wiTeli, lurji, yviTeli) da ori misabmeli (aseve sxavdasxva
feris). biZgi: `modiT, erTimeoris miyolebiT avagoT SeZlebisdagvarad bevri satvirTo manqana~.
rogorc wesi, bavSvebi sityvebs èrTimeoris miyolebiT~ ar daukvirdebian, aageben 2 satvirTos
da darwmunebulebi iqnebian, rom metis awyoba aRar SeiZleba. axla ki aseTi biZgia saWiro:
`SesaZlebelia satvirToebis sxvanairad gadawyoba~. bavSvebi Seecdebian, ipovon sxva SesaZlebloba.
`Zveli awyobili unda davSaloT da axali avawyoT~. saubarSi, yvela SesaZlo wyvili avawyeT Tu
ara, aucileblad iCens werilobiTi CaniSvnis aucilebloba. `ra unda gavakeToT, rom vicodeT,
ramdeni satvirTo avawyveT ukve da ramdeni ar agviwyvia? ~
SesavlisTvis aseve gamodgeba Tojinebis tansacmeli, tansacmlis eskizebi. vmoqmedebT ise, rogorc
es zemoTaa aRwerili. motivaciisTvis aseve gamodgeba, sakiTxis ase dayeneba: `deidas minda
mivwero, vfiqrob, werili gaugzavno Tu Ria baraTi. ginda, rom rac SeiZleba lamazad gaaformo,
amitom feradi fanqrebis gamoyeneba gadawyvite. ramdeni SesaZlebloba gaqvs baraTis wiTeli,
lurji an yviTeli fanqrebiT gaformebisTvis?~
 damuSaveba II _ werilobiT/naxaziT warmodgenis sistematuri damuSaveba.

davaleba 1: damuSaveba suraTebis daxmarebiT. bavSvebi manam aferadeben satvirTo manqanebs
(or_ori) da misabmelebs (TiTo_TiTo), sanam yvela SesaZlebloba (wyvili) ar dadgindeba. amis
Semdeg vayalibebT pasuxs. davalebis damuSavebisas gamovlindeba, rom bavSvebs gauZneldebaT
srulyofili amonaxsnis Sesruleba (SeiZleba daaviwydeT an gaaormagon). strategia: sistematuri
midgoma! amas unda mohyves biZgi: `rogor SevZlebT Secdomis Tavidan acilebas?~ jer movsinjoT
yvela SesaZlo varianti pirveli elementiT (narinjisferi satvirTo), Semdeg meore elementiT
(lurji satvirTo).
davaleba 2: sam baraTze bavSvebi weren ficrebs 1, 2 da 3 da awyoben yvela SesaZlo variants.
napovni SesaZleblobebi warmovadginoT dafaze. bavSvebma TiTo jerze mxolod erTi an ori
baraTi unda gamoiyenon, radgan sami baraTiT 100-e meti ricxvebi SeiZleba aiwyos.
Tu yoveli cifri erTxel Segvxvdeba. amonaxsni: 1,2,3,12,13,21,23,31,32.
davaleba 3: bavSvebi ageben oTx kubikian svetebs da xataven rveulebSi (ujrebis saxiT). davaleba
SeiZleba naxatiTac warmovadginoT.
1. mwvane, lurji, yviTeli, wiTeli
2. lurji, mwvane, yviTeli, wiTeli
3. mwvane, yviTeli, lurji, wiTeli
123
gverdi 108,109
4. yviTeli, mwvane, lurji, wiTeli

5. yviTeli, lurji, mwvane, wiTeli
6. lurji, yviTeli, mwvane, wiTeli
saxatavi davaleba svetebis raodenobis dasaTvlelad:
yoveli feri (aq: wiTeli, qvemoT) unda davajgufoT yvela SesaZleblobasTan, ese igi, TiToeuli
ferisTvis arsebobs kombinaciis xuTi SesaZlebloba, sul: 4 + 4 + 4 + 4 + 4 + 4 =24
saxatavi davaleba kubebis raodenobis dasaTvlelad:
bavSvebisTvis: 24+24+24+24=96.
davaleba 4: pasuxi: SesaZlebelia 10 winadadebis Sedgena.
ana icinis; gigi icinis; ana xatavs; gigi xatavs; ana mReris; gigi mReris; ana angarisobs; gigi
angariSobs; ana xatavs gigis; gigi xatavs anas.
davaleba 5: arsebobs 6 SesaZlebloba: nnaa, aann, nana, anan; anna; naan.
davaleba 6: davalebas vxsniT 3 Sesakrebis Sekrebis gziT, Sesakrebebs virCevT 1_dan 5_mde
cifrebidan, jami yovelTvis 11 unda iyos.
1 + 6 + 4 = 11
1 + 5 + 5 = 11
2 + 6 + 3 = 11
2 + 5 + 4 = 11
3 + 5 + 3 = 11
4 + 4 + 3 = 11
avaleba 7: vxsniT orSesakrebiani magaliTebiT. pasuxi:
13 + 57 = 70 arsebobs 6 sxvadasxva amonaxsni.
13 + 31 = 44
13 + 26 = 39
57 + 31 = 88
57 + 26 = 83
26 + 31 = 57
davaleba 8: g
b) arsebobs sul 10 SesaZlebloba. Tu 4 erTnair nayins erTmaneTSi SevurevT, zogierTi pasuxis
veli gaormagdeba. bavSvebma es unda SeamCnion.
 diferencireba
_ mTeli gverdi gamodgeba diferencirebisTvis.
124
gverdi 110
 miznebi
_ gamoyenebiTi davalebebis amoxsna;
_ klasikuri magaliTis: `kiTxva – angariSi – pasuxi~ gamoyeneba;
_ modelireba simboluri doneze (Sinaarsis amokiTxva teqstebidan da cxrilebidan);
_ modelireba suraT_xatovan doneze (xazebis siebis interpretacia);
_ gaormageba da gamravlebisTvis safuZvlis momzadeba;
_ gamokiTxvis gziT sakuTari produqtis Seqmna;
_ sakuTari struqturebisa da amoxsnis gzebis povna.
 masala
_ dafa, maTematikis rveuli
 damuSaveba
zogadad yvela gamoyenebiTi davalebisTvis unda gaviTvaliswinoT, rom ramdenjerme (xmamaRla)
wakiTxvaa aucilebeli, rom yvela bavSvma gaacnobieros Temis arsi. bavSvebi, romlebic Tqvens
daxmarebas saWiroeben, erT jgufad SegiZliaT gaaerTianoT. bavSvebi iyeneben angariSis nacnob
xerxebs. davalebebisTvis kargi iqneba klasikuri nimuSis gamoyeneba: wakiTxva – amoxsnis gzis
povna da Cawera – Sesabamisi pasuxis Camoyalibeba da Cawera.
davaleba 1:
a) magaliTi gviCvenebs amoxsnis gzas da pasuxs.
b) bavSvebma unda amoicnon, rom mxolod skolis biblioTekis wignebs unda miaqcion yuradReba da
ara saxlidan motanils. angariSi: 65 _16 =...
davaleba 2: Sekrebis magaliTi: 4 + 4 + 4 + 4 + 4 = 20
davaleba 3: yvelaze ukeT Sekrebis magaliTiT amoixsneba.
g) arCeviTi davalebis amoxsna SesaZlebelia a)_s pasuxis gaormagebiT an 4 erTnairi Sesakrebis
Sekrebis gziT 24_s miRebiT.
davaleba 4: vxsniT pirobis mixedviT.
davaleba 5:
a) xazebis siebi gavagvaqvs diagramaSi.
b) viTvliT yvela xazs.
g) diferencireba:
bavSvebma damoukideblad unda moifiqreben kiTxvebi da Camoweron furcelze. monacemTa analizi
SegviAZlia warmovadginoT xazebis siis, diagramis, cxrilis, piqtogramis saxiT.
 diferencireba
_ davaleba 1, b) 3g), 4, 5 g).
125
gverdi 111-113
 miznebi
_ teqstebidan informaciis da suraTebidan warmodgenebis amokreba da gamoyeneba;
_ gamoyenebiTi davalebis sqemis mixedviT damuSaveba: kiTxva _ amoxsnis gza _ pasuxi;
_ davalebebis damoukideblad an mewyvilesTan erTad amoxsna;
_ obieqtTa ganlagebis amocnoba;
_ cxrilis interpretacia.
 masala
_ dafa, maTematikis rveuli;
_ saswavlo saaTi.
 damuSaveba
mocemul siuraTze dayrdnobiT vkrebT informacias:
1. Sinaarsis ukeT gasaazreblad ramdenjerme vkiTxulobT teqstur davalebebs, saWiroebisamebr,
vyvebiT kidec.
dafaze vwerT sqemas: kiTxva _ amoxsnis gza _ pasuxi.
an: kiTxva ukve mocemulia amocanis pirobaSi da veZebT mxolod amoxsnis gzas da pasuxs. an
suraTTan an teqstTan dakavSirebiT Tavad unda movifiqroT kiTxva da Semdeg gavagrZeloT.
zogjer amocanis amoxsnis ramdenime SesaZlebloba gvaqvs, sasurvelia, bavSveba es gaacnobieron.
davaleba 1: vkiTxulobT RrublebSi mocemul teqstebs da vpasuxobT SekiTxvebs. d)-s ver upasuxeben.
1a da 1b SegviZlia winaswar wavikiTxoT. a) da g) daTvliT amoixsneba.
g) vayalibebT kiTxvebs, veZebT amoxsnis gzebs da warvadgenT klasis winaSe. rveulsi miwerT
nimusis mixedviT: kiTxva _ amoxsnis gza _ pasuxi.
erToblivad ganxilvis SemTxvevaSi miaqcieT yuradReba ramdenad misaRebia bavSvebis
warmodgenili amoxsnis gzebi da CamowereT dafaze.
 diferencireba
_ davaleba 2,3,5,6
_ moswavlis rveuli gv. 45
gverdi 112,113: vmuSaobT miTiTebebis mixedviT.

126
gverdi 114, 115
 miznebi
_ zedapiris cnebis aRqma SexebiT (mag., konvertSi werilis CadebiT);
_ marTkuTxedebis ganaxevreba, dakecvisa da gaWris gziT (diagonalurad da paralelurad);
_ Tvisebebis dadgena, mag., ori erTnairi sigrzis gverdi, paraleluri gverdebi, marTi kuTxeebi;
_ zedapirebis Sedareba erTmaneTze dadebisa da gamoWris gziT.
_ kvadratis daSla 8 erTnair marTkuTxa tolferda samkuTxedad (suraTis mixedviT dakecvisa
da daWris gziT), miRebuli formebidan figurebis awyoba;
_ awyobili figurebis zustad daxazva;
_ 8 erTnairi marTkuTxa tolferda samkuTxedis daxmarebiT eskizebis Sevseba;
_ mocemuli figurebis geometriul dafaze gadaWimva-Caxatva;
_ figurebis warmosaxviT awyoba samkuTxedebiT;
_ zedapirebis kvleva, geometriul dafaze gadaWimuli zedapirebis Sedareba;
_ zedapirebis zomebis aRqma;
_ zedapirebis Sedareba da Sefaseba.
 masala
_ sxvadasxva zomis konvertebi da furclebi
_ sxvadasxva feris 2-2 marTkuTxedi TiToeuli wyvilisTvis;
_ makrateli, fanqari, ujriani rveuli, feradi kvadratuli furclebi yvelasTvis;
 damuSaveba I _ davaleba 1: vawyobT furclebs Sesabamisi zomis konvertebSi.

davaleba 2 diferencireba:
 a) vmoqmedebT pirobis Sesabamisad naxazi: 1-3
rCeva: vinaidan dianagonalze gadakecva bavSvebs uWirT, sasurvelia jer xazi gaavlon (saxazaviT)
da Semdeg gadakecon. mwvane qaRalds vkecavT SuaSi.
ganaxevrebuli nawilebi erTmaneTs daadeT ise, rom marTkuTxa samkuTxedis mokled kaTeti
daemTxves marTkuTxedis grZel gverds. samkuTxedis is nawili, romelic marTkuTxeds
gascdeba, CamovaWraT da Tavisufal adgilas davadoT. ase miviRebT marTkuTxeds.
 g) dasabuTeba: Tu marTkuTxa furcel zustad gavanaxevrebT, miviRebT 2 tol nawils da isini
erTmaneTs daemTxveva.
 a) varigebT ferad kvadratebs da vmoqmedebT pirobis mixedviT. awyobil figurebs vxazavT
rveulSi. saWiroebisamebr, bavSvebs SeuZliaT figurebi rveulSi aawyon da fanqriT Seamoxazon.
 b)SesaZalo amonaxsnebi:
 g) figurebis geometriul dafaze gadawimva an Caxatva SablonebSi.
bavSvebi zepirad warmoidgenen asawyob figurebs a) 6 samkuTxedisgan b) 4 samkuTxedisgan
g) 7 samkuTxedisgan.
gverdi 116: vmuSaobT gv. 22-is msgavsad.
gverdi 117,118, 119 vmuSaobT miTiTebebis mixedviT.

127
rveulis gverdi 48
 miznebi
_ niSnebisa da simboloebis konstelaciebis, rogorc daSifruli Setyobinebis amocnoba da
gaSifvra kodis daxamarebiT,
_ sakuTari kodebis mofiqreba;
_ Setyobinebebis daSifvra.
 masala
_ plakatebi, romlebzec martivi, sxvadasxvaferi kodiT daSifruli Setyobinebebi iqneba mocemuli;
 damuSaveba
1. naxatze dakvirveba;
2. Tu azri aravin gamoTqva, mivceT biZgi: `vinmes aqvs idea, ras SeiZleba niSnavdes es Setyobinebebi?~
3. Tu romelime Setyobineba gaSifres, CamovayaliboT gaSifvris kodi da CavweroT.
5. kodis daxmarebiTa gavSifroT Setyobinebebi.
pasuxebi:
naxati kodi: frTxilad iyavi
gacvlis kodi: Sexvedris adgili Zveli qoxi, SuaRame
minus 3 kodi: ganZi qoxSia.
 diferencireba
_ mTeli gverdi gamodgeba diferencirebisTvis.
128
nawili mesame
savarjiSoebi
TviTdiferencirebisTvis
da proeqtebi
3.1. Sesavali da miTiTebebi

3.2. savarjiSoebi TviTSefasebisTvis (7 testi)
3.3. wlis bolos Sesasrulebeli testuri davaleba.
3.4. wlis bolos misaRwevi Sedegebi mimarTulebebis
mixedviT. wlis bolos misaRwevi Sedegebi da maTi
indikatorebi
3.5. Sefasebis zogadi sqema
3.6. proeqtebi
129
3.1. Sesavali da miTiTebebi
am TavSi mocemulia TviTSefasebis savarjiSoebi, romlebic Seesabameba saxel
mZRvanelos `Semajamebeli savarjiSoebis~ gverdebs. isini bavSvs Tavisi codnis,
unarebis Sefasebisa da refleqsiis swavlis saSualebas aZleven. maswavleblis
mxridan ukukavSiris SemTxvevaSi, bavSvi, erTi mxriv, miiRebs informacias,
ramdenad sworad Seafasa sakuTari Tavi da, meore mxriv, miTiTebebs, raze
unda imuSaos damatebiT. amgvarad, TviTSefasebis davalebebi moswavlis mier
TviTregulirebadi swavlisken gadadgmuli pirveli nabijia.
TviTSefasebis savarjiSoebiT bavSvebs eZlevaT Sesabamisi saswavlo masalis
garkveuli raodenoba, romelic yovelgvari miTiTebis gareSe unda Seasrulon.
TviTSefasebis savarjiSoebi gamiznulad ar fasdeba qulebiT, raTa bavSvebma
isini konstruqciulad da yovelgvari daZabulobis gareSe Seasrulon.
TiToeuli davalebis damuSavebis Semdeg, bavSvebi aferadeben erT, or an sam
Rimils, raTa daafiqsiron, rom davalebas arc ise kargad, kargad an Zalian
kargad gaarTves Tavi, anu maT gankargulebaSia samsafexuriani skala sakuTari
codnisa da unarebis Sesafaseblad.
maswavlebeli
maswavlebels SeuZlia TiToeuli davalebis qveS aseve gaaferados Rimilebis

Sesabamisi raodenoba da amiT gamoxatos Tavisi azri. sabolood, bavSvma ukve
icis, romel savarjiSoebs unda gadaxedos kidev erTxel yuradRebiT.
maswavlebeli
TviTSefasebis davalebebis bolos mocemulia sami damatebiTi Rimili. aq

maswavlebels, daskvnis saxiT SeuZlia bavSvs uCvenos, Tu ramdenad zustad
afasebs is sakuTar miRwevebs.
Seni TviTSefaseba:
130
savarjiSoebi TviTSefasebisTvis 1 saxeli, gvari:
1 Seafase.
26 2 aTeuli 6 erTeuli ocdaeqvsi
31
5 aTeuli 3 erTeuli
samocdaToTxmeti
80 maswavlebeli
2 Casvi cariel ujrebSi. daiwye umciresidan.

a) b)
31 48 13 102 53
56 65 77 19 35
maswavlebeli
< < < < < < < <
3 Cawere wina da momdevno ricxvebi.
a) b) g) d)
36 59 81 40 maswavlebeli
4 ganagrZe ricxviTi mimdevroba.
a) 34, 35, 36, , , b) 70, 65, 60, , ,

g) 80, 78, 76, d) 52, 55, 58,
maswavlebeli
, , , ,
5
AB TiTi CD TiTi
A B D
maswavlebeli
6 daxaze mocemuli sigrZis monakveTi.

a)
A B = 7 ujra
maswavlebeli
A B = 14 ujra
Seni TviTSefaseba:
131
a)
50 b) 28 g) 70
+ + + +
+ + + +
maswavlebeli
+ + + +
a) 40 b) 56 g) 90
+ + + +
+ + + +
maswavlebeli
+ + + +
3 4
a) 5+ 3 = b) 31 + 5 = a) 9– 7= b) 28 – 6 =
25 + 3 = 47 + 2 = 49 – 7 = 67 – 4 =
65 + 3 = 93 + 6 = 89 – 7 = 38 – 5 =
maswavlebeli maswavlebeli
5 6
a) 20 + 30 = b) 50 + 10 = a) 80 – 20 = b) 100 – 50 =
30 + 40 = 10 + 60 = 70 – 40 = 40 – 30 =
50 + 30 = 20 + 40 = 90 – 70 = 80 – 50 =
7 ramdeni laria? 8 TeatrSi 60 adgilia. gaiyida

50 bileTi. ramdeni adgili
darCa Tavisufali?
pasuxi:
Seni TviTSefaseba:
132
1 ra dRe iyo guSin? ra dRe iqneba xval?
guSin dRes xval
xuTSabaTi
orSabaTi
SabaTi
maswavlebeli
2 dawere TariRi meorenairad. 3 Cawere gamotovebuli ricxvebi:

a) b)
27 marti, 2018 73 24 32
76 80
18.05.2018
20
4 5
a) 35 + 20 = b) 93 – 50 = a) 74 – = 34 b) + 50 = 87
76 + 10 = 62 – 40 = 44 + = 84 – 40 = 22
44 + 30 = 28 – 10 = 65 – = 25 + 20 = 53
maswavlebeli
maswavlebeli
6 a) 23 + 9 = b) 81 – 6 = 7 a) 37 + = 42 b) – 7 = 36
64 + 7 = 52 – 4 = 55 – = 46 – 9 = 20
45 + 8 = 73 – 8 = 64 + = 73 + 6 = 62
8 aseulis dafaze mihyevi isars da Seadgine Sekrebis magaliTebi.

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10
11 12 13 14 15 16 17 18 19 20
21 22 23 24 25 26 27 28 29 30
31 32 33 34 35 36 37 38 39 40
41 42 43 44 45 46 47 48 49 50
51 52 53 54 55 56 57 58 59 60
61 62 63 64 65 66 67 68 69 70
71 72 73 74 75 76 77 78 79 80
81 82 83 84 85 86 87 88 89 90
91 92 93 94 95 96 97 98 99 100
maswavlebeli
Seni TviTSefaseba:
133
1 ganagrZe: a) 1 4 + 9 = b) 1 2 – 8 =
2 4 + 9 = 2 2 – 8 =
maswavlebeli
2 a) b)
+ 3 4 5 6 7 8 – 4 5 6 7 8 9
29 31
58 83
3 a) 16 + 5 = b) 52 – 6 = 4 a) 29 + = 34 b) – 7 = 76
58 + 8 = 31 – 4 = 65 – = 57 – 9 = 34
77 + 7 = 64 – 8 = 34 + = 43 + 6 = 52
5
ricxvi uaxloesi xuTeuli uaxloesi aTeuli uaxloesi oceuli
27
53
74
maswavlebeli
6 Cawere saaTze mocemuli dro. yu- 7 giorgi saxlSi 18 saaTze mivida.

radREBAeba miaqcie dRis monakveTebs. is oTxi saaTi daTosTan iyo.
a) b) rodis Sexvdnen biWebi erTmaneTs?
dila saRamo pasuxi:
saaTi saaTi
Seni TviTSefaseba:
134
1 a) 4 2 + 2 6 = b) 5 3 + 2 8 = g) 2 7 + 3 9 =
maswavlebeli
2 a) 3 8 – 1 2 = b) 5 6 – 2 4 = g) 8 8 – 3 5 =
maswavlebeli
3 iangariSe da gamosaxe saangariSo xazze.
a) 62 + 15 =
62
38 + 24 =
38
76 − 22 =
b)
76
45 − 12 = maswavlebeli
45
4 28 + 15 = 5 Temom pirvel dRes amoxsna 27 magaliTi, meore dRes

– 34. sul ramdeni magaliTi amoxsna Temom?
35 + 28 =
46 − 25 =
maswavlebeli
maswavlebeli pasuxi:
+6 –4
6 nenem Caifiqra ricxvi, miumata 6,
gamoaklo 4 da miiRo 40. ra ricxvi 40 maswavlebeli
Caifiqra nenem? Cawere sqemaSi.
7 daxaze saerTo gverdis mqone 8 daxaze saerTo wveros mqone

marTkuTxedi da samkuTxedi. xuTkuTxedi da samkuTxedi.
Seni TviTSefaseba:
135
1 a) 4 6 – 2 5 = b) 5 2 – 3 5 = g) 6 5 – 1 9 =
maswavlebeli
2 a) Oiraklim iyida 39-lariani

botasebi. man gamyidvels b) likam iyida 47-lariani fexsacmeli.
miawoda mas daubrunes xurda
ramdeni lari daubrunes ukan? romeli banknotebiT gadaixada likam?
maswavlebeli
iraklis daubrunes ₾. likam gadaixada -larianebiT.
3 a) b)
ricxvi 64 32 ricxvi 30 49
ganaxevreba 35 42 gaormageba 42 56
maswavlebeli
4 a) 9 2 – 4 5 = b) 7 6 – 4 7 = g) 7 3 – 2 5 =
6 2– 34= 6 5– 38= 9 7– 88=
9 4– 56= 6 1– 29= 8 5– 57=
maswavlebeli
5 6 lizi da sofo agroveben niJarebs. lizis aqvs

+ 16 27 29 38 64 niJara, sofos – 57. ramdeni niJariT naklebi
43 moagrova sofom?
51
75
pasuxi:
maswavlebeli
maswavlebeli
6 Seavse gamotovebuli figurebi da upasuxe kiTxvebs:
a) romeli figuraa marcxnidan meoTxe?
b) romeli figuraa marjvnidan meSvide?

maswavlebeli
g) romeli figurebia -sa da -s Soris?
Seni TviTSefaseba:
136
1 ipove ricxviTi gamosaxulebis mniSvneloba.

a) 5 0 – (1 6 + 2 0) = b) (4 2 + 1 8) + 3 0 =
6 8 + (9 2 – 7 2) = 2 0 + (7 3 – 4 8) =
maswavlebeli
(2 4 + 1 6) + 2 7 = (3 5 + 3 5) – 2 8 =
2 Cawere ricxviTi gamosaxuleba

da ipove misi mniSvneloba.
a) 76-s gamoakeli 15-isa da 9-is jami;
b) 35-s miumate 31-isa da 7-is sxvaoba;
g) 47-isa da 23-is jams gamoakeli 31;
d) 82-isa da 42-is sxvaobas miumate 25.
maswavlebeli
3 gamoiyene Sekrebis Tviseba da iangariSe.

a) 37 + 18 + 33 + 12 = b) 21 + 15 + 9 + 15 =
24 + 28 + 16 + 12 =
maswavlebeli
14 + 29 + 6 + 11 =
4 savaWro centrSi limonis erTi 5 biblioTekis sacavSi 73 zRaprebis wignia.

nergi 24 lari Rirs. ninom 3 mkiTxvelebma 48 wigni gaitanes ramdeni
nergi iyida. ra Tanxa gadaixada man? zRaprebis wigni darCa biblioTekaSi?
pasuxi: pasuxi:
6 a) Caxate 1  oTxkuTxedis Siga areSi. 7 Caxate mocemuli figuris

b) Caxate 2  oTxkuTxedis gare areSi. toli sxva figura.
g) Caxate 3  oTxkuTxedis sazRvarze.
Seni TviTSefaseba:
137
testuri davaleba saxeli, gvari:
1 aRmoaCine Secdoma:
a) 38  3 aTeuli 8 erTeuli  ocdaTvrameti
b) 42  4 aTeuli 2 erTeuli  ormocdaori
g) 92  9 aTeuli 2 erTeuli  oTxmocdaori
d) 45  4 aTeuli 5 erTeuli  ormocdaxuTi
2 ipove SecdomiT dalagebuli 3 aRmoaCine Secdoma:

ricxvebi:
a) b)
a) 32 < 43 < 45 < 67 < 92 47 48 49 53 55 54
b) 65 > 58 > 52 > 48 > 36

g) d)
g) 92 > 86 > 68 > 64 > 60 64 63 62 34 35 36
d) 38 < 62 < 61 < 63 < 69
4 SearCie swori daSla:
a) b) g)
60 56 80
30 + 30 20 + 36 10 + 20 + 40
25 + 35 16 + 40 14 + 18 + 38
41 + 29 28 + 28 16 + 24 + 30
5 romelia swori?
a) b)
guSin dRes xval guSin dRes xval
paraskevi kvira orSabaTi oTxSabaTi xuTSabaTi paraskevi
g) d)
guSin dRes xval guSin dRes xval
SabaTi orSabaTi oTxSabaTi paraskevi xuTSabaTi oTxSabaTi
6 romel svetSia Secdoma?
a) 43 + 21 = 64 b) 48 + 19 = 67 g) 61 + 12 = 73 d) 23 + 37 = 60
36 + 12 = 48 37 + 10 = 47 53 + 24 = 77 39 + 11 = 40
52 + 21 = 73 45 + 17 = 62 34 + 45 = 79 42 + 32 = 74
138
7 romel suraTzea 99 lari?
a) b) g)
8 ipove SecdomiT Sesrulebuli magaliTi:
a) 43 – 17 = 26 b) 24 – 18 = 16 g) 38 – 19 = 19 d) 39 + 41 = 80
9 romeli cxrilia sworad Sevsebuli?

a) b) g)
– 6 8 – 7 9 – 8 9
43 37 25 64 57 55 58 50 49
56 50 48 75 68 66 64 56 45
10 romeli cxrilia sworad Sevsebuli?

a) b)
uaxloesi uaxloesi uaxloesi uaxloesi uaxloesi uaxloesi
ricxvi ricxvi
xuTeuli aTeuli oceuli xuTeuli aTeuli oceuli
29 30 30 20 34 35 30 20
51 50 50 60 67 65 70 80
11 lukam Caifiqra ricxvi, miumata 11, gamoaklo 9 da miiRo 60. ra ricxvi

Caifiqra lukam? romel sqemaSia sworad daTvlili?
a) b)
58 69 60 62 51 60
–11 +9 +11 –9
12 aRmoaCine Secdoma: a)
b)
g)
d)
13 namcxvris gamosacxobad anam iyida fqvili, kvercxi da Saqari. fqvilSi gadaixa-

da 1 lari da 30 TeTri, kvercxSi – 70 TeTri, SaqarSi ki – 2 lari da 20 TeTri.
ra Tanxa daxarja anam?
a) 3 lari da 20 TeTri b) 4 lari da 20 TeTri g) 3 lari da 90 TeTri
139
მათემატიკა
სტანდარტი
წლის ბოლოს მისაღწევი შედეგები მიმართულებების მიხედვით:
რიცხვები და კანონზომიერებები და გეომეტრია და მონაცემთა

მოქმედებები ალგებრა სივრცის აღქმა ანალიზი,
ალბათობა და
სტატისტიკა
მათ. II.1. მოსწავლეს მათ. II.6. მოსწავლეს მათ. II.8. მოსწავლეს მათ. II.11.
შეუძლია ერთმანეთს შეუძლია საგნების ან შეუძლია მოსწავლეს
შეუსაბამოს რიცხვები, ნახატების/ფიგურების თვისობრივი და შეუძლია
რიცხვითი სახელები, პერიოდული რაოდენობრივი თვისობრივი
რაოდენობები და რიგი. განლაგებების ნიშნების გამოყენება მონაცემების
(მიმდევრობების) ფიგურების შეგროვება მისი
მათ. II.2. მოსწავლეს
განვრცობა, აღსაწერად. უშუალო
შეუძლია ერთმანეთთან
წარმოდგენა და გარემოცვის
დააკავშიროს თვლა, მათ. II.9. მოსწავლეს
ერთმანეთთან შესახებ.
რიცხვები, რიცხვით შეუძლია გარემოში
შედარება.
სახელებს შორის ორიენტირება და მათ. II.12.
დამოკიდებულებები მათ. II.7. მოსწავლეს ობიექტთა მოსწავლეს
და შეკრება- შეუძლია შეკრებისა და ურთიერთგანლაგების შეუძლია
გამოკლების გამოკლების აღწერა. თვისობრივი
მოქმედებები. გამოყენება მარტივი მონაცემების
მათემატიკური მოწესრიგება.
მათ.II.3. მოსწავლეს შეუძლია ფიგურათა
ამოცანების
შეუძლია განახევრება- ზომების შედარება და მათ. II.13.
ამოხსნისას.
გაორმაგების დადგენა. მოსწავლეს
მოქმედებების შეუძლია
შესრულება და მათი თვისობრივ
დაკავშირება შეკრება- მონაცემთა
გამოკლებასთან და ინტერპრეტაცია.
ერთმანეთთან.
შეუძლია შეაფასოს და
შეადაროს
რაოდენობები 100-ის
ფარგლებში.
შეუძლია რიცხვებისა
და მათზე
მოქმედებების
გამოყენება
გამოთვლებზე
ამოცანების ამოხსნისას.
418
140
წლის ბოლოს მისაღწევი შედეგები და მათი ინდიკატორები
მიმართულება: რიცხვები და მოქმედებები
მათ. II.1. მოსწავლეს შეუძლია ერთმანეთს შეუსაბამოს რიცხვები, რიცხვითი სახელები,

რაოდენობები და რიგი.
შედეგი თვალსაჩინოა, თუ მოსწავლე:
• კითხულობს “ერთნიშნა” და “ორნიშნა” რიცხვებს, ასახელებს მათ წინა და მომდევნო
რიცხვებს; ნებისმიერი რიცხვიდან ითვლის ბიჯით წინ/უკან და გამოსახავს რიცხვებს
სხვადასხვა მოდელის გამოყენებით (მაგალითად, ჩაწერს მათ პოზიციური სისტემის
გამოყენებით ან გამოსახავს რიცხვს საგანთა შესაბამისი რაოდენობის გროვით);
• სხვადასხვა ხერხით ითვლის საგანთა ერთობლიობაში საგნების რაოდენობას და
ადარებს მიღებულ შედეგებს ერთმანეთს; ახდენს რიცხვის ათობითი პოზიციური
სისტემით ჩაწერის დემონსტრირებას საგანთა ერთობლიობაში ათეულების ჯგუფების
გამოყოფით;
• ორნიშნა რიცხვის ჩანაწერში უთითებს ათეულისა და ერთეულის თანრიგებს,
ასახელებს ამ თანრიგებში მდგომი ციფრების მნიშვნელობას და განმარტავს
ერთეულის თანრიგში 0-ის გამოყენების აზრს; იყენებს ამ ცოდნას რიცხვების
შედარებისას;
• ასახელებს მითითებული ელემენტის ნომერს ფიგურების ან ნახატების მოწესრიგებულ
ერთობლიობაში; ასახელებს მის შემდგომ ან წინმსწრებ წევრთა რიგს.
მათ. II.2. მოსწავლეს შეუძლია ერთმანეთთან დააკავშიროს თვლა, რიცხვები, რიცხვით

სახელებს შორის დამოკიდებულებები და შეკრება-გამოკლების მოქმედებები.

• ახდენს შეკრება-გამოკლების დემონსტრირებას მოდელის გამოყენებით, დაადგენს
მოქმედების შედეგს (მაგალითად,"რამდენით გაიზარდა, შემცირდა?");
• ზეპირად ანგარიშისას იყენებს ბიჯით თვლას, ან სხვა ხერხს (მაგალითად
თანრიგების დაჯგუფება, მთლიანი ათეულით "გადახტომა"); ახდენს მოქმედებათა
ურთიერთშებრუნებულობის დემონსტრირებას;
• განმარტავს რიცხვების სახელდებას ქართულ ენაში;
• ზეპირად ასრულებს ათეულის გავლით შეკრება-გამოკლებას და ახდენს
გამოყენებული ხერხის დემონსტრირებას (მაგალითად, რიცხვით კიბეზე ან
საგანთა გროვაზე).
მათ. II.3. მოსწავლეს შეუძლია განახევრება-გაორმაგების მოქმედებების შესრულება და მათი

დაკავშირება შეკრება-გამოკლებასთან და ერთმანეთთან.

• ახდენს გაორმაგების მოქმედების დემონსტრირებას საგანთა მოცემული რაოდენობის
ჯგუფისთვის იგივე რაოდენობის ჯგუფის დამატებით;
419
141
• აორმაგებს რიცხვებს 10-ის ფარგლებში, აგრეთვე სრულ 10-ეულებსა და 20-ეულებს;
აკავშირებს ამ მოქმედებას შესაბამისი ბიჯით თვლასთან (მაგალითად, განმარტავს
სრული ათეულის შესაბამისი რიცხვების სახელდებას ქართულ ენაში);
• დაადგენს არის თუ არა მითითებული რაოდენობა სხვა მითითებული რაოდენობის
ნახევარი/ორმაგი კონკრეტული მოდელის შემთხვევაში (მაგალითად, საგანთა
დაწყვილებით);
• ირჩევს ხერხს (მაგალითად, უკუთვლა ან გამოკლება) და ანახევრებს ლუწ რიცხვებს;
ახდენს გაორმაგება-განახევრების ურთიერთშებრუნებულობის დემონსტრირებას.
მათ. II.4. მოსწავლეს შეუძლია შეაფასოს და შეადაროს რაოდენობები 100-ის ფარგლებში.

• ირჩევს ხერხს (მაგალითად, ელემენტთა ურთიერთცალსახა შესაბამისობა _
დაწყვილება), აფასებს ("დაახლებით ტოლია", "დაახლოებით ნახევარია/ორმაგია") და
ადარებს რაოდენობებს ორ გროვაში; განსაზღვრავს მათ შორის განსხვავებას
("რამდენით მეტი/ნაკლები?", "ტოლი", "ორჯერ მეტი/ნაკლები");
• ერთგვაროვან საგანთა ორი/სამი გროვიდან ირჩევს ერთს, რომლშიც საგანთა
რაოდენობა დაახლოებით მოცემული რიცხვის ტოლია და ამოწმებს თავის ვარაუდს;
• ასახელებს რიცხვის უახლოეს ოცეულს, ათეულს, ან ხუთეულს; განმარტავს პასუხს.
მათ. II.5. მოსწავლეს შეუძლია რიცხვებისა და მათზე მოქმედებების გამოყენება გამოთვლებზე


• ამოცანის პირობის მიხედვით განსაზღვრავს, თუ რა არის მოცემული და რა არის
საძებნი;
• ირჩევს შესაბამის მოქმედებას, მისი შესრულების ხერხს ან მოდელს მარტივი ამოცანის
ამოსახსნელად (მაგალითად, შეკრება, გამოკლება, გაორმაგება, ან განახევრება;
ერთეულის ბიჯით წინ ან უკუთვლა; საგანთა გროვა ან რიცხვითი კიბე);
• იყენებს 1-ის ტოლი ბიჯით თვლას და პოულობს მეორე შესაკრებს, თუ ცნობილია
პირველი შესაკრები და ჯამი; იყენებს ერთეულის ბიჯით უკუთვლას უცნობი
მაკლების პოვნისთვის, მოცემული საკლებითა და სხვაობით და ახდენს გამოყენებული
ხერხის დემონსტრირებას (მაგალითად, 9 - ? = 6, რიცხვით კიბეზე ითვლის 9-დან უკან
6-მდე და ახდენს ნაბიჯების რაოდენობის, როგორც მაკლების ინტერპრეტაციას;
ახდენს იგივე პროცედურის დემონსტრირებას რიცხვით კიბეზე);
• განასხვავებს, ასახელებს და რეალურ/გათამაშებულ ვითარებაში იყენებს ეროვნული
ფულის ნიშნებს (მონეტები და ბანკნოტები 100-ის ფარგლებში).
420
142
მიმართულება: კანონზომიერებები და ალგებრა
მათ. II.6. მოსწავლეს შეუძლია საგნების ან ნახატების/ფიგურების პერიოდული

განლაგებების (მიმდევრობების) განვრცობა, წარმოდგენა და ერთმანეთთან
შედარება.

• მოცემულ მიმდევრობაში ავსებს რამდენიმე გამოტოვებულ პოზიციას (მაგალითად,
♠ ♦ ♣ ♠ ♦ ♣ ♠ ♣
” რა ფიგურები იქნება გამოტოვებულ პოზიციებზე ? ”);

• ერთმანეთს ადარებს რამდენიმე (არაუმეტეს სამის) მიმდევრობას და ასახელებს იმ
მიმდევრობებს, რომლებიც განლაგების ერთსა-და-იმავე წესს ემორჩილებიან;
• მოცემული წესის მიხედვით წარმოადგენს მიმდევრობას მხოლოდ ერთი ატრიბუტით
განსხვავებული საგნების ან ნახატების/ფიგურების საშუალებით.
მათ. II.7. მოსწავლეს შეუძლია შეკრებისა და გამოკლების გამოყენება მარტივი მათემატიკური


• ამოწმებს, არის თუ არა დასახელებული რიცხვი მოცემული ტოლობის
(მაგალითად, � + 7 = 10 ) უცნობი კომპონენტის მნიშვნელობა;
• შეადგენს რეალური ვითარების ამსახველ, შეკრების/გამოკლების ერთი
მოქმედების შემცველ, ეკვივალენტურ მთელრიცხოვან გამოსახულებას.
(მაგალითად, ფულადი მონეტების ორი ისეთი ერთობლიობისათვის, რომელიც
ერთსა იმავე თანხას შეადგენს);
• იყენებს შეკრების კომუტაციურობისა (გადანაცვლებადობის) და ასოციაციურობის
(ჯუფთებადობის) თვისებებს რიცხვითი გამოსახულების მნიშვნელობის
გამოსათვლელად.
მიმართულება: გეომეტრია და სივრცის აღქმა
მათ. II.8. მოსწავლეს შეუძლია თვისობრივი და რაოდენობრივი ნიშნების გამოყენება

ფიგურების აღსაწერად.

• ადარებს და აჯგუფებს ბრტყელ ფიგურებს გეომეტრიული ატრიბუტების (მაგალითად,
წვეროების/გვერდების რაოდენობის) მიხედვით;
• განასხვავებს ფიგურის შიგა და გარე არეებს; უთითებს ფიგურის შიგნით, გარეთ და
საზღვარზე მდებარე წერტილებს;
421
143
• უთითებს საერთო საზღვრის მქონე ფიგურების საერთო გვერდებსა და წვეროებს.
მათ. II.9. მოსწავლეს შეუძლია გარემოში ორიენტირება და ობიექტთა ურთიერთგანლაგების

აღწერა.

• განალაგებს ობიექტებს მითითებული წესის მიხედვით;
• აღწერს ობიექტის მდებარეობას მეორე ობიექტის მიმართ შესაბამისი ტერმინების

გამოყენებით (მაგალითად, მარჯვნივ, მარცხნივ, ზემოთ, ქვემოთ);
• გასცემს და თავადაც ასრულებს მოძრაობის ორიენტაციის შემცველ მითითებებს.
მათ. II.10. მოსწავლეს შეუძლია ფიგურათა ზომების შედარება და დადგენა.

• ურთიერთშეთავსებით ადარებს ფიგურათა წრფივ ზომებს და გამოხატავს შედარების
შედეგს შესაბამისი ტერმინებით (მაგალითად, გრძელი, მოკლე, ტოლი);
• მოიძიებს ტოლი ფიგურების ნიმუშებს მისთვის ჩვეულ გარემოში; ახდენს ფიგურათა
ტოლობის დემონსტრირებას მათი ურთიერთშეთავსებით;
• პოულობს რეალური ობიექტის (მაგალითად, საკლასო ოთახის, სპორტული დარბაზის)
წრფივ ზომას არასტანდარტული ზომის ერთეულის (მაგალითად, ნაბიჯის)
გამოყენებით.
მიმართულება: მონაცემთა ანალიზი, ალბათობა და სტატისტიკა
მათ. II.11. მოსწავლეს შეუძლია თვისობრივი მონაცემების შეგროვება მისი უშუალო

გარემოცვის შესახებ.

• აგროვებს მონაცემებს რეალურ ობიექტებზე დაკვირვებით;
• ამოკრებს რამდენიმე მონაცემს ერთგვაროვან მონაცემთა მოკლე სიიდან (არაუმეტეს
ათი მონაცემი);
• ამოკრებს საჭირო მონაცემებს უმარტივესი (ორსვეტიანი ან ორსტრიქონიანი)
ცხრილიდან.
მათ. II.12. მოსწავლეს შეუძლია თვისობრივი მონაცემების მოწესრიგება.

• განალაგებს მონაცემებს მოცემული თანმიმდევრობით ან მოცემულ პოზიციებზე
(მიმდევრობით გამოყოფილი პოზიციების შემთხვევაში);
• მონაცემთა ერთობლიობის ყოველ მონაცემს მიუჩენს ადგილს რომელიმე მოცემულ
ჯგუფში (მონაცემთა რაოდენობა არ აღემატება ათს, ხოლო ჯგუფების რაოდენობა -
სამს);
422
144
• ერთი კლასის ობიექტთა (მაგალითად, გეომეტრიული ფიგურები) შესახებ მონაცემებს
ალაგებს/აჯგუფებს რაიმე წესით; განმარტავს დალაგების/დაჯგუფების წესს.
მათ. II.13. მოსწავლეს შეუძლია თვისობრივ მონაცემთა ინტერპრეტაცია.

• სიტყვიერად ახასიათებს მონაცემთა სიას (რომელშიც გაერთიანებულია არაუმეტეს 10
მონაცემისა) მონაცემთა საერთო რაოდენობის, განმეორების, პოზიციის,
თანმიმდევრობის მიხედვით;
• სიტყვიერად აღწერს/განმარტავს პიქტოგრამას, რომელშიც ერთი სიმბოლო
შეესაბამება ერთ მონაცემს ან მონაცემთა წყვილს;
• სიტყვიერად აღწერს/განმარტავს მონაცემთა უმარტივეს (ორსვეტიან ან
ორსტრიქონიან) ცხრილს.
პროგრამის შინაარსი
1. 100-ზე ნაკლები ნატურალური რიცხვები.

2. ათობითი პოზიციური სისტემა და მისი დემონსტრირება.
3. არითმეტიკული მოქმედებები ნატურალურ რიცხვებზე და მათი დემონსტრირება.
4. ეროვნული ფულის ნიშნები.
5. საგნების, ნახატების ან ფიგურების საშუალებით წარმოდგენილი პერიოდული
მიმდევრობები.
6. შეკრების/გამოკლების (არაუმეტეს ორი მოქმედების) შემცველი მთელრიცხოვანი
გამოსახულებები და მათი ეკვივალენტობა.
7. შეკრების კომუტაციურობა (გადანაცვლებადობა) და ასოციაციურობა
(ჯუფთებადობა) (არაფორმალურად და შესაბამისი ტერმინების გარეშე).
8. ერთი უცნობი კომპონენტისა და შეკრების/გამოკლების ერთი მოქმედების
შემცველი მთელრიცხოვანი ტოლობები.
9. ბრტყელი ფიგურები: წერტილი, მონაკვეთი, ტეხილი, მრუდი წირი.
10. ფიგურის შიგა და გარე არეები, ფიგურის საზღვარი.
11. საერთო საზღვრის მქონე ფიგურები, მათი საერთო გვერდები და წვეროები.
12. ტოლი ფიგურები.
13. მანძილი: ადიციურობა მონაკვეთზე, სიგრძის საზომი არასტანდარტული
ერთეულები.
14. სიბრტყეზე ორიენტაცია და ობიექტთა ურთიერთგანლაგება.
15. თვისობრივ მონაცემთა შეგროვების საშუალებანი: დაკვირვება, მონაცემთა
ამოკრება მონაცემთა მონაცემთა სიიდან და ცხრილიდან.
16. თვისობრივი მონაცემების ორგანიზაცია: მონაცემთა დაჯგუფება.
17. მონაცემთა მოწესრიგებული ერთობლიობების რაოდენობრივი და თვისობრივი
ნიშნები: მონაცემთა საერთო რაოდენობა, განმეორება, პოზიცია და
თანმიმდევრობა ერთობლიობაში.
18. მონაცემთა წარმოდგენის საშუალებანი თვისობრივი მონაცემებისთვის: სია,
ცხრილი, პიქტოგრამა (რომელშიც ერთი სიმბოლო შეესაბამება ერთ მონაცემს ან
მონაცემთა წყვილს).
423
145
3.6 Sefasebis zogadi sqema
komponentis donis aRwera Sefaseba
moswavle sxartad da uSecdomod wers

ricxvebs, warmoadgens maT sxvadasxva
xerxiT. uSecdomod SeuZlia aTeulebisa da
erTeulebis Tanrigis cifrebis mniSvnelobebis saswavlo masalas warmatebiT
dadgena. asrulebs Sekreba-gamoklebis, gaarTva Tavi.
ganaxevreba-gaormagebis moqmedebebs da iyenebs
amocanebis amoxsnisas. aRwers geometriul
figurebs.
moswavle zantad da SecdomebiT wers ricxvebs,

warmoadgens maT sxvadasxva xerxiT. xarvezebiT
SeuZlia aTeulebisa da erTeulebis Tanrigis
cifrebis mniSvnelobebis dadgena. SecdomebiT saWiroebs damatebiT damoukidebel
asrulebs Sekreba-gamoklebis, ganaxevreba- muSaobas unar-Cvevebis gawafvisaTvis.
gaormagebis moqmedebebs da iyenebs amocanebis
amoxsnisas. SeuZlia geometriuli figurebis
aRwera.
moswavle SecdomebiT wers ricxvebs,

xarvezebiT warmoadgens maT sxvadasxva
xerxiT. ar SeuZlia aTeulebisa da erTeulebis
Tanrigis cifrebis mniSvnelobebis dadgena. saWiroebs Semdgom mecadineobas am
SecdomebiT asrulebs Sekreba-gamoklebis, Temebze maswavleblis xelmZRvanelobiT.
ganaxevreba-gaormagebis moqmedebebs da
ver xsnis amocanebs. xarvezebiT aRwers
geometriul figurebs.
Sesabamisi grafa moniSneT `~ simboloTi:
saWiroebs
damatebiT saWiroebs Semdgom
moswavlis saxeli saswavlo masalas
damoukidebel mecadineobas am
da gvari warmatebiT
muSaobas Temebze maswavleblis
gaarTva Tavi
unar-Cvevebis xelmZRvanelobiT
gawafvisaTvis
146
proeqti 1
Tema: maTematika sayvarel zRaprebSi
ganxorcielebis gzebi:
1. moswavleebi dayaviT jgufebad da daavaleT zRaprebis siuJetebis SedarebiTi
analizi. bavSvebma zRaprebSi unda ipovon rigobiTi da raodenobiTi ricxvebi.
2. miRebuli monacemebi warmoadginon cxrilSi plakatis formiT.
3. bavSvebi zRaprebs Tavad irCeven (sakmarisia 5 zRapari).
mizani: moswavleTa codnis gaaqtiureba, maTematikis mniSvneloba
literaturaSi/saganTaSorisi kavSiri/ .
raodenobiTi rigobiTi
zRapari jami
ricxvi ricxvi
proeqti 2
TemAa: biblioTekaSi
ganxorcielebis gzebi:
I. bavSvebi dayaviT jgufebad da daavaleT saxlTan axlomdebare biblioTekaSi
SearCion enciklopediebi, zRaprebisa da saTavgadasavlo wignebi; daiT-
valon maTi raodenobebi da warmoadginon cxrilSi plakatis formiT. bolos
plakati gaakran dafaze da imsjelon miRebul Sedegebze.
II. raionis/soflis moswavleebs daavaleT TavianT bostnebSi/venaxebSi/xilis

baRebSi daiTvalon nargavebis raodenoba da warmoadginon cxrilSi plakatis
saxiT. rac met monacems moitanen, miT ufro saintereso iqneba gakveTili.
mizani: gakveTilze miRebuli codnis gaaqtiureba.
147
gverdi 6
148
gverdi 7
149
gverdi 7
150
gverdi 7
151
gverdi 7
152
gverdi 9
153
gverdi 12
154
gverdi 12-35
a) b) g)
30 60 80
oceuli aTeuli oceuli aTeuli oceuli aTeuli
a) b) g)
50 90 40
oceuli aTeuli oceuli aTeuli oceuli aTeuli
a) b) g)
25 43 62
aTeuli erTeuli aTeuli erTeuli aTeuli erTeuli
a) b) g)
86 18 47
b) g)
55 77 98
155
gverdi 12-35
a) b)
37 59
oceuli aTeuli erTeuli oceuli aTeuli erTeuli
g) d)
75 58
a) a)
53 76
a) a)
97 100
a) a)
101 93
156
gverdi 12-35
oTxmocdaCvidmeti ormocdaTvrameti
samocdaTeqvsmeti ocdacxrameti
ormocdaSvidi samocdaxuTi
oTxmocdasami ormocdaeqvsi
ocdaSvidi samocdacxrameti
ocdaTvrameti oTxmocdacxrameti
79 86
68 47
96 89
57 72
29 45
38 23
157
gverdi 13
158
gverdi 14
ocdacxra
oTxmocdaaTi
oTxmocdaSvidi
ormocdarva
ormocdacxra
samocdaCvidmeti
159
gverdi 16
160
gverdi 16
161
gverdi 16
162
gverdi 18
163
gverdi 18
Cawere Sesabamisi ricxvebi.
164
gverdi 24
165
gverdi 24
166
gverdi 25
167
gverdi 26
168
gverdi 26
169
gverdi 26
170
gverdi 33
171
gverdi 33
172
gverdi 34
173
gverdi 34
gamoTvale da gaaferade:
wiTlad lurjad yviTlad
gamoTvale da gaaferade:
mwvaned
yviTlad
mwvaned
yavisfrad
vardisfrad
mwvaned
yviTlad
vardisfrad
mwvaned
mwvaned
wiTlad
vardisfrad
lurjad
174
gverdi 36
iangariSe da Cawere.
iangariSe da Cawere.
warmoadgine 1 lari 4 sxvadasxva formiT.
gadaanacvle monetebi.
175
gverdi 38,39
176
gverdi 42
177
gverdi 42
178
gverdi 43
SeaerTe Sedegebi.
179
gverdi 46,47
180
gverdi 72
Cawere dro orgvarad.
181
gverdi 73
Cawere da Caxaze.
ramden xans grZeldeba?
182
gverdi 83
183
laris simbolo
3 4
2
lari
184

მე-2 კლასის მასწავლებლის წიგნი

Uploaded by

Document Information

Copyright

Available Formats

Share this document

Share or Embed Document

Sharing Options

Did you find this document useful?

Is this content inappropriate?

Copyright:

Available Formats

მე-2 კლასის მასწავლებლის წიგნი

Uploaded by

Copyright:

Available Formats

მასწავლებლის წიგნი

გრიფმინიჭებულია საქართველოს განათლებისა და

CA veni saxelmZRvanelos wignis koncefcia, Sinaarsi da meTodika qarTul enaze Targmnisa da

nawili pirveli: saxelmZRvanelos koncefcia

1.2 saxelmZRvanelos ZiriTadi ideis ganxorcieleba

nawili meore: dagegmva da organizeba

nawili mesame: savarjiSoebi TviTdiferencirebisTvis

nawili meoTxe: damxmare masala damoukidebeli

1.1 saxelmZRvanelos ZiriTadi idea

1.1.1. saswavlo-fsiqologiuri safuZvlebi

1.1. 2. situaciurad specifikuri koncefciebi da generalizeba

lebis sferoebs ga­nsazRvravs. mxolod erTmaneTTan dakavSirebuli, situaciurad specifikuri

1.1.3. procesze orientirebuli kompetenciebis roli

1. 2. saxelmZRvanelos ZiriTadi ideis ganxorcieleba

monacemebis Segroveba da damuSaveba

1.2.2 procesze orientirebuli kompetenciebi

vaswavloT sakuTari kriteriumebis SemuSaveba, romelTa daxmarebiTac amoxsnis gzis, angariSisa da

1.2.3. moswavleze orientacia

1.2.4. damatebiTi didaqtikuri elementebi

1.2.6. diagnostika, sakuTari swavlis procesis refleqsia

Sedegebidan gamomdinare imuSaos. TiToeuli Tavis bolos mocemuli Semajamebeli savarjiSoebi

nawili meore: dagegmva da organizeba

2.1. damxmare saswavlo masala da maTi Senaxva

2.2. furceli Tu rveuli

2.3. savarjiSoebi damoukideblad muSaobisa da diferencirebisTvis

2.4. damoukidebeli muSaoba – TviTkontroli

2.6 saswavlo TamaSebi

2.7. kompetenciebi da wliuri gegma

3. calkeul gverdze Semcirebebis SesaZlebloba

4. Semcirebebi calkeul TavebSi

5. saxelmZRvanelo, rogorc maqsimumis SeTavazeba

orientirebuli Sinaarsze orientirebuli maTematikuri kompetenciebi

2 6 gameoreba da ● warmodgena ● 1_dan 25_mde ricxvebis TanmimdevrobiT ● ricxvebi da moqmedebebi 148

● Sedarebis niSnebis (< , > , =) sworad Casma; algebra

● 7_dan 10_mde ricxvebis Semadgenlebis Sevseba; maT. II 1.1; 1.2, 6.3

orientirebuli Sinaarsze orientirebuli maTematikuri kompetenciebi

2 10 gameoreba da ● komunikacia ● maRaziobanas TamaSi; ● ricxvebi da moqmedebebi

2 11 gameoreba da ● komunikacia ● ricxvebis grovebiT gamosaxva; ● ricxvebi da moqmedebebi

orientirebuli Sinaarsze orientirebuli maTematikuri kompetenciebi

2 18 savarjiSoebi ● ricxviTi sxivis struqturisa da agebulebis gacnoba ● ricxvebi da moqmedebebi 155-157;

1 19 saganTa zomebis ● warmodgena ● sagnebis zomebis Sedareba: 155-157

4 22 Semajamebeli ● bolos gavlili saswavlo masalis gameoreba, 155-157

1 23 dafiqrdi da gaiazre** ● warmodgena ● arsebuli codnis gaaqtiureba; ● ricxvebi da moqmedebebi 155-157

2 24 ricxvebis daSla ● warmodgena ● aTeulebis Semadgenlebad daSla; ● ricxvebi da moqmedebebi 155-157;

1 26 erTeulis ● komunikacia ● Sekrebis magaliTebis damxmare masaliT ● ricxvebi da moqmedebebi 155-157;

1 27 erTeulis ● komunikacia ● erTeulis mimatebis magaliTebSi analogiebis ● ricxvebi da moqmedebebi

1 28 erTeulis ● komunikacia ● gamoklebis magaliTebis damxmare saSualebebiT ● ricxvebi da moqmedebebi 155-157

orientirebuli maTematikuri kompetenciebi

1 29 erTeulis ● komunikacia ● erTeulis gamoklebis magaliTebSi analogiebis ● ricxvebi da moqmedebebi 155-157

2 30 erTeulis ● komunikacia ● erTeulis mimateba-gamoklebis magaliTebia ● ricxvebi da moqmedebebi 155-157

2 32 angariSi ● komunikacia ● analogiuri magaliTebis warmodgena aseulis ● ricxvebi da moqmedebebi 155-157

1 33 aTeulebis ● komunikacia ● aTeulebis Sekrebis analogiebis amocnoba da ● ricxvebi da moqmedebebi 155-157;

orientirebuli maTematikuri kompetenciebi

1 34 aTeulebis ● komunikacia ● aTeulebis gamoklebisas analogiebis amocnoba da ● ricxvebi da moqmedebebi 155-157;

1 35 aTeulebis ● komunikacia ● ricxviTi baraTebis wakiTxva da xazebiT/StrixebiT ● ricxvebi da moqmedebebi 155-157;

1 37 gamoyenebiTi ● komunikacia ● mocemuli TanxiTa da warmodgenili sagnebis ● ricxvebi da moqmedebebi 175-176

orientirebuli maTematikuri kompetenciebi

1 39 monacemTa ● warmodgena ● monacemTa erTi warmodgenidan (xazebiT) meoreSi ● ricxvebi da moqmedebebi

1 40 monacemTa ● warmodgena ● xazebis daTvla da Sefaseba; ● monacemTa analizi,

1 41 monacemTa ● warmodgena ● monacemTa warmodgenis saSualebebis SerCevisa da ● ricxvebi da moqmedebebi

orientirebuli maTematikuri kompetenciebi

4 44 Semajamebeli ● gameoreba, ganmtkiceba, bolos gavlili masalis

orientirebuli maTematikuri kompetenciebi

1 45 dafiqrdi da ● warmodgena ● arsebuli codnis gaaqtiureba; ● ricxvebi da moqmedebebi

lebis sferoebs gansazRvravs. mxolod erTmaneTTan dakavSirebuli, situaciurad specifikuri

2 84 moqmedebaTa ● warmodgena ● Cafiqrebuli ricxvebis povna Sebrunebuli moqmede ● ricxvebi da moqmedebebi