Professional Documents
Culture Documents
2
Kompetenca lendore – eshte ai lloj kompetence ne baze te se ciles gjykatat kane te drejte dhe
detyre te gjykojne disa ceshtje juridike per shkak te llojit, natyres dhe vleres se objektit te tyre.
Kompetenca tokesore – eshte ai lloj kompetence ne baze te se ciles gjykata qe eshte kompetente
ne pikpamje lendore, mund te gjykoj ndonje ceshtje juridike qe ka lidhje me territorin ku kjo
gjykate e zhvillon veprimtarine e saj. Pervec me ligj, kompetenca tokesore mund te caktohet
edhe me mareveshje te paleve , e ne rastet e parapara me ligj edhe me vednim te gjykates se
larte. Kompetenca tokesore e caktuar me ligj eshte e formes se pergjithshme ose e posacme.
Ndersa kompetenca tokesore e posacme eshte ose ekskluzive ose e zgjedhur ose ndihmese ose
retorzive.
Kompetenca tokesore e pergjithshme – Sipas kesaj kompetence, paditesi mund ta ngris padine
kunder te paditurit ne gjykaten ne territorin e se ciles pala e paditur e ka vendbanimin apo
vendqendrimin.
Kompetenca tokesore ekskluzive – Me rregullat per kete komptenece, caktohet gjykata e cila
ekskluzivisht do te jete kompetente qe ta zgjidh kontestin konkret. Konteste te tilla jane ato te
cilat kane te bejne me sendet e paluajtshme, dhe ne keto raste gjykata ekskluzivisht kompetente
jane ato ne territorin e se ciles gjindet sendi i palujetshem.
Kompetenca tokesore e zgjedhur – Per kete kompetence, paditesi autorizohet qe te zgjedh se
padine a do t’ia paraqese gjykates e cila ka kompetence tokesore te pergjithshme, apo gjykates te
cilen e ka caktuar ligji sipas interesit te te paditurit. Konteste e tilla jane ato familjare, kontestet
lidhur me ushqimin ligjor, etj.
Kompetenca tokesore ndihmese – Me rregullat per kete kompetence mundesohet caktimi i
gjykates qe do te jete kompetente ne rastet ne te cilat nuk mund te zbatohen rregullat qe vlejne
per kompetencen e pergjithshme tokesore. Keshtu pra mundesohet qe paditesi padine ta paraqet
ne gjykaten e shtetit tone, edhepse per te paditurin nuk ekziston kompetenca e pergjithshme
tokesore .
Kompetenca tokesore retorsive – Nese ne shtetin e huaj shtetasi i jone mund te paditet ne
gjykaten e cila sipas LPK nuk do te ishte kompetente, atehere edhe kunder shtetasit te shtetit te
tille ne vendin tone mund ti paraqitet padia ne baze te te njejtit kriter.
Kompetenca funkcionale – Me rregullat e kesaj kompetence caktohet kompetenca e gjykatave
per vendosje per mjetet e goditjes se vendimeve apo per kryerjen e puneve te caktuara. Pra sipas
ketij parimi behet ndarja e istancave midis gjykatave te ndryshme, apo ndarja e puneve midis
kryetarit te trupit gjykues dhe trupit gjykues ne teresi.
Kompetenca kontraktuale – Palet me marreveshje ne mes tyre, mund te vendosin qe ne
ceshtjen e tyre juridike te gjykoj gjykata e cila sipas rregullave ligjore nuk do te ishte kompetente
në pikpamje tokesore per nje gje te tille.
3
Konflikti ne lidhje me kompetencen – Kur gjykata te ciles i eshte paraqitur padia, konstaton se
nuk eshte kompetente, ajo me aktvendim shpallet jokompetente dhe lenden ia dergon gjykates
per te cilen mendon se eshte kompetente. Nese edhe kjo gjykate mendon se nuk eshte
kompetente, atehere krijohet konflikti i kompetencave. Ne raste te tilla, gjykata e dyte, pa dhene
vendim lenden ia dergon gjykates me te larte qe eshte edhe e perbashket per gjykatat ne konflikt,
e pastaj kjo gjykate vendos se cila eshte gjykata kompetente. Kur bien ne konflikt dy gjykata,
atehere konfliktin e zgjedh gjykata e qarkut e te njejtit territor si gjykatat komunale. Kur ato i
takojne dy gjykatave te qarkut, atehere konfliktin e zgjedh gjykata supreme dhe kunder vendimit
te kesaj gjykate nuk lejohet ankimi, sepse eshte i natyres administrative.
Kompetenca e gjykatave ne kontestet me element nderkombetar – Perkufizimi i
kompetences ne mes te gjykatave tona dhe atyre te huaja behet sipas rregullave mbi
kompetencen gjyqesore nderkombetare. Kompetencen nderkombetare duhet dalluar nga ajo
tokesore. Rregullat per kete kompetence gjykates sone i japin pergjegje ne pyetjen se a eshte
kompetente apo jo per ceshtjen juridike me element te huaj.
Caktimi i kompetences tokesore nga gjykata e larte – Caktimi i kompetences tokesore nga
gjykata e larte behet ne forme te delegimit apo ne forme te ordinimit.
Sipas rregullave te delegimit, gjykata e larte e cakton gjykaten e cila do te gjykoj ceshtjen
juridike ne vend te gjykates e cila eshte e parapare me LPK si kompetente.
Ordinimi behet kur sipas dispozitave te ligjit nuk mund te konstatohet se cila gjykate e shtetit
tone eshte kompetente ne pikpamje tokesore. Ne rast te tille ate e cakton Gjykata Supreme me
propozim te atij qe mendon me ngre padi.
Vazhdimi i kompetences – Kompetencen e saj gjykata e cmon duke i marre parasysh rrethanat
qe ekzistojne ne momentin e ngritjes se padise.
4
P-6. Palet dhe perfaqesimi i tyre ne gjykim
Palet ne procesin kontestimor – Ne procesin kontestimor gjithmone paraqiten dy pale; paditesi
dhe i padituri. Subjekti i se drejtes (personi fizik apo juridik) e fiton cilesine e pales paditese apo
te paditur me vet faktin e paraqitjes se padise ne gjykate. I padituri pra behet pale pa vullnetin e
tij.
Personi fizik, zotesine per te qene pale e fiton nga momenti i lindjes, ndersa personi juridik qe
nga momenti i regjistrimit te tij ne regjistrin perkates.
Personi fizik zotesine per te vepruar (zotesine procedurale) e fiton ne moshen 18 vjecare . Pala
nen moshen 18 vjece nuk e ka zotesine per te vepruar, por kete e kryen ne emer dhe llogari te tij
perfaqesuesi ligjor (prindi apo kujdestari).
Perfaqesuesit e paleve – Ekzistojne tri lloj perfaesuesish te paleve: perfaqesuesi ligjor,
perfaqesuesi i personit juridik dhe perfaqesuesi me prokure.
Perfaqesuesi ligjor – jane prindi dhe kujdestari. Keta perfaqesues nuk i emeron vete pala.
Autorizimet e perfaqesuesit ligjor dalin drejtperdrejte nga ligji apo nga organi i kujdestarise. Te
miturin i cili nuk eshte nen kujdestari e perfaqesojne te dy prinderit dhe ata qe te dy ftohen ne
gjykim, mirepo, perfaqesimi konsiderohet i rregullt edhe nese ne gjykim paraqitet vetem njeri
prej prinderve. E njejta vlen edhe per personat madhorte cileve u eshte vazhduar e drejta
prindore. Perfaqesuesi ligjor ka te drejte qe ne emer te pales ti kryej te gjitha veprimet
procedurale .
Perfaqesuesi i personit juridik – Personat juridik marrin pjese ne qarkullimin juridik permes
personave fizik . Keta perfaqesues zakonisht caktohen me statutin e tyre dhe ata kryejne veprime
procedurale ne emere te personave juridik.
Perfaqesuesi me procure- Pala ka te drejte qe gjykimin ta percjell personalisht apo permes
perfaqesuesit te zgjedhur.Autorizimi per perfaqesues quhet procure. Prokura mund te jete e
pergjithshme, qe d.m.th. se perfaqesuesi autorizohet qe ti kryej te gjitha veprimet procedurale,
ndersa prokura e vecante eshte ajo ne te cilen caktohen vetem nje numer i caktuar i veprimeve.
Legjitimimi i perfaqesuesit – Perfaqesuesi eshte i detyruar qe gjykates t’ia paraqet prokuren me
shkrim qysh ne rastin e pare te kryerjes se veprimit procedural. Perfaqesuesi me procure mund
takaloj prokuren e tij edhe ne personin tjeter, dhe ne ate rast, ai person nuk e perfaqeson
perfaesuesin e pare por e perfaqeson palen. Edhe pala ka te drejte qe te paraqitet ne séance
gjyqesore se bashku me perfaqesuesin e tij.
5
cilen gjendja faktike e konstatuar gjate procedures vihet ne nje norme te caktuar. Vendimin e
formulon dhe e shqipton gjyqtari individual apo kryetari i trupit gjykues ne emre te trupit
gjykues.
Kriteret e klasifikimit te vendimeve gjyqesore – Vendimet gjyqesore mund te jene detyruese,
konsitutive apo deklarative. Pastaj ndarje tjeter e vendimeve eshte ndarja ne baze te normës
materiale, ku vendimet mund te jene materialo-juridike ose proceduralo-juridike . Vendimet
poashtu mund te jene vendime te shkalles se pare apo te shkalles se dyte. Sipas formes vendimet
ndahen ne aktvendime dhe aktgjykime. Me aktgjykim gjykata gjithnje vednos per kerkesepadine,
ndersa me aktvendim gjykata vendos per ceshtje te tjera procedurale.
Dhenia e vendimeve- Trupi gjykues vendos me ane te votimit qe behet pas keshillimit lidhur me
ceshtjen per te cilen duhet vendosur. Per ceshtjet me pak te rendesishme, trupi gjykues mund te
vendos ne lokalin ku eshte duke u mbajtur gjykimi, pra pa u terhequr fare, ne prani te paleve. Per
dhenien e cdo vendimi nevojitet shumica absolute e votave te anetareve te trupit gjykues.
Veprimet derejtuese te gjykates – Veprimet derejtuese ne te shumten e rasteve kane formen e
aktvendimeve. Here here ato kryhen edhe ne forma te tjera si ne forme pyetjesh, udhezimesh,
verejtjesh etj. Procesin kontestimor e drejton gjykata. Te gjitha veprimet qe i kryen gjykata
kryhen ex oficio dhe gjykata mund ti ndryshoj apo revokoj keto veprime ne cdo kohe.
Procesverbalet – Procesverbali gjyqesor eshte document publik te cilin e perpilon gjykata e ne
te cilen shenohen te gjitha veprimet procedurale qe jane kryer gojarisht ne seance apo jashte
seances. Pjeset perberese te procesverbalit jane formale dhe materiale.
Pjeset formale jane: pjesa hyrese, pershkrimi i veprimeve te kryera dhe nenshkrimi.
Pjeset materiale te procesverbalit jane: pershkrimi i veprimeve procedurale te kryera ne seance
dhe e tere ajo qe ka ndodhur ne seance.
Procescerbalin ne fund e nenshkruan gjyqtari dhe procesmbajtesi.
Komunikimi (dorezimi dhe dergimi i shkresave )-Veprimet shkresore te pales, pra vendimet
gjyqesore, urdheresat, kumtesat dhe thirrjet ne forme shkresore barten dhe i dorezohen personit
te cilit i jane dedikuar (adresatit). Verpimi i tille quhet komunikim. Ky komunikim pastaj
protokolohet me nje lloj te posacem te procesverbalit te cilin e quajme deftese te komunikimit.
Dergimin e shkresave gjykata e ben sipas detyres zyrtare, nepermjet te postes, me ane te
nepunesit gjyqesor apo permes organit te komunes. Kur pala vepron permes perfaqesuesit,
shkresat nuk i dorezohen pales edhe pse ajo eshte adresat, por i dergohen perfaqesuesit ligjor
apo atij me procure. Vetem ne rastet e parapara me ligj komunikimi i behet drejtperdrejt pales.
Kur perfaqesues i pales eshte avokati, komunikimi quhet i rregullt sikurse kur shkresa i
dorezohet pales personalisht.
Kur pala eshte person juridik, shkresa i dorezohet punetorit te autorizuar per pranimin e postes.
Ushtarakeve dhe puneroreve te policies komunikimi i leterthirjeve u behet permes komandes se
tyre apo eprorit te drejtperdrejt.
Me ligj eshte parapa qe shkresa per te cilen nuk eshte parapa dorezimi personal, komunikimi
mund ti behet edhe eprsonit tjeter dhe ajo ka efekt sikurse ti ishte dorezuar vete adresatit. Kur
adresati nuk gjindet ne shtepi, me ligj lejohet qe shkresa ti dorezohet cdo anteari te familjes se tij
6
te moshes madhore. Nese ne banese nuk gjindet askush, atehere shkresa mund tim dorezohet
fqiut por vetem nese fqiu pajtohet me nje gje te tille.
Per shkresat qe kane rendesi me te madhe si padia, aktjgykimi, urdheresa per pagese, aktvendimi
kunder te cilit nuk lejohet ankesa, eshte parapa dorezimi personal adresatit.
Vendi dhe koha e komunikimit – Komunikimi behet ne dite pune dhe ate gjate dites.
Komunikimi me ane te postes behet edhe gjate festive. Si vend komunikimi ligji e permend
banesen e adresatit, lokalin e punes apo lokalin gjyqesor nese ai ndodhet ne te. Nese adresati
refuzon ta pranoj shkrese, atehere komunikuesi eshte i detyruar t’ia tregoj dhe ta leje ate ne
lokalin e punes dhe kjo gje konstatohet ne deftesene komunikimit.
Deftesa e komunikimit eshte document publik qe sherben si prove per komunikimin e kryer.
Defetsa duhet te perpilohet sikurse kur kryhet apo nuk kryhet komunikimi. Ne deftese shenohet:
shkresa qe eshte dorezuar, adresati, raporti midis adresatit dhe marresit si dhe data e komunikimit
dhe ne fund nenshkrimi i marresit dhe komunikuesit. Nese refuzohet pranimi i shkreses, ne
deftese shenohet shkaku i refuzimit.
7
Mirepo disa veprime prodhojne efekte relevante vetem neqoftese keto veprime kryhen nga te dy
palet. Keto jane pra veprime te dyanshme. I ketille si shembull eshte pajtimi gjyqesor lidhur me
kontestin e objektit.
Veprimet me efekt te drejtperdrejte dhe te terthorte – Veprime procedurale me efekt te
drejtperdrejte jane ato veprime te cilat vetvetiu pa vendim gjyqesor, krijon nje situate te re ne
procedure. Te tilla jane p.sh heqja dore nga kerkesepadia, pohimi i kerkesepadise, terheqja e
ankeses, etj.
Veprime procedurale me efekt te terthorte jane ato veprime te cilat ndikojne ne procesin
kontestimor permes aktivitetit te gjykates.
Veprimet procedurale te revokueshme dhe te parevokueshme - Veprimet procedurale te
parevokueshme jane veprimet me efekt juridik te drejteperdrejte. Ato nuk mund te revokohen
sepse krijojne situate te re procedurale. Te gjitha veprimet e tjera, pra veprimet me efekt te
terthorte mund te revokohen .
Forma e veprimeve procedurale – Nese me ligj nuk eshte parapa se ne cilen forme duhet te
kryhen veprimet procedurale, atehere vlen rregulli se palet i kryejne ato veprime gjate séances
gjyqesore gojarisht, ndersa jashte seancave gjyqesore i kryejne me shkrim. Disa veprime te
paleve gjithmone kryhen me shkrim, e te tilla jane p.sh. padia, pergjigja ne padi, mjetet e goditjes
se vendimeve, etj.
Parashtresat dhe procesverbalet qe i zevendesojne ato – Parashtresat jane shkresa ne te cilat
palet dhe pjesemarresit e tjere ne gjykim i kryejne veprimet procedurale. Si parashtresa
konsiderohen edhe kumtesat te cilat i behen gjykates. Parashtresat duhet te jene te kuptueshme
dhe ta permbajne tere ate qe eshte e nevojshme per te vepruar gjykata. Me rendesi eshte qe
parashtresa te permbaje emrin e gjykates se ciles i dergohet, profesionin dhe vendbanimin e
paleve si dhe te pеrfaqesuesit ligjor te tyre, objektin e kontestit, perbajtjen e deklarates, dhe
nenshkrimin e paleve apo perfaqesuesit te tyre.
Pjeset perberese te parashtreses – Parashtresa perbehet prej 3 pjeseve: pjeses hyrese; permbajtjes
se deklarates; dhe nenshkrimit te parashtruesit.
Pjesa hyrese-permban emrin e gjykates, numrin e dosjes se lendes; emertimin e pales;
perfaqesuesit ligjor apo atij me prokure; vlera e objektit te kontestit; emrin e parashtreses;
numrin e kopjeve dhe te shkresave qe i bashkangjiten parashtreses, me verejtje se a jane kopje
apo origjinal.
Permbajtja-e parashtreses perbehet nga deklarata te cilen pala ia parashtron gjykates. Deklarata
mund te kete rendesine e kerkeses, propozimit apo kumteses. Krahas kesaj ne fund te deklarates
mund te tregohet edhe propozimi i plaes lidhur me kerkesen e saj.
Nenshkrimi- kur pala personalisht e perpilon parashtresen, atehere ajo edhe e nenshkruan ate. E
po qe se parashtresen e perpilon avokati (si perfaqesues me procure) atehere ne vendin ku vjen
nenshkrimi i pales shkruhet me maikne emri i pales, ndersa nenshkrimi i avokatit vihet nen
margjinen e pjeses hyrese dhe vuloset.
Zakonisht parashtresa dorezohet ne dy shembuj, njeri per gjykaten e tjetri per palen
kunderhstare.
Dorezimi i parashtreses ne gjykate – Zakonisht parashtresa dorezohet ne zyren e pranimit te
gjykates personalisht nga pala apo personi tjeter. Nepunesi i zyres e verteton pranimin duke e
8
vene vulen e pranimit dhe duke e shenuar daten e pranimit. Parashtresa mund ti dergohen
gjykates edhe permes postes me leter te zakonshme apo rekomande. Kur parashtresa dehohet me
leter te zakonshme, atehere si dite e dorezimit konsiderohet dita kur vihet vula pranuese e
gjykates. Ndersa kur parashtresa dergohet me leter rekomande, si date e dorezimit ne gjykate
konsiderohet dita e dorezimit ne poste.
P-10. Koha dhe vendi i kryerjes se veprimeve procedurale
Afatet - Per kryerjen e veprimeve procedurale si te gjykates ashtu edhe te paleve, LPK parasheh
seancat dhe afatet. Afatet zakonisht caktohen per kryerjen e veprimeve procedurale me shkrim,
ndersa senacat per kryerjen e veprimeve procedurale me goje.
Afatet ligjore dhe gjyqesore – Afat quhet distanca kohore mbrenda se ciles duhet te kryhet nje
veprim i caktuar procedural. Afatet e caktuara nga ligji nuk mund ti ndryshojne as gjykata e as
pala. Afat ligjor eshte afati per paraqitjen e ankeses, propozimi per kthimin ne gjendjn e
meparshme. Afatet gjyqesore i cakton gjykata p.sh. per korigjimin e parashtresave, per dorezimin
e dokumentit, etj. Afatet ligjore quhen afate prekluzive, sepse pas skadimit te tyre nuk mund te
kryhet veprimi procedural. Te gjitha afatet e kane diten e fillimit dhe te fundit. Si njesi kohore te
cilat ligji dhe gjyqi i caktojne afatete jane ditet, muajt, dhe vitet. Kur dergohet parashtresa, si dite
e fillimit te numerimit te afatit merret dita e neserme. Nese dita e fundit e afatit bie te dielen apo
diten e festes, atehere afati mbaron ne diten e punes qe vjen.
Seanca gjyqesore – Séance quhet pjesa e kohes gjate se ciles subjektet e procesit kryejne
veprime procedurale. Seancen e cakton gjykata ex oficio. Kemi seanca te domosdoshme dhe
seanca facultative. Seanca e domosdoshme eshte senaca per shqyrtimin kryesor te ceshtjes,
ndersa ato facultative jane senacat pergatitore, etj. Personat qe duhet te jene te pranishem ne
séance i therret gjykata permes leterthirjeve ne te cilen tregohet koha, vendi dhe lenda. Kjo
leterthirje duhet te dorezohet me se paku 8 dite para dites ne te cilen mbahet. Vendimi me te
cilen caktohet apo shtyhet seanca nuk mund te goditet me ankese.
Kthimi ne gjendjen e meparshme – Kur pala per shkaqe te arsyeshme nuk ka mundur te vij ne
séance, e qe keto shkaqe mund te jene (semnudja, aksidenti, prishja e automobilit, vershimi,
termeti, etj,) , atehere pala ka te drejte qe nga gjykata te kerkoj kthimin ne gjendjen e
meparshme. Kete kerkese pala duhet ta paraqes mbrenda afatit 15 ditor nga dita ne te cilen eshte
hequr pengesa per kryerjen e veprimit procedural. Pas kalimit te 3 muajve nga dita e mosardhjes
ne séance apo nese nuk kryhet veprimi procedural, atehere pala nuk ka te drejte te kerkoj kthimin
ne gjendjen e meparshme.
9
Prezumimet procedurale lidhur me objektin e kontestit jane – 1) mosekzistimi i gjyqvaresise
se dyfisht per te njejten ceshtje; 2) mosekzistimi i vendimit te formes se prere per kerkesepadine;
3) te mos kete hequr dore paditesi nga kerkesepadia ne ndonje process tjeter; 4)mosekzistimi i
ujdise procedurale lidhur me objektin e kontestit; 5\0 ekzistimi i interesit per mbrojtje juridike.
Prezumimi lidhur me padine- lidhur me padine ekzsiton vetem nje rpezumim, e ai eshte
rregullsia e padise.
P-12. Padia dhe llojet e padive
Padia eshte veprimi i pare procedural me te cilin vihet ne levizje procesi kontestimor. Padine e
paraqet paditesi dhe ai me padi kerkon nga gjykata mbrojtje juridike te caktuar. Kete mbrojtje
juridike gjykata e jep me vendimin e saj. Padia duhet ti kete keto elemente:
1)kerkesen per mbrojtje juridike; 2) faktet ne te cilat mbeshtetet kerkesepadia; 3)bazen juridike
te kerkesepadise; 4) objektin e kontestit.
Llojet e padive – Padite i ndajme sipas dy kritereve: kriterit materialo juridik; dhe kriterit
proceduralo juridik. Sipas qellimit te paditesit padite i ndajme ne padi detyrimi, padi vertetimi
dhe ne padi ndryshimi.
Padi detyrimi (kondemnatore)- Me kete lloj padie, paditesi kekron nga gjykata qe me
aktgjykim ta urdheroj te paditurin qe ne dobi te paditesit ta permbush nje prestim (detyrim). P.sh.
ta dorezoj nje send, te paguaj nje shume te hollash, etj.
Padi vertetimi (njohjeje, declarative) –Padi njohjeje quajme padine me te cilen paditesi nga
gjykata kerkon qe me aktgjykim te konstatohet se ekziston apo nuk ekziston maredhenia juridiko
civile e caktuar apo nje e drejtes subjective, apo te vertetoj se a eshte nje document autentik ose
nuk eshte autentik.
Padi ndryshimi- Me kete lloj padie nga gjykata mund te kerkohet qe ajo me aktgjykim ta
themeloj nje raport juridik, mandej qe ta ndryshoj permbajtjen e raportit ekzsitues apo qe ta
anuloj ate. Si padi e tille eshte padia me te cilen kerkohet zmadhimi i mjeteve per ushqim i
caktuar me pare me aktgjykim.
Kunderpadia – Kunderpadia eshte padi e pales se paditur kunder paditesit. Me ane te
kunderpadise i padituri ne te njejten gjykate dhe ne te njejtin process e parashtron kerkesepadine
e tij te vecante. Pales se paditur kundërpadia i sherben si mjet mbrojtes.
Ligji i njeh tri lloj kunderpadish; konekse; kompensuese; dhe prejudiciale.
Kunderpadine konekse - i padituri mund ta paraqes nese ne mes te kerkeses se perfshire me
kudnerpadi dhe asaj te perfshire me padi nuk ka dallim sa i perket bazes juridike. Keshtu p.sh.
nese paditesi me padi kerkon qe i padituri t’ia dorezoj sendin, i padituri me kunderpadi mund te
kerkoj qe paditesi t’ia paguaj cmimin bleres te sendit.
Kunderpadine kompensuese – mund ta paraqes i padituri nese kerkesa e tij mund te
kompensohet me kerkesen e paditesit.
Kunderpadine prejudiciale – i padituri mund ta paraqet kur i takon e drejta qe te kerkoj
konstatimin se nuk ekziston raporti juridik apo e drejta subjective qe jane bere kontestuese gjate
gjykimit. P. sh. Me kete lloj kunderpadie, i padituri mund te kerkoj nga gjykata qe me aktgjykim
te konstatoj se sendin, te cilin paditesi kerkon qe ti kthehet, eshte i tij (te paditurit) e jo i paditesit.
10
Kerkesepadia (petitum) – Petitumi i padise eshte kerkese. Kete kerkese paditesi e mbeshtet ne
pretendimin se i takon autorizimi qe nga gjykata te kerkoj vendim per pasojen juridike e cila
buron nga gjendja faktike. Me ane te kerkesepadise paditesi e formulon mendimin (propozimin)
se si duhet te duket dispozitivi i aktgjykimit me te cilin pranohet ajo, p.sh. ato qe kane te bejne
me kamaten, shpenzimet gjyqesore, etj.
Terheqja e padise dhe heqja dore nga kerkesepadia – Pervec me vendim gjyqesor procedura
mund te perfundoj me terheqjen e padise dhe heqjen dore nga kerkesepadia.
Terheqja e padise – eshte veprim me te cilin paditesi deklaron se nuk deshiron qe gykata te
vendos per themelsine e kerkespadise se tij. Padia e terhequr kosniderohet se nuk eshte ngritur
asnjehere, prandaj ka mundesi te ngritet perseri. Deklarata per terheqjen e padise nuk mund te
revokohet. Nese padia terhiqet nga avokati, pra perfaqesuesi me procure, atehere ai duhet te kete
autorizim te vecante. Terheqja e padise mund te behet deri ne fund te shqyrtimit kryesor te
ceshtjes. Deklarata per terheqjen e padise mund te behet gojarisht dhe me goje.
Heqja dore nga kerkesepadia – eshte veprim me te cilin paditesi deklaron se pergjithmone heq
dore nga e drejta qe gjykata ti jep mbrojtje juridike. Kete veprim ai ka te drejte ta beje deri ne
perfundim te shqyrtimit kryesor. Pelqimi i te paditurit nuk eshte i nevojshem.
Po qe se paditesi e paraqet te njejten padi, gjykata e hudh poshte ate si te palejueshme. Edhe
heqja dore nga kerkesepadia mund te behet gojarisht gjate séances, dhe me shkrim jashte séances
gjyqesore.
Pajtimi (ujdia) gjyqesore – Pajtimi gjyqesor eshte kontrate e cila lidhet ne mes te paleve me te
cilen kontrate ata i rregullojne te drejtat subjektive me te cilat ata disponojne. Kjo kontrate lidhet
ne forme te shkruar, ne gjykaten e ceshtjes dhe ate gjate zhvillimit te procedures lidhur me
padine. Sipas ligjit, pajtimi gjyqesor ka cilesine e aktgjykimit te formes se prere. Marreveshja e
paleve futet ne procesverbal. Ujdia konsiderohet se eshte arritur kur te dy palet e nenshkruajne
procesverbalin e lexuar. Palet kane te drejte te kerkojne nga nje kopje te procesverbalit , sepse ky
procesverbal ka rendesine e dokumentit ekzekutiv.
P-13. Bashkimi i kerkesepadive dhe i subjekteve procedurale
Kerkesepadia e perfshire ne nje padi mund te jete e thjeshte, kur me te kerkohet nga gjykata qe te
vendos lidhur me nje ceshtje juridike, dhe mund te jete e perbere kur kerkohet nga gjykata qe te
vendos lidhur me disa ceshtje juridike. Ne rastin pra kur kerkesepadia eshte e perbere, atehere
ajo mund te jete kumulative dhe eventuale
Bashkimi kumulativ i kerkersepadive- Ky bashkim i padive behet atehere kur paditesi me nje
padi i paraqet disa kerkesepadi kunder te paditurit dhe i propozon gjykates qe me nje aktgjykim
te vendos lidhur me to. Ne te shumten e rasteve, keto kerkesepadi e kane te njejten baze juridike.
Si shembull per kete kemi p.sh. padia e personit te demtuar ne fatkeqesine e komunikacionit, me
crast ai kerkon cdemtim per automjetin e demtuar; per dhimbjet e shkaktuara dhe per frikene
shkaktuar. Ne rastet kur kerkesepadite nuk e kane te njejten baze juridike, atehere bashkimi
kumulativ eshte i lejueshem vetem ne baze te kompetences lendore dhe tokesore te gjykates.
Bashkimi eventual i kerkesepadive – Paditesi mund ti bashkoj dy apo me shume kerkesa qe
kane lidhje midis tyre, ashtu qe gjykata te pranoj me aktgjykim kerkesen e permendur ne piken
dy (eventualen) vetem nese konstaton se eshte e pathemelte kerkesa e permendur ne padi ne
piken nje. Radhitja e kerkesave ne padi duhet te jete e caktuar nga vete paditesi. Gjykata se ciles
i paraqitet padia duhet qe te kete kompetence lendore dhe tokesore. Nese gjykata e pranon te
11
themelte kerkesen e permendur ne piken nje, atehere nuk vendos fare per kerkesen e permendur
ne piken dy. E nese kerkesa e pare tregohet e pathemelte, atehere gjykata kalon ne vendosje per
piken dy.
P-14. Bashkendergjygjesia
Bashkendergjygjesia nenkupton kur me nje procedure kontestimore te vetme perfshihen disa
raporte procedurale, si dhe ne rastin kur me nje padi disa persona paraqiten si padites apo si te
paditur.
Me rregullat per institutin e bashkendergjygjesise arrihen dy qellime: ekonomia e gjykimit dhe
siguria juridike. Bashkendergjygjesia ka karakter fakukltativ dhe ajo eshte e detyrueshme vetem
perjashtimisht.
Bashkendergjygjesia quhet aktive kur ne cilesine e paditesit paraqiten shume persona. Ndersa ajo
eshte passive kur me teper subjekte paraqiten ne cilesine e te paditurit. Ndersa
bashkendergjygjesia eshte e dyanshme kur edhe si padites edhe si te paditur paraqiten shume
persona.
Ekzistojne tri lloje te bashkendergjygjesise: bashkendergjygjesia primare dhe e mevonshme;
materiale dhe formale; dhe bashkendergjygjesia ligjore.
Bashkendergjygjesia primare dhe e mevonshme – Bashkendergjygjesia primare quhet ajo e
cila themelohet ne momentin e ngritjes se padise. Kjo bashkendergjygjesi varet nga vullneti i
paditesit.
Bashkendergjygjesia e mevonshme themelohet pas ngritjes se padise nese deri ne perfundim te
shqyrtimit kryesor paditesit primar i bashkohet paditesi tjeter, apo nese padia zgjerohet duke e
perfshire edhe nje te paditur tjeter.
Bashkendergjygjesia materiale dhe formale – Bashkendergjygjesia materiale ekziston ne ato
raste kur midis bashkednergjygjesise, qysh para se te filloj procesi kontestimor , ekziston lidhja e
caktuar juridike apo reale.
Bashkednergjygjesia formale ekzsiton ne rastet ne te cilat midis bashkendergjygjesve jashte dhe
para procesit kontestimor nuk ekziston as lidhja juridike as reale. Raste te tilla p.sh. kemi kur nga
disa te paditur kerkohet pagimi i qirase per banesat te cilat ata i shfrytezojne vec e vec.
Bashkendergjygjesia ligjore – Me LPK eshte parapa mundesia e bashkendergjygjesise per disa
situata juridike. Te tilla jane p.sh. bashkendergjygjesia me te paditurin eventual,
bashkendergjygjesia e debitorit kryesor dhe e dorezanit, etj.
Pozita procedurale e bashkendergjygjesise – Bashkendergjygjesia si efekt te perbashket e ka
ate se dy apo me teper gjykime ne pikpamje formale zhvillohen si nje aktivitet procedural. Pozita
e bashkendergjygjesve mund te jete e ndryshme dhe varesisht nga pozita kemi
bashkendergjygjesine e thjeshte dhe unike.
Te bashkendergjygjesia e thjeshte pozita procedurale e nje bashkendergjygjesi nuk varet nga
pozita procedurale e bashkendergjygjesit tjeter. Cdonjeri nga ta eshte pale e pavarur ne gjykim
dhe veprimet apo mosveporimet e njerit nuk shkojne as ne dem e as ne dobi te
bashkendergjygjesit tjeter.
12
Tek bashkednergjygjesia unike eshte karakteristike se kontesti mund te zgjidhet vetem ne
menyre te njejte ndaj te gjithe bashkendergjygjesve te cilet e perbejne nje pale unike.
13
Shqyrtimi paraparap i padise eshte nenfaze e detyrueshme e pergatitjes se shqyrtimit kryesor.
Kete e ben kryetari i kolegjit apo gjyqtari i vetem. Kete e ben gjyqtari per te verifikuar se a jane
permbushur prezumimet procedurale per paraqitjen e padise. Ne keto raste gjyqtari mund ta
pranoje nese jane përmbushur kushtet, apo mund ta hedh poshte ate.
Hedhja poshte e padise – Kete e ben kryetari i trupit gjykues me aktvendim nese konstaton se
eshte fjala per kontestin i cili nuk bie ne kompetence gjyqesore ne pergjithesi, apo qe nuk hyn ne
jurisdiksionin tone. Kunder aktvendimit me te cilin hedhet poshte padia lejohet ankesa e
posacme.
Kur konstatohet se padia eshte e lejueshme, atehere gjykata ia dergon nje kopje te padise te
paditurit me kerkese qe te prgjigjet me shkrim ne lidhje me te; e dyta eshte qe menjehere mund ta
caktoj seancen pregaditore; dhe e treat eshte qe te caktohet seanca e pare per shqyrtim kryesor.
Dergimi i padise pales se paditur –Kur gjykata konstaton se nuk ka pengesa procedurale,
atehere ajo urdheron qe nje kopje e padise ti dergohet pales se paditur . Dergimi i padise behet
sipas rregullave te parapara per dorezimin personal adresatit. Nga momenti i dorezimit fillon te
ec gjyqevaresia.
Pergjigja me shkrim ne padi – i padituri pergjigjet me shkrim ne padi kur nje gje te tille e
kerkon gjykata dhe zakonisht kjo behet mbrenda afatit 15 ditor. Me kete përgjigje i padituri
mund ta kontestoj kerkesepadine, apo ta pohoj ate. Kur i padituri përgjigjet ne kerkesepadi,
atehere gjykata nuk mund te sjell aktgjykim per shkak te mungeses nga seanca kryesore.
Seanca pergatitore – Seanca pergatitore caktohet vetem ne ceshtjet juridike te cilat jane ne
kompetence te trupit gjykues. Seancen pergatitore e cakton kryetari i trupit gjykues me
aktvendim. Kjo séance nuk eshte e detyrueshme. Ajo caktohet vetem ne rastet e komplikuara.
Mungesa e njeres pale nuk e pengon punen ne séance. Ne seqancen pergatitore, gjykata ne
bashkpunim me palet duhet t'i evitojne te gjitha pengesat dhe te pergatisin materialin e
nevojshem per shqyrtimin kryesor. Kjo séance zhvillohet me dyer te hapura dhe sipas parimit te
kontradiktoritetit. Kryetari i trupit gjykues se pari e hap seancen dhe konstaton se a kane ardhur
palet. Pastaj vazhdohet me shkoqitjen e padise (nese jane te pranishem te dy palet) . Se pari
paditesi e shkoqit padine e pastaj i padituri e jep mbrojtjen e tij. Ne seancen pergatitore mund te
merren provat vetem me qellim te dhenies se vendimeve mbi çeshtjet e natyres procedurale .
Aktgjykimet te cilat mund te mirren gjate séances pergatitore jane: aktgjykimi ne baze te
pohimit; aktgjykimi per shkak te mungeses se pales se paditur; aktgjykimi me te cilin refuzohet
kerkespadia ne rast te mungeses se paditesit.
15
Deshmitaret – deshmitar eshte personi i cili i jep gjykates deklarate ne lidhje me faktet ne te
kaluaren. Parimisht çdo person, pavaresisht nga mosha e tij ka zotesi per te qene deshmitar. Per
deshmi te rreme deshmitari pergjigjet penalisht. Gjykata nuk guxon ta pyes si deshmitar
personin i cili me deshmine e tij mund ta zbuloj nje sekret ushtarak apo shteteror. Per kete
nevojitet leja e atij organi.
Deshmitari ka te drejte qe te mos jap deshmi ne keto raste;
1) per ate qe pala ia ka besuar si perfaqesuesit te vet;
2) per ate qe pala ia ka besuar si rrefyesit te vete;
3) per ate qe ka marre dijeni si mjek apo qe i eshte besuar si avokat.
Ne disa raste deshmitari ka te drejte qe te mos pergjigjet ne disa pyetje, kur me to i ekspozohet
ndionje turpi te madh; demit te madh material apo ndjekjes penale. Gjykata mund te urdheroj
edhe sjelljen e dhunshme te deshmitarit i cili edhe pse i ftuar rregullisht nuk ka ardhur ne
gjykate. Deshmitarin e tille gykata mund ta denoj edhe me gjobe. Deshmitarit i takon te
shperblehet per shpenzimet e udhetimit, te ushqimit dhe te fjetjes si dhe per fitimin e humbur.
Ekspertet – Eksperti i emeruar eshte i detyruar t'i pergjigjet thirrjes se gjykates dhe ta parashtroj
mendimin e tij. Prova me ane te ekspertit merret ne séance gjyqesore ne te cilen ai gojarisht e
paraqet mendimin e tij i cili gjithmone duhet te arsyetohet. Gjykata ekspertizen mund tia besoj
ndonje insitutcioni , per shembull spitalit. Mendimin e ekspertit gjyata e vlereson lirisht sikurse
edhe provat e tjera.
Palet si mjet provues – Kur palet sherbejne si mjet provues, atehere roli i tyre eshte i ngjajshem
me ate te deshmitareve. Gjykata mund ta perdor kete mjet provues por edhe nuk eshte e
detyrueshme. Gjykata vendos te marre ne pyetje vetem njeren nga palet nese eshte e bindur se
pala tjeter nuk ka dijeni per faktin kontestues. Ky mjet provues nuk eshte i besueshem sepse
interesi i paleve dikton qe ato mos ta flasin gjithmone te verteten.
Çmuarja e provave – Faza e te provuarit perfundon me çmuarjen e provave. Gjykata i çmon
provat sipas bindjes se lire. Gjykata i çmon provat nje nga nje dhe me kujdes e me ndergjegje Ne
proceduren ne te cilen cmuarjen e provave e ben trupi gjykues, atehere çmuarja e provave behet
sipas parimit te shumices se provave.
17
ekzekutimin vullnetar te prestimit. Ky afat zakonisht eshte 15 ditor. Ky lloj i aktgjykimit mund
te behet dokument ekzekutiv.
Aktgjykim vertetues – quhet aktgjykimi me te cilin gjykata ne dispozitivin e tij e njeh vetem
qenien apo mosqenien e nje maredhenie juridike, te nje fakti juridik, te nje te drejte apo
vertetesine ose jovertetesine e nje dokumenti. Kete aktgjykim gjykata e jep kur konstaton se
kerkesepadia eshte e themelte apo nuk eshte e themelte.
Aktgjykimi transformues – quhet aktgjykimi me te cilin pranohet si e themelte kerkesepadia e
parashtruar me padi transformimi. Me kete aktgjykim gjykata e ndryshon apo e anulon raportin
juridik nga i cili per palet dalin te drejta dhe detyrime. Ky aktgjykim ndikon ndaj te gjitheve
(erga omnes). Nderkaq ai me, te cilin refuzohet kerkesa e paditesit ndikon vetem midis paleve
(inter partes).
Aktgjykimi sipas rendesise se perfundimit mund te jete definitiv apo i ndermjetshem.
Aktgjykimi denifinitiv – quhet aktgjykimi me te cilin gjykata vendos sikurse mbi themelsine
ashtu edhe mbi lartesine e kerkesepadise.
Aktgjykimi definitiv eshte i plote nese e perfshin gjithe kerkesepadine, ndersa i pjesshem quhet
nëse kufizohet ne nje pejse te kerkesepadise.
Aktgjykimi i ndermjetshem – eshte ai aktgjykim me te cilin gjykata vendos vetem per
themelsine e bazes juridike e jo edhe per lartesine (sasine) e kerkespadise.
18
Aktgjykimi per shkak te mungeses dhe aktgjykimi pohues duhet te permbajne shkaqet te cilat e
justifikojne dhenien e aktgjykimit te tille.
Vendimet e formes se prere –Vendimi i formes se prere ka domethenien se ai vendim nuk
mund te goditet me me mjet te zakonshem goditjeje dhe me forme te prere kuptohet efekti i
vendimit si akt juridik.
Vendimi i shkalles se pare merr formen e prere:
1- kur nuk eshte bere ankesa kunder ketij vendimi mbrenda afatit te caktuar me ligj
2- kur pala heq dore nga e drejta e ankimit;
3- kur ankesa e paraqitur eshte terhequr;
4- kur ankesa e paraqitur me vendim te gjykates se shkalles se dyte refuzohet si e
pathemeluar dhe vendimi i shkalles se pare refuzohet;
Vendimi i gjykates se shkalles se dyte, menjehere behet i formes se prere sepse kunder tij nuk
lejohet ankesa.
Vednimi behet i formes se prere ne kuptimin material ne momentin kur behet i prere ne kuptimin
formal ndaj te dy paleve.
19
Forma dhe permbajtja e ankeses – Ankesa behet ne forme te aktit te shkruar. Pervec
elementeve qe duhet ti permbaje cdo parashtrese, në ankesa duhet te tregohen edhe:
1) aktgjykimi kunder te cilit behet ankesa;
2) deklarata nga e cila shihet se a goditet aktgjykimi ne teresi apo vetem ne pjesen e caktuar;
3) shkaqet e ankimit;
4) nenshkrimi i pales qe e ben ankimin.
5) Eshte e rpeferueshme qe ankesa te permbaje edhe propozim - vendimin, te cilin gjykata e
larte duhet ta jep sipas mendimit te ankuesit (propozimi i ankeses).
Shkaqet e ankimit – Shkaqet per te cilat behet anikim ndahen ne tri grupe:
1) shkeljet esenciale te dispozitave procedurale;
2) vertetimi i gabuar apo jo i plote i gjendjes faktike;
3) zbatimi i gabuar i gjendjes materiale.
Shkeljet esenciale te dispozitave procedurale – Veprimi procedural i cili nuk eshte kryer ne
pajtim me dispozitat procedurale eshte jo i rregullt dhe ka te meta formale. Gjykata mund te
gaboj pra duke e zbatuar gabimisht dispoziten procedurale apo duke mos e zbatuar ate fare. Ne te
dy rastet thuhet se gjykata ka bere shkelje te ligjit. Shkelje esenciale jane ato shkelje te cilat jane
ne lidhje kauzale me vendimin e padrejte. Per nga rendesia e tyre, meqe nuk jane te njejta,
shkeljet esenciale ndahen ne: shkelje esenciale absolute dhe shkelje esenciale relative.
Shkeljet esenciale relative- jane p.sh. refuzimi i paarsyeshem i propozimit te pales per
shfrytezimin e ndonje mjeti provues e qe nje gje e tille ka ndikuar qe gjendja faktike te mos
vertetohet ne menyre te plote; pastaj mosmarrja e pelqimit te pales per caktimin e ekspertit; etj.
Shkelje esenciale absolute – jane ato shkelje per shkak te te cilave gjithmone duhet anuluar
vednimin e dhene. Kur kemi shkelje te tilla, aktgjykimi gjithmone anulohet. Shkeljet esenciale
absolute ndahen ne tri grupe:
1) shkeljet e dispozitave te prezumimeve procedurale
2) shkeljet qe kane te bejne me disa parime te procedures kontestimore
3) shkeljet e rregullave te vendosjes dhe te vendimit.
20
2.Shkeljet qe kane te bejne me disa parime te procedures kontestimore-ketu hyjne: shkelja e
parimit te pandermejetesise, shkelja e parimit te degjimit te dy paleve ne procedure, shkelja e
parimit te kontradiktoritetit, shkelja e parimit te publicitetit.
3.Shkelja e rregullave te vendosjes dhe te vendimit –shkelje te tilla jane: vendosja ne
kundershtim, dhenia e aktgjykimit ne baze te pohimit pa qene plotesuar kushtet per nje gje te
tille, dhenia e aktgjykimit ne baze te mungeses pa u plotesuar kushtet, tejkalimi i kerkesepadise.
B-Konstatimi i gabuar apo jo i plote i gjendjes faktike – Gjendja faktike nuk eshte konstatuar
rregullisht, neqoftese gjykata gabimisht e ka vertetuar ndonje fakt relevant dhe te rendesishem
ose kur nje fakt te tille nuk e ka vertetuar fare.
C-Zbatimi i gabuar i normes materiale – Me shkelje ose zbatim jo te drejte te ligjit material
kuptojme kur gjykata nuk e ka zbatuar ndonje norme juridike-materiale te cilen eshte dashur ta
zbatoj. Ne keto raste vendimi mund te goditet dhe anulohet.
21
P-26. Revizioni kunder aktgjykimit dhe aktvendimit
Revizioni kunder aktgjykimit – Revizioni eshte mjet i goditjes se jashtezakonshme me te cilin
pala e godit aktgjykimin e formes se prere te gjykates se shkalles se dyte te dhene sipas ankeses
kunder aktgjykimit te shkalles se pare per shkak te shkeljes se ligjit.
Shkaqet per paraqitjen e revizionit nga pala jane: shkeljet esenciale absolute te dispozitave
procedurale dhe zbatimi i gabuar i se drejtes materiale. Revizioni nuk lejohet per shkak te
konstatimit te gabuar apo jo te plote te gjendjes faktike.
Ne kontestet pasuroro juridike me rendesi te posacme sociale, revizioni eshte i lejueshem pa
marre parasysh objektin e kontestit. Te tilla jane:
1) kontestet ne lidhje me ushqimin ligjor;
2) kontestet ne lidhje me maredhenien e punes;
3) kontestet ne lidhje me te drejten e autorit;
4) kontestet ne lidhje me pronesine indurstriale.
Kompetente për vendosje ne lidhje me revizionin eshte gjykata supreme. Afati per paarqitjen e
revizionit eshte 30 dite nga dita kur pales i eshte dorezuar aktgjykimi i shkalles se dyte. As afati
per paraqitjen e revizionit e as revizioni i paraqitur nuk e shtyjne ekzekutimin e vendimit.
Revizioni kunder aktvendimit – Palet mund te paraqesin revision kunder aktvendimit te
gjykates se shkalles se dyte me te cilat perfundon procedura ne menyre te prere.
Mirepo, nese eshte fjala per aktvendime te cilat jepen ne kontestet ne te cilat nuk lejohet
revizioni kunder aktgjykimit, atehere revizioni nuk lejohet as kunder aktvendimeve te tilla. Ligji
parasheh qe revizioni kunder aktvendimit lejohet gjithmone ne keto dy raste:
1) kunder aktvendimit te gjykates se shkalles se dyte me te cilen hudhet poshte ankesa;
2) kunder aktvendimit te gjykates se shkalles se dyte me te cilin vertetohet aktvednimi i
gjykates se shkalles se pare me te cilin eshte hedhur poshte revizioni.
22
Propozimi per perseritjen e procedures eshte mjet i jashtezakonshem i goditjes i kufizuar,
josuspenziv dhe i dyanshem.
Shkaqet ne baze te te cilave pala mund te kerkoj perseritjen e procedures ndahen ne tri grupe:
1) shkeljet me te renda te dispozitave procedurale;
2) veprat penale te pjesemarresve ne procedure te cilat kane mundur te ndikojn ne
permbajtjen e vendimit; dhe
3) faktet dhe provat e reja.
23
P-29. Procedurat e posacme kontestimore
LPK i ka rregulluar disa procedura te posacme: Proceduren e zgjidhjes se kontesteve ekonomike;
proceduren e zgjidhjes nga mardhenia e punes; proceduren sipas padise per shkak te pengim
posedimit; proceduren per dhenien e urdherpageses; proceduren per zgjedhjen e kontesteve me
vlere te vogel; procedura per zgjidhjen e kontesteve martesore; procedura per zgjidhjen e
kontesteve prindore; procedura per vendosje per ruajtjen dhe edukimin e femijeve.
Procedura ne kontestet martesore dhe familjare – Keto procedura te posacme jane te
rregulluara me Ligjin mbi martesen dhe maredheniet familajre. Ky ligj thot se ne proceduren ne
kontestet martesore, ne kontestet nga maredheniet ndermjet prinderve dhe femijeve, ne kontestet
per ushqim dhe ne kontestet pasurore ndermjet anetareve te familjes, zbatohen dispozitat e Ligjit
mbi proceduren kontestimore nese me ligj nuk eshte caktuar ndryshe.
Procedura e zgjidhjes se kontesteve martesore – Kjo procedure vihet ne veprim me ane te
padise apo me ane te propozimit te perbashket per shkurorezim me marreveshje. Me keto mjete
kerkohet ndryshimi i statutit te bashkeshoreteve me anë të te anulimit te marteses apo me ane te
shkurorezimit. Me padi mund te kerkohet edhe vertetimi se maredhenia e caktuar eshte martese
apo nuk eshte martese. Aktgjykimi me te cilin anulohet martesa apo vendoset shkurorezimi
prodhon efekt ex nunc (ne te ardhmen) dhe erga omnes (per te gjithe).
Procedura e zgjidhjes se kontesteve prindore – Procedura sipas te cilave zgjidhen keto
konteste vihet ne veprim me keto lloj padish: 1) me padi per vertetimin e amesise apo atesise; 2)
me padi per kundershtimin e amesise dhe atesise; 3) me padi per anulimin e deklarates me te
cilen eshte njohur atesia; 4) me padi te personit qe e konsideron veten at te femijes se lindur
jashte marteses e me te cilen ai e kudnershton atesine e personit tjeter.
Procedura per vendosje per ruajtjen dhe edukimin e femijeve – Per ruajtjen dhe edukimin e
femijeve vendoset gjate ekzistimit te marteses, sidomos kur prinderit jetojne ndamas. Per kete
vendos organi i kujdestarise. Kompetenca e gjykates per nje gje te tille parashihet kur para asaj
gjykate shtrohet ceshtja e zgjidhjes se marteses apo ceshtja e konstatimit se nuk ekziston
martesa.
Ne kontestet prindore gjykata ex officio vendos per ushqimin e femijeve te mitur te perbashket,
apo te femijeve te moshes madhore por te paafte per pune.
Procedura ne kontestet per shkak te pengim posedimit – Ne kete procedure mundesohet
rivendosja e shpejte dhe efikase e gjendjes faktike te crregulluar pa e shqyrtuar vete te drejten e
posedimit. Poseduesi padine duhet ta ngrej mbrenda afatit prej 30 ditesh, nga dita e marrjes se
dijenise per pengimin dhe penguesin, e me se voni nje vit nga dita e pengimit.
Ne keto raste kompetence ekskluzive ka gjykata ne territorin e se ciles gjindet sendi i
paluajtshem. Vendimi mbi kerkesepadine jepet ne forme te aktvendimit. Ekzekutimi i
deytureshem mund te kerkohet vetem mbrenda 30 diteve.
Procedura e dhenies se urdherpagesave – Ne kete procedure, gjykata ne baze te pretendimit te
paditesit se i padituri ia ka borxh nje shume te caktuar te hollash, jep vendim me te cilin i
padituri urdherohet qe mbrenda afatit te caktuar te paguaj borxhin. Vendimi i dhene, nese nuk
anulohet sipas mjetit te goditjes (kundershtimit) e fiton cilesine e dokumentit ekzekutiv. E pastaj
ne baze te ketij vendimi ekzekutiv mund te inicohet procedura permbaruese. Urdheresa për
pagimin e borxhit eshte aktvendim te cilin ligji e quan urdherpagese mandatum.
24
Kur kerkesa ne te holla eshte me e madhe se ajo e caktuar me ligj, p.sh. mbi 1000 euro, atehere
urdheresa jepet vetem po qe se padise i bashkangjitet dokumenti origjinal apo kopja e verifikuar.
Procedura e zgjidhjes se kontesteve ekonomike (tregtare) – Ne keto konteste, gjykata e
shkalles se dyte vepron ne trup gjykues prej dy gjyqtareve professional dhe nje gjyqtari porot. Ne
keto konteste padia gjithmone i dergohet te paditurit me kerkese qe me shkrim te pergjigjet ne
padi. Ne kontestet ekonomike, nese dy palet mungojne ne seancen pregatitore apo ne shqyrtimin
e pare kryesor, atehere nuk shkaktohet pezullimi i procedures por vetem shtyhet seanca. E nese
nuk viujne as ne seancen e dyte, atehere konsiderohet se eshte terhequr padia.
Arbitrazhet (gjykatat e zgjedhura) – arbitrazhi eshte institucion joshteterore i perbere prej nje
apo me shume subjektesh, te cilit palet me marreveshje ia besojne zgjidhjen e nje kontesti me
ane te vednimit te cilin ligji e barazon me aktgjykimin e formes se prere
Arbitrat e arbitrazhit i zgjedhin vete palet. Vendimi i arbitrazhit jepet ne forme te aktgjykimit.
Ekzistojne arbitrazhet institucionale (te perhershme) dhe ato ad hoc (te perkoshme).
Arbitrazhet e perhershme zakonisht formohen prane Odave ekonomike. Arbitrazhi i perkohshem
formohet me kontrate ne mes te paleve per zgjedhjen e vetem nje kontesti konkret. Ndersa
arbitrazhi i perhershem eshte organizate permanente e themeluar me qellim qe ta kryej
funksionin gjyqesor sa here qe palet i paraqiten me kerkese per zgjidhjen e konetstit.
25
P-31. Subjektet e procedures permbaruese
Ne proceduren permbaruese si subjekte procedurale paraqiten: gjykata, palet dhe pjesemarresit e
tjere.
Gjykata eshte subject kryesor ne proceduren permbaruese. Veprimet e ekzekutimit i kryen vete,
por edhe nepermjet organeve ndihmese qe veprojne sipas udhezimeve te saj. Si organe ndihmese
te gjykates jane: referentet e ekzekutimit, sherbimi i kontabilitetit, zyrat e gjykates per regjistra te
tokes, organet e policisë, etj.
Palet ne kete procedure jane dy; kreditori dhe debitori.
Pjesemarres, ligji e quan personin i cili ne proceduren permbaruese e realizon ndonje te drejte te
tij apo interes juridik e nuk eshte as kreditor as debitor. Si pjesemarres eshte kreditori i siguruar
me peng, titullari i se drejtes apo i barres reale mbi objektin e ekzekutimit, bashkesia shoqerore,
etj.
Dokumenti ekzekutiv – Dokument ekzekutiv eshte shkresa qe permban aktin juridik me te cilin
vertetohet ekzistimi i kredise. Nga dokumenti ekzekutiv del detyra e gjykates qe sipas propozimit
te kreditorit ta caktoj dhe zbatoj ekzekutimin. Dokumenti eshte i pershtatshem per ekzekutim
nese ne te jane te shenuar: kreditori, debitori, objekti, vellimi dhe koha e permbushjes se
detyrimit. Cilesi te dokumentit ekzekutiv kane keto akte juridike: aktgjykimi, aktvendimi,
urdherpagesa, vendimi i huaj gjyqesor dhe vendimi i arbitrazhit te huaj.
Mjetet e ekzekutimit – Mjete te ekzekutimit jane metoda me te cilat gjykata me dhune e
realizon kredine e kreditorit. Te tilla jane p. sh. shitja e sendeve te luajtshme apo te paluajtshme
te debitorit, bartja e kredise ne te holla e debitorit ne kreditorin, etj.
Mjetet per realizmin e kerkesave jo ne te holla jane: dorezimi dhe dergimi i sendeve te luajtshme,
detyrimi per veprim, mosveprim apo pesim, detyrimi per kthimin e punetorit ne pune, detyrimin
per dhenien e deklarates.
Objekti i ekzekutimit – Objekt i ekzekutimit jane sendet dhe te drejtat e debitorit mbi te cilat
mund te zbatohet ekzekutimi. Ne proceduren e ekzekutimit per realizimin e kredise ne te holla,
sendet dhe te drejtat e debitorit shendrrohen ne te holla (me ane te shitjes) dhe objekt ekzekutimi
behen te hollat e tij. Kur kredia e kreditorit nuk perbehet ne te holla, atehere objekt i ekzekutimit
jane sendet e caktuara te debitorit apo pjeset e pasurise se tij.
26
vendimin e saj kete mase siguruese vetem ne baze te dokumentit ekzekutiv perfekt. E drejta e
pengut shuhet sipas dispozitave me te cilat eshte parapa shuarja e detyrimeve juridiko civile.
Masat paraparake – Masa paraprake i sherben kreditorit per sigurimin e kredise ne te holla. Per
caktimin e mases siguruese duhet te plotesohen dy kushte: qe te ekzistoj vendimi gjyqesor mbi
kerkesen ne te holla por i cili ende nuk eshte bere dokument ekzekutiv; dhe qe kreditori ta beje te
besueshem rrezikun se pa caktimin e kesaj mase kerkesa ne te holla do te pengohej qe te
realizohej, apo do te veshtersohej realizimi i kesaj kerkese. Urdherpagesa mund te sherbeje si
baze per caktimin e mases paraprake, por vetem nese eshte mebshtetur ne cek apo kambial
Si masa paraprake qe mund te caktohen jane: regjistrimi i sendeve te luajtshme te debitorit;
ndalimi i kontabilitetit shoqeror qe debitorit t’ia kaloj nga xhirollogaria shumen e te hollave per
te cilen eshte shqiptuar me vendimin e gjykates masa paraprake.
Sipas propozimit te debitorit gjykata e perfundon proceduren siguruese nese debitori e deponon
ne gjykate shumen e te hollave te detyruara, nese debitori e bind gjykaten se kredia e kreditorit
eshte realizuar, dhe nese me vendim te formes se prere konstatohet se kredia nuk ka ekzistuar.
Masat e perkohshme – Keto masa jane mjet i perkoshem sigurimi. Keto masa mund te caktohen
para fillimit, gjate zhvilimit apo pas perfundimit te procedures kontestimore. Me masat e
perkohshme mund te sigurohen si kredite ne te holla ashtu edhe ato ne jo te holla. Si masa te
perkohshme gjykata mund te caktoj: ndalimi i debitorit qe ta ngarkoj apo tjetersoj sendin e
paluajtshem; ndalimi i debitorit qe te disponoj me sendet e luajtshme dhe lenia e tyre ne ruajtje,
ndalimi i kontabilitetit shoqeror qe nga xhirollogaria e debitorit te kaloj Shumen e caktuar te
hollave ne xhirollogarine tjeter.
27
Kompetenca tokesore caktohet ne baze te vendbanimit apo vendqendrimit te personit ne interes
te te cilit zhvillohet procedura.
Llojet e procedurave jokontestimore – Ceshtjet jokontestimore ndahen ne dy grupe.
Ne grupin e pare - bejne pjese procedurat sipas te cilave rregullohet statusi personal apo statusi
familjar. Ne kete grup hyjne: procedura per heqjen e zotesise per te vepruar; procedura e
shpalljes se vdekjes se personit te zhdukur; procedura per vazhdimin e te drejtes prindore;
procedura per heqjen dhe kthimin e te drejtes prindore; dhe procedura per dhenien e lejes per
martese.
Ne grupin e dyte - bejne pjese procedurat sipas te cilave rregullohet menyra e vendosjes mbi
raportet pasurore juridike. Ne kete grup hyjne: procedura per shqyrtimin e pasurise trashigimore;
procedura per ndarjen e sendit apo te pasurise se perbashket; procedura per rregullimin e
mexhave; procedura per perpilimin, ruajtjen dhe anulimin e dokumentit.
Vendimet dhe mjetet e goditjes se vendimeve - Vendimet qe jepen ne proceduren
jokontestimore kane formen e aktvendimit. Aktvendimi i shkalles se pare kunder te cilit lejohet
ankesa e posacme duhet ta kete pjesen hyrese, dispozitivin dhe pjesen arsyetuese. Kjo vlen edhe
per vendimet e gjykates se shkalles se dyte.
Kunder cdo vendimi meritor lejohet ankes e posacme e cila duhet te ushtrohet ne afat prej 15
ditesh.
Ne proceduren jokontestimore, anesa nuk ka rreptesisht karakter devolutiv, sepse vete gjykata e
shkalles se pare ka targe qe ta ndryshoj vendimin e saj te goditur me ankese.
Nese gjykata e shkalles se pare nuk vepron keshtu, atehere ajo dosjen e lendes ia dergon gjykates
se shkalles se dyte .
28