Hetuesi ka per detyre te bej ndjekejn sipas detyres se tij ti mbledh
provat e nevojshme per vertetimin e fajesise apo te pafajesis si dhe te kujdeset dhe te mbroje te pandehurin pastaj vendos kolegji gjyqesore se qfare vendimi te merr. 2. Tipi inkuizator eshte shfaqur per arsye se edhe nese mungon padia private fajtoret te mos I shpetonin denimit. 3. Karakteristikat e tipit akuzator eshe se ne te bejne pjese paditesi I pandhuri dhe gjykata. Paditesi kryen funksjonin e ndjekjes I padituri kryen funksjonin e mbrojtjes kurse gjykata e ben gjykimin. Paditesi ka per detyre qe ti siguroje provat per te shpallur fajtor te pandehurin, por edhe I pandehuri sjelle prova qe ta mbroje veten nga akuzat e paditesit pra ne tipin akuzator proceduren e ben ne baze te provave dhe e lene ne kompetence te tyre pra qe jane palet 4. Karaketristikat e tipit inkuizator eshte se ne procedure paraqitet paditesi I pandehuri dhe hetuesi I cili ka per detyre te kryej ndjekjen, mbrojtjen dhe gjykimin… 5. Cilat jane funksionet themelore procedurale ne tipin inkuizator dhe kush I ushtron ato Funksionet themelore te P.Penale.I Pandehuri konsiderohet objekte ndaj te cilit zhvillohet procedura.Ndjekja behet sipas detyres zyrtare.Mirepo duhet theksuar se hetuesi perpos ndjekjes ai duhet te kujdeset edhe per mbrojtjen e te pandehurit. Kolegji vendoste pa publicitet dhe pa prezencen e te pandehurit,deshmitareve etj.Ai vendoste vetem ne baze te shkresave.Aktegjykimi i kolegjit i marre ne procedure penale te ketij tipi munde te sulmohej me ankese. 6. Cilat jane funksionet themelore procedurale ne tipin akuzator dhe kush I ve ne funksion ato? Funksionet themelore te P.P jane te ndara ashtu qe secilin funksion e ushtron nga nje subjekt i posaçem. Ndjekja zakonisht behet me padi private te cilin e ushtron personi i demtuar me veper Penale.Pozita e te pandehurit eshte shume e favorshme.Trupi gjykues perbehej prej gjyqtareve LAIKE.Aktegjykimi nuk munde te apelohej,nuk kishte procedure paraprake ne te cilin do te mblidheshin provat etj. 7. Parimi NE BIS IN DEM eshte parim qe nuk e lejon perseritjen e ndonje gjykimi I cili ka perfunduar dhe ka marre vendim te formes se prere pra ndalohet denimi shumehere per te njejten veper penale. 8. Parimi I substitucionit Ky parim nenkupton te drejten e prokurorit te rangut me te larte qe perfaqesimin e caktuar ne ndonje lende ta perjashtoje nga kompetenca e prokurorit kompetent te rangut me te ulet, dhe ate t’ia besoje prokurorit tjeter kompetent. 9. Konflikti pozitiv I kompetences se gjykates behet fjale atehere kur dy apo me shume gjykata ne çeshtjen konkrete penale pretendojne te