You are on page 1of 1

1.

Hetuesi ka per detyre te bej ndjekejn sipas detyres se tij ti mbledh


provat e nevojshme per vertetimin e fajesise apo te pafajesis si dhe te
kujdeset dhe te mbroje te pandehurin pastaj vendos kolegji gjyqesore
se qfare vendimi te merr.
2. Tipi inkuizator eshte shfaqur per arsye se edhe nese mungon padia
private fajtoret te mos I shpetonin denimit.
3. Karakteristikat e tipit akuzator eshe se ne te bejne pjese paditesi I
pandhuri dhe gjykata. Paditesi kryen funksjonin e ndjekjes I padituri
kryen funksjonin e mbrojtjes kurse gjykata e ben gjykimin. Paditesi ka
per detyre qe ti siguroje provat per te shpallur fajtor te pandehurin, por
edhe I pandehuri sjelle prova qe ta mbroje veten nga akuzat e paditesit
pra ne tipin akuzator proceduren e ben ne baze te provave dhe e lene
ne kompetence te tyre pra qe jane palet
4. Karaketristikat e tipit inkuizator eshte se ne procedure paraqitet
paditesi I pandehuri dhe hetuesi I cili ka per detyre te kryej ndjekjen,
mbrojtjen dhe gjykimin…
5. Cilat jane funksionet themelore procedurale ne tipin inkuizator
dhe kush I ushtron ato
Funksionet themelore te P.Penale.I Pandehuri konsiderohet objekte ndaj
te cilit zhvillohet procedura.Ndjekja behet sipas detyres zyrtare.Mirepo
duhet theksuar se hetuesi perpos ndjekjes ai duhet te kujdeset edhe
per mbrojtjen e te pandehurit.
Kolegji vendoste pa publicitet dhe pa prezencen e te
pandehurit,deshmitareve etj.Ai vendoste vetem ne baze te
shkresave.Aktegjykimi i kolegjit i marre ne procedure penale te ketij
tipi munde te sulmohej me ankese.
6. Cilat jane funksionet themelore procedurale ne tipin akuzator
dhe kush I ve ne funksion ato?
Funksionet themelore te P.P jane te ndara ashtu qe secilin funksion e
ushtron nga nje subjekt i posaçem. Ndjekja zakonisht behet me padi
private te cilin e ushtron personi i demtuar me veper Penale.Pozita e te
pandehurit eshte shume e favorshme.Trupi gjykues perbehej prej
gjyqtareve LAIKE.Aktegjykimi nuk munde te apelohej,nuk kishte
procedure paraprake ne te cilin do te mblidheshin provat etj.
7. Parimi NE BIS IN DEM eshte parim qe nuk e lejon perseritjen e
ndonje gjykimi I cili ka perfunduar dhe ka marre vendim te formes se
prere pra ndalohet denimi shumehere per te njejten veper penale.
8. Parimi I substitucionit Ky parim nenkupton te drejten e prokurorit te
rangut me te larte qe perfaqesimin e caktuar ne ndonje lende ta
perjashtoje nga kompetenca e prokurorit kompetent te rangut me te
ulet, dhe ate t’ia besoje prokurorit tjeter kompetent.
9. Konflikti pozitiv I kompetences se gjykates behet fjale atehere kur
dy apo me shume gjykata ne çeshtjen konkrete penale pretendojne te

You might also like