თხილის წარმოების

აგროტქნოლოგია

USAID/REAP პროექტმა, პარტნიორ უნივერსიტეტებთან და თხილის მწარმოებელთა ასოციაციასთან ერთად შეიმუშავა

აგროტექნოლოგიური რუკების სერია, რომელიც მოიცავს საქართველოს სხვადასხვა რეგიონში გავრცელებულ და/ან წარმოების
პოტენციალის მქონე 51 სასოფლო-სამეურნეო კულტურას. მასალას არა აქვს იურიდიული ძალა და გამოქვეყნებულია არაკომერციული
მიზნით. ავტორების მოსაზრებები შესაძლოა არ ასახავდეს აშშ საერთაშორისო განვითარების სააგენტოს, ან აშშ მთავრობის
მოსაზრებებს.
 Txilis warmoebis agroteqnologia
kulturis zogadi daxasiaTeba

laTinuri dasaxeleba Corylus avellana L

botanikuri ojaxi aryisebrTa

sicocxlis xangrZlivoba mravalwliani

ganviTarebis optimaluri temperatura 8-150C

haeris optimaluri tenianoba 60-75%

niadagis optimaluri tenianoba 65-70%

niadagis ares optimaluri reaqcia, pH 5.5-7.5

gavrcelebis areali zRvis donidan 40 - 700 metramde

saWiro aqtiur temperaტuraTa jami 35000C-dan 45000C-mde

kritikuli temperaturuli minimumi -170 C

kritikuli temperaturuli maqsimumi 400 C

sasurveli winamorbedi kulturebi wiwibura, Wvavi, Talgamura,

parkosnebi

arasasurveli winamorbedi kulturebi ZaRlyurZenasebrTa ojaxis

warmomadgeblebi, Jolo
 kulturis botanikuri da agrobiologiuri daxasiaTeba

Txili (corylus avellana) buCqi an 8-mde simaRlis xea, gavrcelebulia mTel saqarTveloSi.
Crdilis amtani da sakmaod yinvagamZlea. yvavilobs zamTris periodSi, nayofi erTTesliani
kakalia. nayofi mwifdeba ivlis-agvistoSi. erTi buCqidan 4 kg-ze meti mosavali modis.
datotvilia Ziridanve, uxvad inviTarebs fesvis amonayars. qerqi gluvia, muqi an rux-
mixakisferi, erTwliani totebi Sebusulia; foTlebi formis mixedviT icvleba mrgvalidan
mogrZomde. mdedrobiTi yvavilis dingi Seferilia wiTlad. nayofis saburveli - CenCo Ria
mwvanea, nayofze grZelia, misi toli an mokle. nayofi formiT mobrtyo-momrgvaloa,
kvercxisebri an Sebrunebuli kvercxisebri. naWuWi muqi mixakisferia, anda mixakisferi.
ZiraTad mravldeba amonayrebis saSualebiT. cocxlobs 70-80 wels. Txilis guli Seicavs
5%-mde wyals, 60-70% cximebs, 15-16% cilebs. mas maRali kvebiTi Rirebuleba aqvs,
kaloriulobiT igi 2-3-jer aWarbeb xorbals, 3-5-jer xorcs, 8 jer rZesa da Sokolads.
farTod gamoiyeneba sakonditro mrewvelobasa da teqnikaSi umaRlesi xarisxis sapoxi
zeTebis misaRebad. Txili agreTve Seicavs sxvadasxva vitaminebs.

Txilis kulturis gavrcelebis areali Zalian didia, ZriTadad koncentrirebulia evropis,

aziis, gansakuTrebiT ki Savi zRvis regionisa da CrdiloeT amerikis zogierT arealSi.

TxilisTvis xelsayreli hava xasiaTdeba zomieri zafxuliT da grili zamTriT. wliuri

naleqebis raodenoba 800 mm-ze meti. Txilis yvavilobisaTvis da saTanado
mosavlianobisaTvis aucilebelia xangrZlivi grili periodi, rodesac temperatuli
CarCoebi ar scdeba 0-7 graduss. kvirtebisaTvis maTi gaSlis periodSi sazianoa -2 gradusze
dabali temperatura. mcenaris samtvre parkebisaTvis sazianoa dabali da maRali
temperaturis mkveTri monacvleoba, rac iwvevs mamri kvirtebis gaxmobas da mcenaris mtvris
produqtiulobis daqveiTebas.

Txilis mcenare ufro kargad viTardeba neSompaliT mdidar, kargi struqturis niadagebze,
romelsac axasiaTebs maRali forianoba, kapilaruli da arakapilaruli forebis
optimaluri Sefardeba, qveda fenebis kargi forianoba xels uwyobs fesvTa sistemis Rrmad
ganviTarebas, rac mcenaris normaluri zrdisa da mosavlianobis gadidebis sawindaria.
Txili ver itans Warbtenian niadagebs. es imiT aris gamowveuli, rom fesvTa sistemis
ganviTarebisaTvis da aerobuli mikroorganizmebis ganviTarebisaTvis niadagSi saWiroa
Jangbadis garkveuli odenoba.

Txilis kulturis sicocxlis xangrZlivoba 200 wlamde aRwevs, xolo erTi Reros
sicocxlisunarianoba saSualod mxolod 50-60 wels. Rero msxmoiarobas iwyebs me-4 me-5
wels. magram xSirad maRal agroteqnikur fonze msxmoiaroba me-3 welsac aris SesaZlebeli.
sruli msxmoiarobis periodi grZeldeba 7-dan 20 wlis asakamde. Semdeg aRiniSneba mosavlis
kleba. 30 wlis asakidan iwyeba wriuli totebis xmoba (buCqis Sua nawilidan). xolo Semdgom
wlebSi Rero mTlianad xmeba.

Txili jvaredinad damtveravi mcenarea. misi biologiuri Tvisebaa adre yvaviloba, erTsa da
imave buCqze mdedrobiTi da mamrobiTi yvavilebis araerTdrouli warmoqmna da yvaviloba.
zogi jiSi mamrobiT yvavilobas ufro adre iwyebs, vidre mdedrobiTi,zogi ki piriqiT, aris
jiSebi, romelTac Tanxvedrili aqvT yvaviloba. Txils mWada umetesad kargad gamoxatuli
aqvs foTlis gamoCenamde 18-25 dRiT adre. iSviaTi SemTxveva araa, rodesac yvaviloba iwyeba
dekembersa da ianvarSi. Cveulebrivad ki Teberval-martSi yvavilobs. Tu yvavilobis
periodSi yoveldRe 12-150 temperatura Warbobs, yvaviloba ufro daCqarebiT mimdinareobs.
aseT pirobebSi mamrobiTi mWadebi yvavilobas amTavreben 12-15 dReSi. mdedrobTs ki - 29-36
dReSi. mdedrobiTi butkoiani da mamrobiTi mWadebis yvaviloba umTavres jiSebSi erTsa da
imave periods ar emTxveva. zogi jiSi mdedrobiT yvavilobas ufro adre iwyebs, vidre
mamrobiTis, zogi ki piriqiT. aris SemTxveva, rodesac orive erTdroulad iwyebs yvavilobas,
magram sxvadasxva dros amTavreben. mdedrobiTi da mamrobiTi yvavilebis Tanxvedrili
gaSla axasiaTebs Semdeg jiSebs: cxenisZuZus, Svelisyuras, xaWapuras, nemsas da sxv.
mWadebis uxvi ganviTareba, adre gaSla da xangZlivi yvaviloba axasiaTebs: xaWapuras, nemsas,
ganjas da sxvebs, romelTa gamoyeneba SeiZleba rogorc damamtverianebeli jiSebisa.
mamrobiTi yvavilebis mWadebs ar iviTareben an Tu iviTareben Zalian mcire raodenobiT,
Semdegi jiSebi: gulSiSvela, CxikvisTava, lombardiis TeTri da xSirad, fuTqurami,
romelTaTvis aucilebelia jvaredinad damamtverianebeli.

E.

Txilis gavrcelebuli jiSebი

saqarTveloSi samrewvelo plantaciebi ZiriTadad warmodgenilia endemuri jiSebiT,

romelbic Seguebulni arian Cvens niadagur-klimatur pirobebs. garda adgilobrivi
jiSebisa, ukanasknel wlebSi daiwyes plantaciebis gaSeneba introducirebuli jiSebiT.
qvemoT moyvanilia am jiSebis mokle aRweriloba.

მცენარის კრეფის
ჯიშის დასახელება ნაყოფის მსხმოიარო გავრცელება
ბა ერთი ხის
სიმაღლე პერიო
(სინონიმი) მასა (გრ) (კგ) რეგიონებში
(მ) დი (თვე)

ანაკლიური 4,0-4,5 2,3-2,4 VII-VIII 4.5-5.5 სამეგრელო,

(ფუთქურამი) აფხაზეთი

დედოფლის თითი 4,0-4,3 2,3-2,5 VII 7.0-9.0 აჭარა,აფხაზეთი,

(დამსკი პალჩიკი, ბადემი)
სამეგრელო, გურია,

იმერეთი

ვანის თეთრი 4,0-4,5 2,0-2,1 VII 6.5-7.0 გურია, იმერეთი

ვანის წითელი 3,8-4,4 2,2-2,3 VII 6.0-7.0 გურია, იმერეთი

ნემსა 4,0-4,4 2,2-2,3 VII 5.0-7.0 იმერეთი, გურია,

სამეგრელო,კახეთი

შვლისყურა(სქვერი) 4,0-4,6 2,3-2,5 VII 5.0-7.0 სმეგრელო, გურია,

 იმერეთი, კახეთი

გულშიშველა 3,5-4,0 2,2-2,3 VII 5.0-7.0 გურია, აჭარა

ცხენის ძუძუ 4,2-4,5 1,5-1,6 VIII 5.0-6.0 გურია

(ცხენის კბილა)

ხარისთვალა 3,2-3,5 2,2-2,3 VIII 5.0-7.0 სამეგრელო

(ხოჯი თხილი)

უჩა თხილი (კერასუნდის 3,2-3,5 2,2-2,3 VII 5.0-7.0 აფხაზეთი,

წვრილი,ტომბული,
სამეგრელო,
კუდრიავჩიკი)

ქართლი, კახეთი

ხაჭაპურა 3,8-4,4 2,5-2,7 VIII 5.0-6.0 გურია, იმერეთი,

ქართლი, კახეთი

ჩხიკვისთავა 2,5-3 2,0-2,1 VII-VIII 4-5 გურია, აჭარა

gulSiSvela

nayofis aRwera. adgilobrivi jiSia. misi nayofi momrgvalo formisaa, gamoweuli wveriT da
btyeli, odnav gamoweuli fuZiT. CenCo nayofze moklea da amitom nayofis didi nawili
daufaravia. naWuWi muqi-yavisferia, wverosken Sebusulia.

msxmoiarobaSi Sesvla. buCqs axasiaTebs maRali, xSiri datotva da momrgvalo formis varji.
igi Zlieri zrdisaa da msxmoiarobaSi Sedis dargvidan mesame wels.

simwifis periodi yvavilobis Semdeg - saadreo jiSia, nayofi ikrifeba ivlisis pirvel
naxevarSi.

damatebiTi informacia - gavrcelebulia dasavleT saqarTveloSi

 gulsavse

nayofis aRwera - nayofi saSualoze pataraa, erT nayofedSi Sekrebilia 3-4 cali nayofi. igi
mogrZo-momrgvalo formisaa, fuZisaken viwrovdeba. naWuWi Txelia, advilad tydeba.
msxmoiarobaSi Sesvla - buCqi Zlieri zrdisaa, kargi mosavliania. naklebad momTxovnia
klimaturi pirobebisadmi.
simwifis periodi yvavilobis Semdeg - mosavali gvian Semodis, ikrifeba seqtembris pirveli
ricxvebidan, uxvmosavliani jiSia.
damatebiTi informacia - nayofi naklebad ziandeba mavneblebisagan. nayofi guls avsebs
TiTqmis mTlianad.

bandusi

nayofis aRwera - nayofi msxvilia, konusuri formis, wverosken kargad Sebusulia. naWuWi
saSualo simagrisaa, muqi-yavisferi, mkrTali Ria zolebiT. nayofis Ziri/fuZe farToa da
gamoburculi. gulis gamosavlianoba 63-66%-mdea.
msxmoiarobaSi Sesvla - buCqi saSualo, zomieri zrdisaa. aqvs momrgvalo da gadaSlili
formis varji. jiSi TviTdamamtverianelebia. didi raodenobiT iviTarebs mamrobiT
yvavilebs. yvavilobs Tebervlis Sua ricxvebidan, uxvi msxmoiarobis jiSia.
simwifis periodi yvavilobis Semdeg - mosavali ikrifeba agvistos bolomde.
damatebiTi informacia - axasiaTebs lamazi, mimzidveli nayofi.
 გოლიათი

nayofis aRwera - nayofi msxvilia, momrgvalo-cilindruli formis. gverdebze odnav

Sebrtyelebulia. naWuWi saSualo simagrisaa, Ria-yavisferi muqi zolebiT. wverosken 1/3
nawili Sebusulia.
nayofis saSualo wona 3 gramia.
msxmoiarobaSi Sesvla - jiSi yvavilobs Teberval-martSi, uviTardeba mcire raodenobiT
mWadebi (anu mamrobiTi yvavilebi), samagierod uxvada iviTarebs mdedrobiT yvavilebs.
simwifis periodi yvavilobis Semdeg - mosavali gvian Semodis, ikrifeba seqtembris pirveli
ricxvebidan, uxvmosavliani jiSia.
damatebiTi informacia - nayofi xasiaTdeba kargi gemoTi.

zogierTi introducirebuli jiSis daxasiaTeba:

ჯიში გამოსავლიან ზრდის მოსავალი კრეფის გავრცელების არეალი

ობა სიძლიერე ძირზე პერიოდი

ტონდა დი 40-45 % ძლიერი 5-6 კგ VII-VIII სამეგრელო, კახეთი

ჯიფონი

ბარსელონა 38-42 % ძლიერი 4-5 კგ VIII სამეგრელო, კახეთი

ტონდა 40-48 % ძლიერი 4,5-6 კგ VII-VIII სამეგრელო, კახეთი

ჯენტილე
რომანა
 adgili TeslbrunvaSi

Txilis baRis gaSenebisas gasaTvaliswinebelia, rom misi gaSeneba naklebad sasurvelia iseT
farTobebze, sadac wina wlebSi intensiurad iwarmoeboda ZaRlyurZenasebrTa ojaxis
warmomadgeneli sasoflo-sameurneo kulturebi an Jolo.

niadagis da nakveTis SerCeva

reliefi da niadagis mJavianobis are (pH). Txilis mcenares esaWiroeba mSrali niadagi,
romelic xasiaTdeba neSompalisa da organuli nivTierebis maRali SemcvelobiT. mcenares
ZiriTadad boWkovani fesvTa sistema axasiaTebs rac Rrma niadagis pirobebSi masSi
arsebuli, resursebis srulad aTvisebas uwyobs xels. unda veridoT mZime-Tixnar da qviSnar
niadagebs. TxilisTvis optimaluria rodesac Tixis, qviSsa da neSompalas Semcveloba
Tanabaria.

Txilis baRis gaSenebisas yuradReba unda gavamaxviloT adgilis SerCevaze, adgilis

SerCevisas unda gaviTvaliswinoT Txilis kulturis biologiuri Taviseburebebi da
damokidebuleba garemo-pirobebsiadmi: simaRle zRvis donidan, naleqebis wliuri
intensivoba, naleqebis raodenoba savegetacio periodSi, haeris fardobiTi tenianoba,
aqtiur temperatuTa jami, gabatonebuli qarebis mimarTuleba, qrolvis sixire da siZliere,
gruntis wylebis siaxlove, niadagis tipi misi fizikur-qimiuri maCveneblebiT.

niadagis SerCevisas unda gaviTvaliswinoT winamorbedi kulturebi. maT zrda-

ganviTarebaze da mosavlianobaze informaciis mopoveba garkveulwilad dagvexmareba
aRniSnuli nakveTis SefasebaSi. agreTve yuradReba unda mivaqcioT mimdebate teritoriaze
Txilis baRis arsebobis SemTxvevaSi nargaobis mdgomarebas da mosavlianobas. Tu iq Txili
kargad viTardeba da mosavlianobac kargia, es imis winapirobaa, rom saTanado movlis
pirobebSi Cvens nakveTzec naklebi problemebi Segvxvdeba.

saqarTvelos niadagebis umrvlesoba gamoirCeva: mZime meqanikuri SemadgenlobiT, humusis

dabali SemcvelobiT, ZiriTadi sakvebi elementebis sinaklebiT da Warb tenianobiT.
gasaSeneblad SerCeul nakvTebze da gaSenebul baRebSi aucilebelia CavataroT, niadagebis
agroqimiuri analizi (agreTve entomologiuri analizic), romlis drosac yuradReba unda
gamaxvildes Semdeg maCveneblebze: niadagis meqanikuri Semadgenlobaze, humusiis
Semcvelobaze, niadagis aris reaqciaze, mcenarisaTvis SesaTvisebeli ZiriTadi sakveb
elementebze. Txili kargad viTardeba da maRal mosavals iZleva aluviur, Tixnar,
wiTelmiwa, ukarbonato, gaewrebul, ewerlebian, torfian, neSompala-karbonatul niadagebze.
Txilis warmoebisaTvis araxelsayrelia qviSnari da daWaobebuli niadagebi.

Tu Txilis baRis gaSeneba igegmeba farTobze, sadac wina wels iwarmoeboda Txili, am
SemTxvevaSi saWiroa 2-3 wliani intervalis dacva Txilis axali baRis gaSenebamde da
Semdeg plantaJis Catareba, raTa minimumamde iqnas Semcirebuli mavnebel-daavadebebis
gavrcelebis riskebi.

Txilis baRis gaSeneba rekomendebulia iseT adgilebSi, sadac haeris minimaluri

temperatura -23°С-mde ar ecema. Txilis baRis gasaSeneblad saWiroa SerCeuli iqnas
qarebisagan daculi adgili, an msgavsi pirobis ararsebobis SemTxvevaSi saWiroa moxdes
specialuri qarsacavi zolebis gaSeneba. aseve mniSvnelovania im faqtoris gaTvaliswineba,
rom samxreTis ferdobebi ufro Tbilia da amitom baRis gaSeneba rekomendebulia samxreTis
an samxreT-dasavleTi mxares arsebul ferdobebze.
aseve gasaTvaliswinebelia is faqtic, rom Txili tenis moyvaruli mcenarea da Sesabamisad,
sasurvelia misi dargva mdinareebis da xevebis piras.

Txilis warmoebisaTvis saWiro mJavianobis are pH 5.5-dan 8.0-mdea.

im SemTxvevaSi, Tu Txilis gasaSeneblad SerCeul farTobze niadagis ares reaqcia

aRniSnul parametrebze meti an naklebia anu niadagis Txilis warmoebisaTvis SeuTavseblad
mJave, an piriqiT tute reaqciisaa, am dros kulturis gaSenebamde saWiro iqneba niadagis
mJavianobis ares xelovnuri regulireba Sesabamisi RonisZiebebis ganxorcielebiT.

fiziologiurad mJave niadagebze pH-is regulirebis mizniT gamoiyeneba niadagis mokirianeba,

xolo tute reaqciis ares mqone niadagebze ki pH regulirdeba moTabaSirebis saSualebiT.

mokirianebis an moTabaSirebis aucileblobis dadgena da zusti dozebis identificireba

saWiroa ganxorcieldes Sesabamisi laboratoriuli analizis Sedegad, SerCeuli
meliorantis saxeobis, formis da agreTve misi qimiuri da meqanikuri Semadgenlobis
gaTvaliswinebiT.

niadagis ZiriTadi damuSaveba

Txilis baRis gaSenebisaTvis SerCeuli nakveTi SeiZleba iyos sxvadasxva mdgomareobaSi:

erTwliani kulturebiT aTvisebuli, tyebuCqnariT dafaruli, bunebrivad drenirebuli an
Warbteniani. niadagis pirveladi damuSavebiT safuZveli eyreba maRalmosavliani
plantaciis miRebas, aq daSvebuli Secdomis gamosworeba baRis gaSenebis Semdeg rTulia.
niadagis damuSavebis ZriTadi mizania niadagis Rrma fesvebis ganviTarebisaTvis xelsayreli
pirobebis Seqmna. damuSaveba iwvevs niadagis gafxvierebas, misi mkvrivi agebulebis daSlas
da fesvebis gavrcelebisaTvis meqanikuri winaaRmdegobis Semcirebas, forianobas gadidebas,
wyal-haerovan Tvisebibsa da mikrobiologiuri procesebis gaumjobesebas, niadagis fenebis
erTmaneTSi arevas. im SemTxvevaSi, rodesac nakveT dafarulia tye-buCqnariT (xSirad Cais
buCqiT ), saWiroa niadagis zedapiris gasufTaveba damqucmaceblis saSualebiT. amis Semdeg,
xdeba pirveladi xvna da mcenaris fesvebis gamotana farTobidan. amis Semdeg tardeba
nakveTis mosworeba da plantaJi 60-70 sm siRrmeze.

gaSenebamde 1 wliT adre sasurvelia Catardes mzralad xvna 40 sm siRrmeze, dadiskva,

romliTac miiRweva goroxebis daSla, amis Semdeg sasurvelia jvaredinad xvna, dadiskva-
dafarcxva da rotaciuli maToxiT niadagis damuSaveba. Tu saqme gvaqvs eweri tipis
niadagebTan da orSteinis fena mdebareobs saxnavi fenasTan axlos, aucilebelia riperis
gamoyeneba, niadagis gaumtari fenis dasaSlelad.

Tavdapirvelad ki, Txilis baRebis gasaSeneblad gamoyofili nakveTi unda gasufTavdes

qvebisagan, buCqebisagan. Tu nakveTi natyevaria, pirvel or weliwads unda Catardes
erTwliani sideratebis Tesva-Caxvna, mesame wels ki SesaZlebelia Txilis baRebis gaSeneba.
niadagis Rrmad damuSavebis win unda SevitanoT (mobneviT) nakeli, 30-40 t/ha-ze. Aam dros
iwyeba zemoT aRwerili meTodiT niadagis ares reaqciis sasurvel niSnulamde miyvana.
TxilisTvis misaRebia pH aris PH5,5-dan 8.0-mde. Tu niadagi mJavea PH(4-5), aucilebelia
mokirianeba, PpH -isH erTi punqtiT asawevad 4 t/ha kirqvis (CaCO3) ara umetes 3mm-mde
dafxvnili fraqciis Setanaa saWiro daaxloebiT 15sm siRrmeze. amis garda, am mizniT
SeiZleba gamoviyenoT dolomiti, tkili da sxva. umjobesia niadagis mokirianebis Catareba
plantaciis gaSenebamde, misi niadagSi 15-20 sm siRrmeze CaxvniT.

niadagis dargviwina damuSaveba

ZiriTadi damuSavebis Semdeg Txilis dasargavad gamoyofil nakveTs moamzadeben

dasagegmad: mosworeba dadiskva, dafarcxvis gamoyenebiT; yofen ubnebad da dagegmaven.
amoiReben ormoebs da SeaqvT ormoSi 8-10kg. organuli sasuqi.

Txilis warmoebisaTvis gansazRvruli teritoria daculi, rom iyos qarebis uaryofiTi

zemoqmedebisagan, sasurvelia baRebis gaSenebamde ori wliT adre moewyos qarsafari zoli.
qarsafari zolebis gaSenebiT sustdeba qaris siCqare, miiRweva fardobiTi tenanobis
SenarCuneba, dadebiTad moqmedebs haeris temperaturaze, icavs mcenares meqanikuri da
fiziologiuri dazianebisagan.

qarsafari zolis efeqtianobis gansasazRvravad simaRle gadamwyvet faqtors warmoadgens.

rac ufro maRalia qarsafari zoli miT ufro daculia baRi. qarsafari zoli haergamtaric
unda iyos, radganac damtverva mimdinareobs zamTris periodSi da es xocieldeba qaris
meSveobT.

qarsafaris gaSenebis ZiriTadi sakiTxebia: mimarTuleba, zolebs Soris manZili,

zolebis sigane da jiSobrivi Semadgenloba. upiratoesoba eniWeba alvis xes, romelic aris
swrafad mzardi.

nakveTze SeiZleba gvqondes ZiriTadi da damxmare qarsafari zolebi, ZiriTad zolebs

aSeneben qarebis perpendikularulad. qarsafarebs Soris manZili meryeobs 200 dan 300 m-mde.

dargva – Txilis GaSeneba

Txilis baRis gaSenebis optimaluri vadaa noember-dekemberi, dargva SesaZlebelia ianvar-

TebervalSic. nargaoba Cveulebriv ganlagebulia kvadratuli principiT, baRi unda
warmoadgendes marTi kuTxiT ganlagebuli nargaobis erTobliobas, amisTvis gamoiyeneba
marTkuTxa akvadratebis meTodi an Teodoliti.

unda SeirCes nargaobis manZilebis dargvis iseTi meTodika, romelic uzrunvelyofs

mosavlianobis amaRlebas da farTobis optimalur gamoyenebas. kvebis aris gansazRvrisas
(mcenareebs Soris manZili) unda gaviTvaliswinoT konkretuli jiSebis zrdis siZliere,
niadagis tipi da miwis farTobis sivrcobrivi SesaZleblobebi.

baRi SeiZleba gaSendes Semdegi kvebis ariT:

4X4 – 625 Ziri heqtarze

5X4 – 500 Ziri heqtarze

5X5 – 400 Ziri heqtarze

6X3 – 555 Ziri heqtarze

 6X4 – 416 Ziri heqtarze

Txilis ormos parametrebi damokidebulia sargavi masalis fesvTa sistemebis

ganviTarebaze. nergis dasargavad, saWiroa dargvamde 1-2 TviT adre momzaddes 50-60 sm.
siRrmis mqone da 30-35 sm. siganis ormoebi.

Txils amravleben vegetatiurad, amonayrebis dafesvianebiT, romelic msoflioSi

vegetatiurad gamravlebis apobirebuli meTodia.

baRi SeiZleba gaSendes, rogorc amonayrebiT, aseve sadede mcenaridan miRebuli

dafesvianebuli nergiT. sadede mcenare sanergeSi gamoyavT dargvidan ori-sami wlis
Semdeg. sadede mcenares gadaWrian fesvis yelTan. amonayari am gadanaWridan viTardeba. mas
Semosaltaven mavTuliT, Semoayrian miwas da xdeba dafesvianeba. zrdis periodis bolos
amonayris dafesvianebis maCvenebeli, maTi sadede mcenareebisagan gancalkevebulad
gaxarebiT SesaZleblobas iZleva.

nergi unda pasuxobdes Semdeg moTxovnebs:

1) nergi unda avlendes konkretuli jiSisaTvis damaxasiaTebel niSan-Tvisebebs

2) nergi unda iyos kargad dafesvianebuli
3) sufTa raime saxis daavadebebisagan
4) nergi unda pasuxobdes standartis moTxovnebs (ixileT qvemoT)
5) nergis fesvTa sistema, rom ar gamoSres dargvamde unda SevinaxoT tenian niadagSi an
naxerxSi.

Txilis baRis gasaSeneblad niadagis momzadeba iwyeba agvistos bolos (plantaJi, jvaredini
gadaxvna, dadiskva, dafarcxva, dagegmva) da mTavrdeba noembris meore naxevarSi.

dargvis dros fesvebis gamoSrobis Tavidan asacileblad nergebi mimarxvis adgilidan

ormoebamde mitanisas kasrSi an raime sxva WurWelSi unda CavalagoT, romelSic Casxmuli
iqneba winaswar momzadebuli fxvieri miwis, nakelisa da wylis nazavi xsnari (wunwuxi).
dargvis win, buCqiseburi tipis baRis gaSenebisas, standartuli nergi unda gadaiWras 20-25
sm-is simaRleze da ormoSi dairgas ori nergi. meti raodenobiT dargva iwvevs baRis
CaxSirebas da amave dros ekonomiuri TvalsazrisiTac gaumarTlebelia (konteinerebSi
gamoyvanili nergi SeiZleba ormoSi dairgos erTi Ziri.) dargvis win guldasmiT
vaTvalierebT nergebis fesvTa sistemas da saR adgilamde SevaWriT dazianebul fesvebs.
fesvTa sistemis Zlieri sxvla mavnebelia. nergis fesvTa sistema ormoSi unda movaTavsoT im
varaudiT, rom miwis Cayris Semdeg nergi 3-4 sm-iT Rrmad Cajdes miwaSi, vidre sanergeSi iyo,
da fesvis yeli moxvdes niadagis zedapiris doneze. dargvisas nergs miwa msubuqad unda
movatkepnoT.

Ddamtverva - maRali, xarisxiani da myari mosavlis uzrunvelsayofad erT-erTi aucilebeli

pirobaa damamtverianebeli jiSebis SerCeva da ganlageba, rac mxedvelobaSi unda iqnes
miRebuli plantaciis gaSenebis dros.

gasaTvaliswinebelia mamrobiTi da mdedrobiTi yvavilebis genetikuri Tavsebadoba.

mamri (mWada yvavilebi)

მდედრი ყვავილები
 ]polinatorebi unda Seadgendes 8 -12% mainc da minimum 3 saxeobis unda iyos, maT
unda axasiaTebdes:

A A A A A A A A A A A A A A A

A B A A A A A B A A A A A B A

A A A A A A A A A A A A A A A

A A A A A A A A A A A A A A A

A A A A C A A A A A B A A A A

A A A A A A A A A A A A A A A

A A A A A A A A A A A A A A A

A C A A A A A C A A A A A C A

A A A A A A A A A A A A A A A

A A A A A A A A A A A A A A A

A A A A B A A A A A C A A A A

A A A A A A A A A A A A A A A

*მოცემულია განლაგების ნარგავების სქემა: სადც A ძირითადი ჯიშია ხოლო B და C პოლინატორები

mamrobiTi da mdedrobiTi yvavilobis periodis didi xniT Tanxvedriloba;

 mamrobiTi yvavilebis yovelwliurad didi raodenobiT warmoSoba da ganviTareba;
 ganayofierebisTvis maRalxarisxovani mtvris marcvlebis didi raodenobiT
ganviTareba;
 mtvris marcvlebisaTvis ganayofierebis vargisianobis xangrZlivi droiT SenarCuneba;
 damamtverianebeli jiSi unda iZleodes uxv mosavals; am suraTze warmodgenili
sqemebis mixedviT damamtverianebuli xeebi uzrunvelyofen qariT jvaredin
damtvervas
 sadac aris Txilis veluri jiSebi da baRebi, SeiZleba damatverinebeli xeebis wili
10% an naklebi iyos.
 mamri da mdedri yvavilebis simwife erTmaneTs droSi unda daemTxves
TiTeuli mtvriana awarmoebs 1 milion mtvris marcvals.
 niadagis ganoyiereba da mcenaris kveba

Txilis mcenaris normaluri zrda ganviTarebisaTvis da stabiluri mosavlis misaRebad

aucilebelia, mineraluri da organuli sasuqebis gegmazomieri gamoyeneba, romelic pirvel
rigSi unda emyarebodes niadagis analizebis Sedegebs.

Txilis mcenarisaTvis aucilebelia, makro da mikro sakvebi elementebis Setana. yvelaze

didi moTxovnilebas mcenare uyenebs sam ZiriTad sakveb elements: azots, fosfors da
kaliums. mikro elementebidan: kalciums, bors, TuTias, magniums da a.S.

azoti (N)

azoti Sedis cilovan naerTebSi, mcenare azots iTvisebs wyalSi gaxsnili marilebisa da
amoniumis saxiT, azotis mTavari daniSnulebaa xeli Seuwyos vegetatiuri nawilebis zrdas.
azotis nakleboba, gansakuTrebiT mZimed moqmedebs, mcenaris zrda ganviTarebaze. azotis
nakleboba, gavlenas axdens axalgazrda ylortebis da foTlebis gamdidrebaze - isini
mcire zomisaa, axasiaTebs Ria-mwvane Seferiloba, naklebad totiandeban, uaresdeba Txilis
nayofis raodenoba da xarisxi, Txilis normaluri azoturi kvebisas matulobs cilovan
nivTierebaTa sinTezi, Zlierdeba da xangrZlivad narCundeba sicocxlisunarianoba, Cqardeba
zrda, mcenareebi warmoqmnian Zlier totebs da foTlebi intensiurad Seferilia mwvaned.
kargad viTardebian, umjobesdeba Txilis nayofis formireba da ganviTareba.

Txilis nargaobaSi gamoiyeneba Semdegi saxis azotovani sasuqebi.

1) amoniumis gvarjila, romleSic azotis Semcvelobaa 34,4%, romelic aris

fiziologiurad mJave sasuqi.

2) kalciumis nitrati, romelic idealuria mJave niadagebSi Sesatanad.

3) amoniumis sulfati, romelis Setanac rekomendirebulia karbonatul niadagebSi.

azotis Setana xdeba mcenaris vegetaciis periodSi, sasurvelia rom azotovani sasuqi
mivawodoT mcenares samjeradi SetaniT, raTa maqsimalurad aviciloT danakargebi da
mcenare mTeli vegetaciis ganmavlobaSi uzrunvelyofiliyos sakvebiT.
 პროდუქტი პროცენტული მცენარის შეტანის ვადები დოზა ძირზე

(სასუქი) შემცველობა ასაკი

კალციუმის 15,5 % 1 - 3 1-IV დან 0,500 კგ

ნიტრატი
15-VI მდე
3-7
0,700 კგ

8 დან
1 კგ

ამონიუმის 34,4 1 - 3 1-IV დან 0,200 კგ

გვარჯილა
15-VI მდე
3-7
0,350 კგ

8 დან
0,600 კგ

fosfori (P)

fosfori aucilebeli sakvebi elementia, igi Sedis mravali nivTierebis SemadgenlobaSi,

romlebic mniSvnelovan rols asruleben nivTierebaTa cvlis umetes procesebSi. igi Sedis
nukleinis mJavebiss SemadgenlobaSi romlebic monawileoben yvelaze mniSvnelovan
sasicocxlo procesebSi, rogoricaa cilebis sinTezi. Txilis mcenares gaaCnia unari
fosfori foTlebsa da kvirtebSi daagrovos, raTa Semdeg gamoiyenos. fosfori Sedis
qlorofilis SemadgenlobaSi.

fosfori aCqarebs zrdis procesebs, gansakuTrebiT moqmedebs yvavilobaze,

nayofmsxmoiarobaze da fesvTa sistemis ganviTarebaze.

fosforis gamoyenebisas unda ganvsazRvroT Setanis vadebi da dozebi.

neitraluri reaqciis mqone niadagebSi Setanis vadas arsebiTi mniSvneloba ar aqvs, xolo
mJave niadagebis SemTxvevaSi is unda SevitanoT noember - dekemberSi. mJave niadagebSi
aluminisa da rkinis maRali Semcvelobis Sedegad xdeba fosforis blokireba da
vRebulobT alminisa da rkinis fosfatebs, romelTa SeTviseba mcenaris mier Zalian
dabalia.

kaliumi (K)
 kaliumi miekuTvneba im elementTa ricxvs, romelic aucilebelia mcenarisaTvis. is
mniSvnelovania mcenaris zrdisaTvis. kaliumi mcenareSi araTanabradaa ganawilebuli, is
metia axalgazrda ylortebSi da foTlebSi, sadac, intensiurad mimdinareobs ujredebis
dayofa da nivTierebaTa cvla.

kaliumi aucilebelia mtvrianebis normaluri ganviTarebisaTvis. xels uwyobs

fotosinTezis normalur msvlelobas, kaliumi mcenares matebs wylis Sekavebis uanrs, xels
uwyobs damtvervis procesis normalur warmarTvas.

kaliumis naklebobis dros ferxdeba mcenaris normaluri ganviTareba, nayofis gulis

momwifeba, diddeba carieli Txilis gulis xvedriTi wili, kaliumis naklebobiT ecema
mosavlis xarisxi, naklebad medegia araxelsayreli klimaturi faqtorebis mimarT da
sokovani daavadebisadmi.

kaliumis naklebobis garegnuli niSnebia: foTlebis kideebis gamuqeba-gawiTleba (damwvris

fers iRebs foToli), Jangisferi Seferva, romelic aRiniSneba nayofis saburvelzec. es
niSnebi migvaniSnebs imaze, rom kaliumis norma dasaSvebze 3-5 jer naklebia.

vinaidan dasavleT saqarTvelos niadagebis umetesoba, ganicdian ZiriTadi sakvebi

elementebis naklebobas, aseT niadagebSi sasrvelia SevitanoT kombinirebuli sasuqebi.

პროდუქტი პროცენტული მცენარის შეტანის ვადები დოზა ძირზე

(სასუქი) შემცველობა ასაკი

PK 20-30 1- 3 ნოემბერ 0,130 კგ

დეკემბერი

3-7 0,400 კგ

8 დან 0.450 კგ

NPK 10-26-26 1- 3 ნოემბერ 0,150 კგ

დეკემბერი

3-7 0,450 კგ

8 დან 0,550 კგ
kalciumi

kalciumis naklebobiT pirvel rigSi iCagreba fesvTa sistema, ferxdeba maTi ganviTareba,
isini msxvildebian, ar warmoqmnian gverdiT fesvebs da bususebs, amdenad ferxdeba mcenaris
mier sakvebi nivTierebis SeTviseba.

მagnიumი

Sedis qlorofilis molekulis SemadgenlobaSi da uSualod monawileobs fotosinTezSi.

ogirdi

Sedis sami aminomJavas SemadgenlobaSo, romlebic cilebis ganuyofeli nawilia. Txilis

mcenare garkveul moTxovnilebas uyenebs mikroelementebsac, romelTa naklebobac
uaryofiTad aisaxeba mcenaris zrda-ganviTarebaze da mosavalze.

ბorი

xels uwyobs damtvervas, mTvris marcvlebis gaRvivebas, naklebobis SemTxevaSi yvavilebi

cviva.

TuTiა

xels uwyobs ganayofierebas da mcenaris sunTqvas.

Txilis baRSi Sesatani mineraluri elementebis zusti dozebis dadgena saWiroa niadagis
agroqimiuri da foTlis analizis Sedegebis mixedviT.

სaorientaciod: pirveli oTxi wlis ganmavlobaSi sasurvelia organuli sasuqebis Setana 10-
15 kg-is odenobiT erT Zirze. organuli sasuqebis Setana saWiroa gagrZeldes momdevno
wlebSic, icvleba mxolod Sesatani organuli sasuqebis dozebi: 4-dan 6 wlamde asakis
baRebSi saWiroa Setanili iqnas 15-20 kg. organuli sasuqi erT Zirze, xolo 6-dan 8wlamde
asakis baRebSi ki saWiroa 20-30 kg. organuli sasuqebis Setana erT Zirze.

mineraluri sasuqebidan ki, 2-3 weliwadSi erTxel saWiroa Txili baRSi Setanili iqnas 120
kg/ha. azoti, 90 kg/ha. fosfori da 60 kg/ha. kaliumi (sufTa nivTierebebi).
 Txilis integrirebuli dacva mavnebel-daavadebebis da sarevelebisagan

Txils azianebs araerTi sokovani, baqteriuli Tu virusuli daavadeba.

sokovani daavadebebidan gansakuTrebiT saxifaTo da gavrcelebulia: Txilis nacari,

Txilis totebis Savi kibo, Txilis pirisferi sidample da Txilis nayofis sidample.

virusuli daavadebaTagan Txils mniSvnelovnad azianebs qlorozuli rgoluri laqianoba.

Txils aseve mniSvnelovnad azianebs baqteriuli daavadebebic - baqteriuli sidamwvre da

baqteriuli kibo.

aRniSnuli daavadebebis gavrcelebis winaaRmdeg saWiroa brZolis integrirebuli

RonisZiebebis ganxorcieleba: mcenareuli narCenebis da dazianebuli mcenareebis mocileba-
ganadgureba, optimaluri temperaturuli da tenianobis reJimebis SenarCuneba saTburebSi,
mcenareTa Soris saWiro manZilebis dacva, sarevelebis drouli mocileba, kulturaTa
monacvleobis dacva, Sesabamisi wamlobebis da sxva movliTi RonisZiebebis drouli da
xarisxiani ganxorcieleba.

Txilis nacari

gamomwvevi soko -Phyllactinia corylia Karst.

optimaluri pirobebi gaCenisaTvis:
 temperatura: 20-25°C.
 haeris SefardebiTi tenianoba: 75%-ზე მეტი.
simptomebi. Txilis foTlebze, gansakuTrebiT qveda mxridan viTardeba Txeli nacrisferi
fifqi, daavadeba grZeldeba Sua zafxulidan gvian Semodgomamde. foToli yviTldeba da
adreve cviva. zed emCneva moyviTalo da Savi wertilebi.
simptomebis gamovlenis periodebi: zafxuli, Semodgoma.
brZola/wamlobebi:
 nakveTebis regularuli gawmenda Camocvenili foTlebis da mcenareuli
narCenebisagan.
qimiuri kontroli. kulturis ganviTarebis gansazRvrul etapebze SesaZlebelia gogirdis,
penkonazolis, trifloqsistrobinis da paTogenis winaaRmdeg efeqtis mqone sxva moqmed
nivTierebaTa fungicidebis gamoyeneba.
 totebis Savi kibo

gamomwvevi soko - Nectria galigena Bres.

optimaluri pirobebi gaCenisaTvis:
 temperatura: 20-22°C.
 haeris SefardebiTi tenianoba: 85%-ზე მეტი.
simptomebi. merqanze Cndeba Cazneqili laqebi da kibovani iarebi, romlebic yovel wels
axal-axali miceliumiT ifareba da korZebi warmoiqmneba.
simptomebis gamovlenis periodebi: gazafxuli, zafxuli Semodgoma, zamTari.
brZola/wamlobebi:
 sanitaruli wesebis dacva nakveTebSi.
qimiuri kontroli daavadebis winaaRmdeg wamlobisaTvis saWiroa vegetaciis periodSi
spilenZis Semcveli fungicidebis gamoyeneba.
 pirisferi sidample

gamomwvevi soko - Nectria galigena Bres.

daavadebis ganviTarebis optimaluri pirobebi:
 temperatura: 20-22°C.
 haeris SefardebiTi tenianoba: 65%-ze meti.

daavadebis simptomebi. daavadebisaTvis damaxasiaTebelia nayofze movardisfro fifqis

gaCena. garda amisa, dazianebuli nayofi mware gemos Rebulobs.

daavadebis gavrcelebas xels uwyobs Senaxvis araswori pirobebi.

simptomebis gamovlenis ZiriTadi periodebi: gazafxuli, zafxuli Semodgoma, zamTari.

brZolis/prevenciis RonisZiebebi:

 Senaxvis optimaluri pirobebis dacva sawyobebSi.

qimiuri kontroli. iprodionis, pirimeTanilis da sxva moqmed nivTierebaTa Semcveli

fungicidebiT damuSaveba SesaZloa aRmoCndes efeqturi daavadebis winaaRmdeg.
 nayofis sidample

gamomwvevi soko - Alternaria coryli Israf.

daavadebis ganviTarebis optimaluri pirobebi:
 temperatura: 20-22°C.
 haeris SefardebiTi tenianoba: 65%-ze meti.

daavadebis simptomebi. daavadebisaTvis damaxasiaTebelia nayofis gaSaveba. garda amisa,

nayofi ifareba Savi xaverdovani fifqiT da deformirdeba.

simptomebis gamovlenis ZiriTadi periodebi: zafxuli.

brZolis/prevenciis RonisZiebebi:

 sanitaruli wesebis dacva nakveTebSi.

qimiuri kontroli. iprodionis, pirimeTanilis da sxva moqmed nivTierebaTa Semcveli

fungicidebiT damuSaveba SesaZloa aRmoCndes efeqturi daavadebis winaaRmdeg.
 baqteriuli sidamwvre

gamomwvevi baqteria - Xanthomonas arboricola.

daavadebis ganviTarebis optimaluri pirobebi:

 temperatura: 20-28°C.
 haeris SefardebiTi tenianoba: 80%-ze meti.

daavadebissimptomebi. foTolze Cndeba sveli nekrozuli laqebi. totebze qerqi

fermkrTaldeba da ylortebi SiSvldeba.

nayofebze formirdeba Jangisferi laqebi.

simptomebis gamovlenis ZiriTadi periodebi: gazafxuli, zafxuli, Semodgoma.

brZolis/prevenciis RonisZiebebi:

 dazianebuli mcenareuli narCenebis sistematuri mocileba nakveTebidan.

qimiuri kontroli. daavadebis winaaRmdeg SesaZlebelia gamoyenebuli iqnas 1%-iani bordos

narevi, spilenZis hidroqsidis da paTogenis winaaRmdeg efeqtis mqone sxva moqmed
nivTierebaTa bazaze warmoebuli fungicidebi.
 baqteriuli kibo

gamomwvevi baqteria - Pseudomonas syringae Van. Hall.

daavadebis ganviTarebis optimaluri pirobebi:

 temperatura: 20-23°C.
 haeris SefardebiTi tenianoba: 40-60%.

daavadebis simptomebi. foToli qlorozuli xdeba da Wkneba, adgili aqvs yvavilebis

Wknobasa da nekrozs. totebze qerqi mowiTalo-yavisfer iers Rebulobs, fesvebi
nekrozirdeba da mcenare xmeba.

simptomebis gamovlenis ZiriTadi periodebi: gazafxuli, zafxuli, Semodgoma, zamTari.

brZolis/prevenciis RonisZiebebi:

 dazianebuli mcenareuli narCenebis sistematuri mocileba nakveTebidan.

qimiuri kontroli. daavadebis winaaRmdeg SesaZlebelia gamoyenebuli iqnas 1%-iani bordos

narevi, spilenZis hidroqsidis da paTogenis winaaRmdeg efeqtis mqone sxva moqmed
nivTierebaTa bazaze warmoebuli fungicidebi.
 Txilis virusuli daavadebebi

Txilis qlorozuli rgoluri laqianoba

gamomwvevi virusi: Apple chlorotic leaf spot virus.

simptomebi. დაავადება უმთავრესად ჩნდება გაზაფხული-ზაფხულის პერიოდში. ამ დროს მცენარის

ფოთლებზე ჩნდება ქლოროზული ლაქები. დროთა განმავლობაში ხდება ფოთლების დეფორმაცია,მცენარე
ზრდაში ჩამორჩება, მცირდება ფოთლის ზედაპირი და შედეგად, კლებულობს მოსავლიანობა

ბრძოლის ღონისძიებები:

 saRi, uviruso nergis dargva.

 Txilis mavnebeli mwerebi

amerikuli TeTri pepela

laTinuri dasaxeleba: Hyphantria cunea Drury

aRweriloba. mavneblis matlis sigrZe 35 mm-mdea. axalgazrda matli Ria-yviTeli ferisaa.
zrdasTan erTad misi feri icvleba da gadadis xaverdisebr-yavisferSi. matlis sxeulis
zeda mxare dafarulia Savi meWeWebiT da msxvili, moTeTro feris bewvebis koniT.
sxeulis gverdebze limonisebr-yviTeli feris zoli gasdevs, romelzedac narinjisferi
meWeWebi azis.
Wupri 10-12 mm-mde sigrZisaa. daWuprebis pirvel dRes misi feri limonisebr-yviTelia,
gamofrenis win ki muqi-yavisferi xdeba.
pepelas frTebi TeTri feris aqvs. iSviaTad gvxvdebian iseTi individebic, romelTac
frTebze Savi an yavisferi laqebi aReniSnebaT. dedals Zafisebri ulvaSebi aqvs, xolo
mamals - frTisebri.
amerikuli TeTri pepela dasavleT saqarTvelos pirobebSi weliwadSi. or Taobas iZleva

mavnebeli izamTrebs Wupris saxiT, xeebis qerqis napralebSi, xis gamxmari qerqis qveS,
TivaSi, niadagis zeda fenebSi, Camocvenili foTlebis qveS da sxv.

uaryofiTi sameurneo mniSvneloba. amerikuli TeTri pepelas mkvebavi mcenareebis sia 250-ze
meti saxeobis da jiSis mcenarees moicavs. amJamad mavnebeli gavrcelebulia dasavleT
saqarTveloSi, sadac igi Zlierad azianebs, rogorc xexilovan kulturebs (gansakuTrebiT
Zlier ziandeba Txilis baRebi), aseve buCqovan da balaxovan mcenareebs. mavneblis
axalgamoCekili matlebi gamoyofen sekrets, romelic haerze ZafiviT magrdeba, qsoven
ablabudas, axveven masSi mkvebavi mcenaris 2-3 foTols da qmnian budes. budeSi moqceuli
foTlebis mwvane masis SeWmis Semdeg matlebi afarToeben budes axali da axali totebis
ablabudaSi gaxveviT. Sedegad mkvebavi mcenare rig SemTxvevebSi mTlianad SiSvldeba da
iRupeba. garda amisa, mavnebliT Zlier dazianebul xeebze saxldebian qerqiWamiebi, rac
Tavis mxriv uaryofiTad moqmedebs mcenaris zrda-ganviTarebasa da cxovelqmedebaze.

brZolis RonisZiebebi:

 mcenarisaTvis ablabudis qselSi gaxveuli nawilebis moSoreba, maTi Semdgomi dawviT

an CiraRdnis meSveobiT mavneblis budeebis totebzeve ganadgureba - Stambis movla.
 xeebis qveS niadagis Rrmad dabarva da morwyva.
 masobrivi gamravlebis SemTxvevaSi Sesabamisi qimiuri wamlobebis ganxorcieleba –
gamoiyeneba lambda-cihalotrinis, deltametrinis, alfa-cipermetrinis da mavneblis
winaaRmdeg efeqtis mqone sxva moqmed nivTierebaTa Semcveli inseqticidebi.

თხილის ცხვირგრძელა

laTinuri dasaxeleba: Curculio nucum L.

aRweriloba. mavneblis matlis sigrZe 7-10 mm-ia. igi ufexoa, sxeuli kremisferia, moxrili.
Tavi - mura wiTeli an WuWyiani-mura Seferilobisaa, ybebi Savia, stigmebi mura, bolos wina
segmentze erTi jagrisebri bewvia, ukanasknel segmentze ki_oTxi, romlidanac ori
kideebzea, ori_SuaSi. sxeuli dafarulia nacrisferi bewvebiT.

mamali xoWos sxeuli sigrZiT 7 mm-ia, dedlis - 8. xoWo Savi ferisaa da dafarulia
monacrisfero-yviTeli qerclebiT. qerclebi wina zurgze warmoqmnian gardigardmo xazebs,
xolo frTebze - yviTel laqebs. dorsaluri mxridan xoWos sxeuli rombisebri formisaa,
grZeli da wvrili xorTumiT. dedlis xorTumi 6 mm-mdea, mamlisa - 4 mm-mde. fexebi da
xorTumi mura-wiTelia. xorTumi frTebis SuaSi warmoqmnis gardigardmo zols. fexebi
grZeli aqvs. mavneblisaTvis damaxasiaTebelia qinZisTavisebri formis barZayi, TiTo kbiliT
SigniTa mxridan da dakbiluli brWyalebi. fexebi dafarulia nacrisferi bewvebiT. misi
fari yviTeli ferisaa, oTxkuTxovani.
Wupri TeTri ferisaa. misi xorTumi grZelia da mWidrodaa mikruli sxeulze. zurgze,
meWeWebze msxdari aqa-iq mimofantuli mura eklebia ganviTarebuli. Wuprs muclis bolos
aqvs ori eklisebri danamati

saqarTvelos pirobebSi Txilis cxvirgrZela erT Taobas iZleva.

mavnebeli izamTrebs niadagze, miwis nawilakebisagan gakeTebul akvnebSi.

uaryofiTi sameurneo mniSvneloba. mavnebeli Zlierad azianebs Txilis sxvadasxva jiSebs.

misi matlebi ikvebebian Txilis guliT. dazianebis xarisxi damokidebulia naWuWis
simagreze, naskvis gamoCenisa da naWuWis gamagrebis vadebze. Txilis cxvirgrZela
umTavresad Txilis saadreo jiSebs azianebs.

brZolis RonisZiebebi:

 Camocvenili dazianebuli nayofebis mogroveba da ganadgureba.

 webos rgolebis gakeTeba xeebis Stambze.
 vegetaciis periodSi ganviTareba-gavrcelebis gaTvaliswinebiT wamlobebis Catareba.
gamoiyeneba: emameqtin-benzoatis, qlorpirifosis, deltamertinis, cipermetinis,
Tiaklopridis da sxv. inseqticidebi.

qliavis ablabudiani tkipa

laTinuri saxelwodeba: Schizotetranychus pruni Oud.

aRweriloba. mamali tkipas sigrZe daaxloebiT 0,3 mm-ia, dedlisa - 0,5 mm. tkipa moyviTalo
ferisaa, zamTris periodSi ki mowiTalo elferi gadahkravs.

ziani. tkipa gazafxulze jer axladgaSlil kvirtebs azianebs, xolo Semdeg foTlebsa da
ylortebs. nawuwn adgilebSi foTolsa da ylortze Cndeba moSavo-yavisferi wertilovani
laqebi. dazianebuli ylorti mTlianad Savdeba da iRupeba. dazianebuli foToli
araTanabrad viTardeba, ikrunCxeba da cviva, xSirad ki qveda mxridan jamis msgavsad
izniqeba.

brZola/wamlobebi:

 Stambis movliTi samuSaoebis ganxorcieleba.

 dazianebuli foTlebis mocileba nakveTebidan.
masobrivi gamravlebis SemTxvevaSi mavneblis winaaRmdeg saWiroa Catardes wamlobebi. am
dros wamlobebi tardeba kulturis vegetaciis etapebis da mavneblis ganviTarebis ciklis
gaTvaliswinebiT. wamlobebisaTvis gamoiyeneba: spirodiklofenis, tebufenpiradis,
fenpiroqsimatis da mavneblis winaaRmdeg efeqturi sxva moqmed nivTierebaTa Semcveli
akaricidebi.

ვაშლის მენაღმე ჩრჩილი

laTinuri dasaxeleba: Lyonetia clerckella L.

aRweriloba. peplis wina frTebi TeTria, ukana - nacrisferi. amasTan wina frTebi viwroa,
yavisferi laqebiT da Savi wertiliT wveroSi.

pepelas sigrZe gaSlili frTebiT 8 mm-s aRwevs.

mavnebels wlis ganmavlobaSi saqarTvelos pirobebSi aqvs 3-mde generacia.

vaSlis menaRme CrCili izamTrebs Camocvenil foTlebSi.

uaryofiTi sameurneo mniSvneloba. xexilovani kulturebidan mavnebeli umTavresad azianebs

vaSls, komSs, bals, aluCas da Txils. mavneblis matli warmoSobs naRmebs kulturaTa
foTlebze. masobrivi gamravlebis SemTxvevaSi mavneblis mier dazianebuli baRi xanZrisagan
damwvars hgavs.
brZolis RonisZiebebi:

 Camocvenili foTlebis Segroveba da dawva.

 wamlobebis ganxorcieleba - kulturaTa saxeobebis, vegetaciis etapebis da mavneblis
ganviTarebis fazis gaTvaliswinebiT, SesaZlebelia gamoyenebuli iqnas: fosmetis,
imidaklopridis, emameqtin-benzoatis da mavneblis winaaRmdeg efeqtis mqone sxva
moqmed nivTierebaTa Semcveli preparatebi.

შავი პეწიანა

laTinuri dasaxeleba: Capnodis tenebrionis L.

aRweriloba. mavnebeli Savi Seferilobisaa, zeda frTebze mogrZo-moTeTro wvrili

wertilovani mwkrivi gasdevs. wina zurgze xuTi sarkisebri laqa aReniSneba. wina zurgi
gverdebidan da ukana kuTxis win amonakvTulia. ulvaSebi xerxisebria, misi nawevrebi
mkrTali ferisaa.

matli qinZisTavisebri formisaa, ar aqvs fexebi da Tvalebi. moTeTro ferisaa.

zrdasruli mavneblis sxeulis sigrZe 15-28 mm-ia.

matlis sigrZe 6-7 sm-s aRwevs.

mavnebels saqarTvelos pirobebSi samwliani generacia aqvs.

zamTars Savi pewiana atarebs matlis da imagos fazaSi, kulturaTa fesvebze da Reros
miwisqveSa nawilebSi.
uaryofiTi sameurneo mniSvneloba. mavneblis matlebi ikvebebian xe-mcenareTa fesvebiT,
xolo mavneblis imago ki ikvebeba kvirtebiT da ylortis kaniT.

brZolis RonisZiebebi:

 sargavi masalis dezinfeqcia.

 sanergeebis niadagis fumigacia.
 mavneblis ganviTarebis fazebis gaTvaliswinebiT, gamoiyeneba Tiaklopridis,
pirimifos-meTilis, deltametrinis, cipermetrinis, dimeToatis da mavneblis
winaaRmdeg efeqtis mqone sxva moqmed nivTierebaTa Semcveli inseqticidebi.

ამბროზიის ხოჭო

ამბროზიის ხოჭო xyleborus glabratus, ამბროზიის ხოჭო მოშავო მოყავისფრო ფერისაა, მდედრი ხოჭო არის 2-
2,5მმ სიგრძის, მამრი 3-3,5 მმ სიგრძის.წელიწადში იძლევა 1 შთამომავლობას, მდედრი დებს 30-40-მდე
კვერცხს თავისივე გაკეთებულ სავალებში, საიდანაც იჩეკებიან მატლები (15-25 დღე). ამ პერიოდში
მატლები იკვებებიან მიცელიუმითა და მცენარის წვენით. მატლები სავალებში რჩებიან გაზაფხულამდე,
შემდგომი ეტაპი დაჭუპრებაა (15-25 დღე), ამის შემდეგ კი იღებენ საბოლოო სახეს, რომელსაც მწერი 10
თვის განმავლობაში ინარჩუნებს. მაისში, როდესაც ტემპერატურა 20 0C გადააჭარბებს იწყება ფრენის
პერიოდი, რომელიც 2 კვირა გრძელდება სწორედ ამ ფრენის პერიოდის დასრულებისას იწყება ახალი
ხეების დაზიანება.

ამბროზიის ხოჭო აზიანებს დედა ტოტებს, იწვევს მათ დაკნინებას და შემდგომ ხმობას. დაზიანებიული
ტოტის გარეგნული ნიშნებია: ნახვრეტი ვარჯზე და ყავისფერი (მოშავო) ჩამონაღვენთი.

ბრძოლის ღნოსიძიება:

მექანიკური: ბაღში სანიტარული ნორმების დაცვა, ჩახშირებული მცენარეების გამოხშირვა, დაზნიაებული

ტორების მოჭრა და განადგურება.

ქიმიური: ხოჭოების ფრენის პერიოდში წამლობის ჩატარება ინსექტიციდებით.(ლამბდა ციჰალოტრინი,

პირიმიფოს მეთილ, ქლორპირიფოსი, ბინეფრნტრინი და სხვა)
 კვირტის ტკიპა

თხილის კვირტის ტკიპა Phytoptus avellanae ერთ-ერთი ყველაზე საზიანო მავნებელი თხილისათვის.
აღწევენ კვირტში ფორმირების სტადიაში, ზამთრის პერიოდში იწვევენ მის მექანიკუ დაზიანებას და
ფიზიოლოგიურ სახეცვლილებას. დაზიანებული კვირტების ცნობა თვალითაც შეიძლება, ვინაიდან ისინი
იანვარ თებარვალში გადიდებული არიან, აქვთ მეტი ბუსისი და მოწითალო შეფერილობა, ფოთლები არ
ვითარდება და წარმოქმნიან გასქელებულ გორგალს, ზამთრობენ ზრდასრულ ფაზაში სანაყოფე და
საფოთლე კვირტებში. როგორც კი სადღეღამისო ტემპერატურა მიაღწევს 15 გრადუსს, იწყებენ მიგრაცის და
სახლდებიან ფოთლის ქვედა მხარეზე. ფოთოლცვენის დაწყებამდე გადაგიან დაუზიანებელ კვირტებში და
იქ იზამთრებენ. (სურათი 1)

ბრძოლის ღონისძიება:
მექანიკური ; დაზიანებული კვირტების მოცილება და მათი განადგურება აპრილამდე.
ქიმიური: წამლობა აკარიციდებით. (პროპარგიტი, ტებუნფენპირატი, სპირიდიკლოფენი, აბამექტინი და
სხვა).
 აზიური ფაროსანა

laTinuri saxelwodeba: Halyomorpha halys Stal.

aRweriloba. mavneblis sxeulis sigrZe 1-17 mm-ia. igi msxlisebri formisaa, odnav
gabrtyelebuli. sxeulis zeda mxare moyavisfro ferisaa, xolo zurgsa da Tavze aReniSneba
aWreleba, rac vizualurad qmnis marmarilosebr Seferilobas. sxeulis qveda mxare TeTri
an moTeTro-yavisferia, zogierT SemTxvevaSi amave arealze aqvs muqi-yavisferi, an Savi
laqebi.

aziuri farosana misi monaTesave saxeobebisagan gansxvavdeba naTeli feris zonebiT

ulvaSebze (e.w. „antenebze“) da Sav-TeTri moxazulobiT muclis kideebze.

mavneblis fexebi yavisferia, damaxasiaTebeli TeTri segmentebiT.

mavneblis matls axasiaTebs xuTi asaki. pirveli asakis matlis zoma 2,4 mm-mdea, asakis
cvlasTan erTad igi zomaSi izrdeba da aRwevs 12 mm-mde. aseve asakis mixedviT matlebi
sxvadasxvagvarad gamoiyurebian: pirveli asakis matli narinjisferi, an wiTeli ferisaa.
meore asakis dadgomidan feri icvleba-muqdeba da matli TiTqmis Sav Seferilobas iRebs.
ganviTarebis Semdgom asakebSi (III-IV-V) matli kvlav icvlis fers da xdeba moyavisfro-
TeTri Seferilobis.

ganviTarebis paralelurad matlis aseTi radikaluri saxecvlileba, mniSvnelovnad

arTulebs mis identificirebas savele pirobebSi.

aziuri farosanas kvercxi TeTri ferisaa da momrgvalo-burTisebri formis. zomiT 1,3 mm-dan
1,6 mm-mde diametris.

aprilis bolodan zrdasruli mavnebeli gamodis mezamTreobis adgilidan da iwyebs patron-

mcenareebis Zebnas, damatebiTi kvebisaTvis. es procesi, anu damatebiTi kveba grZeldeba 1-2
kviris ganmavlobaSi, ris Semdegac mdedri mavnebeli iwyebs kvercxis debas. kvercxi ideba
jgufebad, rogorc wesi, foTlebis qveda mxares. TiToeul jgufSi 20-30 kvercxia.
Cvens pirobebSi weliwadis ganmavlobaSi mavnebels SesaZloa hyavdes 3-mde Taoba. pirveli
Taobis gamoCena-ganviTareba mosalodnelia maisis I dekadidan. meore Taoba SesaZloa
gaCndes da ganviTardes ivnisis II-III dekadidan-agvistos I dekadamde periodSi, xolo mesame
Taobis gamoCena da ganviTareba ki SesaZlebelia dafiqsirdes agvistos I dekadidan-
oqtombris I dekadamde. oqtomber-noembridan mavneblis zrdasruli formebi gadadian
diapauzaSi.

aziuri farosanas gamravlebisaTvis xelsayreli-optimaluri klimaturi pirobebia

subtropikul raionebSi, sadac aRiniSneba Tbili zamTari da haeris maRali SefardebiTi
tenianoba.

uaryofiTi sameurneo mniSvneloba. aziuri farosanas mkvebavi mcenareebis ricxvi sakmaod

didia da mis mier sasoflo-sameurneo kulturebisaTvis miyenebuli ziani kulturebis
mixedviT, garegnulad sxvadasxvagvaria kenkrovan kulturebze mavnebeli CxvletiT azianebs
nayofebs, ris Sedegadac izrdeba nayofze sokovani daavadebebis - umTavresad sidampleebis
ganviTarebis riskebi da garda amisa, mavnebeli azianebs aseve foTlebs.

brZolis RonisZiebebi. mavneblis winaaRmdeg erTaderTi da yvelaze efeqturi brZolis

saSualeba aris Sesabamisi qimiuri wamlobebis drouli da xarisxiani ganxorcieleba.
farosanas wamlobebisaTvis sxvadasxva qveynebSi gamoiyeneba bifentrinis, lambda-
cihalotrinis da sxva, mavneblis winaaRmdeg efeqtis mqone moqmed nivTierebaTa bazaze
warmoebuli inseqticidebi.

brZolis qimiuri meTodi Txilis

mavnebel- daavadebebis da sarevelebis
winaaRmdeg
pesticidebis usafrTxo
gamoyenebis ZiriTadi principebi
pesticidis usafrTxod da efeqturad
gamoyenebisaTvis aseve
aucilebelia:

 gamoyenebis
jeradobebis da dozebis
dacva.
 mowamvlisagan
Tavdacvis saSualebebis
gamoyeneba.
  pesticidis Senaxvis wesebis codna.
 wamlobis usafrTxod Catarebis ZiriTadi wesebis codna.
pesticidebis umravlesobas gaaCnia kanoniT gansazRvruli gamoyenebis jeradoba, rac
gvaZlevs informacias imis Sesaxeb, Tu ramdenjer SegviZlia gamoviyenoT
konkretuli pesticidi erTi sezonis ganmavlobaSi. pesticidis jeradobis darRveva
zrdis mcenareSi mavne nivTierebaTa dagrovebis riskebs da safrTxe eqmneba rogorc
sasoflo-sameurneo produqcias, aseve adamianis janmrTelobas. wamlobisas aseve
mniSvnelovania dozebis zusti dacva. pesticidis dozas gansazRvravs saxelmwifo,
pesticidis mwarmoebeli da realizatori. Sesabamisad pesticidis SeZena unda moxdes
mxolod specializirebul maRaziebSi, sadac SesaZlebelia miviRoT pesticidis
dozebTan dakavSirebiT kvalificiuri konsultaciebi.

pesticidiT mowamvlis Tavidan asacileblad aucilebelia Sesabamisi

spectansacmlis, saTvalis da pirbadis gamoyeneba. tansacmeli, romliTac moxdeba
wamlobis Catareba, unda gairecxos calke.

pirvel rigSi sasurvelia moxdes pesticidis im raodenobiT SeZena ramdenic saWiro

iqneba kulturis erT savegetacio periodSi gamosayeneblad amiT fermeri Tavidan
aicilebs Warbi da narCeni raodenobis pesticidebis Senaxvis (dasawyobebis)
aucileblobas. pesticidebis Senaxvis SemTxvevaSi aucilebelia daculi iqnes
Sesabamisi wesebi. maT Sesaxeb informacia mocemulia pesticidis taris etiketze.
pesticidis Senaxva saWiroa Tavisive, mWidrod Tavdaxurul taraSi. igi unda
inaxebodes kvebis produqtebis, medikamentebis, cxovelTa sakvebis, sayofacxovrebo
qimiuri saSualebebisgan gancalkevebiT – gril, mSral, sinaTlisgan dacul, kargad
ganiavebad, daxurul SenobaSi, bavSvebisaTvis miuwvdomel adgilas, adamianebisa da
cxovelebisgan moSorebiT.

uSualod wamlobis Catarebisas aucilebelia gaTvaliswinebuli iqnas Semdegi

mniSvnelovani sakiTxebi:

 wamloba saWiroa Catardes mxolod uqaro amindSi dilis, an saRamos saaTebSi.

 dauSvebelia qimiur preparatis (fxvnilis, xsnaris) Sexeba daucveli xelebiT.
 akrZalulia wamlobis dros pesticidiT dabinZurebuli xelebiT sigaretis
moweva, sakvebisa da sasmelis miReba.
 dauSvebelia pesticidis carieli taris gamoyeneba Semdgomi moxmarebisaTvis.
 wamlobis dasrulebis Semdeg saWiroa gamoyenebuli Semasxurebeli aparaturis
guldasmiT garecxva da narecxi wylis gaxarjva damuSavebul nakveTSi.
 Txilis wamlobebis tabula da misi gamoyenebis wesebi
wamlobebis tabulas umTavres daniSnulebas warmoadgens konkretuli sasoflo-sameurneo
kulturis wamlobebis dagegmvis procesis gamartiveba.

tabula iZleva saWiro preparatis SerCevis saSualebas, rogorc arakombinirebuli, aseve

kombinirebuli wamlobis Casatareblad. garda amisa, tabulis gamoyenebiT SesaZlebelia
mTeli sezonis ganmavlobaSi gansaxorcielebeli profilaqtikuri wamlobebis sqemis
Sedgena

arakombinirebuli wamloba. arakombinirebuli wamlobis Catareba SesaZlebelia tabulaSi

mocemuli erTi konkretuli preparatis gamoyenebiT, konkretuli daavadebis, mavnebeli
mweris an tkipas winaaRmdeg. am dros aucilebelia tabulaSi mocemuli wamlobis periodis,
kulturis ganviTarebis fazis, pesticidis moqmedebis speqtris gaTvaliswineba da
miTiTebuli dozebis dacva.

kombinirebuli wamloba. kombinirebuli wamloba tardeba kulturaze erTze meti daavadebis

an mavneblis arsebobis, an maTi gaCenis prevenciis mizniT.

kombinirebuli wamlobebis Casatareblad pesticidebis martivad SerCevis mizniT, tabulaSi

preparatebi moqmedebis tipebis mixedviT dayofilia Sesabamisi ferebiT:

yviTeli – fungicidi.

lurji - inseqticidi.

TeTri – akaricidi.

Sindisferi – fungicidebi, romelTa erTmaneTSi Sereva SesaZlebelia

kombinirebuli wamlobis dagegmvisas TiToeul wamlobaSi mocemuli TiToeuli tipis

preparati SesaZlebelia gamoyenebuli iqnas kombinaciaSi imave wamlobaSi mocemul
gansxvavebuli tipis nebismier pesticidTan, anu SesaZlebelia TiToeul cxrilSi arsebuli
fungicidis Sereva inseqticidTan da kombinirebuli wamlobis Catareba. iseve rogorc
SesaZlebelia TiToeul cxrilSi mocemuli fungicidis, inseqticidis da akaricidis
erTmaneTSi Sereva, sokovani daavadebebis, mavnebeli mwerebisa da tkipebis winaaRmdeg.

damatebiTi instruqciebi:

 dauSvebelia erTi moqmedebis tipis, anu ferSi arsebuli preparatebis erTmaneTSi

Sereva (anu inseqticidis Sereva inseqticidTan, akaricidis Sereva akaricidTan, an
fungicidis Sereva fungicidTan, garda Sindisfer zolebSi arsebuli fungicidebisa).
 aucilebelia wamlobebis periodebis dacva.
 mkacrad unda iqnas daculi tabulebSi miTiTebuli pesticidebis gamoyenebis
reglamentebi – dozebis da gamoyenebis periodebis Secvla dauSvebelia
specialistTan konsultaciebis gareSe.
 Sesxurebisas aucilebelia pesticidebis usafrTxo gamoyenebis wesebis dacva.
miuxedavad imisa, rom tabulebi moicavs preparatebis farTo speqtrs, aRsaniSnavia rom
pesticidebis bazarze arsebobs sxva, pesticidebi, romelTa gamoyenebac aseve efeqturia
Txilis mavnebel-daavadebebis winaaRmdeg.
Txilis mavnebel-daavadebebis winaaRmdeg saWiro wamlobebis Sesadgeni tabula

pirveli wamloba
pesticidis
wamlobis pesticidi gamoyenebis
mavne reglamentebi
Catarebis
obieqti
periodi pesticidis moqmedi savaWro
1 ha-ze
tipi nivTiereba dasaxeleba
bugrebi,
tkipebi,
cxvirgrZela, inseqto- parafinis zeTi sipkamoli
30 l
xarabuza da akaricidi 80 % e ek
sxva mozamTre
stadiebi

bugrebi, inseqto- parafinis zeTi

tkipebi, qei, ek 15 l
akaricidi 830 g/l
mosvenebis cxvirgrZela,
periodi xarabuza da
sxva mozamTre imidaklopridi konfidori
inseqticidi 250 l
stadiebi 200 გ/ლ წხკ 200

bugrebi,
tkipebi,
imidaklopridi 4 kompradori
cxvirgrZela,
inseqticidi g/l+mineraluri oili 004, 15 l
xarabuza da zeTi 704 g/l sk
sxva mozamTre
stadiebi
 meore wamloba
pesticidis
pesticidi gamoyenebis
wamlobis
mavne obieqti reglamentebi
Catarebis periodi
pesticidis moqmedi savaWro
1 ha-ze
tipi nivTiereba dasaxeleba
spilenZis
sulfati+
laqianoba da sxva kupervali
kalciumis 20 kg
daavadebebis kompleqsi 20 sf
hidroqsidi 200
გ/კგ
laqianoba da sxva bordos narevi bordoflo
20 kg
daavadebebis kompleqsi fungicidi 124 გ/ლ niu, სკ
gogirdi 800 sulfolaki
nacari 5 kg
gr/kg 80, წდგრ
gogirdi 800 Tiovit
kvirtebis gaSla nacari 5 kg
gr/kg jeti, wdgr
gogirdi 800 kumulusi 5 kg
nacari
gr/kg df, wdgr
bugrebi, mRrRneli mavneblebi qlorpirifosi 480 pirifosi
2 l
da sxva mavnebelTa kompleqsi g/l 48 ek
lambda-
bugrebi, mRrRneli mavneblebi
cihalotrini 50 kaizo, wxgr 0,4-0,8 kg
da sxva mavnebelTa kompleqsi inseqticidi
g/kg
qlorpirifosi 500
bugrebi, mRrRneli mavneblebi
g/l+cipermetrini grand d, ek 2 l
da sxva mavnebelTa kompleqsi 50 g/l
 mesame wamloba
pesticidis
pesticidi gamoyenebis
wamlobis
mavne obieqti reglamentebi
Catarebis periodi
pesticidis moqmedi savaWro
1 ha-ze
tipi nivTiereba dasaxeleba
laqianoba da sxva antrakoli,
propinebi 700 გ/კგ 3 kg
daavadebebis kompleqsi სფ 700
laqianoba da sxva diTani მ-45,
mankocebi 800 გ/კგ 3 kg
daavadebebis kompleqsi სფ
laqianoba da sxva mankozati
fungicidi მანკოცები 800 გ/კგ 2-2,5 kg
daavadebebis kompleqsi მც, სფ
trifloqsistrobini zato, wxgr
nacari 0,3 kg
500 გ/კგ 50
strob-
krezoqsim-meTili
nacari stari, 0,2 kg
500 g/kg
wxgr
aprilis bolo- xarabuza, cxvirgrZela, decis
deltametrini 25
maisis dasawyisi bubrebi da sxva mavnebelTa fluqsi, ეკ 1 l
გ/ლ
(nayofebis gamoCena) kompleqsi 25
xarabuza, cxvirgrZela,
inseqticidi cipermetrini 250
bubrebi da sxva mavnebelTa arivo 25 ek 0,16-0,35 l
g/l
kompleqsi
xarabuza, cxvirgrZela,
alfacipermetrini
bubrebi da sxva mavnebelTa ალპაკი, ეკ 0,4 l
100 გ/ლ
kompleqsi
spirodiklofeni envidori,
0,6 l
240 g/l სკ 240
tebufenpiradi 200
Txilis kvirtis tkipa akaricidi masai, წხფ 0,5 kg
გ/კგ
tebufenpiradi 200 talavi 20
0,5 kg
გ/კგ სფ
 meoTxe wamloba
pesticidis
pesticidi gamoyenebis
wamlobis
mavne obieqti reglamentebi
Catarebis periodi
pesticidis savaWro
moqmedi nivTiereba 1 ha-ze
tipi dasaxeleba
spilenZis sulfati+
laqianoba da sxva kupervali
kalciumis 20 kg
daavadebebis kompleqsi 20 sf
hidroqsidi 200 გ/კგ
laqianoba da sxva ბორდოს ნარევი 124 bordoflo
20 kg
daavadebebis kompleqsi fungicidi გ/ლ niu, სკ
laqianoba da sxva spilenZis hidroqsidi iroko 40,
10 kg
daavadebebis kompleqsi 400 გ/კგ wdgr
kumulusi
nacari gogirdi 800 gr/kg 5 kg
20 dRis Semdeg df, wdgr
(nayofebis xarabuza, cxvirgrZela, qlorpirifosi 480 pirifosi
formireba) 2 l
bugrebi, tkipebi g/l 48 ek
qlorpirifosi 500
xarabuza, cxvirgrZela, nurel-d,
g/l+cipermetrini 50 2 l
bugrebi, tkipebi ek
g/l
inseqticidi
xarabuza, cxvirgrZela, bi-58
dimeToati 400 g/l 1,5 l
bugrebi, tkipebi axali, ek
qlorpirifosi 500
xarabuza, cxvirgrZela,
გ/ლ + cipermetrini grand d, ek 2 l
bugrebi, tkipebi
50 გ/ლ
 mexuTe wamloba
pesticidis
pesticidi gamoyenebis
wamlobis
mavne obieqti reglamentebi
Catarebis periodi
pesticidis savaWro
moqmedi nivTiereba 1 ha-ze
tipi dasaxeleba
skala 400,
nayofis sidampleebi pirimeTanili 400 გ/ლ 1,2 l
სკ
ciprodinili 375
გ/კგ+ სვიჩი 62,5
nayofis sidampleebi fungicidi 1 kg
fludioqsonili 250 წდგრ
გ/კგ
rovone 50,
nayofis sidampleebi iprodioni 500 გ/კგ 1 kg
sf
mRrRneli mavneblebi m.S decis blu
deltametrini 25 g/l 1 l
amerikuli TeTri pepela 25, ek
mRrRneli mavneblebi m.S alfacipermetrini 100
fastaki, ეკ 0,4 l
nayofebis zrda, amerikuli TeTri pepela გ/ლ
inseqticidi
gulis formireba mRrRneli mavneblebi m.S
cipermetrini 250 g/l arivo 25 ek 0,16-0,35 l
amerikuli TeTri pepela
mRrRneli mavneblebi m.S alfacipermetrini 100
ალპაკი, ეკ 0,4 l
amerikuli TeTri pepela გ/ლ
spirodiklofeni 240 envidori,
0,6 l
g/l სკ 240
tebufenpiradi 200
masai, წხფ 0,5 kg
გ/კგ
tkipebi akaricidi
propargiti 570 gr/l omaiti, we 2,2-4,3 l

tebufenpiradi 200 talavi 20

0,5 kg
გ/კგ სფ
 meeqvse wamloba
pesticidis
pesticidi gamoyenebis
wamlobis reglamentebi
mavne obieqti
Catarebis periodi
pesticidis savaWro
moqmedi nivTiereba 1 ha-ze
tipi dasaxeleba
sulfolaki
gogirdi 800 gr/kg 5 kg
80, წდგრ
Tiovit
gogirdi 800 gr/kg 5 kg
jeti, wdgr
mosavlis aRebamde
nacari fungicidi kumulusi
10-15 dRiT adre gogirdi 800 gr/kg 5 kg
df, wdgr
pover
gogirdi 800 gr/kg sulfuri, 5 kg
წდგრ

meSvide wamloba
pesticidis
pesticidi gamoyenebis
wamlobis
mavne obieqti reglamentebi
Catarebis periodi
pesticidis savaWro
moqmedi nivTiereba 1 ha-ze
tipi dasaxeleba
mavnebelTa kompleqsi, m.S. decis blu 1 l
deltametrini 25 g/l
amerikuli TeTri pepela 25, ek
mavnebelTa kompleqsi, m.S. lambdacihalotrini 50 karate 0,4 l
amerikuli TeTri pepela gr/l zeoni, mks
mosavlis aRebis
mavnebelTa kompleqsi, m.S. alfacipermetrini 100 0,4 l
Semdeg (saWiroebis inseqticidi fastaki, ეკ
SemTxvevaSi) amerikuli TeTri pepela გ/ლ
mavnebelTa kompleqsi, m.S. lambda-cihalotrini
კაიზო, წხგრ 0,4-0,8 kg
amerikuli TeTri pepela 50 g/kg
mavnebelTa kompleqsi, m.S. alfacipermetrini 100 0,4 l
ალპაკი, ეკ
amerikuli TeTri pepela გ/ლ
 sarevelebis winaaRmdeg Casatarebeli wamlobebis SesarCevi sqema

sqemis gamoyenebis wesebi. mavnebel-daavadebebis winaaRmdeg wamlobebis tabulebis

msgavsad, sarevelebis winaaRmdeg Casatarebeli wamlobebis sqemac iZleva arCevanis
saSualebas, TiToeuli kulturisaTvis. am SemTxvevaSi mocemulia konkretuli
herbicidebi, maTi moqmedebis speqtri, gamoyenebis vadebi, sarevelaTa saxeobebi da
herbicidebis gamoyenebis reglamentebi (dozebi: erT ha-ze da 100 l. wyalSi.).

sqemis saSualebiT SesaZlebelia konkretuli wamlobisaTvis saWiro herbicidis

SerCeva da wamlobis Catareba.

wamlobisaTvis herbiციdis SerCevisas gaTvaliswinebuli unda iqnas Semdegi

mniSvnelovani faqtorebi:

 erTi wamlobisaTvis saWiroa mxolod erTi herbicidis SerCeva.

 dauSvebelia sqemaSi mocemuli herbicidebis erTmaneTSi Sereva.
 aucilebelia sqemaSi mocemuli wamlobebis periodebis da dozebis dacva. maTi
Secvla dasaSvebia mxolod specialistTan konsultaciebis Sedegad.
 Sesxurebisas aucilebelia pesticidebis usafrTxo gamoyenebis wesebis dacva.
aRsaniSnavia, rom sqemaSi mocemuli herbicidebis garda, arsebobs sxva herbicidebi,
romelTa gamoyeneba aseve efeqturia Txilis baRebSi gavrcelebuli sxvadasxva
saxeobis sarevelebis winaaRmdeg.

herbicidebis moxmarebisas mniSvnelovania herbicidis Sesatani specialuri teqnikis swori

SerCeva da herbicidis mwarmoeblis mier gansazRvruli wesebis dacviT Sesxureba, kulturis
ganviTarebis etapisa da sarevelebis saxeobebis gaTvaliswinebiT.
 wamlobebi Txilis baRSi gavrcelebuli sarevelebis winaaRmdeg

ganviTarebis stadia sarevelebis

herbicidi
saxeobebi
herbicidis moqmedi nivTiereba dozebi erT ha-ze
moqmedebis tipi

vegetaciaSi myofi erTwliani da glifosati

sarevelebi mravalwliani izopropilaminis
sarevelebis farTo marili 486 g/l,
3 l
speqtri glifosatis
mixedviT 360 g/l
araseleqciuri
herbicidi an
glifosatis mJava,
izopropilis spirti 3 l
360 g/l
an
Txilze amonayrebi da vetaciaSi myofi
karfentrazol-eTili
sarevelebi 2,4-2,5 l
240 g/l
 Txilis teniT uzrunvelyofa

Txili tenismoyvaruli mcenarea. naklebad gvalviani sezonis SemTxvevaSi igi minimum 5-6 jer
unda moirwyas. xolo gvalvian periodSi Txili saWiroebs morwyvas yovel 15-20 dReSi.
Txilis mosarwyavad, iyeneben rogorc xelovnuri dawvimebis sitemas, aseve zedapiruli
TviTdinebis da wveTovani morwyvis sistemebs. morwyvis sistemis SerCeva unda moxerxdes,
arsebul reliefis da wylis mowodebis mixedviT.
tenianobis SenarCunebis mizniT, morwyvis Semdeg saWiroa niadagis zedapiris gafxviereba da
damulCva. mulCisaTvis gamoiyeneba rogorc organuli, aseve araorganuli masala. (torfi,
namja, daqucmacebuli mwvane masa, polieTileni da sxv.)

sadrenaJe da sarwyavi sistemebi

Txilis mcenaris nomaluri ganviTarebisaTvis saWiroa 70-80%, magram naleqebisa da
sxva faqtorebis gavleniT niadagSi tenianoba did cvlilebebs ganicdis, amaSi, did
rols asrulebs reliefur niadagobrivi pirobebi da niadagis damuSavebis sistema.
dasavleT saqarveloSi saSualod 1300-2600mm naleqi modis aqedan savegetacio
periodSi 800 mm. wylis raodenobis umetsi nawili SeiJoneba niadagiSi, zedapiruli
wylebi SeiZleba idges sxvadasxva doneze, es damokidebulia qveda fenebis meqanikur
Semadgenlobaze, ewer da ewerlebian niadagebSi zedapiruli wyali dagubdeba
gaumtari fenis zemoT. eweri niadagebisaTvis damaxasiaTeblia zafxulSi swrafi
gamoSroba, zamTarSi Warbtenianoba. zamTarSi Warbi teni mosacileblad, saWiroa
maregulirebeli qselebis mowyoba, romlis daniSnulebaa niadagSi tenis Semcireba,
maregulirebli qselebi 2 saxisaa: Ria da daxuruli.

Ria qseli Seicavs saSualo siRrmis viwro Txrilebs, romlebsac damSrobebs

uwodeben, es ukanaskneli uerTdeba koleqtorebs, romelic uerTdeba wyalmimRebebs.
zafxulSi klimaturi cvlilebis gamo, problema Cndeba tenis deficitiSi. irigacia
warmoadgens unaleqo periodSi nargaobis wyalze moTxovnilebis mogvarebas. Txilis
plantaciis morwyvisas saWiroa gamovTvaloT morwyvisTvis saukeTeso dro da wylis
saWiro raodenoba, raTa uzrunvelyofili iqnes maRali mosavlianoba da wylis
xelmisawvdomi resursebis mdgradi gamoyeneba. rogorc wylis deficiti iwvevs
mosavlianobis daqveiTebas, nayofisa da foTlebis naadrev cvenas, aseve wylis Warbad
gamoyeneba uqmnis mcenares problemebs.
tenianobis nakleboba iwvevs mcenaris arasakmaris ganviTarebas,
misi janmrTelobis, Txilis gulis xarisxisa da zomis daqveiTebas.
vegetaciis periodSi gvalvebis dros dgeba morwyvis saWiroeba.
am SemTxvevaSi sasurvelia, movawyoT sarwyavi sisitemebi,
upiratesoba eniWeba, wveTovan morwyvis sistemas, Tu unaleqo
amindebis raodenobam gadaaWarba 2 kviras, aucilebelia morwyva.
morwyva unda Catardes Ramis saaTebSi da xarjvis normam unda
Seadginos 10-12l Zirze srulmosavlian plantaciaSi, 3-5 litri
axalgazrda baRebSi.
 Txilis sxva movliTi samuSaoebi

niadagis damuSaveba. srulmsxmoiare baRebSi niadagis damuSaveba mimdinareobs Semodgoma-

adre gazafxulze. ZiriTadi samuSaoebia: msubuqi Sebarva, an aCeCva, ris paraleluradac
SeaqvT fosforiani da kaliumiani sasuqebi. aseve mniSvnelovania brZola sarevelebis
winaaRmdeg - niadagi sarevelebisagan sufTa da fxvier mdgomareobaSi unda iqnas
SenarCunebuli.

varjis formireba. Txili bunebriv pirobebSi tipiuri buCqia, romelic gamoirCeva Reroebisa
da amonayrebis uxvi warmoqmnis unariT. srulasakovani Txilis plantaciaSi varjis
SeerTeba xdeba. isini warmoqmnian srul karavs, romelSic SezRudulia sinaTlis sxivis
SeRweva rigTaSorisebSi, Sesabamisad garTulebulia agroteqnikuri RonisZiebebis Catarebac.
agroteqnikuri RonisZiebebis gareSe Txilis baRebi sabolood gadaiqcevian gauval-
gadamxmar plantaciad.

Txilis normaluri zrda-ganviTarebisa da maRali mosavlis misaRebad aucilebelia

intensiuri ganaTeba da sinaTlis reJimis regulireba. igi pirvel yovlisa saWiroa
produqtiuli fotosinTezisaTvis, (razec gavlenas axdens geografiuli reliefi, mcenareTa
dgomis sixSire-gaadgileba, jiSebis biologiuri Tavisebureba) optimaluri ganaTeba xels
uwyobs gamonaskvas, naskvebis SenarCunebas, normaluri da jansaRi foTlebis ganviTarebas.
dakvirvebuli fermeri yovelTvis SeniSnavs, rom plantaciis ganapira ganaTebuli da
plantaciis SigniTa lideri totebi yovelTvis regularulad uxvmosavlianobiTa da
msxvili nayofebiT xasiaTdebian. yovelive amis gaTvaliswineba aucilebelia mcenaris
varjis movlisa da gasxvlisas, raTa ar moxdes totebis CaxSireba, rac xels uSlis Txilis
buCqis normalur aeracias da ganaTebas.

maRalxarisxovani, regularuli mosavlis misaRebad Txilis samrewvelo baRSi sxvla-

formirebis samuSaoebis Catareba moicavs susti, dakninebuli, daavadebuli da meqanikurad
dazianebuli dedatotebis mocilebas da varjis gamoxSirvas amasTan erTad maT damuSavebas
baRis malamoTi, romelic icavs maT garemos mavne zemoqmedebisagan (gamoSroba, teni,
mwerebi, mikroorganizmebi).

Txilis sxvla-formireba mimarTulia sinTezuri nivTierebebis gazrdisaTvis, romelic

xmardeba sanayofe-generaciuli organoebis ganviTarebas, formirebul varjSi
reproduqciuli organoebis normaluri ganviTareba ganapirobebs maRalmosavlianobas.
amasTanave nargavebis sxvla-formirebis mizania varjis ganviTarebis xelSewyoba, srul
msxmoiarobaSi Sesvlis daCqareba, dedatotebis sicocxlisunarianobis SenarCuneba, mosavlis
raodenobrivi da xarisxobrivi maCveneblebis gazrda.

Txilis baRebSi nargavebis formirebas ukve mesame wlidan iwyeben im mizniT, rom
srulmsxmoiarobaSi Sesvlisas buCqSi Stambebis raodenoba, lideri totebis saxiT 8-10-s ar
aRematebodes. mcenaris varjis sidideze, mis produqtiulobasa da sicocxlis
xangrZlivobaze dedatotebis raodenoba seriozul gavlenas axdens. .

gaaxalgazrdaveba. plantaciebis gaaxalgazrdavebis da mosavlianobis gadidebis ZiriTadi

mizania, buCqis sasargeblo farTobis zRvruli sididis SenarCuneba, Zveli, mcire
mosavliani, daxavsebuli totebis moSoreba da axali ufro produqtiuli totebis datoveba.
amitom baRis produqtiulobis SenarCunebis mizniT, saWiroa buCqis varjis mTliani,
nawilobrivi an TandaTanobiTi gaaxalgazrdaveba.

Txili kargad msxmoiarobs 15-20 wlis ganmavlobaSi. 25 wlis Semdeg baRebi xandazmuli
xdeba, knindeba buCqebi, klebulobs mosavali, amitom saWiroa misi gaaxalgazrdaveba.
Txilis buCqze amonayari ylortebis moWra unda warmoebdes yovelwliurad. unda moiWras
yvela, garda im totebisa, romelic saWiroa Zveli Stambebis Sesacvlelad. mizanSewonilia
buCqze datovebuli iqnas 5-6 Stambi msxmoiarobisaTvis da 2-3 Sesacvlelad. imdenad,
ramdenadac Txilis ReroTa sicocxlis xangrZlivoba dabalia, amitomac erT-erT umTavres
agroteqnikur RonisZiebad miiCneva am kulturis buCqis gaaxalgazrdaveba gamoxSirviTa da
gasxvlis SeTanawyobiT.

pirveli savegetacio periodis gavlis Semdeg buCqebSi amonayari totebidan gamoirCeva 8-10
lideri toti, darCenili totebi baRis sekatoriT amoiWreba. meore mesame wels buCqebi
xelaxla gaiwmindeba axali amonayrebisagan da adre datovebuli lideri totebisagan im
angariSiT, rom buCqSi sabolood darCes 8-10 Semcvleli axagazrda toti, romelic
SesaniSnav masalas warmoadgens mcenaris stadiurad ganaxlebisaTvis xnieri Stambebis
gamoWris Semdeg. datovebul axalgazrda amonayrebze pirveli mcire mosavali gamoWridan
meore welsve aRiniSneba. gamoWridan mesame wels ki (maRali agroteqnikuri fonis pirobebSi)
mosavlianobaSi Sedis totebis 70-75%, xolo meoTxe, mexuTe wels yvela axalgazrda
amonayari. amis Semdeg unda amoiCexos adre datovebuli xnieri Stambebi. ase TandaTanobiTi
gaaxalgazrdavebiT, meeqvse wlidan miiReba Txilis ganaxlebuli, srulmosavliani baRi,
sadac garda mosavlianobis zrdisa, aRiniSneba nayofis xarisxobrivi maCveneblebis
gaumjobesebis tendenciac. Txilis baRebis gaaxalgazrdavebis aRniSnuli cikli sasurvelia
ganmeordes yvela 20-25 weliwadSi erTxel.

amonayrebis kontroli. Txilis, rogorc buCqadmozardi kulturis biologiuri

Taviseburebaa srulmsxmoiarobis asakamde amonayrebis intensiuri ganviTarebis unari;
Txilis dargvidan 2-3 wlis Semdeg iwyeba fesvis amonayrebis masiuri warmoqmna, didi
raodenobiT ganviTarebuli amonayari iWreba varjSi, iwvevs CaxSirebas, asustebs
dedatots,iqmneba pirobebi mavnebel-daavadebaTa ganviTarebisTvis, gaZnelebulia mcenaris
movlis samuSaoebis Catareba, SezRudulia haeracia da ganaTeba. sinaTle erT-erTi
mniSvnelovani ekologiuri faqtoria mcenarisaTvis, romlis wyaros mzis sxivuri energia
warmoadgens da uSualod monawileobs fotosinTezis procesSi. igi gavlenas axdens
transpiraciaze, kvebis intensivobaze da mcenareSi mimdinare fiziologiur procesebze.

bevri amonayris datoveba buCqSi iwvevs kronis SigniT amonayrebis zeda rigis
reproduqtiuli totebis naadrev xmobas. Reroebi ver msxvildeba, xolo yvelaze meti
wriuli totebi aRiniSneba buCqis periferiaze. Txilis baRSi amonayrebis da sarevela
mcenareTa mier izrdeba danakargebi mosavlis aRebisas, SeuZlebelia teqnikis efeqturad
gamoyeneba, sustdeba nargaobis ganviTareba da mcirdeba baRis produqtiuloba. amitom
aucilebelia fesvebze arsebuli mZinare kvirtebidan ganviTarebuli amonayarisa da
sarevelebis winaaRmdeg gatardes Sesabamisi RonisZiebebi, kerZod amonayrebi gadaiWras
fesvis yelTan axlos savegetacio periodSi 2-3-jer, xolo sarevelebis winaaRmdeg
gamoyenebuli iqnas brZolis qimiuri meTodi.

jiSis Taviseburebebidan gamomdinare, kvebis arisa da niadagobrivi pirobebis

gaTvaliswinebiT amonayari sxvadasxvagvarad moqmedebs varjis formirebaze, kerZod: misi
uaryofiTi gavlenis gamoxatulebaa, rom pirvel rigSi arTmevs sakvebs mcenaris ZiriTad
varjs, rac mosavlis Semcirebis winapirobaa. meores mxriv, masiur amonayarSi intensiurad
viTardebian Txilis kulturis mavnebel-daavadebebi. Txilis nargaobebis maRali
agroteqnikuri fonis pirobebSi amonayrebis srul ignorirebas ukeTeben mTeli savegetacio
periodis manZilze. amonayrebisagan ganTavisufleba xdeba mTlianad garda im SemTxvevisa,
roca saWiroa nergis warmoeba axali plantaciis gasaSeneblad

Txilis axalgazrda plantaciis movla. Txilis axalgazrda baRebSi nargavebs Soris,

sadac sixSire-gaadgileba sivrceSi, gaSenebis wesebi, ganoyiereba da eqsploatacia
regulirdeba an modificirdeba konkretuli jiSobrivi da niadagobriv-klimaturi
Taviseburebebidan gamomdinare, niadagis damuSavebas erT-erTi umniSvnelovanesi adgili
uWiravs, mcenaris sakvebi nivTierebebiT momaragebisa da sarevelebis winaaRmdeg brZolis
TvalsazrisiT. ekologiur faqtorebs Soris niadags udidesi mniSvneloba aqvs cocxali
organizmebisTvis. mcenarisTvis igi warmoadgans substrats, romelSic viTardeba miwisqveSa
nawilebi da iqidan Rebulobs wyals, sakveb nivTierebebs.

Txili fesvTa sistemis mixedviT zedapirulad gavrcelebuli, horizontaluri agebulebis

tipis mcenareTa jgufs miekuTvneba. srulmsxmoiare mcenaris fesvTa sistema viTardeba
varjis proeqciis farglebSi, horizontalurad 2-2,5 metrze da vertikalurad 1 metramde.
fesvTa sistemis ZiriTadi masa ganlagebulia horizontalurad mcenaris fesvis yelidan 1
metris radiusSi xolo vertikalurad 0,5 metris farglebSi. mcenaris am TaviseburebaTa
gaTvaliswinebiT Txilis baRebis rigTaSorisebSi niadagis damuSavebis wess da siRrmes
frTxilad unda miudgeT dadgenilia, rom baRis gaSenebis pirvel wels rigTaSorisebSi,
niadagis nebismieri Sedgenilobisas, fesvTa sistema sargavi ormos farglebSi viTardeba da
amitom rigTaSorisebi SeiZleba damuSavebuli iqnes nebismier siRrmeze, mTlianad fesvTa
sistema sabolood mxolod merve wels formirdeba, rac niadagis damuSavebis meTodis
gansakuTrebul SerCevas moiTxovs, raTa seriozuli tramva ar miadges rigTaSorisebis mTel
ubanze gavrcelebul zedapirul fesvTa sistemas.

Txilis mosavlis aReba-Senaxva

TxilisTvis damaxasiaTebelia simwifis ori faza: rZisebri da sakrefi anu teqnikuri

simwife. mosavlis aReba xdeba sakrefi simwifis fazaSi. am dros nayofSi maqsimaluradaa
dagrovili sakvebi nivTierebebi da guli gamkvirivebulia. saburveli da naWuWebi
gamuqebulia, nayofis guli mTlianad avsebs naWuWs da Rebulobs jiSisTvis damaxasiaTebel
Sefervas.
simwifis periodi damokidebulia jiSur Taviseburebeze, mosavlis adre aRebis dros masSi
tenis Semcveloba maRalia, nayofis guli rbilia, romelic iWmuWvneba, iklebs moculobaSi,
kvebiTi Rirebuleba daqveiTebulia. nayofi iolad fuWdeba, gulis gamosavlianoba dabalia.
Txilis mosavlis asaRebad niadagis zedapiri unda gaiwmindos anarCenebisa da
sarevelebisagan. sarevelebis moSoreba SeiZleba meqanikurad da herbicidebis gamoyenebiT.
mosavali ar unda aviRoT wvimian amindSi. is bevr xans ar unda davtovoT niadagis
zedapirze, mosavali unda aviRoT SemWidrovebul vadebSi.
mogrovebis Semdeg Txilis nayofi unda gaiwmindos da gaSres. Tu Sroba saTanadod
dasrulebebuli ar aris, aman SeiZleba gamoiwvios gulis gafuWeba da igi xangrZlivi
SenaxvisaTvis gamousadegari gaxades. Txilis Sroba xdeba ori meTodiT bunebrivad da
meqanikurad, cxeli haeris nakadis gamoyenebiT.
bunebrivi Srobis dros Txili unda gaiSalos Txel fenad, periodulad unda moxdes misi
gadmobruneba, moreva raTa temperaturam Txilis grovaSi ar gadaaWarbos 45 gradus da ar
moxdes Caxureba.
meqanikuri saSrobi aris ori saxis: statikuri da dinamikuri. orive SemTxevaSi Txili
iyreba bunkerSi da cxeli haeris saSualebiT xdeba tenis mocileba. statikur saSrobSi
Srobis dros ar xdeba Txilis areva Snekis saSualebiT da araTanabrad Sreba Txili.
dinamikuri saSrobis SemTxvevaSi Txili mudmivi brunvis procesSia da Tanabrad Sreba.
Txilis guli s tenianoba unda daviyvanoT 6% mde. aseTi Txilis Senaxva da transportireba
problemas ar qmnis.
erT-erT yvelaze mniSvnelovani samuSao, Txilis mosavlis aRebis Semdeg aris misi sworad
Senaxva, dasaswyobeba. raTa Tavidan aviciloT mwerebis,mRrRnelebis da obis sokoebis gaCena.
amisaTvis aucilebelia:
1) sawyobi kargad niavdebodes da daculi iyos wvimisgan,mwerebis da mRrRnelebisagan
2) saTavsoebi iyos sufTa da mSrali
3) temperatura 10 gradusze naklebi
4) fardobiTi tenianoba 70 %-ze naklebi
5) Txili unda inaxebodes jvalos tomrebSi. (araviTar SemTxvevaSi polipropilenis
tomaraSi)
6) tomrebi dalagebuli unda iyos paletze. (iatakidan da kedlidan odnav moSorebiT)
aRniSnuli standartebis dacva aucilebelia, sworad Senaxuli mosavali inarCunebs maRal
xarisxs.

Txils krefen saburvelidan Teslis gamosvlamde. aRebuli mosavali Tavsdeba mSral

SenobaSi, sadac mimdinareobs Txilis fermentacia. momwifebuli Txili advilad Sordeba
saburvels, ris Semdegadac mas 2-3 dRiT toveben mzeze, inaxaven mSral SenobaSi an sacavebSi.
Txilis nayofi kargad itans Soreul transportirebas. Txili ar aris mgrZnobiare
gacivebis temperaturis mimarT da Cveulebriv kargad inaxeba gayinvis an masze ufro dabal
temperaturaze sakmaod xangrZlivi periodi.
mosavlis aRebis Semdeg maleve saWiroa Txilis gamoSroba tenianobis 10-12%-mde dasayvanad,
Txilis gulis tenianoba unda iyos 6-7%, raTa Tavidan aviciloT obis warmoqmna. naWuWiani
da mouxalavi Txilis gulebis Senaxva SesaZlebelia 24 Tvis ganmavlobaSi 10°C
temperaturamde xarisxis minimaluri danakargiT. moxaluli Txilis gulebis Senaxva
SesaZlebelia mxolod 6 TviT 0°C, 5°C ან 10 °C temperaturaze sanam simZaRe iqneba SesamCnevi.
Tumca, dabal temperaturaze Senaxva SesaZloa efeqturi gamodges sxva damcav zomebTan
erTad, rogoricaa vakuum-SefuTva, rac moxaluli Txilis gulis vadas 1 wlamde an meti
xniT gazrdis.
 თხილის კულტურის წარმოების აგროტექნოლოგიური რუკა (1 ჰა. საშუალო მოსავლიანობა 1.5 ტონა/ჰა)

ახალი ბაღის გაშენება

სამუშაოს/მასალის შესრულების ერთეული რაოდენობა ერთეულის სულ შენიშვნა

დასახელება დრო ღირებულება ღირებულება

ნიადაგის თებერვალი ჰა 1 1400 1400

გასუფთავება
მარტი
ბუჩქებისგან

პირველი ხვნა აპრილი ჰა 1 200 200

დადისკვა- მაისი ჰა 1 200 200
დაფარცხვა

მეორე ხვნა ივლისი ჰა 1 180 180

დადისკვა- აგვისტო ჰა 1 200 200

დაფარცხვა

პლანირება- ოქტომბერი ჰა 140 140 140

დაგეგმარება

ორმოს ამოღება და ნოემბერი ჰა 500 0,80 400

დარგვა

ნერგების შეძენა ნოემბერი- ჰა 500 -2 1000

დეკენბერი

ნიადაგის ანალიზი აპრილი ჰა 1 150 150

ნაკვეთის აპრილი ჰა 2-ჯერ 300 600

გასუფთავება აგვისტო

მორწყვა ნოემბერ- ჰა 1 0,20 100

დეკემბერი

სულ ხარჯი(ლარი) 4570ლარი

მოსავალი(ტონა) X ტონა
 სრულ მოსავლიანი ბაღი

სამუშაოს/მასალის შესრულების დრო ერთეული რაოდენობა ერთეულის სულ შენიშვნა

დასახელება ღირებულება ღირებულება

გასხვლა-ფორმირება ზამთრის პერიოდი ძირი 500 1 500

კომბ.სასუქი ნოემბ.დეკემბ.სრულ კგ 300 1,60 480
მოსავლიანი ბაღი

აზოტოვანი სასუქი აპრილი-ივნისი კგ 300 0,90 270

ჰერბიციდები მაისი,ივნისი,ივლისი ჰა 9 14 126

მცენარეთა ვეგეტაციის პერიოდი ჰა 4-ჯერ 200 800

დაცვა(წამლობა)

მოსავლის აღება ივლისი-აგვისტო კაც/დღე 20 30 600

ჩენჩოს მოშორება ივლისი-აგვისტო ტონა 1,5 80 120

ტომრები სექტემბერი ცალი 50 0,50 25

სულ ხარჯი(ლარი) 2441 ლარი

მოსავალი(ტონა) 1,5ტონა 1,5

მოსავლის 1,5 ტონა x 6 ლარი 9000ლარი
ღირებულება(ლარი)

მოგება(ლარი) მოსავლის ღირებულება9000 - სულ ხარჯი2241 6759ლარი

 Semdgenlebi

revaz Sonia - agronomi, Txilis warmoebis specialisti

demetre lipartia – agroekologiis magistri

cisana cecxlaZe – soflis meurneobis mecnierebaTa akademiuri doqtori

vaxtang goliaZe - soflis meurneobis mecnierebaTa akademiuri doqtori