რიდერი

ტელეჟურნალისტიკა

საგნის ხელმძღვანელი: დავით მაღლაფერიძე

თბილისი

„ალტერბრიჯი“

2022
 შინაარსი

1. ლექცია 3-ტელევიზია და ინტერნეტ-მაუწყებლობა-----------გვ 3

2.krizisebi da media ----------------------------------------7

3. krizisul situaciebSi mediis muSaobis ZiriTadi
aspeqtebi -------------------------------------------------------------------25
4. terorizmis gaSuqebis Taviseburebebi mediaSi --------35
5. Zaladobrivi faqtebis gavlena sazogadoebaze --------43
Tavi 2. mediamani pulaciebi da gavlena krizisul viTareba-
Si ---------------------------------------------------------------------------------47
6. mediamani pulaciebi ---------------.....--------------------------47
7. mediis gavlenis meqanizmi sazogadoebaze -------------59
8. krizisuli situaciebis gaSuqeba da xelovnuri krizisebis
Seqmna -----------------62
 ტელევიზია და ინტერნეტ-მაუწყებლობა

ინტერნეტ ტელევიზია ანუ მომავლის ტელევიზია. ტელევიზიის ინტერნეტში

დამკვიდრება სულ უფრო ფართო მასშტაბებს იძენს. ისინიც კი, ვინც ტრადიციულ
ტელემაუწყებლობაში მოღვაწეობენ, აღიარებენ, რომ დროა საქმიანობაში გარკვეული
სიახლეები და ინტერაქტიურობა შეიტანონ. "ტრადიციული ტელევიზია 7-8 წლის
შემდეგ აღარ იქნება"-დარწმუნებულია ამერიკული ტელეარხის CBS-ის პროდიუსერი
კიმ მოზესი. თანამედროვე მაყურებელს უკვე აღარ სჭირდება თანამგზავრული
ანტენები თუ დეკოდერები იმისთვის, რომ სასურველ არხს უყუროს. ინტერნეტი
დღეს უკვე ერთ-ერთი ის ეფექტური საშუალებაა, რომლის დახმარებითაც მას
საშუალება ეძლევა პირდაპირ ეთერში თვალი ადევნოს მსოფლიოს სხვადასხვა
მაუწყებლობებს, თუმცა ინტერნეტის შესაძლებლობები მხოლოდ ამით არ
შემოიფარგლა და მომხმარებლებისთვის ტელე-არხების ტრანსლირების ფარგლებს
გასცდა. ვებ-სივრცეში გაჩნდა ტელევიზიები, რომლებიც მხოლოდ ინტერნეტში
მაუწყებლობენ და მათ მიერ შეთავაზებული სატელევიზიო პროდუქტის ნახვა
მხოლოდ ინტერნეტშია შესაძლებელი.დღესდღეობით ძალიან ბევრი ექსპერტი
თვლის, რომ ინტერნეტ-ტელევიზია მომავლის ტელევიზიაა. მართალია,
დღესდღეობით საქართველოში კომპიუტერების რაოდენობას ტელევიზორების
რაოდენობა ჯერ კიდევ აჭარბებს, თუმცა როგორც აღმოჩნდა, მომავლის ტელევიზიას
ქართულ ვებ-სივრცეში საფუძველი უკვე ჩაეყარა.პირველი ინტერნეტ-ტელევიზიაი
2007 წლის ბოლოს შეიქმნა . ინტერნეტ-ტელევიზიას საქართველოში დიდი
პერსპექტივა აქვს, თუნდაც იქიდან გამომდინარე, რომ ვებ-სივრცე გაცილებით
თავისუფალია: "მას არ სჭირდება სიხშირე, ლიცენზიები, აქ გამორიცხულია
ცენზურა..ძალიან მალე ინტერნეტი მასმედიის მძლავრ საშუალებად იქცევა, ქართულ
ვებ-სივცეში კი ამ კუთხით პირველი ნაბიჯი ჩვენ უკვე გადავდგით", მ გარემოებამ,
რომ ინტერნეტი ყველაზე კარგი საშუალებაა თავისუფალი და ობიექტური
ჟურნალისტური საქმიანობისთვის, განაპირობა კიდევ ერთი ქართული ინტერნეტ-
ტელევიზიის gevision.tv-ის შექმნა(http://www.gevision.tv/). თავის დროზე
ტელეკომპანია "იმედში" მომუშავე ახალგაზრდებმა გადაწყვიტეს გაეკეთებინათ
განსხვავებული ტელევიზია და არჩევანი სწორედ ინტერნეტზე შეაჩერეს. "gevision.tv -
უფრო მეტი, ვიდრე ტელევიზია" გასული წლის 8 ნოემბრიდან მაუწყებლობს.
როგორც მისი დამფუძნებელი დირექტორი რუსკა ჭაბუკიანი თვლის, ტელევიზიის
პოპულარობას ექსკლუზიური ინტერვიუები და სიუჟეტები, ობიექტური ინფორმაცია
და ის თემები განაპირობებს, რომლებიც სატელევიზიო არხებით არ შუქდება.
gevision.tv-ის მაყურებელთა რაოდენობა დღეში 300-500-ს შეადგენს, თუმცა როგორც
რუსკა ჭაბუკიანი თვლის, იქიდან გამომდინარე, რომ მისი რეკლამა პრაქტიკულად არ
გაკეთებულა, ეს ცუდი მაჩვენებელი ნამდვილად არ არის. ინტერნეტ-ტელევიზია
დღეს ერთი კამერითა და მიკროფონით მაუწყებლობს და ძირითადად
თვითდაფინანსებაზეა, თუმცა მიუხედავად ამისა, მის შექმნელები განვითარებაზე
აქტიურად ზრუნავენ. უკვე მუშავდება და სავარაუდოდ ერთ თვეში მზად იქნება
პროექტი, რომელიც პირდაპირ ეთერში 24-საათიან მაუწყებლობას ითვალისწინებს.
პოლიტიკისა და ახალი ამბების თემატიკას კი გასართობი, შემეცნებითი და
სპორტული გადაცემებიც დაემატება. როგორც რუსკა ჭაბუკიანი ამბობს, ინტერნეტ-
ტელევიზიის შესაქმნელად IT სპეციალისტთან და სათანადო საკადრო რესურსთან
ერთად, ენთუზიაზმი და განსხვავებული საქმის კეთების სურვილია საჭირო, ხოლო
იქიდან გამომდინარე, რომ ინტერნეტი ძალიან სწრაფი ტემპებით ვითარდება,
ინტერნეტ-ტელევიზიის მაყურებლების რაოდენობაც გაიზრდება და ძალიან მალე
იგი ბიზნეს-შემოსავლის წყაროდ იქცევა.

ინტერნეტ-ტელევიზიების ბუმის დაწყებას საქართველოში უახლოეს მომავალში

ვარაუდობს ITDC-ის გენერალური დირექტორი მამუკა მონავარდისაშვილი. "ეს
რამდენიმე მიზეზითაა განპირობებული: ინტერნეტ-აუდიტორია მალე გაუტოლდება
სატელევიზიო აუდიტორიას. ხარჯები, რომლებიც დაკავშირებულია სატელევიზიო
ეთერის ორგანიზებისთვის, კატასტროფულად დიდია ინტერნეტ-ფორმატში
მაუწყებლობის ორგანიზებისთვის საჭირო ხარჯებთან შედარებით. ინტერნეტ-
ტელევიზიას ფუნქციონირებისთვის სჭირდება გაცილებით ნაკლები ტექნიკური და
ადამიანური რესურსები. ასე რომ, ამ სფეროს განვითარებას სულ ახლო მომავალში
უნდა ველოდოთ",-აღნიშნავს იგი და დასძენს, რომ დღეს არსებული ქსელების
გამტარუნარიანობა და უახლესი ვიდეო კომპრესიის შესაძლებლობები საშუალებას
იძლევა ინტერნეტ-მაუწყებლობა მარტივად და იაფად განხორციელდეს. რაც შეეხება
მათ, ვისაც ინტერნეტ-ტელევიზიის შექმნა სურთ და აინტერესებთ რა არის საჭირო ამ
საქმიანობის დასაწყებად: როგორც მამუკა მონავარდისაშვილი აღნიშნავს,
ტექნიკურად ინტერნეტ-მაუწყებლობის გასახორციელებლად საკმარისია მძლავრი
სერვერი, დიდი გამტარუნარიანობის შეერთება ლოკალურ და გლობალურ ქსელთან
და სპეციალური პროგრამული უზრუნველყოფა მედიასტრიმინგის
უზრუნველსაყოფად. ხოლო ხარჯები, რომელიც დაკავშირებულია ინტერნეტ
ტელევიზიის ორგანიზებასთან, პირდაპირპროპორციულია იმ რიცხვისა, რომელიც
განსაზღვრავს თქვენი ერთდროული მომხმარებლების რაოდენობას.
krizisul situaciebSi mediis muSaobis
ZiriTadi aspeqtebi
krizisul periodSi yvelaze inertuli Tu pasiuri mayurebeli,
mkiTxveli da msmeneli erTnairad cdilobs siaxlis
gagebas. moqalaqeTa mizania informirebuli, momzadebuli Sexvdnen
im SesaZlo sirTuleebs, romelsac krizisi gamoiwvevs. amitomac
isini mediisgan maqsimums iTxoven. tele-radio Tu beWduri
media cdilobs es moTxovnileba maqsimalurad da sxvaze
swrafad daakmayofilos. swored aq iwyeba sirTuleebi - krizisul
situaciebSi upirvelesi wyaro mTavrobaa. misi warmomadgenlebis
JurnalistebTan moqnili da drouli komunikacia ki
maRali sainformacio uzrunvelyofis erTgvari winapirobaa.
warmodgenil naSromSi xazi amgvari komunikaciis aradamakmayofilebel
dones gaesva. msgavsi mdgomareoba ki medias aiZulebs
damatebiTi wyaroebi eZebos, rac informaciis sandoobis xarisxze
negatiurad aisaxeba. aseT viTarebaSi Jurnalistebis mxridan
Secdoma ufro xSiria, miT ufro, rom TavisuflebaminiWebuli
qarTuli media, SedarebiT, axalgazrdaa.
sakvlev periodSi qarTul realobaSi 2015 wlidan zafxulidan
2020 wlis zafxulamde, SeiZleba iTqvas, yvela ti pis
krizisma: ekologiuri, teroristuli, politikuri Tu samedicino
- iCina Tavi.
Tanamedrove realobaSi msgavsi sainformacio vakuumis
Tavisdauneburad amovsebas cdilobs yvela, vinc teqnologiur
gajets flobs. anu, interneti iqca im arenad, sadac gadaumowmebeli
Tu daudasturebeli informaciis gamoqveynebas yvela axerxebs.
anu, interneti sayovelTao da amave dros qaoturi, axali
formaciis erTgvar „media“ saSualebad da masobrivi mediis
klasikuri warmomadgenlebis unebur konkurentad iqca. Tuki
Jurnalisti cdilobs mopovebuli monacemebi gadaamowmos, daazustos
da profesiul movaleobas asrulebs.
internetmomxmarebeli gadaRebuli an gagonili ambis socialur
qselSi ganTavsebas mxolod im dros andomebs, rac
masalis atvirTas sWirdeba.
es uTanasworo brZolas hgavs, radgan klasikuri mediis
warmomadgenlebs sazogadoebis winaSe valdebuleba gaaCniaT, eTikis
wesebiT xelmZRvaneloben, xolo socialuri qselis aqtivistebs
„barierebi“ ar aferxebT.
naSromSi aris mcdeloba, rom swored, am axali relobis
fonze Jurnalisturi Rirsebis SenarCunebis sirTulebi gamovides
samsjavroze da dargis specialistebisa Tu warmomadgenlebis
TvaliT dagvanaxos is sirTuleebi, romelsac dRevandeli
media moraluri pasuxismgeblobis mxriv awydeba, rac garkveulwilad
gansazRvravs kidec gaSuqebis fsiqo-socialuri faqtorebis
problemasac.
vin qmnis adamianis Sexedulebebis mozaikas 21-e saukuneSi
da ra xiluli Tu uxilavi aspeqtebi gamoiyeneba damarwmunebeli
komunikaciis procesSi? eWvgareSea, rom dRes, sazogadoebriv
azrs media ayalibebs da sakuTari sakomunikacio arxebiT
sazogadoebaze gavlenas axdens, Tumca, ras emsaxureba da risi
miRweva surs, davis sagania. cnobili mecnierebis - galileis,
kopernikisa da niutonis gakvaluli gza gadaizarda „mecnierul
revoluciaSi“ da or safuZvels, empiriul dakvirvebasa da
logikur analizs emyareba. [25. 31] es ori princi pi, arc Jurnalisturi
saqmianobisTvis aris ucxo, Tumca, iazrebs Tu ara
media racionalurad movlenebs, ra formas aZlevs mas (sensacia,
skandali, krizisi), ras uyurebs da ras xedavs, es sakamaToa.
ra aris krizisi da vis ra rolis aqvs mis mosagvareblad?
vin aCens da vin aRrmavebs mas? es SekiTxvebi Tanamedrove
sazogadoebas mudmivad uCndeba, radgan misi yoveldRiuroba informaciis
gavrcelebis klasikur da Tanamedrove saSualebebTan
aris dakavSirebulia, aq ki (mediaSi da socialur qselebSi)
sul raRac xdeba, SeiZleba iTqvas sul „krizisia“.
krizisis tradiciul ganmartebaSi vkiTxulobT, rom is
aris „ganaCeni“ da „gadamwyveti xasiaTis cvlileba“.
ra ti pis krizisebs vicnobT? - bunebrivi katastrofebi
(miwisZvra, qariSxali, wyalmovardna da a.S); omebi, konfliqtebi,
teroristuli Tavdasxmebi, samedicino, politikuri Tu
ekonomikuri krizisebi - am Temebze presa gamudmebiT wers da
misi klasifikaciisas, dros mniSvnelovan rols aniWebs. Tu
saukuneebis winaT brZolis iaraRi tyvia-wamali iyo, dRes is
sityvam Secvala da mis gamoyenebaSi medias badali ar hyavs.
diax, 21-e saukuneSi omebs iwyeben da asruleben mediebi, amas
ukavSirdeba, dRevandelobaSi esoden gavrcelebuli termini -
informaciuli (propagandistuli) omi. eqsperimentuli
fsiqologiis Tanaxmad, Tu sxva yvelaferi identuria, maSin mravali
wyarodan miRebuli didi moculobis informacia ufro metad
damajerebeli Cans da xalxi mas sarwmunod miiCnevs.
yofili sabWoTa kavSiris qveynebSi mimdinare transformaciulma
procesebma didi gavlena iqonia mosaxleobasa da ZiriTad
socialur institutebs Soris arsebul urTierTobebze.
rogorc wesi, transformaciis pirvel etapze adgili hqonda
socialuri institutebisadmi ndobis radikalur dacemas, Tumca,
droTa ganmavlobaSi garkveulma socialurma institutebma
aRidgines da ganimtkices mosaxleobis ndoba. mediis ganviTarebis
fondis xelmZRvanelis mediaeqspert Tamar kinwuraSvilis
azriT, mediis mier krizisebis gaSuqebis kuTxiT qveyanaSi komunikaciis
problemaa. Zalian mniSvnelovania TanamSromloba oficialur
uwyebebTan, romlebsac krizisebis daZleva evalebaT, es
gansakuTrebiT TvalSi sacemi pankisis movlenebis dros iyo.
aseve, sxvadasxva teroristuli aqtis dros, SeiZleba iTqvas,
rom ar arsebobda efeqtiani strategiuli komunikacia. yvelam
viciT, rom arsebobs daxuruli informacia, roca sagamoZiebo
procesi mimdinareobs an sagangebo viTarebaa da saxelmwifos,
ar aqvs ufleba yvela informacia gasces. Tumca, amave dros,
mniSvnelovania sazogadoeba procesis Sesaxeb saqmis kursSi
Caayeno, radgan dumili ar aris gamosavali da Semdeg media,
swored, am dumils avsebs nebismieri xerxiT. aseT SemTxvevaSi,
araprofesionalizmis problemac iCens xolme Tavs da SesaZloa,
aseT viTarebaSi kidev ufro metad gamwvavdes situacia, magram
umTavresi da wminda JurnalistebisTvis yovelTvis aris faqtebi.
mokled, es aris ormxirivi procesi da unda visaubroT, rogorc
specialuri uwyebebis, aseve mediis pasuxismgeblobaze.
Tamar kinwuraSvilis SefasebiT, Jurnalistebis movaleobaa
sazogadoebas miawodon informacia. igi unda iyos dabalansebuli.
amasTan, radgan krizisul situaciaSi faqtebis gadamowmeba,
zemoT aRniSnuli problemis gamo, rTulia, sxvadasxva
mimarTulebiT interpretacia iwyeba. amitomac procesSi orive
mxare unda iyos CarTuli da sakuTari wili pasuxusmgebloba
Tanabrad gaacnobieron.
ra ti pis krizisebia Cvens qveyanaSi da msoflioSi? epoqisTvis
damaxasiaTebel ra krizisebs vicnobT da Tu gvanan
krizisebiT msoflios qveynebi erTmaneTs? am kiTxvaze Tamar
kinwuraSvili pasuxobs, rom krizisebi TiTqmis yvelgan identuria,
es SeiZleba bunebriv stiqiur viTarebas an antiteroristul
operacias ukavSirdebodes, an sulac saxelisuflebo
kriziss. yovelive damokidebulia imaze, Tu rogori politikuri
klimatia da ra xdeba qveyanaSi. ar aqvs mniSvneloba, bunebrivi
katastrofaa Tu saomari moqmedeba - am dros umniSvnelovanesia
koordinirebuli sainformacio nakadi da TanamSromloba xelisuflebis
organoebTanac, radgan maT meti berketi aqvT, met
informacias floben da unda gaacnobieron, rom dumili gamosavali
ar aris!
Tamar kinwuraSvili im moTxovnebsa da kriteriumebzec
saubrobs, romlebsac Jurnalistebi unda iTvaliswinebdnen.
krizisebis gaSuqebisas gansxvavebuli midgomebia - Tu informacia
mxolod erT wyaroze dayrdnobiTaa mopovebuli, ar unda
gaavrcelo, rogorc dadasturebuli faqti. gadamowmebamde informaciis
gaSuqebam SeiZleba panikaSi Caagdos sazogadoeba,
SeiZleba fokusireba moaxdinos araswori mimarTulebiT, amitom
yovelTvis unda miuTiTos, rom es aris dauzustebeli cnoba,
an sxva msgavsi ambavi. saqarTveloSi momxdar erT-erT SemTxve29
vas gavixseneb, roca Jurnalists, prodiuserma yurSi CasCurCula,
rom stambolis aviaxazebma katastrofa ganicada, amis gamocxadebis
Semdeg panikaSi Cavarda naxevari saqarTvelo, romelTa
ojaxis wevrebic an mifrinavda an mofrinavda.
sinamdvileSi aRmoCnda, rom sruliad sxva geolokaciaSi
moxda es faqti da CvenTan ar iyo dakavSirebuli, amitom, pasuxismgebliani
Jurnalistika gulisxmobs imas, rom Jurnalistebma
ifiqron adamianebze, radgan maTi mdgomareoba ufro mniSvnelovania
vidre operatiuloba, gansakuTrebiT krizisul viTarebaSi!
media, zogadad polarizebulia da xSir SemTxvevaSi azviadebs
faqtebs, es misi erT-erTi damaxasiaTebeli Tvisebaa. mTavaria,
arsebobdes mravalferovani plaTformebi, rom moqalaqeebs xeli
miuwvdebodeT sxvadasxva ti pis informaciaze da ar iyos koncentrirebuli
erTi politikuri an Tundac ekonomikuri jgufis
xelSi. samwuxarod, xSirad, biznesic axdens mediis gamoyenebas
piradi interesebisaTvis, rac garkveulwilad aseve problemaa.
SekiTxvaze, ramdenad Tavisufalia media saqarTveloSi saxelmwifo
Tu kerZo interesebisagan, T. kinwuraSvili pasuxobs,
rom zogadad, saqarTveloSi media ar aris Tavisufali. misi
azriT, zogi mflobelisgan, zogi politikuri interesebisgan
da zogic biznesinteresebisgan ver Tavisufldeba, rac Cveni
mediis finansur aramdgradobas ukavSirdeba. bazarze imaze meti
mediasaSualebaa, vidre bazars SeuZlia Seinaxos. amitomac arsebobs
politikuri da ekonomikuri dRis wesrigi. gavixsenoT
„omegas“ SemTxveva, sadac biznesma moaxdina mediis instrumentalizacia.
qarTuli mediis erT-erTi dadebiTi mxare misi mravalferovnebaa,
Tumca, amasac TandaTan safrTxe emuqreba.
ramdenad profesiulad asrulebs media Tavis saqmianobas
krizisul mdgomareobaSi? eqsperti ambobs, rom saqarTveloSi
profesionalizmis krizisia, magram dargi mainc viTardeba, radgan
TviTregulirebis meqanizmebi da mediakritika arsebobs. es
gvaZlevs SesaZleblobas, gavaumjobesoT da vimoqmedoT mediaze,
imitom, rom is xelSeuxebeli ar aris da sazogadoebis winaSe
sakuTari pasuxismgebloba gaaCnia. aRsaniSnavia, rom arsebobs
siRrmiseuli da analitikuri gaSuqebis problemebi. maxsovs,
erTxel, regionulma mediam teroristebis CanawerTan dakav-
SirebiT, quCis gamokiTxva gaaSuqa da margaret tetCeris sityvebi
gamaxsenda „sajarooba aris terorizmis Jangbadi“. teroristebis
mizani sazogadoebis daSinebaa da am dros, roca
media mosaxleobas ekiTxeba azrs am Temaze, es aris araprofesionalizmis
mwvervali imitom, rom isini giyeneben instrumentad,
maT mizans gaucnobiereblad axorcieleb. swored es aris
yvelaze didi gamowveva, rom mediam gaacnobieros Semdegi: yvelafris
komentari da tiraJireba SeuZlebelia.
yvelasTvis cxadia, rom mediis mTavari funqcia sazogadoebis
informirebaa, magram, omis dros es rTuldeba, radgan
Jurnalistebs, iseve uWirT cudi ambebis didi doziT gaSuqeba,
rogorc sazogadoebas umZims cudi ambebis dausrulebeli nakadis
miReba.
magram mTavari, rogorc omis, ise mSvidobis dros aris is,
rom Jurnalisti aSuqebdes yvelafers, rac ar warmoadgens saidumlo
informacias da ar azianebs saxelmwifos.
Zalian mniSvnelovania sazogadoeba axali ambebiT, srulyofili
informaciiT uzrunvelvyoT. mediamomxmarebeli unda davajeroT,
rom simarTles veubnebiT, radgan swored Cvengan elian,
rom maT movlenebis konteqstis miwodebiT, damoukidebeli analiziT
da sakiTxis Sesaxeb azrTa mravalferovnebis SeTavazebiT,
movlenebis arsis garkvevaSi davexmarebiT - es aris citata
„bibisidan“. yovelive es mniSvnelovania rogorc omis, ise
mSvidobianobis dros.
„omisa da mSvidobis saerTaSoriso institutis“ bro-
SuraSi: „krizisul adgilebSi momuSave Jurnalistebis samagido
wigni“, detalurad aris saubari saerTaSoriso standartebze
da pirvelive gverdze didi asoebiT weria, rom sizuste,
miukerZoebloba da samarTlianoba kargi Jurnalistikis safuZvelia,
radgan es aris aucilebeli sazogadoebrivi debatebis
uzrunvelsayofad da imisTvis, rom sazogadoebam miiRos informirebuli
gadawyvetileba, rac gansakuTrebiT mniSvnelovania
omis dros.
„bibisis“ qcevis kodeqsSi xazgasmulia omis damoukide
bli gaSuqeba. magaliTad, meore msoflio omis dros uinston
CerCili ise gabrazda „bibisis“ misi azriT, mikerZoebul gaSuqebaze,
rom am telearxs „mteri WiSkris gamoRma“ uwoda.
Tanamedrove media, xSirad dgas dilemis winaSe - gamoaqveynos
gadamowmebuli da dabalansebuli informacia Tu auditoriaze
efeqti skandaluri gaSuqebiT moaxdinos. aseT situacia-
Si arsebobs mediis qmedebis gamamarTlebeli bevri „marTali“
pasuxi, Tumca, arsebobs ramdenime princi pi, romelic martivad
migvaRebinebs gadawyvetilebas da Tavidan agvacilebs imijisa
Tu reputaciis Selaxvas.
ramdenime fundamenturi princi pi: faqtebis aRwerisas
daicaviT sizuste; daSvebuli Secdoma ara movaleobis moxdis
mizniT, aramed gulwrfelad gaasworeT; yovelTvis daicaviT
balansi mxareebs Soris da nu iqnebiT mikerZoebuli; ar dauSva
interesTa konfliqti; kargad awon-dawoneT ra aris mTavari
da ra meorexarisxovani; ifiqreT Tqveni wyaros usafrTxoebaze;
gamijneT ambavi da mosazreba; araviTari plagiati da fabrikacia;
yovelTvis SearCieT Sinaarsis Sesabamisi foto/kadri;
arasdros gadaixadoT fuli informaciis miRebaSi da arc qr-
Tami aiRoT.
sizuste aris Jurnalistis saqmianobis Tavi da Tavi.
marTalia, Jurnalists surs, rom is iyos pirveli, vinc gaavrcelebs
axal ambavs, magram mas unda esmodes, rom es ambavi
aucileblad unda iyos simarTle. zogjer, siCqare da sizuste
SeuTavsebelia, Tumca mravalwliani gamocdilebiT SeZenili profesionalizmiT
es SesaZlebelia da Tuki mainc gai para Secdoma,
is aucileblad unda gaswordes.
krizisuli situaciebi sakmaod rTulad dasaregulirebelia,
amitom, upirvelesad, saWiroa kanonmdeblobis gadaxedva da
misi Sinaarsis gageba, romelic garkveul CarCoebs gansazRvravs
- acxadebs gazeT „rezonansis“ mTavari redaqtori da mediaeqsperti
laSa tuRuSi. misi azriT, mediis gaSuqebis standartebze
krizisul situaciebSi, mniSvnelovania Jurnalistis
moraluri da eTikuri standarti. gansxvavebuli midgomebia
krizisuli situaciis marTebul da aramarTebul gaSuqebaSi.
magaliTad, teroristi alaparako, sabrZolo moqmedebebi da
micvalebulis saxe pirdapir eTerSi aCveno, es ar aris marto
qarTuli movlena.
maxsendeba poloneTSi momxdari ambavi, sadac, mokluli
jariskacis saxe ramdenime gazeTSi daibeWda da ramdenimem ar
gamoaqveyna, es ganapiroba sazogadoebrivma interesma da iyo
seriozuli diskusia, ramdenad swori an arasworia teroristuli
aqtebis pirdapiri eTeriT gadacema? es, erTi mxriv,
problemaa, meore mxriv, ki piriqiT, unda aCveno rac xdeba, radgan
sazogadoebas es ainteresebs.
Tuki, samSvidobo Jurnalisti xar, maSin ar cdilob Zaladobis
eskalaciasa da viTarebis gamwvavebas. aseT dros, pirvel
yovlisa, mniSvnelovania standartebi: ar moityuio; ar Secvalo
ambis arsi da ar iyo am daZabulobis damxmare. saomari moqmedebebis
dros ki, rodesac saidumlo informacia xelSi Cagivardeba
da ici, rom raRac „okupantis“ winaaRmdeg igegmeba, ra Tqma
unda, es sajaro ar unda gaxado, am yvelafers Tavisi wesebi
aqvs.
l. tuRuSi, aseve ixsenebs, afxazeTis omisdroindel vi-
Tarebas, roca Cvenma televiziam informacia gaavrcela, rom SeiaraRebuli
pirebi TviTmfrinaviT soxumis mimarTulebiT wavidnen
da rodesac TviTmfrinavi adgilze dafrinda esroles, rasac,
cxadia, msxverpli mohyva. aseTi saxis informacia ar unda gaavrcelo
da amas swavleba ar sWirdeba. amitom rTuli dasadgenia,
zRvari sad gadis.
rac Seexeba moTxovnebs da kriteriumebs, romelsac mediasaSualebebi
krizisebis gaSuqebisas unda iTvaliswinebdnen, laSa
tuRuSis azriT, arsebobs standartebi da kanoni. daviwyeb cnobili
da cudi magaliTiT, Tu rogori ar unda iyos Jurnalisti,
razec maxsendeba ruandis genocidi da radio, romelic pirdapir
provocirebas axdenda. igi am tragediis monawile iyo,
radgan xalxis adgilsamyofels asajarovebda, rac aris katastrofa.
Tuki, samSvidobo ti pis Jurnalistikaa, mas aqvs Tavisi
standartebi: ar gaaRvivo konfliqti, ar unda Seqmna garemo,
romelic daZabavs urTierTobas; ar unda gaxde mxare; Seni
gamonaTqvamebi ar unda iyos siZulvilis enaze damyarebuli.
SekiTxvaze, ramdenad Tavisufalia media saqarTveloSi saxelmwifo
Tu kerZo interesebisagan, eqsperti pasuxobs, rom
media saSualebebi mowyvladia mesakuTreebis, partiebisa da
saxelmwifo manqanebis poziciebis mimarT. Cveni mediaorganzaciebi
politikuri Zalebis poziciis gamtarebi arian da maTi
dRis wesrigiT mauwyebloben. rodesac mediamonitoringi tardeba,
iq Cans, rom romeliRac media saxelisuflo kandidats
mxars uWers da aris misi oponentis mimarT gansakuTrebiT
agresiuli, xolo pozitiuri im kandidatis mimarT, romelic
saxelisuflo kandidatia an piriqiT.
l. tuRuSis ganmartebiT, saxelmwifo politikuri krizisis
winaSe maSin dgeba, rodesac is moSlilia, ver asrulebs
Tavis movaleobas, ver irCev mTavrobas an parlamenti ver Sedga
da ver dakompleqtda. dRes, politikuri krizisi aris venesuelaSi.
igive xdeboda CvenTan adre - 2003 welis „vardebis
revolucia“, aseve 90-ian wlebSi, rodesac zviad gamsaxurdias
esroles - es iyo politikuri krizisi. mixeil saakaSvilis
dros arsebobda saxelisuflo da arasaxelisuflo media, maT
Soris adgili hqonda ideebis seriozul dapirispirebas. Cven-
Tan ar aris diqtatoruli sistema da totalitaruli reJimebi.
diqtators ar ainteresebs kanoni da TviTon aris yvelaferi.
saqarTveloSi iseTi viTareba arasodes Seqmnila, rom
damoukidebel an opoziciur medias ar earseba. yovelTvis arsebobda
xelisuflebasTan dapirispirebuli an gansxvavebuli azris
mqone media, romelic mudmivad funqcionirebda. totaluri kontroli
ar yofila arc zviad gamsaxurdiasa da arc eduard
SevardnaZis mmarTvelobis periodSi, uamravi gazeTi da televizia
arsebobda. ra Tqma unda, eqmnebodaT problemebi xan erTs,
xan meores - es ar iyo martivi, magram rac gindoda, imas werdi.
magaliTad, gazeTebSi, yoveldRe, SevardnaZis karikaturebi ibe-
Wdeboda. arc mixeil saakaSvilis dros ar iyo totaluri
kontroli. miuxedavad amisa, man garkveul mediasaSualebebs
problemebi mainc Seuqmna, gavixsenoT „imedis“ faqti, is mauwyeblobda,
raRac periodiT mauwyebloba Sewyvita da mere isev
dabrunda eTerSi. misi mmarTvelobis dros iyo mediasaSualebebi,
romlebic mas akritikebdnen magaliTad: „imedi“ da „maestro“.
dRes „imeds“ gansxvavebuli pozica aqvs. axlandeli
xelisuflebis mimarT, is pozitiurad aris ganwyobili da ganacxada,
rom Zveli xelisuflebis mobrunebas ar dauSvebs, amiT
maT gamoxates politikuri pozicia da es maTi arCevania.
2008 wlamde, sanam maSindeli xelisufleba telekompania
„imeds“ daarbevda da mogvianebiT xelSi Caigdebda, es arxi
saakaSvilis mTavrobis mimarT iyo Zalian opoziciurad ganwyobili
da gansxvavebuli azri hqonda. axla es adgili daikaves
telekompaniebma „mTavari“ da „formula“, romlebic „rusTavi
2-dan“ wamosuli JurnalistebiT dakompleqtdnen. sabolood,
arc erT periodSi ar yofila iseTi situacia, romelime mediasaSualebas
rom ar earseba. roca problema „imeds“ Seeqmna,
sxva arxebi arsebobda, romlebsac aseve hqondaT problemebi,
magram mauwyeblobdnen. mediasaSualebebs problema zogjer meti
aqvT, zogjer naklebi, magram, sabednierod, Cven diqtatura ar
gvqonia da, imedia, momavalSic ar iqneba.
ramdenad Zlieria mediaSi politikuri propaganda, sazogadoe-
brivi azriT mani pulireba? am Temaze eqsperti miuTiTebs,
rom meti pluralizmi gvWirdeba da Sexedulebebi unda Seicvalos.
albaT, droTa ganmavlobaSi es moxdeba, Tumca, jerjerobiT
erT adgils vtkepniT. aris toqSouebi, sadac ZiriTadad ori
azria: momxre - mowinaaRmdege. mesame da meoTxe azri ar arsebobs.
Tuki CemTan ar xar, Cemi mteri xar - sul es logika
grZeldeba. yovelTvis erTia gada-mrCeneli! an erTia gveleSapi,
romelic wyaros daesakuTreba da Semdeg, mis irgvliv gadamrCenelebi
ikribebian, rom wyaro gamog-lijon. vinc mowinaRmdegeebs
Soris yvelaze magaria, is gveleSaps klavs da mere TviTon
iqceva gveleSapad. CvenTan politikaSi es modeli muSaobs. mediasaSualebebic
ase Camoyalibdnen da Sesabamisad, sazogadoebac
aseTia, radgan TamaSis am wesebs mieCvia. ubedurebac is aris,
rom Tavisufali azrovnebisTvis sivrce ar darCa. Cven ar viciT,
rogor vmarToT sainformacio sivrceebi ise, rom mravalferovneba
iyos. amas standartebi da tradiciebi sWirdeba. aseT
procesSi didi xani unda cxovrobde, rom sakuTari Tavi ar
Caayeno erT-erT mxared da danarCens mowinaaRmdege mxared ar
uyuro. Cven sazogadoebaSi aseTi orpolusianoba kargad „iyideba“.
aseTi garemos arseboba seriozuli problemaa. didi
amocanaa, Tu rogor SevcvaloT es standartebi erTdroulad
da misi amoxsna mediis farglebs scdeba. „mediis damoukidebloba
da misi pasuxismgebloba auditoriis winaSe, umniSvnelovanesia
da am davalebis Sesruleba, didwilad Jurnalisturi
korpusis movaleobaa.“
ucxo araa, rom Jurnalistebi sazogadoebriv azrs qmnian,
amaSi ki xSirad, maT cnobili da gavleniani politikosebi exmarebian.
indeqsirebis Teoriis mixedviT, informaciis mopovebisTvis
Jurnalistebi politikur elitebs mimarTaven. zaleri da entmani
emxrobian im mosazrebas, rom amgvari politikuri moRvaweebi
(mTavrobaSi Tu mis gareT) diskusiisa Tu azrovnebis
ZiriTad parametrebs da sakiTxebs rogorc mediisTvis, ise moqalaqeTaTvis
gansazRvraven. Tu mediaSi am wyaroebis Sexedulebebi
dominirebs, sajaro msjelobebi SeiZleba mniSvnelovnad
iyos damokidebuli politikuri elitebis diskursul qcevaze.
amgvarad, es mkvlevrebi warmoadgenen „zevidan qveviT“ Sexedulebas
elitis diskurssa da sazogadoebriv azrs Soris urTier-
Tobaze.
indeqsirebis Teoriis Tanaxmad, reportiorebi politikuri
elitis programis gasaZliereblad arapolitikur wyaroebs
iyeneben. dramatuli, mSfoTvare movlenebi JurnalistebisTvis
saWiro saTxrob masalas iZleva - bennetim da lourensma
aRmoaCines, rom es maT ubiZgebs moiZion wyaroebi am movlenebis
konteqstis gasagebad. bennetis mier SemoTavazebuli meore wesi
gulisxmobs Tanamdebobis pirebs Soris arsebuli uTanxmoebidan
iseTi ambis agebas, romlebsac movlenaTa Sedegebze zegavlenis
moxdena SeuZlia. es ki, SegviZlia vTqvaT, rom
auditoriis fsiqo-socialur garemos Seqmnis erT-erTi mniSvnelovani
berketi xdeba.

1.2. terorizmis gaSuqebis Taviseburebebi

mediaSi
erT-erTi yvelaze zogadi ganmartebis Tanaxmad, teroristuli
qmedeba aris aqti, romelic sazogadoebaSi SiSisa da
qaosis gamowvevas isaxavs miznad. medias ki, akisria pasuxismgebloba
ar gaavrcelos teroristuli Sinaarsis mimarTvebi.
unda aSuqebdes terorizms media? asaxelebdes teroristul
organizaciebs da eweodes maT tiraJirebas?
teroristuli Zaladobis aqtebi saerTaSoriso mediis
yuradRebis centrSi yoveldRe xvdeba. radikaluri Zaladobis
faqtebis asaxva gansakuTrebiT aqtualuri bolo aTwleulSi
gaxda. miuxedavad imisa, rom teroristebi Tavs esxmian konkretul
lokacias, TiTqmis yovelTvis informaciis globalur
sivrceebs moicaven.
erTi mxriv, aseTi ambebis gavrceleba xels uwyobs tele
da radio gadacemebis maRalreitingulobas da Jurnalebisa da
gazeTebis tiraJis gazrdas. meore mxriv, aCens erTgvar kavSirs
masmediasa da terorizms Soris. kritikosebi, imasac amboben,
rom media, teroristebisTvis saukeTeso „megobars“ da „mxardamWers“
warmoadgens, romelic teroristuli aqtebis gaSuqebiT
maT mxolod exmareba da es mTavari mizani - xalxis masebSi
SiSis daTesvaa. eqspertebi Tanxmdebian, rom teroristebi medias
sakuTari miznebisTvis iyeneben.
ra standartebiT aSuqebs media terorizmis Temas da ramdenad
iTvaliswinebs ambis Txrobis dros sazogadoebis interess.
mediamenejerebi da sainformacio samsaxuris xelmZRvanelebi
miiCneven, rom faqti yovelgvari Selamazebisa da interpetaciis
gareSe unda gadaices. dargis eqspertebs ki miaCniaT, rom
aucilebelia erTgvari standartis dacva, raTa mediam, arsebuli
krizisi kidev ufro ar gaaRrmaos. terorizmTan dakavSirebuli
sakiTxebis gaSuqebisas ki, saWiroa balansis dacva.
2017 wlis 22 noembers, gabriel salosis quCaze momxdari
faqtis gamo, samauwyeblo kompania „rusTavi 2“ - is maSindeli
direqtori nika gvaramia werda, rom specoperacias gadascemdnen
ise, rogorc Zalovani uwyebebi amis saSualebas aZlevdnen. Sesabamisi
uwyebebis mxridan ar arsebobda aranairi SezRudva, amitom
mas, Tavad ver daawesebdnen.
„radio imedis“ sainformacio gadacemis wamyvanis irma
ebraliZis azriT, ar arsebobs saerTo standarti, rogor unda
imuSaos mediam krizisebis dros da ginda ar ginda, midixar
TviTcenzuramde. am dros, Tavad wyvet, ra aris saxelmwifoebrivad
mniSvnelovani da ra ara. faqtobrivad, or cecxls
Soris xar. SesaZloa, gqondes, Zalian mniSvnelovani informacia,
magram aman SeiZleba teroristebis wisqvilze daasxas wyali.
samwuxarod Tu sabednierod, am Temebze muSaobis gamocdileba
qarTul medias ar gvaqvs da am dros ZiriTadad, saerTaSoriso
gamocdilebasa da wesebs vemorCilebiT, Tumca, forsmaJorSi,
standartis dacva rTulia.
medias xSirad sayveduroben, rom sakuTari dRis wesrigi
aqvs da Tavad sazRvravs, ra unda aCvenos da ra ara, Tumca,
gamoCenili ingliseli ekonomistis adam smitis azriT, adamianebi
mxolod piradi interesebiT, rom xelmZRvanelobdnen, maSin
maT TanagrZnobis gancdisa da altruistuli saqcielis Cadenis
bunebrivad miniWebuli unari ar miecemodaT.
saqarTvelos Jurnalisturi eTikis qartiis sabWom, maSin
am TemasTan dakavSirebiT gavrcelebul gancxadebaSi, aRniSna, rom
media valdebulia, detalurad ar gaaSuqos antiteroristuli
an TavdacviTi qmedebebi, romelmac, SesaZloa, radikaluri dajgufebebis
qmedebebis Secvla da operaciis Cavardna gamoiwvios.
mniSvnelovania Jurnalistma termini „teroristi“ saTanadod
gamoiyenos da ar gaxdes iarliyi, romelmac SesaZloa
mediasaSualebis reputacia daazaralos - acxadebs terorizmisa
da politikuri Zalebis kvlevis centris direqtori badri
naWyebia. misi azriT, roca, terorizmTan urTierTobaSi, mediis
rolze vsaubrobT, sakmaod kategoriulebi unda viyoT, radgan
SeuZlebelia terorizmTan loialuri damokidebuleba gvqondes.
civilizebuli sazogadoebisaTvis miuRebeli unda iyos nebismieri
teroristuli aqti. saWiroa, rom msoflio medias terorizmis
gaSuqebis erTiani standarti hqondes da Jurnalistebma
siZulvilis ena ar gamoiyenon. jer kidev yvelaze didma
amerikelma mkvlevarma valter leikerma ganacxada, rom teroristTan
manamde gveqneba problema, vidre, is masebSi iqneba populaluri.
samwuxarod, Cven amis magaliTebi gvaqvs. terorizmis
radikaluri formebi yvelaze metad muslim teroristebs axasiaTebT.
am maxasiaTebels maTi religiuri aRmsarebloba gansazRvravs
Tu igi konkretuli istoriuli fonis Sedegia? - es
kvlevis sxva Temaa. faqtia, msofliosTvis udides problemas
warmoadgens muslimuri fanatizmi. magram, arseboben sxva religiis
mimdevari radikalurad ganwyobili jgufebic. magali-
Tad, pirvelad masobrivi ganadgurebis iaraRi farTomasStabiani
teroristuli aqtis gansaxorcieleblad iaponurma seqtam „aum
sinrikiom“ gamoiyena, romelmac 1996 wels tokios metroSi
sazareli teraqti moawyo. sxva magaliTebi: uZlieresi palestineli
teroristebi vadi xabadi da jorj xabaSi, romlebic
„palestinis gaTavisuflebis saxalxo fronts“ xelmZRvanelobdnen,
qristianebi iyvnen.
11 seqtembris teraqtis Semdeg ramdenjerme gacxadda moZraoba
„palestinis gaTavisuflebis demokratiuli frontis“ Sesaxeb.
am organizaciis xelmZRvaneli ki, iordaneli marTlmadidebeli
qristiania. msgavsi SemTxvevebi saerTaSoriso terorizmis istoriaSi
mravlad moiZebneba, amitom religiur faqtors zedmiwevniT
faqizi mopyroba da codna sWirdeba, xolo Jurnalistebi,
romlebic aseT sakiTxebs aSuqeben, unda iazrebdnen, rom
radikalur islamur terorizms, di plomatiuri gziT unda
vebrZoloT. aRsaniSnavia, rom ramdenime islamuri saxelmwifo
Tavad ebrZvis sakuTar qveyanaSi moqmed radikalur dajgufebebs.
magaliTad: TurqeTi, egvi pte, alJiri. amrigad, saerTa-
Soriso terorizmSi mxolod muslimuri religiis mimdevari
teroristebis dadanaSauleba ar SeiZleba. rodesac teroristuli
organizacia sakuTar Tavze iRebs teraqtis ganxorcielebas,
es imas niSnavs, rom am organizaciam seriozuli nabiji gadadga
TviTdamkvidrebisa da sakuTari miznebis ganxo-rcielebis saqmeSi.
teroristebi, samwuxarod, xSir SemTxvevaSi, aRweven sakuTar
miznebs, riTac msoflioSi sakmaod imyareben poziciebs. garda
amisa, Zaladobisa da daSinebis gziT mSvidobian mosaxleobaSi
SiSis sindromis danergva nebismieri saxis terorizmis mizania.
pasuxismgeblobis aRebiT ki isini msoflios amcnoben, Tu visi
unda eSinodeT.
teroristebisgan wamosul gzavnilebs iRebs media, romelsac
igi avrcelebs sazogadoebaSi. teroristuli dajgufebebi
popularuli swored mediis saSualebiT xdebian. amitomac, am
Tezisebze, mediasa da saxelmwifos solidarobaa aucilebeli.
badri naWyebia avstriis models gvTavazobs, kerZod ki, Jurnalistebma
unda iTanamSromlon specsamsaxurebTan. aseve, is aRni-
Snavs, rom samxedro moqmedebebis dros cenzura aucilebelia.
saxelmwifom unda daamuSavos kanonmdebloba, romelic mas am
funqciis SeTavsebis dasabuTebul uflebas miscems. roca adamianebebisa
da qveynis usafrTxoebazea laparaki, albaT, raRaceebze
unda davxuWoT Tvali. safrangeTis yofilma premierministrma
manuel valsim ganacxada, rom Cven terorizmTan erTad
mogviwevs cxovreba, magram ar unda gavakeToT arCevani damokratiasa
da usafrTxoebas Soris.
terorizmisa da politikuri Zalebis kvlevis centris
direqtoris azriT, media metad unda dainteresdes, Tu ra teroristuli
saSiSroebis winaSe dganan qveynebi da maT Soris
saqarTvelo - CvenTan arian ltolvilebi iseTi qveynebidan, sadac
teroristuli organizaciebi mZlavrobdnen, mxedvelobaSi
maqvs siria da erayi. aseve, ar gagavaCnia mkafio politika, Cvens
yofil avtonomiebTan, sadac moqmedebda iseTi klasikuri ti pis
teroristuli organizacia, rogorcaa „mTiel xalxTa konfederacia“,
romelsac Samil basaevi xelmZRvanelobda. Tundac is
faqti, rom Cvens mosaxleobaSi gansakuTrebiT islamis aRmsareblobaSi,
nel-nela da sakmaod seriozulad Semodis radikaluri
salafizmi, Jurnalistebs es Tema metad unda ainteresebdeT.
badri naWyebia qveyanaSi, arsebul mTavar krizisebze yuradRebis gamaxvilebisas
orfaqtors gamoyofs - eTnoseparatizmi
da demografiuli problema. mas miaCnia, rom saqarTvelo-
Si demografiuli problema sakmaod mwvaved dgas da amis fonze
SesaZlebelia qsenofobia daiwyos an sulac faSisturi ideebis
propagandireba da ase Semdeg. es, araviTar SemTxvevaSi ar Sei-
Zleba moxdes, radgan CvenTvis Zalian saxifaToa demografiuli
mdgomareoba da gansakuTrebiT religiuri disbalansi. mediasTan
erTad maqsimumi unda gakeTdes, raTa es krizisi ar gavaRvivoT.
amgvarad, beri gabriel salosis quCis specoperacia, telemediam
pirdapir eTerSi gadasca. kadrebSi zedmiwevniT Canda,
srola, afeTqebebi, daRupuli da daWrili adamianebi, evakuireba
da brZaneba moZraobis SezRudvebis Sesaxeb, aseve mayurebeli
xedavda rogor gadaadgildeboda da ra marSruti hqonda specrazms,
ramac TavisTavad, xeli SeulaSa Sesabamisi uwyebebis
muSaobas, radgan pirebi, vis dakavebac apirebdnen, televizors
uyurebdnen da am informaciaze xeli miuwvdebodaT. samwuxarod,
mediam, sazogadoebas sanaxaoba SesTavaza da usafrTxoeba waarTva,
miT umetes, rom am faqts erTi adamiani Seewira da oTxi mZimed
daiWra. dairRva sagangebo situaciebis dros arsebuli umTavresi
piroba, mediam Seqmna qaosi da aman sazogadoebis fsiqo-socialur
ganwyobaze, mkveTrad uaryofiTad imoqmeda.
iohan galtungma, norvegielma sociologma, 1953 wels, Jurnalistikas
konfliqtis daregulirebaSi mniSvnelovani roli
mianiWa. misi mosazrebiT, mediasaSualebebi an amZimeben situacias
an, piriqiT, qmnian samSvidobo Jurnalistikas.
2001 wlis seqtembridan moyolebuli mravali saerTa-
Soriso teroristuli aqtis kvaldakval JurnalistTa forumebze
aqtiurad msjelobdnen am Temis gaSuqebis meTodebsa
da wesebze. mediis muSakebi ganixilavdnen mosazrebas imis Taobaze,
rom uari eqvaT Jurnalisturi eTikis erT-erT normaze, rom
sisastike ar eCvenebinaT. cxadia, amgvari verdiqti mkacria, magram
mas momxreebi hyavs da isini fiqroben, rom esaa erTderTi
swori gza, raTa samyarom ixilos terorizmis gamousworebeli
Sedegebi - dasaxiCrebuli da gardacvlili adamianebi. saWiroa,
gaSiSvlebulad SeuniRbavad Cveneba imisa, rasac aTasobiT adamianisaTvis
sicocxlis xelyofa, Zvirfasi adamianebisa da saku-
Tari Sromis Sedegebis dakargva moaqvs. swored aman gaaCina 21-
e saukunis dasawyisis Jurnalistur saqmianobaSi termini -
naked news (SiSveli axali ambavi). axali ambebis saitze naturalurad
SiSveli wamyvani yveboda msoflios siaxleebze. uaRresad
originalurma formam, cxadia, miizida momxmarebeli da
erT dros gaaswro kidec CNN-s. mkvlevari marine vekua am
termins - naked news (SiSveli axali ambavi) gvTavazobs „teraqtebis
gaSuqebis xerxis saxelwodebad anu SiSvldeba movlenis
arsi da mZafrdeba misi Sinaarsi.“ informaciis miwodebis
aseTi forma fsiqo-socialuri zemoqmedebisaTvis, erTmniSvnelovnad,
radikaluria. magram speci-alistTa azriT, mizani
erTia: movlenebis amgvarma gaSuqebam adamianTa erTobebSi unda
gamoiwvios saTanado reaqcia: protestis, prevenciis, sifxizlis
gaaqtiureba. anu Seqmnas erTiani upirobo fsiqo-socialuri
sivrce.
2008 wlis 9 agvistos sazogadoebrivi mauwyeblis 12-
saaTiani sainformacio gamoSvebis kadrebi goridan (cecxlSi
Camjdari qali Svelas iTxovs, sabargulaxdili msubuqi manqana
bombebis gaswrebas cdilobs, sasowarkveTili axalgazrda kaci
Zmas dastiris) msoflios sxvadasxva samauwyeblo saSualebiT
gaSuqda. am kadrebis qarTul mediaSi daufaravad Cveneba, rac
msxverplTa identifikaciis saSualebas iZleoda, Tavis droze
mediakritikosTa msjelobis sagani gaxda. Cemi azriT, maSin naklebad
ifiqres „SiSveli ambis“ Teoriaze. didi albaTobiT, es
garemoeba eqstremalur operatiul pirobebSi qarTvel JurnalistTa
amgvari gamocdilebis uqonlobiTa da daudevrobiT
unda avxsnaT.
„When war starts, the first casualty is truth“ – „omis pirveli
msxverpli simarTlea“. am cnobili gamoTqmis samizned mediaeqspertebi
xSirad omis reportiorebs uTiTeben da mediasac,
ra xarisxobrivi maCvenebelic ar unda hqondes mas, sakuTari
sicocxlis fasad uwevs forsmaJorSi muSaoba da wina xazidan
Temebis gaSuqeba. mxolod 2012-2017 wlebSi msoflioSi 612
Jurnalistia mokluli. „reportiorebi sazRvrebis gareSe“
informaciiT, 10-dan 9 SemTxvevaSi am danaSaulebis Camdeni pirebi
pasuxs ar ageben.
bolo wlebSi, damkvidrda sainformacio terorizmis cneba,
rogorc adamianebis fsiqikasa da cnobierebaze saWiro azris
Sesaqmnelad pirdapiri zemoqmedebis saSualeba. msgavsi uapelacio
saxis informaciis gavrcelebaSi, rogorc wesi, yvelaze
metad masmediis saSualebebi gamoiyeneba, aseve yvela saxis Wori.
yovelive es mimarTulia imisken, rom informaciis mimRebSi SiSi
daiTesos, anu Seiqmnas arajansaRi fsiqo-socialuri garemo,
romelic negatiur zegavlenas axdens auditoriaze.
ra sWirdeba auditorias - is ukveTavs da karnaxobs
medias TamaSis wess Tu piriqiT? ra ainteresebs mas mxolod
faqtebi Tu sanaxaobac? istorikosi laSa baqaraZe ambobs, rom
- oms adamianebi aRfrTovnebiT Sexvdnen evropaSi; maT Soris,
Tomas mani da maqvs veberi. Tomas mani wers evropis lpobis
Sesaxeb da oms ganwmendas uwodebs. maqs veberi ki ambobs, rom
ra didi da SesaniSnavi omi gvelis win da ra samwuxaroa, rom
me ver miviReb masSi monawiloebas.
meore msoflio omis Semdeg fsiqologebi aqtiurad swavlobdnen,
Tu rogor moqmedebda Zaladoba adamianebis cnobierebaze.
swored am dros iqna wamoyenebuli ramdenime koncefcia:
erT-erTis, kaTarzisis Teoriis - mixedviT, roca adamianebi
ekranze xedaven Zaladobas, isini amas ganicdian da sakuTari
Tavidan Zaladobas aRkveTen. Sesabamisad, Zaladobis Cvenebas amarTlebdnen
- adamiani, froidistuli fsiqoanalizis Teoriidan
gamomdinare, Zaladobisken aris mimarTuli da es rom gadalaxos,
gamomsaxvelobiT doneze unda naxos Zaladoba - adamiani,
romelmac naxa Zaladoba, SemdgomSi TviTon ar iZaladebs. sxva
Teoriis mixedviT ki, ekranze (maSin igulisxmeboda ZiriTadad
kino) Zaladobis gamoCena Zaladobis gavrcelebas uwyobs xels.
Zaladobisadmi es ori midgoma/mosazreba isev arsebobs
da aqvT kidec arsebobis ufleba, magram dRes situacia metad
rTulia, radgan Zaladoba realur cxovrebaSi ufro xSiri gaxda.
Tu SevadarebT 60-70-ian wlebis filmebsa Tu teleseri
alebSi Zaladobis winaaRmdeg mebrZolebs TanamedroveebTan, vnaxavT,
rom isini mkveTrad Seicvalnen. ras akeTeben dRevandeli gmirebi?
isini msxverpls xelSi igdeben, Zirs agdeben da fexiT
Telaven. ZaladobasTan brZolis aseTi saxis Cvenebas, xSir
SemTxvevaSi, isev Zaladobis propagandisken mivyavarT.
SeiZleba iTqvas, rom informacia, romelsac adamiani Jurnal-
gazeTebidan, televiziidan iRebs, sakmaod mniSvnelovani faqtoria,
romelic pirovnebis fsiqologiuri dacvis sistemaze
moqmedebs. informacia, romelic asaxavs Zaladobas, adamianSi
negatiur emociur gancdas iwvevs da SeiZleba aisaxos mis fsiqikaze.
warsulSi, Jurnalistika warmoadgenda erTaderT industrias,
romelic avrcelebda informacias. „beWdviTi presa asrulebda
gamavali karis rols“. axla ki, momxdari umal socialur
qselebSi gabmul kavSirebSi ifiltreba - iq fasdeba,
analizdeba, mniSvnelobis mixedviT lagdeba, anda, xSirad, ignorirdeba.“
dRes, Jurnalistebis „roli ufro Tarjimnobas emsgavseba.“
Jurnalistebi exmarebian auditorias gaiazron informacia
da zogjer mxolod informaciis „gamoqveynebac sakmarisia, radgan
informacia TavisTavad sainteresoa.“
am Temaze, mcire kvleva Cavatare. socialuri qselebiT 189
respodenti gamovikiTxe, romelTa asaki 20-50 welia.
SekiTxvaze - zogadad, ramdenad xSirad ecnobiT axal
ambebs, gamoikveTa Semdegi monacemebi:
Zalian xSirad - 20%;
arc ise xSirad - 20%;
iSviaTad - 15%;
ar vecnobi axal ambebs - 45%.
SekiTxvaze: ramdenad xSirad ecnobiT axal ambebs
krizisuli situaciebis - SeiaraRebuli konfliqtebis, teroristuli
aqtebis dros, gamoikveTa Semdegi monacemebi:
Zalian xSirad - 70%;
arc ise xSirad - 15%;
iSviaTad - 10%;
ar vecnobi axal ambebs - 5%.
amrigad, rogorc mosalodneli iyo, gamoikveTa mediisadmi
mzardi interesi krizisebis dros, rac safuZvels gvaZlevs
visaubroT mediis gavlenis faqtorze. krizisebis gaSuqeba,
rogorc farTo moxmarebis produqti, auditoriaze zemoqmedebis
zrdis faqtoria. igi amavdroulad moqalaqeebisaTvis informaciis
gadacemisa da miRebis mniSvnelovani procesia, sadac
aSkaraa mediis maRali gavlena.

1.3. Zaladobrivi faqtebis gavlena

sazogadoebaze
tragediis Semdeg adamianTa qmedebebi individualuria, rac
Cans am Temis irgvliv daweril publikaciebSi. kvlevebi gviCvenebs,
rom gamocdil specialistebsac garkveuli sirTuleebi aqvT
imis dadgenisas, Tu ramdenad imoqmeda travmam adamianze. eqspertebi
urCeven Jurnalistebs:
„nu daaskvniT, rom pirovneba advilad umklavdeba tragedias“,
mxolod imitom, rom garegnulad araferi emCneva. es Sei-
Zleba iyos erTgvari Soki. delikaturia sakiTxi, romelic adamianis
gonebas exeba. fsiqologiuri travmebis eqspertis TqmiT,
„rodesac Jurnalists uwevs tragedias gadarCenil adamianTan
Sexvedra, man unda gaiTvaliswinos, rom respondentis posttravmul
mdgomareobasTan mouwevs Sexeba“.
es ar niSnavs imas, rom Jurnalistebma yovelTvis ukan
unda daixion, magram maTi mxridan met gulisxmierebas moiTxovs.
„Jurnalistebi, romlebic eTikuri normebis dacviT gamoirCevian,
imgvarad axerxeben tragediebis Sesaxeb weras, rom
informaciasac awvdian auditorias da maT mier gaSuqebul faqtebs
daxmarebis gawevac ki SeuZliaT“. swored amgvari
midgomaa gamosavali analogiur mdgomareobaSi myofi bevri adamianisTvis,
Tavi daaRwios Seqmnil mZime fsiqo-socialur mdgmareobas.
amavdroulad, bevrsac msgavs situaciaSi uCndeba survili,
rom Jurnalistebma Tavi daanebon. amitom mniSvnelovania, Jurnalistma
pativi sces am survils. sibraze travmis Tanmdevi
movlenaa da momabezrebeli reportiori SeiZleba samiznedac
iqces. SesaZloa swored gulisxmierebiT momzadebuli interviu
adamianisTvis erTgvar beneficiaradac ki iqces. Jurnalisti
robin finigeni, romelic daxelovnebulia msxverplebTan
interviuebis CatarebiT, miiCnevs, rom „kargad momzadebuli interviu
tragediis monawiles ubrunebs rwmenas, rom is isev
akontrolebs situacias an es ubralod Sansia, isaubros mis-
Tvis sayvarel adamianze“. JurnalistebTan mosalodneli arasasiamovno
urTierTobis miuxedavad, zogjer tragediis monawileebs
survili aqvT mouTxron is, rac naxes da ganicades,
SesaZloa, moindomon intervius Cawera. yovelTvis unda davicvaT
balansi sajaro interessa da akuratul gaSuqebas Soris.
yovelTvis winaswar unda gaanalizdes, ra SeiZleba mohyves ise-
Ti kadrebis Cvenebas, romelSic asaxulia tanjvaSi myofi adamianebi.
mZafri faqtebis aRwerisas xSiria ojaxis wevrebis gaRizianebis
SemTxvevebi, gansakuTrebiT im dros, roca Jurnalistebi
mimarTaven maT mezoblebs, romlebmac SeiZleba bevri araferi
icodnen. magaliTad, „erT-erTi mokluli qalis Svili ukmayofilo
iyo imiT, rom Jurnalistebi mxolod mezoblebis gamokiTxviT
dakmayofildnen da araferi hkiTxes ojaxis wevrebs.
Sedegad ki miiRes damaxinjebul faqtebze dafuZnebuli statia,
romelSic qalis arasrulyofili suraTi iyo aRwerili“.
rogorc „sociologiis gakveTilia, rom pirovnebebis warmatebebi,
damokidebulia erTmaneTis daxmarebasa da TanamSromlobaze“, ase unda iyos mediaSic,
Jurnalistebma moqalaqeebis
mimarT, Tanagancda da mzrunveloba ar unda dakargon, swored
aseT damokidebulebas SeuZlia sazogadoebis gazrda, romelsac
erTiani Rirebulebebi eqneba.
swored amitom, Jurnalistebs ekisrebaT imaze meti pasuხ
ismgebloba, vidre mxolod faqtebis gadmocemaa. maTi sityvebi
potenciur momakvdinebel iaraRs mogvagonebs. maT mZime daRis
dasma SeuZliaT adamianebsa da zogadad sazogadoebaze.
jer kidev, 1960-iani wlebidan Catarebuli kvlevebis Sedegebma
aCvena, rom mediaSi Zaladobrivi scenebis gaSuqeba, mayurebelTa
did nawilSi Zaladobrivi qcevebis ganxorcielebis riskis
iseTive gazrdas iwvevs, rogoric es im garemoSi mosalodneli,
sadac bavSvi realuri Zaladobis qveS izrdeba. ohaios universitetSi
Catarebuli uaxlesi kvlevis mixedviT, bolo wlebSi,
axalgazrdebSi izrdeba agresiuli da Zaladobrivi qmedebebisken
midrekileba. amis xelSemwyob faqtorad, krizisul situaciebSi,
socialur mediaSi gavrcelebuli Zaladobrivi Sinaarsis
siaxleebi dasaxelda. faqti mayurebelsa Tu mkiTxvels
erTgvarad astimulirebs, rom msgavsi qcevebi sakuTar cxovrebaSic
gadmoitanos. media ki, moraluri gamarTlebis wyarod
evlineba, vinaidan yoveldRiurad ganTavsebuli araadamianuri
mopyrobis faqtebi bunebriv qmedebad, sazogadoebaSi damkvidrebul
normad eCveneba jer kidev fsiqikurad moumwifebel
axalgazrdas.
eqimi pediatrebisa da fsiqologebis dakvirvebiT, Zaladobis
TematikiT gajerebuli videoebi da teqstebi agresiul
qmedebebs aRZravs. faqtobrivad, Zalze TvalsaCinoa urTierTkavSiri
media-Zaladobasa da yoveldRiur cxovrebaSi Zaladobis
SemTxvevebs Soris. es erTgvari karnaxi da gzamkvlevia damwyebi
„moZaladisaTvis“ - Tu rogor da ra xerxebiT ganaxorcielos
sakuTari zraxvebi. miuxedavad imisa, rom mozardebSi qceviTi
cvlilebebi, SesaZloa, ar iyos Tanadroulad aRmoCenili, es
yvelaferi asakis matebasTan erTad metad TvalsaCino da seriozuli
xdeba.
yalb ambavs Sewirulebi, am paTosis qveS, xSirad SexvdebiT
im cnobili adamianebis saxelebsa da gvarebs, vinc presam ukve
gamoitira da sinamdvileSi ar momkvdaran.
mediawignierebis eqspertis martina Cepmenis mosazrebiT,
yalbi ambebi sami ZiriTadi elementisgan Sedgeba. es aris -
undobloba, dezinformacia da mani pulireba. devid taleri
yuradRebas amaxvilebs profesiul eTikaze da sagangebod miu-
TiTebs, rom „nebismieri JurnalistisTvis eTikuri normebis
dacva Zalze mniSvnelovania,“
Sesabamisad, yoveldRiurad, socialuri mediiT bevr ambavs
vecnobiT da vendobiT. maTi umravlesoba ki xSirad, Sesa-
Zloa, arc iyos simarTle. yalbi ambebis mTavari mizani sazogadoebis
dezinformirebaa da vrceldeba niusebis, istoriebis an
xumrobis/iumoris saxiT. Cveulebriv, es siuJetebi adamianTa
cnobierebis, damokidebulebebis, Sexedulebebis cvlilebas emsaxureba.
es xSirad qmnis an cvlis politikur dRis wesrigs,
radgan amgvar Temebs bevri naxva, gaziareba da CarTuloba mohyveba.
yalbi ambebebi onlain-mediisTvis momgebian biznesad iqca.
Tumca, e.w. fake news-ebi vnebs sainformacio saagentoebis reputacias,
Sesabamisad, pasuxismgebliani mediaorganizacia sicruis
tiraJirebaze uars ambobs.

Tavi II: mediamani pulaciebi da gavlena

krizisul viTarebaSi
2.1. mediamani pulaciebi
cnebiTi mani pulacia, rogorc konceptualuri mani pulacia,
moiazrebs verbaluri komunikaciis aspeqtebs, sadac aqcentebi
gadatanilia sityvebiT mani pulaciaze. sociologiuri kvlevis
meTodebis cnobili mkvlevrebi da saxelmZRvanelos avtorebi,
Cava frankfort-naCmiasi da devid naCmiasi ase ganmartaven
koncepts: „azrovneba moiTxovs enis gamoyenebas. ena, Tavis
mxriv, aris komunikaciis sistema, romelic Sedgeba simboloebisa
da maTi kombinaciebis agebis wesebisgan. erT-erTi yvelaze
mniSvnelovani simbolo enaSi, gansaku-TrebiT ki roca saqme kvlevas
exeba, aris cneba. cneba aris obieqtis, misi erT-erTi Tvisebis
an qceviTi fenomenis abstragirebuli (ganyenebuli) warmodgena
(gamosaxva). mecnierebi kvlevis process cnebebis CamoyalibebiT
iwyeben, romliTac aRweren empiriul samyaros... cnebebi
mraval mniSvnelovan funqcias asrulebs socialur mecnierebaTa
kvlevebSi. upirvelesi da yvelaze mTavari aris is, rom
isini komunikaciis safuZvelia. cnebebTan dakavSirebiT SeTanxmebis
gareSe, mecnierebi ver SeZlebdnen sakuTar aRmoCenebze saubars
da verc sxva mecnierebis kvlevebis gagebas moaxerxebdnen. Seu-
Zlebeli iqneboda komunikacia, romelic intersubieqturobasa
da saerTo gagebas emyareba. mniSvnelovania gvaxsovdes, rom cnebebi
abstragirebulia aRqmidan da informaciis gadmosacemad, mis
gamosaTqmelad gamoiyeneba. cnebebi ar arsebobs, rogorc empiriuli
fenomenebi - esaa mxolod fenomenTa simbolo da ara
Tavad fenomenebi“
hans magnus encensbergeris mosazrebiT, is ideologiuri
datvirTva, romelic mediebs miewereba, mani pulaciis Tezisis
samiznea. sakmaod xandazmuli es Tezisi mediasaSualebebSi, upirveles
yovlisa, politikuri batonobis instruments gulisxmobs.
es, tradiciulad, memarcxenene Sexedulebis jgufebis uZvelesi
iaraRia, Tumca, saWiroebis SemTxvevaSi, ,,memarjveneebis“
mxridanac siamovnebiT gamoiyeneba xolme. igi im koncefciis
sapirispiroa, romliTac mediaorganizaciebis programebi ganisazRvreba.
misTvis media aRiqmeba, rogorc WurWeli, saidanac
pasiuri publika ikvebeba.
propagandasa da informaciaSi Cadebuli erTi dolari
ufro faseulia, vidre axali iaraRis sistemebis Sesaqmnelad
Cadebuli aTi dolari, radgan axali Taobis iaraRi SesaZloa
arc gamoiyenon saqmeSi, informacia ki saaTSi erTxel yvelgan
muSaobs - miiCnevda aSS-s prezidenti riCard niqsoni. marTlac,
Tanamedrove mediis teqsti mravalganzomilebiania da uamrav
semiotikur miniSnebas Seicavs. albaT, amitomac, Jurnalitebi
Txrobis dros, mTavar da e.w. meore xarisxovan axal ambebs ise
awyoben, rom auditorias e.w. daswrebis efeqti anu daswrebis
gancdis emocia Seuqmnan, gansakuTrebiT, Tu saqme krizisebis
gaSuqebas exeba. xSirad ki, sazogadoeba, amas mani pulacias uwodebs
da medias sityvebiT TamaSSi adanaSaulebs.
sityva mani pulacias, Cven xSirad misi farTo mniSvnelobiT
viyenebT: erTi adamiani meoreTi mani pulirebs, rodesac Tavs
axvevs sakuTar survilebs da aiZulebs mas moiqces ise, rogorc
Tavad surs. es meTodi sazogadoebasTan urTierTobis (piaris)
praqtikaSi, postsabWour sivrceSi e.w. Savi piaris saxelwodebiTaa
cnobili, anu sasurvelis realurad warmoCena. xSirad, mediis
warmomadgenlebi iviwyeben profesiul erT-erT mTavar princi
ps - gadaamowmon informacia da mxolod amis Semdeg gaasajarovon
igi.
aseT SemTxvevaSi vvaraudobT, rom media - „msxverpli“
SeiZleba yvelafers xvdeba da Tavs ityuebs, TiTqos sxva gza ar
aqvs da Sesabamisad, auditoriasac nebsiT Tu uneblied „msxverpad“
aqcevs.
fsiqologiuri kuTxiT, gacilebiT damangrevelia faruli
mani pulireba, romelic cnobierebisTvis SeumCnevelia. Manიpu
lirebis swored es ti pia gavrcelebuli adamianur urTierTobebSi.
sabolood, yvela mani pulators erTi mizani aqvs: iqonios
sxvaze Zalaufleba. rac ufro didia Zalaufleba, miT ufro
mZimdeba mani pulirebis xarisxi da miT ufro naklebad grZnobs
mani pulatori sakuTari motivebis dafarvis aucileblobas.
yvelaferi teqnikis ambavia. rogor miviyvanoT adamiani
saWiro azramde? deil karnegs am kiTxvaze mxolod nawilobriv
aqvs pasuxi gacemuli: gaakeTo ise, rom adamians Tavad
moundes es. mas miaCnda, rom unda CamouTvalo adamians SeTavazebuli
proeqtis yvela upiratesoba da gansakuTrebulad gausva
xazi imas, rac am konkretuli adamianisTvis aris mniSvnelovani.
dRes, masobrivi informaciis saSualebiT SesaZlebelia omebis,
revoluciebis, samoqalaqo uTanxmoebis da a.S. rogorc wamowyeba,
aseve SeCereba da is stereoti pebis Tavsmoxvevis erT-erTi
yvelaze mZlavri instrumentia. am SemTxvevaSi stereoti pis
formireba sam etapad xdeba. amis Sedegad obieqti garkveul
sqemamde daiyvaneba. wignSi „media milionebisTvis“ (Media for the
Millions) robert o'hara am sam etaps Semdegnairad ganmartavs:
pirveli - „gaTanabreba“, meore - „gaZliereba“, mesame - „asimilireba“.
masmedia ostaturad mani pulirebs interesTa Tanxvedraze,
movlenaTa garegnul msgavsebaze, Zveli stereoti pebis
axliT Canacvlebaze, yuradRebis fokusis aRrevaze, calkeuli
jgufis grZnobebze da xSirad konfliqtebis mastimulirebel
faqtoradac gvevlineba. faqtobrivad, stereoti pebis damkvirdebis
gziT media auditoriisTvis axali moTxovnilebebis gaCenas
ki ar emsaxureba, aramed masebis ganwyobebs sakuTari miznebisTvis
iyenebs. kvlevaTa umravlesoba gviCvenebs,
rom stereoti pebis arseboba pirdapiraa dakavSirebuli masmediis
gavlenasTan, romelic adamians aiZulebs, samyaros mimarT
damokidebuleba mis mier nakarnaxevi standartebiT gazomos.
presis, radiosa da televiziis mier Seqmnili „gmirebis“ qmedebebic
sworedac, rom am kanons eqvemdebareba.
politikosebisTvis, sazogadoebrivi azriT mani pulireba
mZlavr berkets warmoadgens, radgan, maTi ideologiis „momx
marebeli“ swored is auditoriaa, romlis ndobis mopovebac
sWirdebaT.
1992 wlis 7 marts, moskovidan TbilisSi eduard SevardnaZe
gamofrinda. im dRes, misi meuRlis, nanulis dabadebis dRec
iyo. „diliT, rogorc yovelTvis, mivuloce. - es Seni dabadebis
dRecaa, mi pasuxa, - dRes yvelafers Tavidan iwyeb.
- ara, es mxolod gagrZelebaa, vuTxari“.
ase aRwers saqarTvelos yofili prezidenti, sakuTar memuarebSi
saqarTveloSi dabrunebis dRes. aeroportidan is pirdapir
sionis sakaTedro taZarSi gaemarTa, moinaxula saqarTvelos
kaTolikos patriarqi, romelmac, maleve monaTla rogorc
„giorgi“ da ase daiwyo eduardis giorgad „gardaqmnis“ procesi.
„SevardnaZe sircxvilia, me ki gpirdebiT, rom Tqveni sircxvilis
mizezi arasdros viqnebi“, - es sityvebi ekuTvnis ukve
Semdeg prezidents mixeil saakaSvils, romelmac cnobili dapireba
Tqva: iseTi saqarTvelo unda avaSenoT, rogorzec Cveni
winaprebi ocnebobdneno da 2003 wels, ,,vardebis revoluciis“
Semdeg, sakuTar politikur gundTan erTad xelisufleba gadaibara.
mediaSi ki, amjerad, ukve saakaSvilis dasavluri yaidis
liderad „gardaqmna“ daiwyo.
rogorc aRmoCnda, am SemTxvevaSic komunikatoris funqcia
medias hqonda. Tu Tvals gadavavlebT maSindel satelevio gadacemebs,
amaSi advilad davrwmundebiT. swored am dros Cndeba
axali sloganic - „gamarjvebuli xalxis televizia“, sinamdvileSi
ki xalxis gamarjveba, konkretuli politikuri gundisa
da konkretuli televiziis erTobliv warmatebul TanamSromlobas
daerqva!
Tumca, rogorc zemoTac aRvniSneT, cnobili fsiqologi
stanislav kaverini sxvagvarad fiqrobs, misi azriT, Zalauflebis
survili SeiZleba hqondes adamians, Tuki aqvs: Tavisuflebis
moTxovnileba, genetikuri moTxovnileba, TviTdamkvirdebis, TviTgamoxatvis
moTxovnileba da survili iyos pirovneba.
fsiqologiaSi, cneba fsiqo-socialuri toqsinebi arsebobs,
romelic adamianebSi negatiur da sasowarkveTilebis
gancdebs iwvevs, msgavsi krizisis gaSuqebis dros Cndeba gancda,
rom TiTqos medias uxaria momxdari ubedureba, raTa mieca
Sansi isaubros raime movlenaze - acxadebs fsiqologi nana
CaCua. misi azriT, krizisuli situaciebis marTvis erTaderTi
saSualeba kritikuli azrovnebaa, rogorc mediis warmomadgenlebis
mier, aseve sazogadoebis mxridan. krizisi aris, rodesac
iqmneba eqstremaluri, daZabuli mdgomareoba, sadac gadawyvetilebis
miReba garkveul riskebTanaa dakavSirebuli . samwuxarod,
media am krizisebs sagangaSo da mZafri intonaciiT aSuqebs. am
epoqisaTvis damaxasiaTebelia socialur-politikuri krizisebi,
romlis gaSuqebisas msoflios qveynebi erTmaneTs sagrZnoblad
gvanan. tempic, terminologiac, wyaroebis moZieba, TiTqos
erTi da igivea, Tumca, saqarTveloSi mainc gamZafrebulad igrZnoba.
Tundac xoravas quCis ambavi, romelmac sruliad sxva,
politikuri konteqsti miiRo, imis nacvlad, rom mozardebis
sisxlian dapirispirebaze amaxvilebs yuradRebas.
ra aklia medias krizisebis gaSuqebisas da ra rols
asrulebs - aRrmavebs Tu agvarebs, an ramdenad awyobs misi
mogvareba?
roca, andre moris hkiTxes: istoriis ganviTarebaze ram
iqonia gavlena? - istorikosebma, miugo man. amdenad, im sakenks,
romelsac media awvdis sazogadoebas Tavadve kenkavs. arada,
medias SeuZlia Camoayalibos sazogadoebrivi Rirebulebebi da
xedvebi. dRes, samwuxarod, Zalian cota nawilia moazrovne, amitom
ZiriTadad gavrcelebuli araswori informacia, uaryofiT
da agresiul damokidebulebas iwvevs. Sesabamisad, imis nacvlad,
rom krizisi mogvardes uaresad Rrmavdeba da iwvevs gaxleCas,
Tundac adamianebis, an sazogadoebisa da xelisuflebis, arada
krizisis mogvarebisas, orive individs didi roli akisria.
nana CaCua fiqrobs, rom ar moiZebneba mediasaSualeba, romelic
ar axorcielebs damfinanseblis interess da politikas. Tundac,
sazogadoebrivi mauwyebeli, romelsac Tavad sazogadoeba
afinansebs. mecnieri patisoni vulgarizebuls uwodebs im segments,
romelsac axasiaTebs sami ram: xmauri (skandali), moicavdes
masebis did nawils da araarsebiTze saubari. mediaSi, Ziri53
Tadad, araarsebiTze maxvildeba yuradReba. naTeli magaliTia,
Tundac basianis skandali, roca mediam situacia gaamZafra da
Seqmna ararealuri, sxva damokidebuleba sazogadoebaSi gavrcelebuli
videoebiT, sadac narkodamokidebulebi araordinarulad
iqceodnen.
fsiqologis azriT, Tanamedrove Jurnalistebs akliaT
profesionalizmi da kultura - maT winaSe rom idges aqeT
jayo da iqeT mixeil javaxiSvili, jayos SeekiTxebian ra Sexeduleba
gaqvs cxovrebaze da ra aris mTavari cxovrebiseuli
sazrisio. samwuxarod, swored es iwvevs Semdgom iseTi sazogadoebis
Camoyalibebas, romelic socialur qselSi imas ganixilaven,
prezidenti salome zurabiSvili mWads gaucreli fqviliT
acxobs Tu gacriliT? arada, mediam Tavad unda Seqmnas
maRali xarisxisa da Rirebulebis produqti, radgan is Tavad
ayalibebs auditoriis gemovnebas.
ramdenad Zlieria mediaSi politikuri propaganda, sazogado-
ebrivi azriT mani pulireba? - es aris is TavdacviTi berketi,
romelsac Jurnalistebi iyeneben. damnaSave, pirvel yovlisa,
Tavad Jurnalistebi arian, radgan yvelafris miuxedavad, Seu-
ZliaT gaavrcelon obieqturi da saWiro informacia, ar miaweron
is sazogadoebis maRal interess. rogorc naTqvamia - vin
udarajebs darajebs? iq, sadac sityvis Tavisuflebaa misi SezRudva
dauSvebelia. amitom gamosavali mxolod Jurnalistur da
media profesionalizmSia. gavixsenoT pankisSi momxdari dapirispireba,
romlis ganmuxtva namdvilad SeeZloT mediasaSualebebs,
Tundac Suamavlis roliT, Tumca am yvelafris ganeitraleba
moaxdina gaxariam (maSindeli Sss ministri). amaze mediam
yuradReba ar gaamaxvila. aseve, sasurveli pasuxebis misaRebad,
xSiria Jurnalistis respondentze Zadadobis SemTxvevebic. magaliTad,
erT-erT gadacemaSi wamyvanma saeTero dro, naxevari
saaTis nacvlad 48 wuTi gaagrZela, raTa respondents cudi
eTqva biZina ivaniSvilze. kidev erTxel vambob, es aris politikuri
Zaladoba respondentze!
ra meTodologiiT imarTeba sxvadasxva qveyanaSi arsebuli
krizisebi da ra cdomilebaa krizisebis marTvis teqnolo54
giebSi? - maxsendeba CNN-ze nanaxi gadacema, sadac samaCabloSi
mimdinare procesebze gadmosces informacia, romelic sakmaod
araswor WrilSi gaSuqda. CNN-is Jurnalistmac, wyarod qarTveli
Jurnalisti gamoiyena an qarTuli mediasaSualeba. anu gamodis,
rom msoflio media erTi mTliani jaWvia, romelic erTmaneTzea
mibmuli da erTis Secdoma meorezec aisaxeba.
dRevandel realobaSi, rTulia oqros balansis dacva, radgan
pluralisturi mediis pirobebSi vcxovrobT, sadac bevri
mediasaSualeba arsebobs. amitom, Jurnalists marTebs, rom danaSaulis
Sesaxeb informacia iseT WrilSi gadasces, rom sazogadoebaSi
zedmeti vnebaTaRelva ar gamoiwvios - acxadebs uCa
baxtaZe, daviT batoniSvilis saxelobis kriminologiis centris
xelmZRvaneli, oqsfordis universitetis kriminologiis
mecnierebis magistri.
misi SefasebiT, informaciis gavrcelebis ori modeli
arsebobs. es aris sabazro modeli, romelic gulisxmobs, rom
mediasaSualebam informacia im kuTxiT gaaSuqos, ra kuTxiTac
es msmenels ainteresebs da meore - hegemonuri modeli, rodesac
media aSuqebs im informacias, romelic mmarTvel klass, an mediasaSualebis
mmarTvelebisTvisaa misaRebi.
mediaswavlebaSi miRebulia, rom teroristuli aqti
samxedro TvalsazrisiT umniSvnelo movlenaa, sanam media ar
gaaSuqebs mas. terorizmi mimarTulia im qveynebis mosaxleobis
winaaRmdeg, romelic msoflios marTavs. amis klasikuri magaliTi
2001 wlis 11 seqtembers momxdari teroristuli aqtia,
romelic pirdapir eTerSi gadaicemoda da mTeli msoflios
mosaxleoba adevnebda Tvalyurs.
uCa baxtaZe yuradRebas amaxvilebs moraluri panikis mniSvnelobasa
da gamomwvev mizezebze - roca moralur panikazea
saubari, mis ukan yovelTvis saxelmwifo interesi dgas. moralur
panikaSi umciresobebis an marginaluri individebis/jgufebis
Sesaxeb igulisxmeba sazogado Tu politikuri reaqciebi, romlebic
am ukanasknelTa mosazrebiT, safrTxes uqmnis sayovelTaod
aRiarebul wesebsa da interesebs. termini „moraluri panika“
pirvelad britanul sociologiaSi gaCnda. sociologma sten55
li koenma 1972 wels dawera wigni „eSmakiseuli xalxi da
moraluri panikebi“, sadac is britaneTSi im dros arsebul or
subkulturas ganixilavs rokerebsa da modis samyaros Soris.
saqarTvelos realobidan gamomdinare, SesaZlebelia narkotikul
saSualeba „bio-s“ Tema moraluri panikis ti pur gamovlinebad
miviCnioT. saqme isaa, rom „bio-s“, rogorc narkotikuli
saSualebis kriminalizacia ramdenime Tvis win, mas Semdeg
moxda, rac am narkotikuli saSualebis moxmarebis gamo
gardacvlil pirTa raodenoba gaizarda. sazogadoeba sakmaod
SeaSfoTa am narkotikma da mediasaSualebebic ar aklebdnen
cdas, rom panika kidev ufro gaeRvivebinaT. Tumca, am narkotik-
Tan dakavSirebuli vnebaTaRelva gadaWarbebuli iyo da yvela
im maxasiaTebels akmayofilebda, rac moraluri panikisTvis aris
damaxasiaTebeli. garkveul viTarebaTa gamo, mediasaSualebebs, iseve
rogorc politikis ganmsazRvrelebs, xels aZlevdaT am konkretul
narkotikul saSualebebze moraluri panikis Seqmna - acxadebs
uCa baxtaZe.
misi mosazrebiT, media Tavs ar daicavs moraluri panikisgan,
radgan umetes SemTxvevaSi es misTvis xelsayrelia informaciis
gayidvis TvalsazrisiT. meore mxriv, Tu medias ar unda,
rom moraluri panikis msxverpli gaxdes, sazogadoebaSi mimdinare
movlenebs yuradRebiT unda adevnos Tvalyuri.
entoni gidensis mosazrebiT, erTi saerTo problema, romelsac
yvela vawydebiT, ekologias ukavSirdeba. ekologiuri sakiTxebi
exeba ara marto sirTuleebTan gamklavebas da garemosTvis miyenebuli
zaralisa Tu sul ufro xSiri sawarmoo katastrofebis
SeCerebas, aramed Tavad insdustriul sazogadoebaSi cxovrebis
wessac. Tu mudmiv ekonomikur zrdaze uars vityviT,
dadgeba axali socialuri institutebis Seqmnis saWiroeba.
samoqalaqo Jurnalistikisa da socialuri mediis roli
krizisuli situaciis dros gansakuTrebulad izrdeba. wyaldidobis,
teraqtebis, miwisZvrisa Tu cunamis Sesaxeb informacia
pirvelad swored socialuri qselebiT vrceldeba xolme.
ase moxda 2015 wlis 13 ivniss TbilisSi momxdari wyal56
didobis drosac - moqalaqe Jurnalistebma tradiciul medias
daaswres, kamerebi telefonebiT „Caanacvles“ da stiqiis pirvelive
saaTebidan maTi „feisbuqprofilebi“, faqtobrivad, informaciis
miRebis erTaderTi wyaro iyo.
wyaldidobis dawyebisas socialuri qselebSi ukmayofilebas
gamoTqvamdnen tradiciuli mediis misamarTiT, televiziebma
movlenis adgilze misvla da specialuri gamoSvebis eTerSi
gaSveba stiqiis dawyebidan daaxloebiT 2 saaTis Semdeg SeZles.
aseT situaciaSi logikurad gaizarda moTxovna socialuri
qseliTa Tu „iuTubiT“ gavrcelebul informaciaze. magaliTad,
erT-erT videos, romelic „feisbuqis“ momxmarebelma giorgi
manjaviZem 13 ivniss SemTxvevis adgilidan atvirTa, 1925 gaziareba
da 78 aTasze meti naxva aqvs.
„gulwrfelad getyiT, Tavdapirvelad Zalian gavbrazdi da
kargadac gamovlanZRe Cveni telemedia... es imitom, rom im momentSi
faqtobrivad informaciis gareSe viyavi darCenili, rogorc
mayurebeli. ai, mogvianebiT ki CemSi „Jurnalistobam“ sZlia
mayureblis pozicias da mivxvdi, rom Cems kolegebs aSkarad
gauWirdebodaT mobilizeba sagangebo eTerisTvis stiqiis gamo“,
- ambobs giorgi manjaviZe. man telefoni aiRo, SemTxvevis
adgilze wavida da mTeli Ramis ganmavlobaSi awvdida socialuri
qselebis momxmareblebs informacias movlenaTa epicentridan.
vidre, gadamRebi jgufi adgilze mividoda da televiziisTvis
informaciisa da kadrebis miwodebas SeZlebda, telekompania
„rusTavi-2“ auditorias informacias telekompaniis vebgverdisa
da „feisbuqis“ oficialuri gverdis saSualebiT
awvdida. isini aqtiurad iyenebdnen socialur qselSi mosaxleobis
mier gavrcelebul informaciasac. televiziis veb-gverdis
gamSvebi redaqtoris, rusa maCaiZis, TqmiT, kiTxvebze pasuxis
gacema oficialur uwyebebsac uWirdaT, amitom informaciis
misaRebad socialuri qselebis gamoyeneba daiwyes: ,,yvelaze
problematuri ki is iyo, rom informacia aravis hqonda da
gadavwyviteT, rom yvelanairi masala gamogveqveynebina. maT Soris
erT-erTi mTavari wyaro „feisbuqi“ iyo. es manamde xdeboda,
vidre Cveni Jurnalistebi adgilebamde mividodnen. Semdeg ukve
maTi meSveobiT vamowmebdiT socialur qselebSi gavrcelebul
informacias. imdenad didi iyo informaciaze moTxovna, rom
telekompaniis saiti ramdenjerme gaiTiSa. aseT dros, informacias
pirdapir ,,feisbuqis“ gverdze vaqveynebdiT. amitom vfiqrob,
rom am Rames socialurma qselebma yvelaze kargad imuSava.
informaciis miRebis TvalsazrisiTac da gavrcelebis mxrivac,“
- ambobs rusa maCaiZe.
mogvianebiT televiziebi eTerSi socialur qselebSi garcelebul
kadrebsac aqtiurad gadascemdnen.
ramdenadac socialuri qselSi informacias rigiTi adamianebi
gadaumowmeblad aqveyneben, aziareben da avrceleben, ,,feisbuqi“
xSirad dezinformaciis wyaroc iyo. magaliTad, vrceldeboda
sxva qveynebsa da situaciaSi gadaRebuli fotoebi, rogor
daseirnobda lomi Tu niangi quCaSi, fotos minawerSi ki aRniSnuli
iyo, rom is 13 ivnisis Tbilisis wyaldidobis dros iyo
gadaRebuli.
socialuri qseliT gavrcelda mosaxleobis mier gadaRebuli
fotoebi bagebSi vefxvis arsebobis Sesaxebac. tradiciuli
mediis gamoSvebebSi es fotoebic moxvda. mogvianebiT ki
dadasturda, rom es vefxvi sinamdvileSi kata yofila.
Jurnalist Tamar kareliZis TqmiT, is, rom ucxourma mediam
saqarTveloSi momxdar tragediaSi aqcenti zooparkidan gaqceul
hi popotamze gaakeTa, imis bralia, rom sxva ambebma qveynidan
ver gaaRwia.
„imis Sesaxeb, Tu ra xdeboda saqarTveloSi, TiTqmis aravin
werda „tviterze“ saqarTvelodan inglisurad. me im dRes daviwye
wera, roca vefxvma adamiani daglija da ucxouri mediis
mxridanac interesi didi iyo. imave dRes momwera da mimdinare
ambebis Sesaxeb eTerSi CamrTo radio LBC-m, aseve, skai piT CaverTe
Sky News-s mTavar sainformacio gamoSvebaSi“, - ambobs Tamar
kareliZe.
misi azriT, ,,tviteri“ Zalian kargi saSualebaa informaciis
saerTaSoriso masStabiT gasavrceleblad, Tumca am resurss
saqarTveloSi ar viyenebT. arada, „tviteri“ ukve didi xania
msoflioSi informaciis miRebis yvelaze swraf saSualebad
iqca. es socialuri qseli saSulebas iZleva moZebno bolo
informacia sasurveli an yvelaze popularuli Temebis Sesaxeb.
stiqiis winaSe moumzadebeli aRmoCnda rogorc saxelisuflebo
struqturebi, aseve, mosaxleoba. Seqmnilma mdgomareobam
imavdroulad, warmoSva samoqalaqo solidaroba, magram Tavidanve
Seiqmna koordinirebuli komunikaciis deficiti. araordinalur
pirobebSi aRmoCenili moxaliseebis kiTxvebze - sad aris saWiroeba,
sad mivide, ra gavakeTo, rogor davicva usafrTxoebis zomebi
- saTanado samsaxurebidan pasuxebi ar iyo. Sesabamisad, dRis
wesrigSi dadga mediisa da xelisuflebis SeTanxmebuli saqmianobis
mwvave aucilebloba swrafi Setyobinebis sistemisTvis.
2015 wlis 13 ivnisis tragedia es is SemTxvevaa, romelmac
SeZlo gamoevlina erTi mxriv, sasowarkveTilebis gancda,
fsiqologiuri TvalsazrisiT, bunebrivi kataklizmis gamo da,
meore mxriv, qveynis mosaxleoba siamayiT aRavso axalgazrdobis
socialuri pasuxismgeblobis gamo. am mxriv, gansakuTrebuli
roli ekuTvnis samauwyeblo medias, romelic axalgazrdebis
saqmianobis amsaxvel siuJetebs uwyvetad sTavazobda mayurebels.
mediam sazogadoebrivi azris lideris funqcias Tavi gaarTva.
inovaciebis difuziis Teoriis Tanaxmad, mediam oTxive faza
gaatara: wyaldidoba - samwuxaro ambavi, magram rogorc inovacia:
gacnoba, misi mniSvnelobebis gansazRvra da Sefaseba, gaziarebis
gadawyvetileba da miRebuli gadawyvetilebis marTebulobis
dasabuTeba.
amasTan, SeiZleba iTqvas, rom 13 ivniss, Tbilisis wyaldidobisas,
socialurma mediam tradiciul mediasTan SedarebiT
ufro operatiulad imuSava, informaciac swrafad, virusulad
vrceldeboda. moqalaqe Jurnalistebi informaciis gasavrceleblad,
yvelaze xSirad, „feisbuqs“ da „iuTubs“ iyenebdnen.
krizisis winaSe, masStabis miuxedavad, nebismieri kompania
SeiZleba dadges. cxovrebis tempis aCqarebisa da teqnologiuri
ganviTarebis Sedegad, krizisebis warmoSobis albaToba gansakuTrebulad
gaizarda. maTTan gamklavebas ki menejerebi Tu sazogadoebasTan
urTierTobis specialistebi, xSirad, sxvadasxva xrxiT cdiloben.
krizisis dros sazogadoebasTan urTierTobis umniSvnelovanesi
gzaa komunikacia. media valdebulia sazogadoebas miawodos
srulyofili informacia da aseve, daicvas eTikis garkveuli
stan-dartebi. „strategiuli komunikaciebis centri -
saqarTvelo“-s erT-erTi damfuZnebeli daviT ZiZiSvili, krizisis
dros sazogadoebasTan urTierTobis sirTuleebze amaxvilebs
yuradRebas da ambobs, rom komunikaciebi rTuli da
moculobiTi procesia, romelzec uSualod aris damokidebuli
marTvis efeqtianoba. adamianebi, romlebic cdiloben, rom krizisebi
marTon yovelTvis arian damokidebuli samarTlebriv
doqtrinaze. swored es ganapirobebs krizisuli menejmentis
arss, romlis saidumlo is ki araa, Tu ra aris cudi da kargi,
aramed is Tu rogor aviciloT cudis gauareseba. amitom krizisis
menejmenti, realurad, or mniSvnelovan elements moicavs:
erTi imas, rom ar davazaraloT sakuTri kompaniis Tu sakuTari
saxelmwifos interesebi da, meore mxriv, sazogadoebam daijeros,
rom krizisis marTva kargad SegviZlia da vawvdiT maT sando
da obieqtur informacias. swored, roca vsaubrobT krizisul
menejmentze, umTavresi problema, romelic warmoiqmneba xolme
aris, ra unda vTqvaT da ra ara. amdenad, krizisis daZlevis
mTavari berketia is, Tu rogor SegviZlia misi marTva.
internetis epoqaSi informaciam kidev ufro saxifaTo
ganzomilebebi SeiZina. is brZolis erT-erT mTavar iaraRad
iqca. dRevandel epoqaSi socialuri media didi popularobiT
sargeblobs. aq ganixileba yvelanairi Tema, adamianebi avrceleben
informacias, ar aqvs mniSvneloba is iqneba dadebiTi Tu
uaryofiTi, sociumis pirveli instiqti, socialur mediaSi miRebuli
informaciis dauyovnebliv daweraa. maTTvis ar aris mniSvnelovani
sinamdviles Seesabameba es Tu dezinformacias. ase
dgeba informaciuli krizisis saSiSroeba - acxadebs eqsperti.
demokratiul qveynebSi adamianebs aswavlian mediawignierebis
martiv unarebs, romelic maT exmareba gaarkvion, Tu sad aris
simarTle da sad ara. an ramdenad sandoa is wyaro, romelic
konkretul informacias avrcelebs. dasavleTis qveynebSi ufro
cdiloben, rom es sando wyaro iyos ara socialuri qseli,
aramed mediasaSulebebi. mediasaSualebis warmomadgenlebi valdebuli
arian gaavrcelon gadamowmebuli da dazustebuli informacia,
radgan swored isini arian pasuxismgeblebi sazogadoebis
winaSe.
gadaamowme sando wyarosTan – aRniSnuli xerxi gulisxmobs
mosmenili an wakiTxuli informaciis dazustebas sando,
Sesabamisi codnisa da ganaTlebis mqone adamianebTan. rac met
wyarosTan gadaamowmebT informacias, miT metad iqnebiT daculi.
Tu Tqven waikiTxavT, rom pensia an xelfasi izrdeba, amis
saukeTeso gadamowmebis gza socialuri daxmarebis an xelfasis
gamcemi organos TanamSromelia, romelic ar mogcemT cru
dapirebas da Seecdeba, ar SegiyvanoT SecdomaSi.
sazogadoebasTan urTierTobis menejerebma, kargad unda
Seiswavlon samizne jgufi, iTanamSromlon sxvadasxva sainformacio
saagentosTan da masobrivi mediis saSualebasTan, rom
Tavidan aicilon krizisis dros sazogadoebasTan urTierTobis
sirTuleebi - acxadebs daviT ZiZiSvili.

2.2. mediis gavlenis meqanizmi sazogadoebaze

arsebobs mosazreba, rom masobrivi informaciis saSualebebi,
xSir SemTxvevebSi, mxolod garTobasTan asocirdeba da
adamianTa cxovrebaSi meorexarisxovani adgili uWiravs. arsebul
sakiTxs Tu CavuRrmavdebiT, SeiZleba iTqvas, rom es calmxrivi
Sefasebaa. cxadia, komunikaciis masobrivi saSualebebi, Cveni socialuri
saqmianobis bevr sxva aspeqtsac ukavSirdeba da masze
gavlenas axdens.
ratom xdeba, rom zog SemTxvevaSi masobrivi informaciis
saSualebebi uSualod ganapirobeben ama Tu im cvlilebas, zogjer
ki maTi gzavnilebi uSedegoa? - dRemde ar arsebobs calsaxa
pasuxebi am SekiTxvebze. cxadia, mediis gavlena diferencirebulia,
rasac ganapirobebs da ganasxvavebs mravali socialuri

faqtori (demografiuli, geografiuli, genderuli, umciresobebi

da sxva).
ucxour qveynebSi Catarebuli mravalricxovani kvlevis
miuxedavad, dRemde ver moxerxda pasuxi gascemoda kiTxvas:
rogoria masobrivi informaciis saSualebebis gavlena auditoriaze.
masobrivi informaciis wyarosa da auditorias Soris
arsebuli kavSiris (maT Soris - masmediis gavlenis) Seswavlis
mecnieruli mcdelobebi XX saukunis 30-iani wlebidan iwyeba.
kvlevebi gansakuTrebiT intensiurad viTardeba meore msoflio
omis Semdeg. ukve 1960-ian wlebSi cxadi xdeba, Tu ramdenad
miamitia masmediis auditoriaze gavlenis Tavdapirvelad arsebuli
modeli. mis Tanaxmad, masobrivi informaciis saSualebebis
auditoria moiazreboda, rogorc informaciis wyaros mier
gavrcelebuli informaciis pasiuri da unificirebuli mimRebi,
romelic srulad eqceva miRebuli informaciis gavlenis qveS.
meore msoflio omis Semdgom wlebSi, mkvlevrebma daafiqsires,
rom auditoria arcTu advilad cvlis Tavis Sexedulebebs
(maT Soris, politikur pozicias) masmediis gavlenis qveS.
am aRmoCenam mediis diferencirebuli efeqtebis modelebis Seqmna
gamoiwvia, romelTa Tanaxmadac masobrivi informaciis sa-
Sualebebis gavlena auditoriis sxvadasxva socialuri
jgufisTvis gansxvavdeba - upirveles yovlisa, sxvadasxva cxovrebiseuli
gamocdilebis, ganaTlebis donis mqone momxmarebelTaTvis.
paralelurad, SemuSavda informaciis „SerCeviTi
aRqmis“ Teoria, romlis Tanaxmadac masobrivi informaciis yoveli
momxmarebeli, sakuTari gamocdilebidan da interesebidan gamomdinare,
miRebul informacias da am informaciis mxolod im
aspeqtebs iziarebs, romlebic ar modis winaaRmdegobaSi mis
ukve arsebul poziciasTan.
XX saukunis 70-ian wlebSi, rodesac masmedia WeSmaritad
masobrivi gaxda, gansakuTrebuli yuradReba daeTmo masobrivi
informaciis „kodirebis“ ormxriv process: Tavdapirvelad masmedia
saSualebebi informaciis kodirebas axdenen da mere avrceleben
mas. informaciis mimRebi auditoria ki Tavad axdens

mis dekodirebas. am procesSi advilad SesaZlebelia da mosalodnelicaa,

informaciis Sinaarsi damaxinjdes. „satelevizio
gzavnilis warmoeba da miReba aris erTmaneTis identuri, Tumca
isini urTierTdakavSirebulia“. amasTan, auditoriis wevrebis
individualuri Tvisebebi da cxovrebiseuli gamocdileba Tavis
gavlenas axdens dekodirebis procesze, romelic araviTar SemTxvevaSi
ar aris unificirebuli auditoriis yvela wevrisaTvis.
metic, ukve arsebuli kvlevebis Sedegad dadasturda, rom masobrivi
informaciis saSualebebis mier gavrcelebuli cnobebis
aRqma auditoriis wevrebis mier SeiZleba radikalurad gansxvavebuli
yofiliyo im mniSvnelobisagan, romelsac am cnobebSi
informaciis mwarmoeblebi debdnen. am procesSi advilad Sesa-
Zlebeli da mosalodnelicaa, adgili hqondes informaciis damaxinjebas.
Sesabamisad, mediis gavlenis axali Teoriebis Tanaxmad,
mediis informacias ZaluZs auditoriis wevrebis ukve arsebuli
poziciebis gaZliereba, magram ar SeuZlia maTi poziciebis
Secvla gamoiwvios. garda auditoriaze gavlenis arapirdapiri
formebisa, medias sakuTar auditoriaze pirdapiri da
uSualo gavlenis ganxorcielebac SeuZlia. radgan auditoriaze
mediis gavlenis zusti meqanizmebi jer ar aris cnobili,
Zalze rTulia aseTi gavlenis winaswar dagegmva ise, rom warmatebis
garantia gvqondes. Tumca, ukve gamovlenilia auditoriaze
mediis gavlenis ZiriTadi winapirobebi: esenia sainformacio
saSualebis xelmisawvdomoba, auditoriis daintereseba gavrcelebuli
informaciiT da ndoba informaciis wyarosadmi.
sxvadasxva kvlevam, romelic am kuTxiT tardeba calsaxad
daadastures, rom adamianebi, romlebic endobian masobrivi informaciis
ama Tu im wyaros, informaciis misaRebad damokidebuli
xdebian masze, ufro metad moixmaren medias da ufro
metad ganicdian mis gavlenas sazogadoebisaTvis aqtualuri
Temebis gansazRvrisas. amasTan, Seswavlilia e.w. bumerangis efeqti,
romlis Tanaxmadac, Tu sazogadoeba, zogadad, mtruladaa ganwyobili
ama Tu im informaci-isadmi, SesaZlebelia adgili hqondes
bumerangis efeqts, anu mtruli ganwyobis gaZlierebas“ mZlavri
propagandistuli kampaniis miuxedavadac. bunebrivia, rom maso
brivi informaciis saSualebebis fsiqo-socialuri gavlenis
Seswavlisas mkvlevrebi gansxvavebuli Temebisadmi miZRvnil gadacemebs
da sxvadasxva Janris gzavnilebs ganixilaven, Tumca, ar
gadavaWarbebT, Tu vityviT, rom aseTi kvlevebis erT-erT umniSvnelovanes
fokuss winasaarCevno Tematika warmoadgens. aumjobesebs
Tu ara emociuri damokidebuleba eTikur Jurnalistikas?
gamomcemelTa umravlesoba miiCnevs, rom emociuroba ara
Tu xels uSlis Jurnalistebs saqmianobaSi, aramed, piriqiT.
xSirad saWiroa faqtebs miRma ambebis Sesaxeb wera. maT socialuri
problemebis gahumanureba sWirdebaT, ufro metic, mkiTxvelSi
pasuxismgeblobis grZnobis gaRvivebis ambicia uCndebaT.
amis misaRwe-vad isini sworedac emociuri kuTxiT unda miudgnen
respondentebs, maTi problemebisadmi yuradReba da mzrunveloba
gamoiCinon. „des moines rejisTeris“ yofili gamomcemeli
jeneva overhosleri miiCnevs, rom „manqanasaviT momuSave
Jurnalistebis statiebi mosabezrebeli, uSinaarso da usicocxloa.
misi azriT, publikaciam mkiTxvelSi ukeTesi momavlis,
winsvlis imedi unda aRZras“. msgavsi Jurnalisturi masalebi
ki mxolod erT SemTxvevaSi Seiqmneba, rodesac Jurnalisti
emociurad, mTeli guliT miudgeba sakuTar saqmes. alek kleini,
„vaSington postis“ biznesis kvlevis sakiTxebis topreportiori
werda, rom is maik velesis, si-bi-sis „60 wuTis“ wamyvanis
gavleniT izrdeboda. rac ufro mets akeTebda is Jurnalistur
gamoZiebaSi, ufro da ufro amkvidrebda sakuTar stils, „galanturoba
ukeTesias“ princi ps.[42. 240] is ambobda, rom Jurnalistur
gamoZiebebze momuSave TiTqmis yvela amerikel reportiors
icnobda da rom maTi umravlesoba swored im princi piT
xelmZRvanelobda, rasac „kargi ti pis Jurnalistikas“ uwodeben.
didi xania davaskveni, rom am dargis kargi reportiorebi
humanurebi arian imdenad, ramdenadac maT es saqmis kargad Sesasruleblad
esaWiroebaT. es ar niSnavs, rom Sen rbili xasiaTi
gaqvs an sxvanairad azrovneb, aramed adamianebis pativiscemiT
mopyrobas gulisxmobs“.
64
2.3. krizisuli situaciebis gaSuqeba da
xelovnuri krizisebis Seqmna
eWvgareSea, rom Jurnalisturi saqmianobis erTi-erTi mTavari
funqcia, aqtualuri sazogadoebrivi problemebis saaSkaraoze
gamotana warmoadgens, romelsac Tavis mxriv socialuri cvlilebebi
mohyveba. cnobil sociolog vebersac surda aexsna
mis garSemo mimdinare socialuri cvlilebebi. mas sjeroda,
rom Tanamedrove epoqis yvelaze mniSvnelovani tendencia tradiciuli
orientaciebidan, logikur orientaciebze gadasvla iyo.
SesaZlebelia Tu ara, mediam socialuri cvlilebebi daaCqaros?
Tavi daicvas politikuri gavlenebisgan, gaumklavdes
sazogadoebis jgufebis Tavdasxmebs socialur qselebSi da,
rac mTavaria, Tavad ar warmoqmnas xelovnuri krizisi, ar icruos
da ar dakargos umTavresi - ndoba!
2010 wlis 13 marts, telekompania „imedma“ eTerSi e.w.
specialuri reportaJi“ gadasca. wamyvanma sayovelTao mobilizacia,
rusuli samxedro Zalebis TbilisSi Semosvla, saqarTvelos
prezidentis ukanaskneli mimarTva da dabombvis faqti
gamoacxada.
imitirebuli omis umZimesi Sedegebi, ase aisaxa omdagatanil
qalaq gorSi: gorSi saswrafo daxmarebis sami telefoni,
mTeli Rame gauTaveblad rekavda. eqimma eka buJRulaSvilma ki
aRniSna, rom gadacemis damTavrebis Semdeg, imata saswrafo daxmarebis
gamoZaxebebma. pacientebs, arteriuli hi pertenzia da
nevrozuli mdgomareoba aReniSnebodaT. 2 adamiani panikisa da
SiSis safuZvelze gardaicvala. Tamar daTaSvilma, romelic goris
saswrafo daxmarebis eqimia, aRniSna, rom am dros telemayureblebis
saavadmyofoSi gadayvanis faqtebi gaizarda. gamoZaxebis
mizezi - hi pertonuli krizi da stenokardia iyo; stacionarSi,
nerviuli aSlilobiT 10 wlis gogona gadaiyvanes, aseve, dafiq
sirda naadrevi mSobiarobis faqtebi - 5 pacients 14-15 kviris
nayofi moeSalaT. gorSi sul gamoZaxebebis 30 SemTxveva dafiqsirda,
saavadmyofoSi ki 10 adamiani gadaiyvanes. samwuxarod,
mayurebelTa janmrTelobis aRmricxveli statistikis Sesaxeb,
sruli informacia ar arsebobs.
„modelirebul qronikas“, mediis ganviTarebis fondma
saqarTveloSi aseTi Sefaseba misca - migvaCnia, rom telekompaniis
mier, umni-Svnelovanesi Temis am gziT aqtualizebis mcdeloba
aris samoqalaqo da profesiuli upasuxismgebloba da
gamousworebel zians ayenebs saqarTveloSi mediis ganviTarebisa
da misdami ndobis gaRrmavebis perspeqtivas. natos oficialurma
warmomadgenelma jeims apaturaim mediis am saqciels
aragonivruli da usargeblo uwoda. es qmedeba dagmes samoqalaqo
sazogadoebis warmomadgenlebma da saqarTveloSi akreditebulma
di plomatebma. saqarTvelos komunikaciebis maregu-
lirebelma komisiam ki, telekompania ,,imedi“ mauwyebelTa
qcevis kodeqsis darRvevaSi daadanaSaula da mas, sanqciis saxiT,
bodiSis moxda da danaSaulis aRiareba daakisra. bodiSi moixades,
Tumca, ratom dasca Tavzari telekompaniam sazogadoebas,
ra virtualuri TamaSis uneblie monawile gaxda mayurebeli da
vin ra moigo amiT - dRemde bundovania.

Tavi III: uaxlesi krizisebi da

m ediagaSuqeba

3.1. e.w. gavrilovis Rame

240 adamiani daSavda, TbilisSi, 2019 wlis 20-21 ivniss
mitingis darbevis dros, maT Soris 80 policieli, 305-s ki,
patimroba Seefarda. aqciam daazarala media da misi 38 warmomadgeneli.
„nu gvesvri“, „gamoiZie“ – 2019 wlis 21 ivniss, Tbilissa
da saqarTvelos 12 qalaqSi, Jurnalistebma Sss-sa da adgilo66
brivi sammarTveloebis SenobebTan saprotesto aqciebi gamarTes.
Jurnalistebma im samarTaldamcvelebis gamovlena da dasja
moiTxoves, romlebic 20-21 ivnisis Rames, saprotesto aqciaze
momuSave Jurnalistebs, operatorebsa da fotografebs muSaobaSi
xels uSlidnen.
Jurnalistebis mimarT arasaTanado mopyrobas euTos warmomadgeneli
mediis Tavisuflebis sakiTxebSi harlem deziri
gamoexmaura da ganacxada, rom mediis usafrTxoeba yovelTvis
daculi unda iyos da qveynis mTavrobas mouwoda, rom momaval-
Si msgavsi SemTxvevebis Tavidan asacileblad Sesabamisi zomebi
miiRon.
samwuxarod, saxelmwifom Tavi ver gaarTva JurnalistTa
dacvis valdebulebas, iyo Zalis gadametebis faqtebi da profesiuli
saqmianobis xelSeSla, - ase afasebs adamianis uflebaTa
centri, aqciis daSlisas mediis warmomadgenelTa mimarT samar-
Talda-mcavTa moqmedebas.
e.w. gavrilovis Ramis gaSuqebisas, daSavebulebis TqmiT,
miuxedavad imisa, rom maTi identificireba SesaZlebeli iyo
(kamera, mikrofoni, warwera press da a.S.) samarTaldamcavebi
maT mainc damiznebiT esrodnen da xels uSlidnen muSaobaSi, -
aRniSnavs onlaingamocema ,,mediaCekeri“.
statiaSi „gaSuqeba da stresi“, Jurnalisti da blogeri
eka javaxiSili aRniSnavs, rom maSin, maTi fizikuri da gonebrivi
resursis didi nawili stresul da travmul garemosTan
gamklavebaSi daixarja.
21 ivnisis movlenebs aSuqebda ucxouri mediac:
BBC statiis dasawyisSive usvams xazs, rom 240 adamiani
Setakebisas mas Semdeg daSavda, rac parlamentis SenobaSi SeWra
scada, xolo specrazmma isini cremlsadeni gaziTa da rezinis
tyviebiT SeaCera.
gamocema wers, rom protesti im qveynis politikosis
qmedebebs mohyva, romelTanac saqarTvelos 11-wliani omi aqvs,
e.w. samxreT oseTis regionSi. bi-bi-si-Si vkiTxulobT, rom
gavrilovi saprotesto talRas „yalb ambavs“ ukavSirebs, romlis
mixedviTac is 1990-ianebSi saqarTvelos winaaRmdeg ibrZoda.
mediagaSuqebis miuxedavad, pirvelad Cveni qveynis istoriaSi,
„sircxvilias“ organizatorebma feisbuqis saSualebiT sakuTari
mauwyebloba daiwyes, parlamentis win studia moawyves
da auditorias, yovel saRamos esaubrebodnen.
aseT CarTvebSi monawileoba SeeZlo yvelas, rogorc politikosebs,
ise rigiT adamianebs - am „laivstrims“ aTasobiT
adamiani uyurebda.
aRniSnuli faqti, „laivebi“ da „laivstrimebi“ mniSvnelovania
krizisebis gaSuqebisa da yalbi axali ambebis gaSuqebis
konteqstSi. RonisZiebis organizatorebi pirdapiri CarTvebiT,
socialur qselebSi mauwyeblobiT cdilobdnen axali ambebis
gavrcelebas da yalbi axali ambebisagan Tavis aridebas. es
saqcieli mediis mimarT undoblobas ukavSirdeboda Tu ara,
rTuli saTqmelia, radgan gansxvavebuli politikuri gemovnebis
nacionaluri arxebi, isedac uwyvet reJimSi muSaobdnen.
cnobili mediamkvlevari da kaliforniis msoflio Tavisufali
presis institutis direqtori tatiana repkovas mosazrebiT,
damoukidebeli masobrivi informaciis saSualebebis
arseboba, mxolod sxva demokratiuli tradiciebis arsebobasTan
erTad aris SesaZlebeli. misi azriT, Jurnalistebs, xSirad ar
gaaCniaT gamocdileba da hgoniaT, rom xelisuflebis kontrolisgan
Tavis daRweva, yvelanairi kontrolisgan Tavisuflebas niSnavs.
3.2. axali koronavirusi - ra da rogor Secvala
msoflio mediis muSaobSi COVID-19-ma
axali koronavirusis pandemia, msoflio masStabis panika
da pandemiis sapasuxod gadadgmuli nabijebi yoveldRiur re-
JimSi cvlis aramarto aqamde fesvgadgmul socialur urTier-
Tobebs, aramed politikur cxovrebasac. iseve, rogorc evropisa
da msoflios mraval saxelmwifoSi, saqarTveloSic SemoRebul
iqna sagangebo mdgomareoba da mravali socialuri Tu ekonomikuri
xasiaTis SezRudva. koronavirusis mier gamowveul kriziss
didi gavlena aqvs aramarto sazogadoebriv cxovrebasa da
saqarTvelos ekonomikaze, aramed politikazec - wers saqarTvelos
politikis institutis umcrosi analitikosi givi silagaZe.
socialur garemoebaTa umjobesi gageba, xSirad gvaZlevs
maTi ukeTesi gakontrolebis Sanss. axali koronavirusis
msoflios masStabiT gavrcelebam da jandacvis msoflio organizaciis
mier pandemiis gamocxadebam mediis saqmianobis
dRis wesrigic srulebiT Secvala - axla, msoflio telearxebis
sainformacio gamoSvebebs, radios axal ambebs, beWdur da
onlaingamocemebs mxolod erTi mTavari Tema aqvs da mas e.w.
uxilavi mteri COVID-19 hqvia.
2020 wlis gazafxulidan, mediaorganizaciebis didi nawili
distanciurad muSaobs. qveynebSi gamocxadebulma sagangebo
mdgomareobam da socialurma kampaniam ,,darCi saxlSi!“ -
srulad Secvala Jurnalistebis yoveldRiuri saqmianobis stili.
rogor unda SeZlos mediam distanciurad da metwilad,
saxlidan gausvlelad mosaxleobis srulfasovani informireba
- esaa mTavari gamowveva.
axalma realobam da usafTxoebis gamkacrebulma wesebma,
wamyvani mediaorganizaciebis niusrumebi aiZula yvelanairi teqnikuri
SesaZlebloba gamoiyenon, iqneba es e.w. laivblogingi,
podkastebi, grafikuli kontenti Tu sxva.
koronavirusis gaSuqebis fsiqo-socialuri efeqtebis gansazRvrisaTvis,
vfiqrob, mizanSewonilia am procesSi sakuTriv
JurnalistTa fsiqo-socialuri garemos warmoCena. COVID-19
jer isev boboqrobs. rogorc specialistebi gveubnebian, gaurkveveli
droiT mogviwevs masTan Tanacxovreba. aseTi gamowvevis
winaSe dedamiwis Taobebi pirvelad aRmoCndnen. amdenad, koronas
problemis Seswavla mravali aspeqtiT dawyebulia da kidev
didxans gagrZeldeba, sanam procesi ar dasruldeba. es TavisTavad
dilemad iqca bevri profesiis adamianisaTvis da maT Soris
mediis warmomadgenlebisTvis. maTTvis, vinc sakuTari janmrTelobis
fasad unda moi povos masala da maTTvis, vinc social
uri pasuxismgebloba unda ikisros mosaxleobisaTvis xarisxiani
mediaproduqtis misawodeblad. amdenad, saerTaSoriso
gamocdilebis amgvarad warmoCena, Cemi azriT, amgvari naSromis
nawili unda gamxdariyo, rasac sarekomendacio daniSnulebac
SegviZlia davakisroT.
rogor muSaoben italieli Jurnalistebi
koronavirusis krizisis gaSuqebaSi italiuri media mniSvnelovan
rols asrulebs, radgan qveyana, virusiT inficirebis
SemTxvevebiT, CineTis Semdeg meore adgilzea. qveynis mTel teritoriaze
2020 wlis 10 marts karantini gamocxadda da daixura
dawesebulebebis umravlesoba, Tumca presis jixurebi ,,ZiriTadi
saWiroebebis“ CamonaTvalSi Sevida da italiis masStabiT
afTiaqebTan da supermarketebTan erTad muSaobas ganagr-
Zobs.
mosaxleobisgan gansxvavebiT, reportiorebs samuSao miznebiT
gadaadgilebis nebarTva aqvT, Tumca, amisTvis Tan Sesabamisi
dokumentebis tareba moeTxovebaT. The Guardian-is informaciiT,
italiaSi inficirebulTa Soris Jurnalistebic arian. usafrTxoebis
mizniT, qveynis gazeTebSi dasaqmebuli reportiorebi
dRes ukve saxlidan muSaoben. distanciur reJimzea gadasuli
italiis wamyvani yoveldRiuri gazeTi Corriere della Sera.
SedarebiT gansxvavebuli viTarebaa satelevizio JurnalistebisTvis.
telekompania Rai-is TanamSromlebi, romlebic koronaviruss
riskis zonebidan aSuqebdnen axla TviTizolaciaSi
arian. TanamSromlebis nawili ki muSaobas ofisSi, cvlebSi ganagrZobs.
„samsaxurSi usafrTxoebis wesebs vicavT, vatarebT niRbebs
da viyenebT xelTaTmanebs, aseve vicavT 1-metrian distancias.
magaliTad, SexvedrebisTvis gankuTvnil oTaxSi Sesvla,
romelic maqsimum 6 adamianzea gaTvlili, axla mxolod 3 adamians
SeuZlia“ - acxadebs Rai News 24-is Jurnalistis anjelo
amelio.
koronavirusma mTlianad Secvala sxvadasxva sferos Jurnalistebis
dRis wesrigi.
milaneli Jurnalisti luiji mastrodonato ambobs, rom
bolo ramdenime kviraa Jurnalistebs, romlebic sportis, kulturisa
da RonisZiebebis gaSuqebaze muSaobdnen, Seqmnili situaciis
gamo dasaweri, faqtobrivad, araferze aqvT. mimdinare
movlenebis Jurnalistebi ki mTlianad Covid-19-ze arian fokusirebuli.
pandemia muSaobis process urTulebs sagamoZiebo Jurnalistebsac.
„im ti pis JurnalistikisTvis, romelzec me vmuSaob, koronavirusi
katastrofaa. konfidencialur da saidumlo dokumentebs
gamomZieblebisgan, prokurorebisgan, advokatebisgan, mosamarTleebisa
da im sxva wyaroebisgan viReb, romelTa anonimuroba
saWiroa da, Sesabamisad, telefoniT an el-fostiT arasdros
mekontaqtebian. radgan pirispiri Sexvedris SesaZlebloba
ar maqvs, Tavs ufunqciod vgrZnob“, - aRniSnavs Jurnal L'espressos
gamomZiebeli Jurnalisti paolo biondani.
niusrumebis dRis wesrigi msoflioSi
koronavirusis pandemia mxolod italiur da Cinur mediasaSualebebs
ar SexebiaT. msoflioSi cnobili mediaorganizaciebis
nawili SesaZleblobebis farglebSi onlain muSaobis
reJimSia gadasuli.
amerikis SeerTebul StatebSi toqSouebi, romlebsac auditoria
hyavda, gadacemebis maT gareSe Caweraze gadadian. maT
Sorisaa, ABC-is cnobili Souebi
miuxedavad amisa, axali ambebis gaSuqeba srulad onlainreJimSi
SeuZlebelia.
Cveni TanamSromlebis mcire nawils Cvens ofisSi arsebuli
Sesabamisi aparaturisa da aRWurvilobis gareSe samuSaos
Sesruleba ar SeuZlia. amitom, es TanamSromlebi niusrumidan
muSaoben, Tumca, icaven distancias - acxadebs Washington Post-is
warmomadgeneli.
San Francisco Chronicle-is 155-wliani istoriis ganmavloba-
Si ki gamocemis niusrumi pirvelad daixura.
Jurnalistebi yovelTvis krizisisken mivrbivarT. roca
xanZaria vicvamT damcav aRWurvilobas da miviwevT

https://ka.wikipedia.org/wiki/IPTV

https://3ddroid.ru/ka/smarttv/internet-tv-iptv-iptv-a-new-generation-of-digital-television/